Det norske olje-eventyret var ment å gi oss muligheten til en omfattende samfunnsmessig omstrukturering til beste for alle. Skattene skulle ned, vi skulle få et "kvalitativt bedre samfunn". Det skulle gjennomføres nye sosiale reformer. Bosettingen i distriktene skulle prioriteres. Kulturpolitiske formål skulle tilføres ressurser. Alt dette ifølge en stortingsmelding fra 1974.
Som vanlig skjer det motsatte av det en lover.
Virkeligheten har vært mer skatter og avgifter, mer sentralisering, ingen fordeler for distriktsnorge - spesiellt ikke i form av billigere energi - og Norges satsing på kultur er vesentlig mindre enn mange land det er naturlig å sammenlikne oss med. Vår kulturarv råtner på rot.
Men det er verre. Oljeøkonomien har riktignok gitt mange svulmende lønningsposer, men har samtidig bidratt til en gallopperende prisøkning, noe selv den mest amatørmessige økonom kunne forutsett. Og sannsynligvis gjorde. Slikt bidrar sterkt til å knuse forutsetningene for all marginal aktivitet. Noe som igjen har ført til at trygdebudsjetter har ekplodert, pensjoner ikke lenger er selvbærende, drift og vedlikehold av infrastruktur blir skadelidende, kunstnere og bønder ikke kan leve uten statstilskudd, boligmassen er blitt for dyr for mange, og lavtlønnede sliter mer enn godt er, midt i all velstanden.
De svimlende investeringene i oljeindustrien spiser opp mer enn godt er av kaka. Bare for neste år er det estimert investeringer på svimlende 170 milliarder, noe som ifølge økonomer både vil redusere muligheten for andre investeringer i fastlandsnorge, og som isolert sett vil gi et rentepress på opp mot en halv prosent. Forutsatt at en ikke kniper inn andre steder for å kompensere, vel å merke.
Og det er jo det en gjør. For at noen skal spise kaka, må andre få smulene.
Men fordeler har vi jo hatt? Jada. Vi har jo vel så høy levestandard idag som andre tilsvarende land uten olje. Bare at de fattigste har det verre, og infrastrukturen ligger i nordsjøen.
Hele pakka er et eneste stort omfordelingsprosjekt. Forsåvidt som forhåndsannonsert. Bare at "alle" er blitt erstattet med "noen". Og målsetningene er snudd opp ned. Det ble vedtatt at jordbruket skulle opp på industriarbeiderlønn gjennom subsidier (som forklarer hvorfor en idag har billig mat, men store overføringer), I tillegg ble det ført aktiv politikk for å øke industriarbeiderlønningene. Og da krisen kom på 70-tallet, fikk bedrifter, og indirekte dermed aksjonærer, store tilskudd og lån fra myndighetene. En hadde penger til alt.
I dag er det FrP som blir hetset for å ha penger til alt. Fordi pengene allerede er fordelte. Omfordelingsprosjektet er fullført. De rike blir rikere og de fattige fattigere.
Kasinokapitalisme favoriseres fremfor verdiskapning. Kapitalmiljøene skjermes mot tap og konkurranse. Spekulerer kapitalmiljøene bort andres penger, blir de kompensert med å få andres penger.
Planen er å regulere, subsidiere og skatte seg frem til et sosialkapitalistisk samfunn der maktforholdene er under politisk kontroll. Resultatet er at kapitalen styrer politikken.
So Dark the Con of Man
Som vanlig skjer det motsatte av det en lover.
Virkeligheten har vært mer skatter og avgifter, mer sentralisering, ingen fordeler for distriktsnorge - spesiellt ikke i form av billigere energi - og Norges satsing på kultur er vesentlig mindre enn mange land det er naturlig å sammenlikne oss med. Vår kulturarv råtner på rot.
Men det er verre. Oljeøkonomien har riktignok gitt mange svulmende lønningsposer, men har samtidig bidratt til en gallopperende prisøkning, noe selv den mest amatørmessige økonom kunne forutsett. Og sannsynligvis gjorde. Slikt bidrar sterkt til å knuse forutsetningene for all marginal aktivitet. Noe som igjen har ført til at trygdebudsjetter har ekplodert, pensjoner ikke lenger er selvbærende, drift og vedlikehold av infrastruktur blir skadelidende, kunstnere og bønder ikke kan leve uten statstilskudd, boligmassen er blitt for dyr for mange, og lavtlønnede sliter mer enn godt er, midt i all velstanden.
