Fremtidsspådommer slår feil?

Johan Peter Paludan, direktør ved Institut for Fremtidsforskning i Danmark, tror vi i fremtiden må se langt etter sydenturen - i det hele tatt vil det bare være de aller rikeste som får råd til å fly. Årsaken er selvsagt de økende energiprisene.

Mange miljøvernere ser sikkert på dette som en positiv utvikling. Mange andre ser nok dette som en uungåelig utvikling. Med andre ord, fremtiden er forbeholdt de rikeste, som bare blir rikere, mens de fleste vil slave under arbeideråket uten andre muligheter slik en gjorde i tidligere tider. Oppvarming av bolig, mat, transport - alt kommer til å spise opp våre lønninger i fremtiden, mens andre tjener rått på nettopp de høye prisene. Og nyttige idioter innen både miljøvern og fremtidsforskning er selvsagt med på å bygge under en slik utvikling.

Men en slik utvikling er overhodet ikke nødvendig. Den burde heller ikke være ønskelig. Først og fremst fordi den baserer seg på at dagens fossilmafia skal få fortsette å sette dagsorden, mens alle tilgjengelige olje, gass og kullreserver forbrukes. Med absolutt verste tenkelige scenario i forhold til klimaeffekter og sosiale omveltninger som resultat.

En overgang til andre energikilder er det eneste som kan stanse nettopp denne utviklingen, samtidig som det tillates at flere land når opp til en bedre levestandard - noe som de vil forsøke på tross av miljøhensyn uansett. Kina er for eksempel i voldsom vekst, og forbruker per idag halvparten av verdens sementproduksjon, noe som sier litt om byggeaktivitet. Levestandard og livskvalitet er i vekst, prisen er forurensing med alle de problemer det skaper både klimamessig og helsemessig. Dette er en utvikling som overskygger alt vi eventuellt skulle få til av miljøtiltak her i lille Norge (som per idag er null - nada - zip). Det blir som å pisse i havet. Vi legger opp til en energikatastrofe på flere plan.

Så det er ikke så rart at noen tror vi ikke vil få råd til å fly i fremtiden.

Men dette er selvsagt bullshit.

Ikke fordi det å spå fremtiden er en disiplin som sjelden har suksess, selv om det er sant, snarere fordi løsningene allerede finnes, og er klar til å brukes, om vi bare velger dem fremfor selvpining og ragnarokk.

Boeing tester for eksempel ut et fly drevet av hydrogen. Nå er dette et lite fly med topphastighet litt i overkant av 100 km/t - så mange ler vel litt av dette. Men det blir feil. Boeing planlegger nemlig også et supersonisk mach 5 hydrogendrevet passasjerfly. I fremtiden kan vi altså fly raskere og lengre enn selv dagens jagerpiloter.

Aeroflot og Airbus jobber også med slike planer. Og det er ikke så rart. Hydrogen inneholder mer energi per vektenhet enn dagens oljebaserte jetA1 drivstoff. kilde.

Hydrogen kan være fremtiden. Under forutsetning av at vi legger ned fossilbransjen og legger om infrastrukturen for energi radikalt. Noe selvsagt ingen av fossiljunkiesene er villige til å gjøre. Minst av alt den norske stat, som har store eierinteresser i nettopp olje og gass.

Et av ankepunktet mot hydrogen er at det ikke er effektivt å produsere. Men det er tull. Noe energi går selvsagt tapt (25% ved elektrolyse), men det gjør det da jammen når vi produserer fra olje også. Vi snakker bare ikke så mye om det. Tenk på all letevirksomhet, tenk på bygging av ekstrem kostbar infrastruktur, tenk på kostnader ved raffinering, tenk på de titusenvis av oljearbeidere, tenk på investeringene i intellektuell kapasitet, tenk på kostnadene ved forurensing.

Nye metoder for å produsere hydrogen oppdages stadig, den ene mer effektiv enn den andre og den gode gamle elektrolysen er uansett mer enn effektiv nok forutsatt at vi bygger ut for eksempel geotermiske kraftstasjoner. Disse kan også erstatte dagens kull, gass, olje og kjernefysiske kraftverk. En vinn - vinn situasjon for alle andre enn dem som per idag lever fett av å forurense.

Istedet roper dagens nyttige idioter på mer sparing, mer energieffektivisering, som den eneste løsning. Selv om energisløsing i seg selv ikke bidrar positivt på noen som helst måte, er imidlertid gevinstene ved sparing i virkeligheten små i det lange løp. Enda verre - en slik strategi spiller ballen rett i hendene på dem som ønsker å opprettholde status quo energimessig. Men denne løsningen betyr at status quo ikke kan opprettholdes sosialt. Det er en oppskrift på større forskjeller mellom fattige og rike, en oppskrift på å favorisere dagens overklasse på bekostning av alle andre, og en oppskrift på fremtidige skrekkscenarier. Hydrogenfremtiden kommer nok. Spørsmålet er om vi skal vente til bare eliten har råd til den.

Tillegg: Enkelte "grønne" vil sette den rettferdige kaffen i vrangstrupen av å høre at vi ikke bør redusere energibruket. Imidlertid er det vel slik at samme gruppe mennesker neppe ville foreslå at verdens mest energiforbrukende arter - planter - skulle redusere sitt energiforbruk. Det er ikke energiforbruk i seg selv som er et problem. Det er imidlertid slik at planters energiforbruk inngår i en naturlig syklus. Vår utfordring som tenkende art må være å la også vårt energiforbruk inngå i den eksisterende naturlige syklus.

Det er det bare hydrogen og geotermisk som kan love oss idag.

Våre politikere er stupide

Ja, dette er ikke et billig poeng, eller forsøk på vulgaritet. Det norske Storting er generellt sett stupid i energi- og klimapolitikken. Samtidig som en forsøker å fremstille det som om en gjør en voldsom innsats for klimaet, og er veldig opptatt av disse problemstillingene, så går en istedet den eksisterende statlige storkapitalens ærend.

En har bevisst ført en politikk som fører til at satsing på ny energi i Norge hovedsaklig dreier seg om olje og gass. Selv om forbruket av olje og gass er det største miljøproblem noensinne. Selv om det eneste som kan redde situasjonen på verdensbasis er mindre produksjon og dermed mindre forbruk av fossil energi. All produksjon vil nemlig bli oppbrukt. All videre virksomhet i denne bransjen fører oss nærmere stupet.

Det betyr overhodet ingenting om vi her lokalt i Norge forbruker mindre fossilenergi - det er den største bløffen noensinne. All produksjon vil selvsagt bli brukt. Det kan ikke gjentas ofte nok. Det som ikke forbrukes i Norge vil nødvendigvis bli solgt til utlandet, og forbrukt der. Hvor lenge kan våre politikere holde oss for narr?

Så registrerer vi at Statoil har slått seg sammen med olje og gassdivisjonen til Norsk Hydro. Resultatet er en ny dinosaur, der staten selvsagt har majoritet i eierskapet. Men ulikt andre eiere har staten ingen strategi med eierskapet. Annet enn å høste penger på bekostning av en bærekraftig og konkurransedyktig økonomi.

Staten, uavhengig av regjeringskonstellasjon, ser på oljå som en melkeku på lik linje med landets borgere, som også melkes maksimalt for sitt energibruk. Alt handler om å skuffe inn penger. Ingen visjon eller strategi utover dette finnes, til tross for vakre ord. Politikken går på tomgang, og vi tror vi er guds utvalgte folk der velstanden vil vokse seg inn i himmelen.

Klimaforandringer "løser" vi ikke ved å gå til roten av problemene, men ved fiktiv valuta - kvoter. Vi skal også redde regnskog - som i og for seg er en positiv ting - men problemet løses ikke slik. Hugsten av regnskog er en menneskeskapt katastrofe, og det å avstå fra å hugge visse områder betyr bare at menneskeskapt ødeleggelse begrenses, de totale utslipp av CO2 vil fremdeles øke. Logikken til Jens Stoltenberg og regjeringen på dette området tyder på at de tror befolkningen er stupid.

Det er imidlertid våre politikere som i sum er stupid. Først og fremst fordi de må være det for å komme med slike logiske feilslutninger, alternativet at de vet sannheten, men tror alle andre er stupide nok til å falle for slike dumheter.

I mellomtiden finnes løsningene. Kompromissløse meninger har tidligere indikert geotermisk varme som en mulighet til å produsere energi. Slik kan vi produsere mer elektrisk kraft på en nær forurensningsfri måte (bare begrensede utslipp i anleggsperioden). Statoil har så absolutt kompetanse på boreteknologi, så dette burde være midt i blinken for oss. Stortinget bør umiddelbart instruere StatoilHydro til å gradvis fase ut oljeproduksjon og satse på geotermisk. På denne måten kan vi levere grønn energi til oss selv og Europa i all fremtid og på sikt tjene mer penger enn vi noensinne kunne gjort på de begrensede olje og gassreservene.

Vi ville med en slik løsning gå til kjernen av problemene. Det er alltid en forutsetning for problemløsing.

Hydrogen som drivstoff til mobile enheter (kjøretøy) er bedre egnet enn batterier, fordi batterier i seg selv er et miljøproblem, og forbruker store mengder av mindre tilgjengelige råmaterialer, som i sin tur koster mye energi å utvinne. Resirkulering av batterier har også en stor kostnad. Batterier er ikke miljøvennlige.

Hydrogen kan produseres ved bruk av elektrisitet, miljøvennlighet er forutsatt at elektrisiteten kommer fra vannkraft, geotermisk eller andre teknologier der det ikke finnes utslipp i prosessen. Geotermisk er å foretrekke fremfor vannkraft, fordi naturinngrepene er mindre. Ved forbrenning av hydrogen skapes kun ren vanndamp. Norsk Hydro er verdensleder innen denne teknologien. Vi har alle forutsetninger.

Og vi ville gått til kjernen av problemene hvis vi tok tak i dette.

Vi velger imidlertid å se bort fra disse forutsetningene vi potensiellt har. Istedet velger vi å la det skure, og å la StatoilHydro lete etter olje i stadig mer nordlige og sårbare biosfærer.

