søndag, oktober 29, 2006

Fattige Norge, en evig føljetong


Helseminister Sylvia Brustad gjør endelig noe. Hun øker egenandelen for de sykeste. Staten har ikke lenger råd til å holde løftet fra Soria Moria om å holde egenandeler på et lavt nivå. Det er i grunnen mye fattige rike Norge ikke har råd til!

Jeg spyr om jeg hører ordet velferdsnorge en gang til!!!

Jeg tror jeg skjønner tegninga. Hvis regjeringen begynner å innfri løfter, blir vi bortskjemt. Det kan vi ikke ha noe av.

Eller alternativt så er det en strategi for å øke politikerforakten, slik at neste regjering, som etter alt å dømme definitivt ikke blir dominert av AP, får alle problemene.

Eller så har Brustad misforstått, og tror hun er finansminister og ansvarlig for å øke overskuddet for aksjonærene i AS Norge.

Eller så er det bare nok et tegn på den økonomiske ubalansen i Norsk økonomi. Jeg gir herved den (kommende) oljebaserte økonomi kollapsen navnet "Norges-syken". Sånn, nå er det gjort! Jeg var først! Og jeg var der før selve kollapsen. Det er mer enn en kan si at noen var i tidligere økonomiske fadeser.

La oss for all del håpe på at vi IKKE eksporterer vårt system til utviklingsland. La oss for all del ikke ødelegge dem mer enn vi allerede har gjort! Og la oss for all del ikke eksportere vår grenseløse kynisme blandet med usmakelig selvopptatthet og selvtilfredshet! DET er i grunnen verre enn fattigdom.

2 kommentarer:

Amos Keppler sa...

Det er helt utrolig, egentlig.

Man kan bli rent forvirret. Mangler regjeringen totalt politisk gangsyn eller ikke? Ønsker de at vi skal bli forvirret?

Jeg pleier å si at det kan være en god ting AT de mangler det omtalte gangsynet, men nå er jeg ikke så sikker lenger.

Forvirra? Ikkje etter neste episode av Vår Rød/Grønne/Blå(og)gule Hverdag.

Hva foregår egentlig oppe i hodene på disse folkene??? Jeg tror de har holdt på med dette så lenge, skaltet og valtet med folks liv så lenge at de rett og slett ikke er riktig vel bevart lenger.

Nemo sa...

Personlig tror jeg de skjelver i buksene fordi økonomien er helt på styr. Det finnes nok av penger, men alikevel ikke nok til å drive dette overprisede samfunnet.

Men DET kan en ikke si til stemmekveget! Illusjonen av våre lederes storhet er viktig!

Uansett ser en at prioriteringen er kvalmende. En kan gjerne diskutere prestisjeprosjekt i milliardklassen, men første sted en kutter er alltid helse.

Personlig anser jeg demokratiet som dødt. Vi er administrert av profesjonelle løgnere.