So Dark the Con of Man (II)

Verdens politikere synes det er greit med litt dommedagsprofetering omkring klimaet. Så kan de kjøre på med litt mer avgifter og skremselspropaganda. I virkeligheten ønsker en ingen forandring.

Analyser viser at oljeproduksjonen allerede etter 2010 vil synke dramatisk. Og de gjenværende reservene koster stadig mer å utvinne. I 2040 er oljeforbruket nede på 60-tallsnivå enten vi vil det eller ei. Vår kollektive strategi: Lek at vi kan utvinne mer - hold status quo som om ingenting har skjedd, hverken med klima eller oljereserver.

Jeg minner om mitt tidligere innlegg Drivhusgasser for Dummies. Selv om vi skulle halvere vårt forbruk av bensin eller diesel her i Norge, noe som overgår selv den mest optimistiske politikers anslag, så har det null - 0 - effekt. Det eneste vi oppnår er å øke inflasjonen og skape det nye klassesamfunnet - som forsåvidt allerede er godt i gang. Mens mindretallet sliter, har flertallet det ennå bra, mens de rikeste har det superbra, og ler hele veien til banken. Mer bonuser gutter?! Flertallsdiktaturet er i elitens hender.

Selv om mange har råd til å kjøpe hybridbiler, så er det en illusjon at det er en løsning. Og selv om en aldri så mye i sosialismens ånd ønsker å skvise mest mulig mennesker inn på minst mulig plass i dårlige kollektivtilbud, er slike løsninger også en illusjon. Økte drivstoffpriser og tilhørende inflasjon gjør seg utslag både i økte billettpriser og dyrere brød i butikken. Dessuten, for at samfunnet skal være såkalt "provenynøytralt", må en anta at en krone tapt i bensinavgift eller årsavgift blir pålagt reisende uansett. Ellers så får vi vel høre at en dessverre må kutte i sykehus og skole. Og det kan vi jo ikke. Så får en heller la staten ta mer av lønna da for at vi skal slave i tuen vår.

So Dark the Con of Man

Kompromissløse meninger har tidligere tatt til orde for at eneste løsning er en total omlegging av energistruktur. Og det haster! En hvilken som helst aksjespekulant ville forstått at diversifisering og nedsalg i en bedrift med samme fremtidsutsikter som olje ville være smart. Men ikke våre nesetippbeskuende oljesmurte elite.

Men ikke bare energistrukturen må legges om. Vi har også fått frastjålet altfor mye av vår tid av det moderne "effektive" maursamfunnet. Vi er blitt lurt til å tro at effektivitet (= mer og hurtigere arbeid) er en nødvendighet for å opprettholde velferdssamfunnet og vår velstand. Dette har ført til at vi ikke lenger har råd til å opprettholde lokale skoler, svømmebasseng eller sykehus. Dette har ført til at vi kan bygge opera, men ikke vedlikeholde veier. Dette har ført til at vi ikke lenger har råd til å utbetale pensjoner av fastlandsøkonomiens produksjon. Dette har ført til at vi ikke lenger har råd til å opprettholde aktivitetsnivå på sykehus, fordi pengene går opp i lønninger. Dette har ført til at selv om vi aldri har hatt mer mennesker i arbeid, så har vi ikke råd til å ta vare på de som faller utenom prestasjonsjaget. Dette har ført til at Norge er et U-land. Riktignok med mye penger, men med svært liten verdiskapning utenom olje og gass.

Da kvinnene kom ut i arbeidslivet var dette et stort fremskritt innen likestilling. Og en selvsagt utvikling for en sivilisert stat. Men fri lørdag kompenserte overhodet ikke for at halvparten av den privateide tid ble spist av statsmakten i et evig jag på produksjon og velstand. Resultatet er et forbrukssamfunn med et overforbruk av dimensjoner. Vi lever ikke engang i nærheten av bærekraftighet. Vi suser avgårde i predeterminerte adferdsmønstre som stjeler vår menneskelighet. Alt for vår maurtue.

Vi burde arbeide mer for oss selv. Huslige sysler er nærmest drept i det moderne samfunn. Selv om det var en enorm verdiskapning der i tidligere samfunn. Vi har ikke lenger tid til å drive med kjøkkenhager eller annen produksjon. Vi konsumerer for konsumentsamfunnets beste. Men er det for vårt beste? Hvor er vårt liv? Når er vi egentlig tilstede? Kan vi få vår mest dyrebare ressurs, tiden, tilbake? Hva ville våre forfedre i bronsealder eller jernalder ha sagt hvis de ble fortalt at i fremtiden var vårt liv bestemt av rammene i samfunnet, og ikke av oss selv?

Trist er det også at det er vår egen misforståtte kravmentalitet som brukes mot oss som argument for denne utviklingen. Vi tror mer penger gir oss et bedre liv. Selv om pengene kjøper stadig mindre av de viktigste tingene. Vi er gått vill på et ocean av tomme løfter og kunstig lykke. Med snakkende GPS, men uten kart og kompass.

So Dark the Con of Man