Samtidig som vi lar mulighetene gå fra oss innenlands på grunn av null politiske visjoner og elendige rammevilkår, må norske virksomheter som vanlig til utlandet for å bedrive nyskaping. Hydro satser for eksempel på hydrogen på Island - der energien kommer fra....geotermisk.

Allerede i 2002 uttalte presidenten i Hydro energi, Hilde Myrberg: - "Hydro is well equipped to take part in the increased commitment to hydrogen indicated in the recently published gas announcement from the Ministry of Petroleum and Energy."

Ja, det fikk vi se mye til...

Videre: - "Hydro has expertise in gas and electricity that can be used for production of hydrogen, and we can supply natural gas once the market is ready for large scale hydrogen production."

En skulle mene at markedet allerede er klar for mer utslippsfri og fornybar energi! Markedet for politisk initiativ for disse teknologiene i Norge er derimot tørt. Muligheten til å erstatte naturgass med ren hydrogengass i våre gassledninger til Europa går oss forbi.

I Tyskland satser en imidlertid allerede på hydrogen fra Norsk Hydro. Interessen for dette i Norge er null, selv om vi altså besitter både kapital og teknologi for å bli verdensledere innen utslippsfri og fornybar energi. Hvis vi ønsker det.

En kunne være fristet til å se på mangelen på initiativ koblet med styrkingen av rendyrket oljeindustri med konstellasjonen StatoilHydro som en konspirasjon for å holde liv i oljå på bekostning av miljø, og på sikt til enorm økonomisk kostnad for våre egne borgere ettersom fossilenergi bare vil øke i pris i fremtiden. Imidlertid ligger det så store inntjeningsmuligheter i geotermisk/hydrogen teknologi at dette på sikt ville mer enn erstatte tap i inntekt fra oljeindustrien.

Så jeg velger å kalle det tunellsyn, mangel på visjoner og handlekraft, og generell stupiditet.

Verden er stupid

Det er ikke mulig å komme til noen annen konklusjon enn at verden på generellt grunnlag er stupid. Det er som om vi er på vanedannende dop og bedriver autoerotisk stimulering koplet med alvorlige psykiske tvangstanker. Alt på en gang.

I en situasjon der de aller fleste av verdens ledende politikere snakker om klimakrise og klimakvoter og avgifter, går diskusjonen i virkeligheten på hvor vi kan finne mer olje, og hvordan vi kan få den opp. Sårbare biotoper er ingen hindring. En påvist klimatrussel er ingen hindring. Vi lar oss overstyre av storkapitalen og nasjonenes egeninteresse i nuet.

Vi står foran et nytt bonanza i arktis. Et oljebonanza som blir tilgjengelig først og fremst på grunn av global oppvarming og mindre is, men også på grunn av verdens avhengighet av olje. Verdens oljeselskaper får pirringer i ballene og klamme hender bare av å tenke på oljereservene i arktis. Finansministre væter buksene i ren lykkerus.

Situasjonen er ikke bare tragikomisk, men beviser at vi tillater en kollektiv stupiditet som overgår det meste annet i verdenshistorien.

Hadde vi brukt like mye ressurser på å legge til rette for hydrogensamfunnet samt pålegge industri tilnærmet nullutslipp mens vi la ned hele fossilmafiaen, ville vi på få år oppnådd opptil 80-90 prosent reduksjon i Co-utslipp.

Dette vil selvsagt ikke skje, fordi oljebransjen er utenfor enhver reell demokratisk kontroll, og ingen "ansvarlig" politiker evner å se realitetene i hvitøyet eller gå imot det etablerte. Feigheten taler sitt eget språk - uavhengig av hvor våre stemmer går, oljebransjen består.

Så får vi heller legge noen tiører på avgiftene i ny og ne for å kjøpe oss god samvittighet.

Toget er snart gått. Og vi står igjen på perrongen. Vårt ømdømme kan summeres i ett ord: stupiditet.

Dagbladet skremmer

En kan ikke stole på aviser, de er ute etter å tjene penger, og hva er bedre enn å ha "krigsnyheter" hver dag for å selge? Etterettelighet og edruelighet er ikke på dagsorden. I det siste har vi hørt at CERN kanskje ødelegger jorden ved å skape et mini-sort hull, selv om sannsynligheten for dette er null. Vår atmosfære blir daglig bombardert av partikler med like stor energi som det forsøkene oppnår - og rent empirisk må det kalles bevist at verden ikke har gått under på grunn av denne naturlige trusselen - enten fordi svarte hull ikke blir produsert, eller fordi de - som teorien forutsetter - har en levetid målt i milliarddels sekunder i denne størrelse og energinivå.

Dagbladet proklamerer også at det nå er mer is i arktis enn normalt. En velkommen nyhet for klimaskeptikere, men påstanden er helt grunnløs. At det finnes variasjoner årlig i slike forhold er helt normalt, hovedpoenget er at trenden er at istykkelsen (som er noe annet enn utbredelsen) reduseres. En har beregnet at isen i arktis sannsynligvis vil forsvinne i sommermånedene innen dette århundre. At det var en mulighet for at dette ville skje allerede denne sommeren var nettopp det - en mulighet.

Noen tror også at det vitenskapelige miljø er ute etter å dupere oss - tilsynelatende på oppdrag av korrupte politikere som vil flå oss for avgifter. Flå oss for avgifter gjør politikerne uansett, men de vitenskapelige miljø jobber faktisk utrettelig med å gi oss bedre kunnskaper og bedre data om tingenes tilstand. Et eksempel er CryoSat-2, som skal kunne gi mer nøyaktige målinger enn noensinne før, for å påvise istykkelse og havstigning. Mens noen er mest interessert i pisspreik, er andre mest interessert i den objektive virkelighet. Go figure.

Det kan uansett synes som om det er rom for voksenopplæring på dette punktet. Slike trender går over lang tid. Like lite som det lokale værets variasjoner år fra år har noe med global oppvarming å gjøre, like lite kan en trekke konklusjoner fra en eneste sesong. For eksempel har Kompromissløse meninger tidligere imøtegått mange av klimaskeptikernes argumenter, og trukket frem hva som skjer hvis dagens trend ikke snus, nemlig at store deler av verdens iskapper smelter, og verdenshavene stiger med nær 70 meter. Dette er ikke skremselspropaganda. Dette er fakta. At tidshorisonten offisiellt ligger på 1000 år er irrelevant (selv om trenden faktisk er at tidshorisonten skrumper). Hvis vi kan stanse denne utviklingen idag - som forskning viser at vi kan ved å kutte utslipp av CO2 med 80% innen 2050 (noe vi selvsagt ikke makter med dagens politikk), så bør vi gjøre det.

Hvis Vikingene hadde forbrukt like mye olje, gass og kull som oss, ville bare den norske fjellheimen være beboelig idag - for å si det slik.

Istedet vaser vi oss inn i kortsiktig tankegang og evner ikke å se forbi vår egen lille horisont. For Dagbladet betyr dette dagens opplagstall, for politikere betyr det neste valg. For folk flest... det får folk flest svare på selv. Mange evner heldigvis å se ting i perspektiv og se galskapen i denne generasjons rovdrift av naturen. En trussel som er mer reell enn svarte hull.

Sosialboliger - et gode?

Norge holder menneskerettighetsfanen høyt hevet, og få her på berget er klar over at FN (1) gjentatte ganger har kritisert oss på en rekke punkter. Et av disse ankepunktene er tilgang på boliger og prisnivået på disse.

Et land der tilgangen på boliger i generell (2) standard er for liten vil på uforholdsmessig vis presse de økonomisk svakeste og gjøre det svært vanskelig for lavtlønnede å få tak over hodet.

Norge har en 100% offentlig kontroll på hvilke nye boligfelt som blir utbygget, og systemet favoriserer store utbyggere, som igjen ofte monopoliserer tilgangen på nye boliger til enhver tid. Dette er selvsagt prisdrivende.

Norges olje-økonomi og store offentlige investeringer og forbruk har i mange år pumpet opp inflasjon og prisstigning på blant annet byggematerialer og lønninger. Å bygge blir derfor dyrt, noe som reduserer antallet nye boliger. Resultatet er underskudd på boliger, og boliger som er skreddersydde for å gi høy avkastning for utbygger. Dette er også selvsagt prisdrivende.

Offentlige dokumentavgifter, gebyr og skatter på utbygging er langt over kostpris, og er ren business. Verdens høyeste moms hjelper til. Slikt er selvsagt også prisdrivende.

Problemet er høye bokostnader, og en politisk ønsket (3) situasjon der lavtlønnede, trygdede, sosialklienter og enslige har problemer på boligmarkedet. Mange faller utenom. Resultatet er ofte sykdom og sosiale problemer. Dette går ut over blant annet 70 000 barn som i Norge klassifiseres som fattige. Virkeligheten er snarere at det er foreldrene som er umyndiggjort og fratatt evne til å klare seg selv i systemet.

Løsningen i velferdssystemet er sosiale boliger og bostøtte. Med andre ord, en gjør ingenting med rammebetingelsene, men velger heller å bedrive den sedvanlige overføringspolitikken slik at menneskers evne til selvberging blir eliminert, og en istedet blir avhengig av offentlig hjelp. Alle med selv en overfladisk forståelse for økonomi vil forstå at et marked med slike overføringer vil reagere med å opprettholde prisnivået, fordi staten subsidierer dyre boliger ved å eliminere markedet for billige!

Stavanger Aftenblad refererer i gårsdagens utgave at det finnes 450 på venteliste for sosialbolig i Sør-Rogaland. Dette på toppen av de eksisterende 2600 sosialboliger i distriktet. Situasjonen er lik over hele landet.

Problemstillingen oppstår fordi det er kommunene som skal kjøpe disse sosiale boligene. Kommunene har begrensede midler. De vil gjerne bruke penger på andre prosjekter også. Med andre ord, det ligger i kortene at det finnes begrensede incentiver til å tilby sosiale boliger. Dette går selvsagt ut over de som er fullstendig prisgitt hjelp, og som per definisjon derfor er avhengige av offentlige almisser.

