Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Fornyings- og administrasjons- departementet vurdert effektene av redusert arbeidstid. Resultatene er oppløftende.
Redusert arbeidstid gir som forventet noe mindre produksjon, men veksten i verdiskapningen vil fortsette å øke, om enn noe saktere enn vanlig.
Dette betyr at sekstimersdagen, eller firedagersuken så absolutt er innen rekkevidde. Mer enn det - det betyr at prosjektet er for lite ambisiøst. I en verden der overforbruket passerte grensen for det bærekraftige for tiår siden, er både økonomisk og materiell velstandsvekst ikke lenger et mål i seg selv.
Redusert vekst og redusert forbruk er langt viktigere enn avgifter for å begrense klima- og forurensningsproblemer. Forhåpentligvis blir den økede fritiden ved en eventuell innføring av redusert arbeidstid brukt til mer tilstedeværelse i livet, og ikke økt forbruk eller reiser. Vi må finne oss i at nok er nok, og at det i beste fall vil være mulig å fryse den generelle velstanden vi har idag. Vi må spørre oss om ikke materiell velstand i fremtiden må gi etter for økt satsing på mykere verdier.
SV har en meget god sak her. Om de bare hadde forstått at en slik visjon også nødvendigvis må legge bånd på statens vekst. Avgiftskarusellen må forsvinne, og økt personlig frihet bør gå hånd i hånd med nedbyggingen av den gargantuiske stat. Dette er i høyeste grad også nødvendig for å opprettholde næringsaktivitet utover papirflytting og oljevirksomhet.
Sekstimersdag eller firedagersuke er en begynnelse. Men målet bør være videre reduksjon av generell arbeidstid. Det er idag ingen grunn til å ønske generell vekst utover nyvinninger i teknologi i fremtiden. Tvert imot forutsetter et menneskelig samfunn økt tid til den private verdiskapning. Det vil si, produksjon av verdier som ikke først og fremst er av materiell art.
Selvsagt vil dette koste. Håpet er imidlertid at vi verdsetter vår menneskelighet og vår frihet høyere enn videre materiell vekst. Hvis ikke, er vi uansett fortapt.
Redusert arbeidstid gir som forventet noe mindre produksjon, men veksten i verdiskapningen vil fortsette å øke, om enn noe saktere enn vanlig.
Dette betyr at sekstimersdagen, eller firedagersuken så absolutt er innen rekkevidde. Mer enn det - det betyr at prosjektet er for lite ambisiøst. I en verden der overforbruket passerte grensen for det bærekraftige for tiår siden, er både økonomisk og materiell velstandsvekst ikke lenger et mål i seg selv.
Redusert vekst og redusert forbruk er langt viktigere enn avgifter for å begrense klima- og forurensningsproblemer. Forhåpentligvis blir den økede fritiden ved en eventuell innføring av redusert arbeidstid brukt til mer tilstedeværelse i livet, og ikke økt forbruk eller reiser. Vi må finne oss i at nok er nok, og at det i beste fall vil være mulig å fryse den generelle velstanden vi har idag. Vi må spørre oss om ikke materiell velstand i fremtiden må gi etter for økt satsing på mykere verdier.
SV har en meget god sak her. Om de bare hadde forstått at en slik visjon også nødvendigvis må legge bånd på statens vekst. Avgiftskarusellen må forsvinne, og økt personlig frihet bør gå hånd i hånd med nedbyggingen av den gargantuiske stat. Dette er i høyeste grad også nødvendig for å opprettholde næringsaktivitet utover papirflytting og oljevirksomhet.
Sekstimersdag eller firedagersuke er en begynnelse. Men målet bør være videre reduksjon av generell arbeidstid. Det er idag ingen grunn til å ønske generell vekst utover nyvinninger i teknologi i fremtiden. Tvert imot forutsetter et menneskelig samfunn økt tid til den private verdiskapning. Det vil si, produksjon av verdier som ikke først og fremst er av materiell art.
Selvsagt vil dette koste. Håpet er imidlertid at vi verdsetter vår menneskelighet og vår frihet høyere enn videre materiell vekst. Hvis ikke, er vi uansett fortapt.
6 kommentarer:
Og jeg da? Som synes 8-timers dagen er for kort?
Du får ta doble skift! Det burde holde :)
Det er selvsagt lettere å jobbe mer enn "standard", enn å jobbe mindre.
Dette er på tide. Man skulle ha innført det for tjue år siden, og så skulle man ha innført tre dagers uken og så skulle man ha begynt å diskutere 0-timers uken.
Det vil ikke koste noe. Istedet er det en winwin situasjon. Livet på jorden vil bli spart litt mer og det vil alle tjene enormt på.
Som vanlig er jeg ikke med hele veien, Amos.
Null dagers uken er ikke for alle. Men om noen velger det, er det greit for meg. Så lenge en tar konsekvensen av selvberging.
Redusert arbeidstid skulle imidlertid vært innført for lenge sien, som du sier.
0-timers dagen var faktisk en fleip. Uansett samfunn er det umuli gå komme under to timer daglig i gjennomsnitt til livsoppholdelse. Hva man kan og bør gjøre i de to timene varierer dog med samfunnet.
Og som sagt, jo mindre aktivitet i dagens ødeleggende samfunn jo mindre natur og livsødeleggelse.
Vel, her definerte jeg arbeid som betalt arbeid (uten å egenlig gjøre oppmerksom på det), noe som faktisk gjør nulltimersdagen en mulighet, men som du sier, noe arbeid for livsopphold er selvsagt uungåelig.
Og heri ligger min filosofi - man bør arbeide mindre, men valget bør gjøres av den enkelte om en vil arbeide for arbeidsgiver eller basert på ren selvberging. Idag er valget ikke reelt.
Mer fritid vil uansett gi mer rom for private selvbergingsprosjekter, noe som kan være alt fra å lage egne produkter eller sanke egen mat. Dette vil igjen redusere forbrukersamfunnet.
Et eksempel, det var ingenting i veien med at folk før i tiden faktisk reparerte klær istedet for å kjøpe nye.
Legg inn en kommentar