De svimlende investeringene i oljeindustrien spiser opp mer enn godt er av kaka. Bare for neste år er det estimert investeringer på svimlende 170 milliarder, noe som ifølge økonomer både vil redusere muligheten for andre investeringer i fastlandsnorge, og som isolert sett vil gi et rentepress på opp mot en halv prosent. Forutsatt at en ikke kniper inn andre steder for å kompensere, vel å merke.
Og det er jo det en gjør. For at noen skal spise kaka, må andre få smulene.
Men fordeler har vi jo hatt? Jada. Vi har jo vel så høy levestandard idag som andre tilsvarende land uten olje. Bare at de fattigste har det verre, og infrastrukturen ligger i nordsjøen.
Hele pakka er et eneste stort omfordelingsprosjekt. Forsåvidt som forhåndsannonsert. Bare at "alle" er blitt erstattet med "noen". Og målsetningene er snudd opp ned. Det ble vedtatt at jordbruket skulle opp på industriarbeiderlønn gjennom subsidier (som forklarer hvorfor en idag har billig mat, men store overføringer), I tillegg ble det ført aktiv politikk for å øke industriarbeiderlønningene. Og da krisen kom på 70-tallet, fikk bedrifter, og indirekte dermed aksjonærer, store tilskudd og lån fra myndighetene. En hadde penger til alt.
I dag er det FrP som blir hetset for å ha penger til alt. Fordi pengene allerede er fordelte. Omfordelingsprosjektet er fullført. De rike blir rikere og de fattige fattigere.
Kasinokapitalisme favoriseres fremfor verdiskapning. Kapitalmiljøene skjermes mot tap og konkurranse. Spekulerer kapitalmiljøene bort andres penger, blir de kompensert med å få andres penger.
Planen er å regulere, subsidiere og skatte seg frem til et sosialkapitalistisk samfunn der maktforholdene er under politisk kontroll. Resultatet er at kapitalen styrer politikken.
So Dark the Con of Man
7 kommentarer:
De tok til og med alle pensjonspengene våre å investerte dem i Statoil slik at de kunne ekspandere å kjøpe opp blandt annet Norske BP! At vi ikke kan forvente å få tilbake noe som helst er bare normalt! De tok fra de som hadde minst og ga til storkapitalen! Alt er bare ne bløff! Det verste av slt er at de som i dag sliter har gitt opp! Det største partiet i denne fattigdomsregjeringen er den største synderen når de tgjelder å ta arbeidfolkets oppsprte penger! Det kommer ingen pay back time! They own us!
Indirekte blir det kanskje paybacktime, via Fremskrittspartiet, men det er ikke noe som arbeidsfolk og generelt fattige kommer til å profittere på.
Spørsmålet er bare om folk er så vred mot AP/SV/SP til slutt at de stemmer Frp på ren faen til slutt, uansett personlige konsekvenser.
De rødgrønne satser vel på den folkelige sindigheten, men jeg vet nå ikke det.
Sjelden har vel føleri vært mer utbredt enn nå, og Siw Jensen er en mester i det spillet.
Ja men folk er lett å lure Helge! Bare vent så skal du få se på knallbudsjett neste år! Bare her i Ålesund merker vi oss alt som skal start opp rett før valget! Ny barneavdeling ved sykehuset! Nytt sykehotell vann i svømmehallene ved skolene er øremerket osv. Dessverre tror jeg ikke det hjelper en dritt med en annen regjering! Stoltenberg og Kolberg roper nå høye advarsler om at Frp vil rasere velferdsstaten mens AP skal redde den? Jeg frykter mest at vi får en mindretalls/kompromissregjering som kommer til å skylde på alle andre når alt går åt helvete! Denne regjeringen vi har nå kan bare skylde på seg selv foreløbig!
Enig med deg AG! :)
Ja, en ny regjering er et sjansespill, det er jeg helt enig i!
På den annen side så synes jeg konstellasjonen omkring Ap er svært flinke til å få folk til å ttro at alt i grunnen er ok. Kanskje vi må ha fattige en masse som uteliggere før en innser at velferdsstaten har et problem?
Eller kanskje vi behøver en total økonomisk kollaps før en innser at oljeøkonomien er gått over styr?
Jeg har et ørlite håp (ingen overbevisning) om at Frp faktisk vil kunne bli anstendige - om ikke annet så for å vise at de er et virkelig alternativ.
Desverre er det jo slik at demokratiet har blitt en kamp om makt der befolkningsgrupper blir satt opp mot hverandre. Imidlertid er flertallsdiktaturet avhengig av en sterk stat. Men jeg tror ingen partier i posisjon egentlig er interessert i å undergrave sin egen makt, uavhengig av partiprogram.
fin analyse det der..
Takk skal du ha, Viljar.
Legg inn en kommentar