Slik går det når mennesker blir gjort avhengige og fratatt evnen til selvberging. Slik er det med alle velferdsordninger. En er prisgitt byråkratiet og den offentlige økonomi. En er fratatt eiendomsretten over eget liv. Slikt virker sykdomsfremkallende og passiviserende. Virkelig velferd springer ut i fra den enkeltes mulighet til å klare seg i samfunnets jungel, ikke fra samfunnets evne til å overstyre og kontrollere de svakeste. Virkelig velferd finnes der den enkelte eier sin egen velferdsordning.


(1) FN's komite for økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Les mer.

(2) Generell standard varierer selvsagt fra land til land - dog må det nevnes at i Norge er en relativt høy minimumsstandard lovpålagt. Det er altså ikke uten videre mulig å bygge billigere boliger.

(3) Subsidiært et utslag av fullstendig inkompetanse og knefall for spekulanter.

Paradime IV - Politisk avmakt og samfunnets rasering

Vi stoler ikke lenger på våre politikere. Norge kommer svært dårlig ut i en analyse fra European Social Survey (ESS). Vi ligger i nedre del av rangeringen, til tross for gode oljetider og til tross for at vi lever i en del av verden som har det godt, og der våre naboland tradisjonellt har velfungerende demokrati.

En kan diskutere hva som er årsaken. Professor i statsvitenskap Ola Listhaug ved NTNU i Trondheim tror for eksempel at det er oljepengene som er problemet. At vi egentlig er dumme nok til å tro at oljepenger som puttes i fond for ikke å øke inflasjonen skal kunne løse alle problemer, og at vi derfor krever at våre politikere skal løse alle samfunnsoppgaver og sy oss puter under armene.

Men det er ikke det som er problemet. Problemet er snarere at våre yrkespolitikere har utviklet en politisk nytale og en symbolpolitikk der enkle løsninger og selvforherligelse inngår som hovedingrediens i budskapet til velgerne. Vi har utviklet en politisk elite som driver sitt eget spill uten omtanke for demokratiet eller velferden til våre borgere. Vi har utviklet en politisk dobbeltmoral som setter dype spor langt inn i vanlige menneskers anstendighet. Vi har utviklet et samfunn som er totalt på villspor i sin ensporede søken etter oljerikdom. Vi har opphøyet mammon til gud. Vi har eksludert store deler av befolkningen fra å delta i rotteracet gjennom vårt krav til effektivitet. Vi har malt oss inn i et hjørne der velferd er blitt en sak for politisk hestehandel. Vi har skapt en monsterstat som gir særfordeler til de rikeste, og vrir næringslivets hovedtyngde over mot de store selskaper med statsgaranti. Hverken velferd eller næring er lenger folkets eiendom.

Og politikken er heller ikke folkets eiendom. At slikt skaper politikerforakt og svekkelse av demokratiet er dog et positivt tegn. Det er en indikasjon på at befolkningen ikke ennå har kapitulert totalt for det udemokratiske partiveldet.

La oss ta et eksempel på råkjøret fra politisk hold. Et råkjør som på vestlandet har resultert i en enn så lenge uorganisert bevegelse på grasrotplan mot sentrale myndigheter, og en opplevelse av å bli overkjørt av østlandet i sak etter sak. Tilbakemeldingene (leserkommentarene) på et portrettintervju av Tore Nordtun (AP) i Stavanger Aftenblad er betegnende i så måte. Det kan synes som om folk flest er drittlei. Og når selv en av Norges mest tannløse og partilogrende politikere kan uttale at -"Jens forstår oss ikke før det er for sent", tror jeg at det stikker langt dypere enn til bare å være et vestnorsk fenomen.

Norge som nasjon er blitt et østlandsdominert liksomdemokrati. At vi har frie valg er ingen definisjon på fritt demokrati. Frie valg holdes også i diktaturstater med èn kandidat. Når de mulige politiske konstellasjoner i Norge bedriver stort sett samme type politikk - forskjellen ligger bare i hvem som skal få særfordeler - så blir det slik at man i desperasjon søker det uprøvde. Et FrP som bare på sin glansede overflate tilbyr alternativer...

DET er FrP koden. Men den godeste Kolberg ville aldri innrømmet det selv over glødende kull.

En eventuell fragmentering av nasjonalstaten som et resultat av denne politikken må ikke ses på som et onde. Snarere tvert imot kan dette være veien til et mer demokratisk samfunn, der avstanden fra velgere til makta blir mindre, og der politisk overstyring langt lettere kan gjennomskues - og viktigere - kan stanses. Slik situasjonen er nå må politiske beslutningsprosedyrer fortone seg som å eksistere i en alternativ virkelighet for folk flest.

La oss ta et eksempel. Borgere av nasjonalstaten må idag i midt-norge betale prisen for at storkapitalen og industrien med statens velsignelse har overstyrt all fornuftig samfunnsplanlegging, og voldtatt allerede presset kraft-infrastruktur. Istedet for å rette opp situasjonen, foretrekker kraft-norge å bygge ut større kapasitet for salg av elektrisk kraft til utlandet.

La oss ta et annet eksempel. I Rogaland har nasjonalstaten lagt ned så godt som all forsvarsvirksomhet - til tross for at regionen er en av norges økonomiske dynamoer. Dette skjer mot lokalpolitikernes vilje. Det planlegges også et dyrt og usikkert prosjekt uten nødvendige økonomiske garantier - Ryfast - et prosjekt som vil gi store deler av Ryfylke bare EN monopolisert utfartsåre - gjennom Stavangers bompengering. Store deler av den berørte befolkningen i Ryfylke er kritiske til prosjektet - både når det gjelder pris og dets monopolisering.

Bompenger er i seg selv en annen problemstilling. I sitt intervju med Aftenbladet innrømmer Tore Nordtun at avgifter er upopulære. – "Folk opplever det som snikskattar. Derfor var det godt at me sette ned passgebyret frå 900 til 450 kroner. Me må gå gjennom avgiftssystemet og kutta ut sånne tullete avgifter som irriterer folk."

Men å sette ned passgebyret er en typisk symbolhandling som alle med vettet i noenlunde behold gjennomskuer. Norge er avgiftsveldets land. Momsen vår er høyest i verden. En betaler avgifter og gebyrer i øst og vest og nord og sør. Det er ikke måte på hvor mange "problemer" politikerne ønsker å løse ved å pålegge oss mer regressive avgifter. Mens vi samtidig har verdens beste forhold for storkapitalen. Mens virkeligheten for svært mange yrkesgrupper idag er at jobb og økonomiske forpliktelser fortoner seg som en byrde, svinger børsspekulantene seg i lysekrona med sjampisen flommende. Den rikeste prosent av befolkningen har aldri vært rikere.

Og det er i for seg ikke det største problemet. Langt verre er det at avgiftsveldet knuser all marginalitet. Det er bare tull å drive noe som helst i Norge idag uten skikkelig stor avkastning. Alt koster så mye, at vi utkonkurrerer oss selv. Og da snakker jeg ikke bare i eksportsammenheng. Vi har for eksempel utkonkurrert de svakeste på arbeidsmarkedet for lenge siden. 10 000 unge er nå uføretrygdet. Hele 2241 nye unge uføretrygdede ble skapt bare det siste året. Skapt? - ja, skapt av vårt samfunns psykologisk utmattende og økonomisk umenneskelige system.

Og den politiske løsning? Alternativt å sparke folk i rævva slik at de slaver i maurtua som gode treller, eller å øke avgiftsnivået enda noen hakk for å spandere på oss enda flere sosionomer og bygge ut NAV som etterslukking for et system i absolutt kollaps. Selv ikke MacGyver med all verdens gaffa tape kan holde dette systemet sammen stort lenger. Og det merker selv ord-sjonglerende stortingspolitikere. Selv om de aldri vil innrømme det.

Problemet oppsummeres meget godt i fadesen med Stavangers bompengering. Stikk i strid med alle lovnader og forutsetninger er ikke veibyggingen kommet et skritt videre siden ekstraskatten ble innført. Vi bygger ikke mer veier enn andre samfunn det er hensiktsmessig å sammenlikne oss med. Nå skal avgiftene fordobles. Fordi kostnadene ved veibygging har fordoblet seg i inflasjons- og avgiftslandet. Vi fortsetter med andre ord en ikke-bærekraftig økonomisk runddans uten å bry oss om problemstillingers årsakssammenheng. Samme problemstilling vil oppstå omkring Ryfast. Hvem skal ha råd til å pendle når prislappen er 400 kroner hver vei?

Og syv av ti vil ha det slik. En må anta at det er de syv av ti som tjener såpass at disse ekstraskattene har liten konsekvens. Mennesker på trygdetiltak til 30 kroner timen ser det nok annerledes.

I mellomtiden tar Norge opp oljereservene sine hurtigere enn noe annet land i forhold til totale reserver. I mellomtiden leker vi at vi alle er oljelottomillionærer. I mellomtiden later vi som om ikke den reelle inflasjonen er skyhøy. I mellomtiden velger potensielle sykepleiere og lærere seg heller en jobb i nordsjøen. I mellomtiden kjøper vi oss god samvittighet for raseringen av jordens miljø ved å kjøpe opp regnskog og å satse på krasjlandinger på månen. I mellomtiden går vi mot et valg i 2009 som ikke vil bety det minste for samfunnets pariakaster uansett utfall.

I want a revolution...

Paradigme III - Staten trellbinder

Det mange har visst lenge, men som sjelden eller aldri er et tema, er at staten trellbinder store deler av befolkningen. Omfordelingsprosjektet foregår nemlig på det viset at politikere kjøper seg stemmer. Men prisen er høy. Når en tar imot "gaver" kommer en ofte i et avhengighetsforhold til giveren. Når en tar imot for store gaver blir avhengigheten ofte permanent.

Dette er ren taktikk. Dette er velkjente hersketeknikker. Dette er virkeligheten.

Og i vår enkelthet ser vi bare fordelene med å få gavene. Dette er også velkjent. Av eliten.

