søndag, september 16, 2007

Valgerd leser erotikk


Valgerd Svarstad Haugland skal lese erotikk som del av utstillingen «Ytringsfrihet – hvor går grensen».

Er dette et fremstøt for å vise hvor "liberal" hun er?

I så fall snubler hun lenge før målstreken.

- "
Jeg håper det ikke er for mange pinlige passasjer der jeg skal lese", sier hun.

Hvorfor ikke? Hele poenget med ytringsfrihet er at også pinlige passasjer må kunne eksistere. Hvis Haugland ikke ønsker å lese pinlige passasjer bør hun avstå. Det er et valg som må respekteres i et fritt samfunn. Hele poenget er at mennesker er forskjellige, og en skal ikke tvinge sin virkelighetsoppfatning på andre. Det er på en måte det Haugland gjør. Hun tvinger andres virkelighetsoppfatning på seg selv i et forsøk på å virke - kul?

- "Jeg har lest den før. Jeg ble nødt til det da jeg fant den på rommet til døtrene mine. Det er jo ei viktig bok som jeg syntes jeg burde ha lest", sier hun videre.

At det å lese andres litteraturvalg - presumativt for å bedømme gyldigheten av deres valg - kan blandes inn i en debatt om ytringsfrihet er snålt. Hva om hun hadde funnet hardporno på døtrenes rom? Ville resultatet bli det samme?

Svarstad Haugland er like malplassert på et forum der ytringsfrihet debatteres som en steinbit på operabesøk. Ytringsfrihet må per definisjon også gjelde friheten til å lese det som ytres. At "Sangen om den røde rubin" nå plutselig er blitt politisk korrekt er knapt utslag av annet enn at eliten alltid ønsker å gi uttrykk for sin påtatte folkelighet når et uttrykk først er blitt ufarligjort.

Slik er det også når Stavangers ordfører leser høyt fra Alexander Kielland som et eksempel. Det som engang var avant garde og samfunnskritisk blir alltid overtatt og forsøkt ufarligjort.

5 kommentarer:

Anonym sa...

"Svarstad Haugland er like malplassert på et forum der ytringsfrihet debatteres som en steinbit på operabesøk."

Hehe

Anonym sa...

Jeg leser bloggen din og ler stort sett enig i det du skrover, men her syns jeg du tråkker i skiten du selv vil avdekke.
Som du og resten av meningsliberaliet bør vite, fins det et mediemenneske Valgjerd og et Valgjerd av kjøtt og blod.
Hun fortjener honnør for å våge å utfordre sine egne holdninger - det er det ikke mange her i landet som gjør.
Hvordan hadde medieversjonen av Tripletau sett ut hvis det fantes noe sånt. Omtrent det samme bildet som du har av deg selv?

Nemo sa...

genese,

Ja, jeg syntes den var litt morsom...

geirsan,

Selvsagt finnes det en Valgjerd av kjøtt og blod. Og jeg er sikker på at den Valgjerd ser akkurat slik på saken som du gjør. Og det er greit.

Og hun utfordrer sine egne holdninger. Det er ikke tvil om det. Bør hun ha honnør for det? Kanskje. Jeg er ihvertfall sikker på at hun overhodet ikke har baktanker eller onde hensikter ned det hun gjør.

Alikevel er det vel slik at ytringsfrihet ikke nødvendigvis er knyttet til det å utfordre EGNE holdninger. Det går på å respektere andres.

Jeg respekterer faktisk Hauglands rett til IKKE å ville lese slike bøker hvis hun er ukomfortabel med det.

"Hvordan hadde medieversjonen av Tripletau sett ut hvis det fantes noe sånt. Omtrent det samme bildet som du har av deg selv?"

Jeg må gi pass her, fordi jeg ikke helt forstår hva du mente. Kompromissløse meninger er uttrykk for mine meninger uten hensyn til annet.

Anonym sa...

Det var vel en tanke om at her ble Mediebilets Valgjerd atter en gang kritisert fordi hun gjør noe vi hun faktisk er villig til å stå for, men virkelighetens Valgjerd blir for komplisert for de som ønsker en Valgjerd de kan rakke ned på.
Du ble sikkert ikke klokere av dette. Vet ikke om jeg ble det heller, men det var i alle fall et forsøk.

Nemo sa...

ok,

jeg tror jeg forstår hva du mener.

Jeg ønsker ingen Valgerd å rakke ned på - min kommentar er utelukkende basert på et ønske om å belyse selve situasjonen.

Og jeg aner at Valgerds ønske om å delta ikke nødvendigvis er et ønske om å støtte full ytringsfrihet.

Kanskje tar jeg feil. Men Krf er ikke kjent for å være ytringsfrihetens forkjempere.