I en fri økonomi følger lønninger kostnadene i samfunnet, og prisnivået for basisbehov justerer seg etter betalingsevne. I vår overføringsøkonomi vokser prisene nesten uhemmet, og de laveste lønningene holdes kunstig lavt.

Staten subsidierer dermed næringslivet, ved enorme overføringer. Dette medfører eksempelvis at halvparten av de som idag får barnetrygd er helt avhengig av den.

Med andre ord, halvparten av alle småbarnsforeldre i landet er avhengige av en statlig overføring. Uten slike overføringer vil forbruksmønsteret forandres, betalingsevnen reduseres, presset for å bygge billigere boenheter ville økt dramatisk, og minstelønnen ville blitt presset oppover.

Det er IKKE slik at økonomien er statisk og at overføringer gir fordeler uten å samtidig innføre ulemper. Ulempene er både et skjevfordelt marked, men også et avhengighetsforhold som våre politikere melker for alt det er verdt.

Slikt skaper udemokratiske forhold, gjør livet vanskeligere for alle på marginalen, øker prisstigningen, og generellt sett legger all makt i Stortingets hender.

For å få et paradigmeskifte, må slike teknikker gjennomskues, og vi må si takk, men neitakk, til slike "gaver". Store deler av befolkningen har idag langt mindre lønn enn en burde hatt utgiftsnivået tatt i betraktning, mens store deler har altfor høy lønn. Og makten gleder seg. De med mest er fornøyde. De med minst er sjakk matt og trellbundet.

(Fra imorgen av tar jeg ferie en tid, men kommenter gjerne, jeg "stikker innom" når jeg kan)

Haukeland i parkeringsbransjen

Haukeland sykehus skal tjene 2 millioner på besøkende ved å øke parkeringsavgiften.

Helt åpent er dette et opplegg for å holde balanse i regnskapet. Kanskje en tanke å drive annen næringsvirksomhet også? La oss si - kasino på sykehuset? Som et eksempel. Det burde vel bli noen millioner av dette også?

Vi får vel bare leve med at offentlige løsninger i fremtiden blir ren business.

Oljemafiaen er her for å bli

Til tross for at politikere snakker om at vi skal bli mer miljøvennlige, og at vi skal redusere utslipp av CO2, vet selvsagt oljebransjen at dette er et spill for galleriet. Lederne i oljebransjen flirer, fordi fremtiden er søt.

Med full politisk støtte vil en kjøre på som før. På tvers av alle politiske signaler, og på tvers av alle demokratiske prosesser.

"Tiden for billig energi er over", lyder mantraet. Og det er sant. Verden har satset for ensidig på fossile energikilder, og vi betaler nå prisen. Men istedet for å løse situasjonen, både i forhold til forsyning og i forhold til utslipp, er politikken klar: Vi skal pålegge folk flest skyhøye avgifter for at de lever i det politisk subsidierte olje-samfunnet, samtidig som oljå skal få flere skattemessige fordeler, slik at de utkonkurrerer andre energikilder, og kan fortsette å leve som parasitter på samfunnet.

For det er det oljebransjen er. Parasitter. De totale utslipp fra oljebransjen alene er like stor som for all transport, samtidig som det er politisk bestemt at vi skal bruke oljebasert energi, som skaper resten av utslippene i utgangspunktet!

Selvsagt er oljebransjen for CO2 kvoter! Det er jo slike ordninger som flytter kostnadene bort fra deres bransje og over på alle andre. Pigou-skatter fungerer selvsagt ikke når andre må betale. Og det vet oljebransjen godt. Og politikerne dilter etter.

Det vil si. Det politiske system er del av problemet. I Norge ER staten Norge AS oljebransjen. Og det er bedre å passe havresekken enn å bruke penger - våre penger - på alternativer.

Klimapolitikken er en bløff fra ende til annen. Politikken er korrupt. Vi kommer til å være i oljebransjens klør så lenge det finnes olje å finne, og så lenge en kan tyne avgifter ut av oss.

Dette er fremtiden. Deal with it.

PS: At mennesker med så kortsiktig tankegang at de synes 40 år med oljereserver betyr at alt er under kontroll kan være med å bestemme vår fremtid, burde få det til å gå kaldt ned over ryggen på de fleste. Nå er vi vel egentlig blitt så kyniske av all nytale, løgner og politisk avmakt at vi ikke bryr oss lenger. Men prisen må vi betale uansett.

Paradigme II

Man får ikke fred i ferien engang fra politikere som har som første mål å klassifisere, kontrollere, registrere, avgiftsbelegge, og konsesjonere alle og hvermann. Dette er den største trussel. Og naturlig del av min paradigme serie, som avslører verdens bedrag. Statsmakten i sin nåværende form. Flertalldiktaturet i hendene på den kyniske elite.

Vox Populi har en glimrende omtale av forslaget til EU-direktiv om blogging. Et direktiv hentet direkte ut i fra den Orwellske verden. Bloggere skal registreres, kontrolleres, avgiftsbelegges og "kvalitetstemples". Hva nå det må innebære. Tør man gjette på at det har noe med politisk korrekthet å gjøre? Selvsagt uten at man bruker slike begreper, den politiske nytale er velutviklet.

Uavhengig av hvordan politisk korrekthet defineres, er ikke problemet basert på hvordan et slikt direktiv tolkes, eller hvor grensene settes, eller hvor strenge krav som stilles til bloggere. Problemet ligger i selve aksepten av paradigmet om at politikere ser som sin oppgave å innskrenke personlig frihet og kontrollere samfunnet under dekke av flertallsdiktaturet. "All makt i denne sal" - det er et begrep en liker i elitedemokratiet. Det oligarkiske og plutokratiske system som kler seg som demokrati, men som ikke ønsker å ta hensyn til den enkelte eller mindretallet - og istedet ønsker allmakt.

Et annet paradigme vil være å fremelske mangfold, la mennesket være fri i all sin storhet. Det forutsetter imidlertid mindre statsmakt. Mindre kontroll og mer anarki. En skremmende tanke for den som lever for og av å kontrollere.

Vi ser at samfunnet idag fremelsker konformitet. Der lovverket ikke er tilstrekkelig, kommer tvang - eller mobbing inn i bildet. En blir anbefalt ikke å være ærlig i sine ytringer, slikt kan brukes mot en for eksempel i jobbsammenheng. Det er opp til oss alle om vi finner oss i slikt, og lar de kontrollerende motstandere av ytringsfrihet, demokrati og frihet vinne frem.

For å nå neste paradigme må slikt avsløres, og virkelighetens terrorister fjernes fra maktposisjoner.

Les mer om forslaget til EU-direktiv.

Paradigme I

Sivilisasjonen er en utvikling uten ende. Status Quo har vært søkt av alle herskende klasser, men er et illusorisk mål. Heldigvis. Fordi utviklingen er organisk. Anarkistisk - fraktalistisk - til tross for all statsmakt og kontroll. Uten ende. Men med et mål. Menneskets selvrealisasjon som tenkende art.

Med historien som bakgrunnsteppe, kan vi se at vi ennå navigerer mulighetenes ocean, til tross for manglende kart og kompass. Til tross for stagnasjonen blant våre ledere. Mulighetene er uendelige. Men mulighetene tar tid.

Dagens system har feilet på alle områder. Vi har ingen bærekraft. Vi har bare falsk lykke. Vårt demokrati har samlet makten i kapitalen og oligarkiet av selvhevdende partier. Det såkalte demokratiet overstyrer lokalsamfunn og folkets tanker og behov. Folket skal loses inn i fremtiden, uten annet enn en illusorisk finger på styret. Alikevel bæres drømmen om noe bedre i alle mennesker. Og virkeligheten eies ikke av makta. Den eies av borgere av Jorden, i alle avskygninger, i all sin uforutsigbare menneskelighet. Vi gjør det vi kan, med de begrensninger vi har. Og vi er store i alt det små.

Ill tell you something
Jack, he is a banker
And Jane, she is a clerk
Both of them save their monies, ha
And when, when they come home from work
Oh, sittin down by the fire, oh!
The radio does play
The classical music there, Jim
The march of the wooden soldiers
All you protest kids
You can hear Jack say, get ready, ah
Sweet Jane! come on baby!
Sweet Jane! oh-oh-a! Sweet Jane!

Til tross for all undertrykkelse gjennom tidene, har den menneskelige ånd ikke bukket under. Vi er her, uhomogeniske i all vår likhet, våre drømmer og menneskelighet. Forskning viser at vi blir mest fornøyde når våre basisbehov er dekket, og resten av vår tid er vår egen. Alikevel presses vi inn i et samfunn kontrollert av de som ønsker å leve på vårt forbruk, vår ville dans om det uoppnåelige mål om materiell lykke.

Some people, they like to go out dancing
And other peoples, they have to work, just watch me now!
And theres even some evil motherfuckers
Well theyre gonna tell you that everything is just dirt
Yknow that, women, never really faint
And that villains always blink their eyes, woo!
And that, yknow, children are the only ones who blush!
And that, life is just to die!
And, everyone who ever had a heart
They wouldnt turn around and break it
And anyone who ever played a part
Oh wouldnt turn around and hate it!
Sweet Jane! whoa-oh-oh!
Sweet Jane! Sweet Jane!

Heavenly wine and roses
Seems to whisper to her when he smiles
Heavenly wine and roses
Seems to whisper to her when she smiles

Lykken er ikke mobiltelefon til en krone.

Og alikevel har den moderne sivilisasjon temmet oss. Den herskende klasse fant raskt ut at å skattlegge menneskers arbeid var veien å gå. Det ble umulig å leve bare for seg selv, av det en selv produserte. Føydalsamfunnet gjorde de få priviligerte, og de mange ufri. Mer utviklet var statsmakten - med sin rett til å både skattlegge, kontrollere og tilrettelegge vårt liv. Men staten er en predator, verktøy for at noen skal leve av flertallets arbeid. Hva vi fikk var ikke gull og grønne skoger, men kunstig lykke. Produksjon for å konsumere, liv for å gå andres ærend. Og midt i edderkoppnettet av pengestrømmen sitter staten og dens allierte, rikere, og mer mektig enn noensinne. Kursen er staket ut - mot all sunn fornuft - mot mennesket, ikke for. Og vår generasjon ser problemene det skaper, men ikke løsningen.

Løsningen ligger et annet paradigme til.

Jenny said when she was just five years old
My parents are gonna be the death of us all
Two TV sets and two Cadillac cars
-- Ain't gonna help us at all -- not at all
Then one fine mornin' she puts on a New York station
She don't believe what she heard at all
She started dancin' to that fine fine music
You know her life was saved by Rock 'n' Roll
Despite all the computations
You could just dance to a rock 'n ' roll station
-- and it was alright.

It was alright!


Og vi er redde for å redde oss selv. Vi er redde for å ta kontrollen tilbake. Derfor følger vi, uten å vite hvorfor, Hegels diktum om at friheten er å underkaste oss statsmakten. Staten tar vare på oss. Tenker for oss. Mens vi tenker at - ved neste valg - da blir alt bedre. Og tror på lovnadene. Og tror demokratiet i dets nåværende form er det eneste mulige. At vi er i førersetet. Og at redningen kommer av seg selv.

Slik har det aldri vært...

And what costume shall the poor girl wear
To all tomorrow's parties
A hand-me-down dress from who knows where
To all tomorrow's parties
And where will she go, and what shall she do
When midnight comes around
She'll turn once more to Sunday's clown and cry behind the door

And what costume shall the poor girl wear
To all tomorrow's parties
Why silks and linens of yesterday's gowns
To all tomorrow's parties

Lyrikk fra (Velvet Underground) Lou Reed/Nico - Sweet Jane/Rock&Roll/All tomorrows parties

Haga

Mange lurer på om det ikke blir feil å kreve at politikere skal ha plettfri vandel.

Jeg synes så absolutt ikke man nødvendigvis bør ha alt i orden om man går inn på Stortinget - men fortrinnsvis bør man ha vett til å ordne opp i det som er i uorden!

Høyre ønsker trellesamfunnet

Som om det ikke er nok at sosialistene går inn for det klasseskilte trellesamfunnet, der syke, isteden for å ha rettigheter, blir sett på som en ressurs som samfunnet kan benytte seg av - går også nå Høyre inn i rollen som tilhengere av slaveriet. Erna Solberg ønsker å innføre arbeidsplikt for trygdede.

Statsråd Hanssens berømte "du skal stå opp om morran" er populært blant politikere. Sannsynligvis fordi flertallsdiktaturet er så godt innarbeidet, at en ikke lenger har gangsyn nok til å innse at ingen har bruksrett over andre, og at det faktisk er en grunn til at noen er trygdede. Målet bør være å legge press på næringslivet, inkludert myndighetene, slik at reduksjon i arbeidsevne ikke nødvendigvis bør innebære ekslusjon fra arbeidslivet. Det er nemlig det som er problemet.

Istedet har man opparbeidet ordninger der arbeidsgivere er så godt som fullstendig fri for å ta utgifter ved eksternaliteter, så som skader påført på grunn av arbeid. Kronisk sykdom medfører i de fleste tilfeller fattigdom, sikkerhetsnettet er en illusjon. Istedet for å ha en fungerende forsikringsordning for slikt, er saken brukt for å bygge opp et statlig monopolistisk "velferdssamfunn" - som fordeler den største delen av kaken til friske arbeidende middelklasseborgere, ordningen er i virkeligheten altså et kjøp av stemmer for våre smørpolitikere.

Vi har en situasjon der trygdede i Norge allerede arbeider for eksempelvis 25 kroner timen. Tanken er at de "skal jo ha noe å gå til", og en generell nedlatende holdning som er nær beslektet med tidligere tiders aksept av negerslaver, nedlatende holdninger mot samer og tatere, og så videre. Ekkelheten og forkvakletheten i slik tenkning kan ikke ses av den som selv tenker. En kan ikke se bjelken i egne øyne.

Da blir det desto viktigere å gi beskjed!

Skal mennesker ut i "tiltak" som bærer den minste likhet med arbeid, skal en selvsagt ha minimum minstelønn, uansett samme lønn som tilsvarende arbeid normalt betaler. Alt annet er en gjenskapning av trellesamfunnet, der noen er herrer, og andre er slaver. Ansvarlige for et slikt system bør i et rettferdig samfunn ha fengselstraff. Om ikke på livstid, så ihvertfall meget lenge.

Flertallsdiktaturet har gått for langt, og gjennomsyrer alle større politiske partier. Da er det opp til tenkende mennesker å marginalisere slike partier. Problemet er selvsagt at med det propagandamaskineri som makta har til rådighet, så blir det vanskelig for almuen å se igjennom løgnene.

Krig er fred. Frihet er slaveri. Ignoranse er styrke.

Eller, jeg kunne like gjerne ha lagt til;

Arbeit macht frei...

Les også Mafiastaten seiler videre

Sekstimersdagen innen rekkevidde

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Fornyings- og administrasjons- departementet vurdert effektene av redusert arbeidstid. Resultatene er oppløftende.

Redusert arbeidstid gir som forventet noe mindre produksjon, men veksten i verdiskapningen vil fortsette å øke, om enn noe saktere enn vanlig.

Dette betyr at sekstimersdagen, eller firedagersuken så absolutt er innen rekkevidde. Mer enn det - det betyr at prosjektet er for lite ambisiøst. I en verden der overforbruket passerte grensen for det bærekraftige for tiår siden, er både økonomisk og materiell velstandsvekst ikke lenger et mål i seg selv.

Redusert vekst og redusert forbruk er langt viktigere enn avgifter for å begrense klima- og forurensningsproblemer. Forhåpentligvis blir den økede fritiden ved en eventuell innføring av redusert arbeidstid brukt til mer tilstedeværelse i livet, og ikke økt forbruk eller reiser. Vi må finne oss i at nok er nok, og at det i beste fall vil være mulig å fryse den generelle velstanden vi har idag. Vi må spørre oss om ikke materiell velstand i fremtiden må gi etter for økt satsing på mykere verdier.

SV har en meget god sak her. Om de bare hadde forstått at en slik visjon også nødvendigvis må legge bånd på statens vekst. Avgiftskarusellen må forsvinne, og økt personlig frihet bør gå hånd i hånd med nedbyggingen av den gargantuiske stat. Dette er i høyeste grad også nødvendig for å opprettholde næringsaktivitet utover papirflytting og oljevirksomhet.

Sekstimersdag eller firedagersuke er en begynnelse. Men målet bør være videre reduksjon av generell arbeidstid. Det er idag ingen grunn til å ønske generell vekst utover nyvinninger i teknologi i fremtiden. Tvert imot forutsetter et menneskelig samfunn økt tid til den private verdiskapning. Det vil si, produksjon av verdier som ikke først og fremst er av materiell art.

Selvsagt vil dette koste. Håpet er imidlertid at vi verdsetter vår menneskelighet og vår frihet høyere enn videre materiell vekst. Hvis ikke, er vi uansett fortapt.

Arbeiderpartiet gjør sitt beste...

..for å avskaffe privat eiendomsrett.

I forslag etter forslag presser man på for å få et regelverk som gir myndighetene eiendomsrett over privat eiendom.

Et prøveprosjekt i så måte er forslaget om å påby parkeringsgebyr ved kjøpesentre.

Skinnargumentene er, ikke uventet, miljø. Og fordelingspolitikk. Arbeiderpartiet vil - av gammel vane - gi kunstige fordeler til noen på bekostning av andre.

"– Vi innser at det ikke er mulig å få til dette i overskuelig fremtid. Det er snakk om mange år før man kan klare å ha et lovverk som gir oss hjemmel til dette", sier lederen i Trondheim Ap, Rune Olsø. Ja, de vil nok arbeide utrettelig for å få til dette. Det er jo greit å se hvor prioriteringene ligger...

I en tid der ingen politisk konstellasjon i Norge har evnet å bygge egnede systemer for kollektivtransport i byene, der samfunnstrukturen legger til rette for vesentlig pendling til og fra barnehage, skole, arbeidsplass og hjem, der mange bysentra er kvalt av trafikk - skal inkompetansen løses ved avgifter. Det begynner å bli hakk i den plata nå. Dårlig samfunnsplanlegging er intet problem, kundene skal tvinges tilbake til sentrum ved hjelp av økonomi. Strategien har flere feil:

1) Å snu trenden med kjøpesentre ved hjelp av parkeringsavgift forutsetter vesentlig høyere avgifter på kjøpesentra enn i byene. Fordi det allerede eksisterer parkeringsavgifter i byene.

2) Å tro at annet enn meget høye avgifter virker vridende for andre enn de mest økonomisk svake i et samfunn der flertallet vasser i penger, er i beste fall naivt.

3) Å pålegge private aktører å ta avgifter av sine kunder betyr slutten for prinsippet om at det skal kunne finnes privat næringsvirksomhet utenfor statens makt. Ved å pålegge alle avgifter og justere disse, kan planøkonomi innføres gjennom avgiftsgrep. En signaliserer allerede at et delmål er å vri konkurranse fra enkelte butikker til andre. Slik statlig favorisering er mafiavirksomhet.

4) Et slikt prinsipp er Arbeiderpartiets våte drøm. Pålegg av parkeringsavgifter hjemme hos folk, og på arbeidsplasser er neste skritt i melkingen av privatbilismen.

5) Slike tiltak gir myndighetene arbeidsro til å gjennomføre kommuniststaten uten å faktisk måtte løse eksisterende problemer.

6) Oljeøkonomien er tydeligvis nær kollaps med sin dyrtid, stadig flere avgifter vil kunne holde liv i den en stund til, men med økende inflasjon går spiralen bare en vei.

7) Usosiale regressive skatter styrker eliteveldet. Lønnskampen i Norge tapes av lavtlønnede på inntektsiden, hvorfor ikke på utgiftsiden også?

8) Mer avgifter betyr mer inflasjon. Mer inflasjon betyr større forskjeller blant folk, og mindre konkurransedyktighet. Eneste mulighet for overlevende virksomheter blir de favorisert av staten. Nok en våt drøm for sosialismen. Inkompetent kontroll over hele linja.

9) En slik politikk strider mot folks rettferdighetssans og avgiftstretthet i så stor grad at det er en gavepakke til Fremskrittspartiet.

Siv Jensen får alt opp i hendene. Ikke fører regjeringen miljøpolitikk. Ikke fører de sosial politikk. De fører kun oljepolitikk og avgiftspolitikk. I en slik situasjon skal det ikke mye til før alternativer synes lokkende på Ola og Kari. Sosialdemokratiet spiser seg selv opp innenfra.

So Dark the Con of Man (III)

Det norske olje-eventyret var ment å gi oss muligheten til en omfattende samfunnsmessig omstrukturering til beste for alle. Skattene skulle ned, vi skulle få et "kvalitativt bedre samfunn". Det skulle gjennomføres nye sosiale reformer. Bosettingen i distriktene skulle prioriteres. Kulturpolitiske formål skulle tilføres ressurser. Alt dette ifølge en stortingsmelding fra 1974.

Som vanlig skjer det motsatte av det en lover.

Virkeligheten har vært mer skatter og avgifter, mer sentralisering, ingen fordeler for distriktsnorge - spesiellt ikke i form av billigere energi - og Norges satsing på kultur er vesentlig mindre enn mange land det er naturlig å sammenlikne oss med. Vår kulturarv råtner på rot.

Men det er verre. Oljeøkonomien har riktignok gitt mange svulmende lønningsposer, men har samtidig bidratt til en gallopperende prisøkning, noe selv den mest amatørmessige økonom kunne forutsett. Og sannsynligvis gjorde. Slikt bidrar sterkt til å knuse forutsetningene for all marginal aktivitet. Noe som igjen har ført til at trygdebudsjetter har ekplodert, pensjoner ikke lenger er selvbærende, drift og vedlikehold av infrastruktur blir skadelidende, kunstnere og bønder ikke kan leve uten statstilskudd, boligmassen er blitt for dyr for mange, og lavtlønnede sliter mer enn godt er, midt i all velstanden.

De svimlende investeringene i oljeindustrien spiser opp mer enn godt er av kaka. Bare for neste år er det estimert investeringer på svimlende 170 milliarder, noe som ifølge økonomer både vil redusere muligheten for andre investeringer i fastlandsnorge, og som isolert sett vil gi et rentepress på opp mot en halv prosent. Forutsatt at en ikke kniper inn andre steder for å kompensere, vel å merke.

Og det er jo det en gjør. For at noen skal spise kaka, må andre få smulene.

Men fordeler har vi jo hatt? Jada. Vi har jo vel så høy levestandard idag som andre tilsvarende land uten olje. Bare at de fattigste har det verre, og infrastrukturen ligger i nordsjøen.

Hele pakka er et eneste stort omfordelingsprosjekt. Forsåvidt som forhåndsannonsert. Bare at "alle" er blitt erstattet med "noen". Og målsetningene er snudd opp ned. Det ble vedtatt at jordbruket skulle opp på industriarbeiderlønn gjennom subsidier (som forklarer hvorfor en idag har billig mat, men store overføringer), I tillegg ble det ført aktiv politikk for å øke industriarbeiderlønningene. Og da krisen kom på 70-tallet, fikk bedrifter, og indirekte dermed aksjonærer, store tilskudd og lån fra myndighetene. En hadde penger til alt.

I dag er det FrP som blir hetset for å ha penger til alt. Fordi pengene allerede er fordelte. Omfordelingsprosjektet er fullført. De rike blir rikere og de fattige fattigere.

Kasinokapitalisme favoriseres fremfor verdiskapning. Kapitalmiljøene skjermes mot tap og konkurranse. Spekulerer kapitalmiljøene bort andres penger, blir de kompensert med å få andres penger.

Planen er å regulere, subsidiere og skatte seg frem til et sosialkapitalistisk samfunn der maktforholdene er under politisk kontroll. Resultatet er at kapitalen styrer politikken.

So Dark the Con of Man

Meglerne får som de fortjener?

Boligkjøpere skyr borettslag. Og meglerne vurderer nye "smarte" løsninger for å få solgt unna leiligheter med skyhøy fellesgjeld. Forhåpentlig lykkes ikke dette.

Forhåpentligvis taper både meglere, banker og utbyggere store penger på slike leilighetskompleks. Jeg har ingen sympati med dem. Tvert imot er det slik kapitalismen skal fungere. Hvis en har et dårlig produkt, skal en ikke tjene penger på det. Satser en store penger på lureri, skal en sitte igjen med svarteper.

Men slik går det nok ikke. Det er nok heller slik at vi får en ny gruppe med gjeldsslaver i Norge. Kjøpere av leiligheter på 90 kvadrat til over 3 millioner vil nok måtte ta støyten. Personlig konkurs følger en inn i døden i Norge.

Hele opplegget er et lureri uten sidestykke slik jeg ser det. Mennesker har et behov for et sted å bo, og eneste mulighet for mange i en situasjon med skyhøy inflasjon i boligmarkedet, var å satse på leiligheter med små initielle utgifter. God tro på at vi i "verdens beste land" sikkert hadde god kontroll på at det ikke ble lagt ut rene kjøpsfeller, har nok bidratt til optimismen. Istedet for å stikke fingeren i jorden har myndighetenes optimisme og klokketro på fremtiden blitt tatt for god fisk. Hallelujastemningen råder, og oljepengene strømmer inn. Alt vokser inn i himmelen!

Sannheten er heller at det bygges for få boliger i Norge. Og det bygges enda færre som folk flest har råd til. Den eksisterende middelklassen har trukket stigene godt opp etter seg. En av disse som sitter i smørøyet er undertegnede. På grunn av rene tilfeldigheter har jeg tjent over 1,5 millioner på mine boligkjøp. Men jeg toer mine hender. Dette er ikke en samfunnsnyttig utvikling.

Meglere tjener godt. Til tross for at de faktisk ikke produserer noe som helst av verdier i samfunnet. Tvert imot. Deres eneste bidrag er å presse opp boligpriser slik at de kan tjene mer på sine bonuser. Nå er de redde for at borettslag skal bli valgt bort av boligkjøpere.

Jeg tror ikke de skal være så redde for det. Borettslag uten kvelende fellesgjeld vil nok overleve. Borettslag med slik gjeld bør imidlertid gå konkurs. Dundrende konkurs. Og resultatet bør bli at en aldri mer stoler på meglere eller banker. Norge bør heller i fremtiden åpne for campingvogn-parker eller brakkebyer for lavtlønnede.

Det er nemlig der vi har malt oss inn i det økonomiske hjørnet. Hvis vi bare innser det.

Miljøsaken er død og maktesløs med de rødgrønne

Bløffen fra de rødgrønne om stort miljøengasjement avsløres daglig, siste avsløring er at det ikke lenger etterforskes miljøkriminalitet ved landets eneste etterforskningsgruppe for nordsjø- og miljøsaker ved Stavanger politikammer.

Denne prioriteringen, eller snarere mangel på prioritering, bør ikke komme som en overraskelse. StatoilHydro er Statens egen seddelpresse, og lever godt på særfordeler både skattemessig og ved å ha støttespillere godt innenfor maktens korridorer. På bekostning av all annen virksomhet.

Bellona har klaget inn StatoilHydro for ESA for uforholdsmessige store skattefordeler. "Oljå" er ikke imponert. Politikken styrer det meste.

En kan kalle slikt dobbeltmoral fra regjeringens side, men her på Kompromissløse meninger liker en å kalle ting ved sitt rette navn. Dette er miljøkriminalitet av verste sort orkestrert av en regjering som gikk til valg tung med sitt såkalte miljøengasjement. Noe som etterhvert likner mer og mer på en forledelse av landets borgere. Som igjen er på linje med landssvik. Maktmisbruk og misbruk av demokratiet.

Men slikt er selvsagt ikke kosher å snakke om i det ansvarlige samfunnsliv. Makta rår. Og reglene blir til underveis. Og den som vil være med på dansen om gullkalven må danse. Danse til blodtåka tar en.

Det kriminelle med denne situasjonen er at en på kunstig vis nærmest umuliggjør en virkelig satsing på alternative energikilder. Milliarder på milliarder investeres i oljevirksomheten, og landets lyseste hoder rekrutteres. Eventuell satsing på andre områder vil gi løpsk inflasjon og måtte ty til importerte menneskelige ressurser. En klamrer seg til oljeøkonomien fordi Staten ER oljeøkonomien. Pålegg av miljøavgifter til menigmann blir i en slik situasjon latterlig. En arbeider jevnt og trutt for større klasseskiller og knefall for olje-adelen. Slikt er absurd. Nei, verre enn absurd - det er en parodi på George Orwells maktsamfunn basert på løgner og propaganda.

Og selv om StatoilHydro i fremtiden alikevel skulle få bøter for utslippene og regelbruddene som kommer som perler på en snor - ser noen det absurde i situasjonen at et primært statseid selskap skal betale bøter - til staten...

Hvem eier liv og død?

Hvem eier liv og død? Et absurd spørsmål, men et som er betimelig i en situasjon der hensynet til det såkalte felleskapet og hensynet til legevitenskapens tro på egen fortreffelighet er dominerende.

Vi leser blant annet i dagspressen om politikere som vil at hjerte og nyrer skal kunne brukes til å redde andre med mindre du har reservert deg. Med andre ord en speilvending av reglene idag.

På overflaten høres jo dette tilforlatelig ut. Hvem kan motsette seg å redde et liv? Igjen brukes denne typen argumentasjon for å kjøre en sak igjennom på falske premisser. På samme måte som en alltid får et positivt svar hvis en for eksempel spør om en får mer penger å bruke til fellesgoder ved å øke skatten, er svaret selvsagt gitt. Klart en gjør. Men det ligger dermed ingen automatikk i at valget er moralsk eller riktig av den grunn. Men Ola og Kari går stort sett på denne feilaktige retorikken okkesom. Og jeg mistenker at de fleste politikere er så opphengt i sine vrangforestillinger om retorikk kontra logikk at de faktisk tror på det de sier.

27 mennesker døde i organdonorkø i Norge i 2007. Ja, de gjorde det. Men de døde ikke av å stå i donorkø. De døde som resultat av sykdom. Per idag er det familien til avdøde som bestemmer om ikke avdøde har gitt tillatelse til organdonasjon selv. Det fremstilles som om 1/3 sier nei. Og det er riktig. Men det betyr altså at 2/3 sier ja. Med andre ord åpner et stort flertall for organdonasjon. Hva er problemet?

Poenget er, sies det, at hvis organdonasjon blir normen, vil holdnigen til organdonasjon avdramatiseres hvis det blir normalt å donere. Avdøde skal selv ha tatt avgjørelsen. Problemet med denne logikken er selvsagt at en ikke kan ta en avgjørelse ved negativ handling. Hvor mange er vel ikke medlem av statskirken som et eksempel, uten å være praktiserende kristen? Og hva skjer i et tilfelle der slektninger ikke ønsker organdonasjon, men der staten har sikret seg sin rett på walkover?

Og hva skjer når hensynet til en mulig organdonasjon er det viktigste ved en død? For det blir det automatikk i. Behøves et organ, er det nødvendigvis et press for å sikre organet hurtigest mulig. En naturlig død, stille og rolig, eventuellt med tid for pårørende, blir erstattet av klinisk effektiv organhøsting.

I Frankrike hadde dette nylig makabre følger. En antatt avdød våknet til live mens organene ble gjort klare for transplantasjon. Mannen lever idag i beste velgående. Legevitenskapen er altså ikke kommet lenger enn at en ikke engang kan fastslå om et menneske er levende eller død med absolutt sikkerhet. Tidligere tiders løsning på denne problemstillingen var å la avdøde ligge noen dager. For sikkerhets skyld. I dag må man håndtere en slik situasjon raskt. Noen ganger tydeligvis for raskt.

Situasjoner der antatt døde våkner til liv igjen er selvsagt unntak. Forhåpentligvis sjeldne sådanne. Men åpner alikevel for spørsmålet: Har døden ingen verdighet? Er det gitt at et sykehus, til "felleskapets beste", skal få eiendomsrett over din kropp som de vil? Er det gitt at vi skal gi "felleskapet" enda større rettigheter over våre liv/død enn det som allerede er tilfelle?

Alt dette sagt, så er jeg for organdonasjon. Men skam på den som tror slikt er selvsagt, og ønsker å legge press på noen for å være organdonor. Skam på den som på generellt grunnlag ønsker å påtvinge sin overbevisning på andre i spørsmål der det ikke finnes noen fasitsvar. Slikt er verdens svøpe.

Når en er hjernevasket nok til å skrive: "231 personer [i Frankrike] døde i løpet av fjoråret fordi de manglet donor", er en ute å kjøre. Det døde ingen på grunn av at de manglet organdonor. Det døde imidlertid mange på grunn av sykdom. Det en skal fokusere på er hvor mange som ble reddet av organdonasjon. Der ingen organer var å oppdrive gikk naturen bare sin gang. Å tro annet, er å leve i en alternativ virkelighet.

Oppdatering om idiotprisen

StatoilHydro seiler opp som en god kandidat til idiotprisen. Ifølge egen hjemmeside satser de sterkt:

-Å utvinne olje fra oljesand og samtidig overholde våre forpliktelser med hensyn til bærekraftig utvikling, byr på store utfordringer.

Og det tror jeg så gjerne. Utfordringene må simpelt hen stå i kø. Å bruke ordene oljesand og bærekraftig i samme setning kvalifiserer umiddelbart til nominasjon til idiotprisen. StatoilHydro har - i likhet med regjeringen - ennå ikke forstått at dagens generasjoner ikke kjøper propaganda like lett som før.

Krig er fred. Frihet er slaveri. Ignoranse er styrke.

Videre heter det: -Strenge krav fra myndigheter har fremtvunget teknologiinnovasjon, som igjen har medført at produksjonen på norsk sokkel er blant de minst forurensende i verden.

Tatt i betraktning av at oljevirksomheten står for 30 prosent av norske utslipp av CO2, sier jo det mer enn StatoilHydro kanskje var villige til å si? Olje stinker. Så kan en jo legge til at oljebransjens produkter står for nær 100 prosent av menneskelige utslipp av CO2 og vesentlige giftutslipp. Men bærekraftige skal de være.

I det hele tatt er StatoilHydro svært opptatt av bærekraft. Bærekraft i oljesand. Bærekraft i nordområdene. Bærekraft i Russland. En må anta at det dreier seg om en misforståelse og at en snakker om bærekraften til boreplattformene. Den er jo sikkert på noen tusen tonn. Det er jo en ærlig sak å misforstå. For om StatoilHydro søker en bærekraftig utvikling basert på olje - så har de misforstått begrepet totalt. Hvis oljebransjen representerer bærekraftig utvikling, så kvalifiserer det å brenne bildekk som luftrenser.

Imidlertid tør StatoilHydro være ærlige: "Ifølge IEA kommer fossile brennstoffer fortsatt til å dominere det globale energiforbruket i mange tiår fremover, og disse ressurser kan bidra til å dekke verdens stigende petroleumsbehov."


Bidra er ordet, siden vi snart står overfor et vesentlig misforhold mellom tilbud og etterspørsel.

Så det er vel derfor vi skal satse på hybridbiler som ingen har råd til i Norge? For å tyne oss selv for å redde verdens behov for fossile drivstoff? Det er jo edelt. Så valget står med andre ord mellom nobels fredspris og idiotprisen?

Jeg har i denne sammenheng mest tro på idiotprisen.

Klimaskeptikere vinner snart idiotprisen..

..må en anta. Står det virkelig så dårlig til at en nå tror vitenskapelige spørsmål avgjøres ved avstemming? Klimakrisen er avlyst, hevdes det.

På grunn av en liste som ble startet for ti år siden.

Det er nå engang slik at det er påvist økende gjennomsnittstemperatur, og det er et fysisk faktum som ennå ingen har kunnet bestride at CO2 er en drivhusgass. Hvor mange underskrifter en får, uavhengig av om det finnes doktorgrader eller medisinske grader blant disse er irrelevant.

Totalt irrelevant.

Morsomt er det imidlertid å se at når en går tom for argumenter, så trekker en frem underskriftkampanjer. Idiotprisen neste.

Prisen må imidlertid deles med politikere som tror vi kan brenne opp alle tilgjengelige fossile energikilder samtidig som vi reduserer utslippene.

Mafiastaten seiler videre

Forutsatt at staten ønsker en slags form for rettferdighet i samfunnet, burde en kanskje ha lagt ned alle offentlige "forsikringsordninger". Velferdsstaten gir nemlig ikke ved dørene ved personlige tragedier - ikke når andre er ansvarlige - men heller ikke når staten selv er ansvarlig.

Et av mange eksempler: Gjennom flere år ble kreftpasienter bestrålt med alt for høye doser, men tro nå ikke at staten tar ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet skriver:

«-det ikke er grunnlag for å iverksette særskilte erstatningsoppgjør til pasienter med Hodgkin lymfom og for pasienter med kreft i urinblære, testikler og livmorhals, samt for pasienter med øre-nese-hals kreft».

Hva pasientene selv mener er uvisst. Men sannsynligvis irrelevant for HOD. Det er det greie med å være Gud. En kan gjøre som man vil.

Brystkreftpasienter får derimot erstatning. Hvorfor dette er en "prestisjesykdom" med spesialrettigheter er et mysterium. Kreft i testikler? Feilbehandling? Driter vi i... Og slikt representerer på en glimrende måte den sosialistiske stats evne til å velge og vrake i løsninger. Glem rettferdighet. Glem evne eller ønske om å verne om enkeltindividet. Her bestemmes det over liv og død uten hensyn til slike småligheter. Staten har talt. Og staten har alltid feil, men det gir en blanke faen i. For å si det som det er.

Og jeg er en stor tilhenger av å si det som det er. Fine ord kan andre bruke - så la dem det.

Dette er bare et av mange eksempler på vilkårlig vurdering og kjennelser av bukken som sitter på havresekken. Betal din skatt med svette i pannen, men arbeider du i jobber der en må forvente skader, driter staten i deg. Det har de selv sagt. Skader staten deg, så vær glad om du kommer inn under de ordninger en har for skams skyld. Hvis ikke - forvent tiår med kamp for din rett. En kaller dette å gå gjennom normale kanaler. Lille herr og fru borger mot store Norske Stat. Rått parti, med andre ord.

Skader andre deg, kommer staten til unnsetning. Men ikke i din favør. Arbeidsgivere vernes mot arbeidstagere. Vi har jo så gode velferdsordninger at noen år på sosialen er greit for de "uheldige" - som sikkert har seg selv å takke likevel når de ikke kommer seg opp om morran... Mener politikerene som sitter med smør over hele seg midt i matfatet og gliser. Sosialen er greit for de ubrukelige. Vi har nemlig næringsvett i AS Norge. Staten skal ha enerett på å fordele matfatet.

Eneste løsning er private ordninger. Private forsikringer - som må være obligatoriske - også for staten i den grad den bedriver virksomhet. Og det gjør den jo i høyeste grad. Alt annet er å sette bukken til å passe havresekken. Og vi vet hvordan det pleier å gå. Dette er noen enhver bør tenke nøye igjennom. Vi kan alle havne i fella. Og staten leverer ikke varene. Ville du hatt en bilforsikring med så mye om og men som den sosialistiske velferdsstaten? Tar du sjansen på å ha en slik ordning for kropp og sjel?

Med private forsikringsordninger vet en hva en får. Og de må selvsagt være obligatoriske. En arbeidsgiver må ikke få lov til å ansette folk uten skikkelig forsikring. Et foretak må ikke få lov til å bedrive noe som helst uten skikkelig forsikring. Så kan staten følge med og passe på at de private gjør jobben sin isteden for å bedrive sin egen racketeering. Å passe på andre, ja se DET er noe staten liker, og gjør med omhu.

Så ville selvsagt lønna til for eksempel sykepleiere gå opp - fordi markedet ville reagere på alle slitasjeplagene. Og så ville den ansvarlige måtte betale. Ikke den enkelte - tro nå ikke på sosialistisk propaganda. Verden går ikke under fordi en må ta hensyn til den virkelige verden. Selvsagt må økt risiko gjenspeiles i lønnsnivået. Og da betaler vi alle det et arbeid reelt sett er verd, ikke hva Storebror synes det burde være verd.

Men mafiavirksomhet lønner seg jo - så vi får nok ikke se slike ordninger med det første.

Staten handler seg opp i StatoilHydro

Staten bruker nå våre penger til å investere ytterligere milliarder i StatoilHydro.

Så det er DER skattepengene våre brukes. Så flott at de ikke investeres i fornybare energikilder. Så flott at regjeringen har tro på en oljebasert fremtid. Optimister er de. Det skal de ha.

So Dark the Con of Man (II)

Verdens politikere synes det er greit med litt dommedagsprofetering omkring klimaet. Så kan de kjøre på med litt mer avgifter og skremselspropaganda. I virkeligheten ønsker en ingen forandring.

Analyser viser at oljeproduksjonen allerede etter 2010 vil synke dramatisk. Og de gjenværende reservene koster stadig mer å utvinne. I 2040 er oljeforbruket nede på 60-tallsnivå enten vi vil det eller ei. Vår kollektive strategi: Lek at vi kan utvinne mer - hold status quo som om ingenting har skjedd, hverken med klima eller oljereserver.

Jeg minner om mitt tidligere innlegg Drivhusgasser for Dummies. Selv om vi skulle halvere vårt forbruk av bensin eller diesel her i Norge, noe som overgår selv den mest optimistiske politikers anslag, så har det null - 0 - effekt. Det eneste vi oppnår er å øke inflasjonen og skape det nye klassesamfunnet - som forsåvidt allerede er godt i gang. Mens mindretallet sliter, har flertallet det ennå bra, mens de rikeste har det superbra, og ler hele veien til banken. Mer bonuser gutter?! Flertallsdiktaturet er i elitens hender.

Selv om mange har råd til å kjøpe hybridbiler, så er det en illusjon at det er en løsning. Og selv om en aldri så mye i sosialismens ånd ønsker å skvise mest mulig mennesker inn på minst mulig plass i dårlige kollektivtilbud, er slike løsninger også en illusjon. Økte drivstoffpriser og tilhørende inflasjon gjør seg utslag både i økte billettpriser og dyrere brød i butikken. Dessuten, for at samfunnet skal være såkalt "provenynøytralt", må en anta at en krone tapt i bensinavgift eller årsavgift blir pålagt reisende uansett. Ellers så får vi vel høre at en dessverre må kutte i sykehus og skole. Og det kan vi jo ikke. Så får en heller la staten ta mer av lønna da for at vi skal slave i tuen vår.

So Dark the Con of Man

Kompromissløse meninger har tidligere tatt til orde for at eneste løsning er en total omlegging av energistruktur. Og det haster! En hvilken som helst aksjespekulant ville forstått at diversifisering og nedsalg i en bedrift med samme fremtidsutsikter som olje ville være smart. Men ikke våre nesetippbeskuende oljesmurte elite.

Men ikke bare energistrukturen må legges om. Vi har også fått frastjålet altfor mye av vår tid av det moderne "effektive" maursamfunnet. Vi er blitt lurt til å tro at effektivitet (= mer og hurtigere arbeid) er en nødvendighet for å opprettholde velferdssamfunnet og vår velstand. Dette har ført til at vi ikke lenger har råd til å opprettholde lokale skoler, svømmebasseng eller sykehus. Dette har ført til at vi kan bygge opera, men ikke vedlikeholde veier. Dette har ført til at vi ikke lenger har råd til å utbetale pensjoner av fastlandsøkonomiens produksjon. Dette har ført til at vi ikke lenger har råd til å opprettholde aktivitetsnivå på sykehus, fordi pengene går opp i lønninger. Dette har ført til at selv om vi aldri har hatt mer mennesker i arbeid, så har vi ikke råd til å ta vare på de som faller utenom prestasjonsjaget. Dette har ført til at Norge er et U-land. Riktignok med mye penger, men med svært liten verdiskapning utenom olje og gass.

Da kvinnene kom ut i arbeidslivet var dette et stort fremskritt innen likestilling. Og en selvsagt utvikling for en sivilisert stat. Men fri lørdag kompenserte overhodet ikke for at halvparten av den privateide tid ble spist av statsmakten i et evig jag på produksjon og velstand. Resultatet er et forbrukssamfunn med et overforbruk av dimensjoner. Vi lever ikke engang i nærheten av bærekraftighet. Vi suser avgårde i predeterminerte adferdsmønstre som stjeler vår menneskelighet. Alt for vår maurtue.

Vi burde arbeide mer for oss selv. Huslige sysler er nærmest drept i det moderne samfunn. Selv om det var en enorm verdiskapning der i tidligere samfunn. Vi har ikke lenger tid til å drive med kjøkkenhager eller annen produksjon. Vi konsumerer for konsumentsamfunnets beste. Men er det for vårt beste? Hvor er vårt liv? Når er vi egentlig tilstede? Kan vi få vår mest dyrebare ressurs, tiden, tilbake? Hva ville våre forfedre i bronsealder eller jernalder ha sagt hvis de ble fortalt at i fremtiden var vårt liv bestemt av rammene i samfunnet, og ikke av oss selv?

Trist er det også at det er vår egen misforståtte kravmentalitet som brukes mot oss som argument for denne utviklingen. Vi tror mer penger gir oss et bedre liv. Selv om pengene kjøper stadig mindre av de viktigste tingene. Vi er gått vill på et ocean av tomme løfter og kunstig lykke. Med snakkende GPS, men uten kart og kompass.

So Dark the Con of Man

Muhammedtegninger?

Jeg synes ikke Muhammed har sans for humor overhodet. Buddha med mustasj, derimot?

Mange muslimer mener det er forbud mot å vise bilde av Muhammed. Det er selvsagt reinspikka tullball. Jeg viser like godt et her.

Kjekk kar?

Koranen har ikke noe forbud mot bilder av profeten, men fundamentalistiske muslimer er for opptatt med å være fundamentale til å lese. Kanskje de ikke engang kan lese? Kanskje intelligensnivået der i gården er noe svakt? Det ville forklart mye.

Riktignok advares det mot offersteiner. Noe som av mange tolkes som forbud mot skulpturer.



Slik som denne?

Muslimene selv har derimot ikke noe imot å ære Abrahams stein. En svart. Stein. I biter.


Uansett, at dette blir oppfattet som Profeten Muhammed av enkelte, er uforståelig.

Muslimer selv oppkaller jo sønnene sine etter Profeten i den grad at Muhammed er det nest mest vanlige guttenavn i England (etter Jack), med nesten 6000 nye små Muhammeder hvert år. Navnet er faktisk antatt å være det mest vanlige på verdensbasis.

At en ikke derfor forstår at dette rent statistisk sett må være en av disse andre Muhammedene, en med liten tiss, mye dynamitt som kompensering, og terror på agendaen, er som sagt uforståelig. Like uforståelig er det at enkelte muslimer ønsker å forbindes med slike mennesker, når det finnes så mange andre Muhammeder der ute.

Som for eksempel Cassius Clay...

Profeten sa: “O Believers! Take not the Jews or Christians as friends. They are but one another's friends. If any one of you takes them for his friends, he surely is one of them!”

Cassius sa: “Friendship is the hardest thing in the world to explain. It's not something you learn in school. But if you haven't learned the meaning of friendship, you really haven't learned anything.”

Og det var forbausende godt sagt.

Rødgrønn giverglede

Så er trygdeoppgjøret i havn, med gledelige nyheter. Alle med G-regulert inntekt får en økning på 5,5 prosent, og de svakeste, unge uføre og minstepensjonistene, kan notere seg for henholdsvis 9 og nesten 14 prosents inntektsøkning.

Flau smak i munnen finnes det dog. Fjorårets oppgjør var ikke mye å glede seg over, og generell prisstigning spiser nok opp mye av tillegget. At en holder litt igjen og heller trør til før et valgår er imidlertid smart taktikk.

For smart?

Skatteveksling

Regjeringen har tenkt ut nytalebegrepet "grønn skatteveksling". Som om en noensinne setter ned avgifter når andre går opp! På grunn av manglende satsing på alternative løsninger betyr prosjektet uansett ikke at en veksler fra forurensende teknologi til mindre forurensende teknologi, men at en heller veksler inn penger for ingenting slik at staten får større overskudd og - forutsatt at folk kjører mindre bil med noen øre mer i avgifter (usannsynlig) - kan staten selge mer olje. Til utlandet. Kundeforhold er viktig for en bedrift!

AS Norge går som det suser, mens en veksler bort velferdssamfunnet mot klasse - samfunnet.

Plastposemiljø

Plastposen har lenge blitt sett på som et problem. Og mye kreativitet har gått inn i å utpønske plastposer som nedbrytes og slikt. Siste utspill er at SV går inn for å forby plastposer. Ihvertfall i Sarpsborg.

Dette minnet meg om en historie min mor fortalte. I sin iver etter å være miljøvennlig - for det er jo in om dagen, hadde hun kjøpt handlenett. Og det fungerte jo greit. Helt til husholdningen gikk tom for plastposer.

Renovasjonsverket krever nemlig at avfall skal kildesorteres i plastposer! Og restavfall går i vrengte handleposer.

Så valget stod mellom å begynne å kjøpe plastposer eller å gi opp handlenettet. Valget var enkelt.

PS: Denne problemstilling er velkjent i min husholdning også. Her på Tau blir nemlig bosset hentet en gang hver blå måned - sikkert på grunn av miljø eller økonomi. Og alt blir sortert i plastposer. Men dunken ( i entall) går selvsagt full lenge før hentetid. Noe som medfører at jeg må pakke ting - i plastposer - og kjøre det inn til bossplassen.

Jo - systemet er dyrt og ineffektivt. Og slik går no dagan...