tirsdag, september 04, 2007

Representanter?

Et visst parti er ute å kjøre nå midt i valgkampen på grunn av frynsegoder og mangelfull skatteinnberetning. Samme parti vil sannsynligvis betale straffeskatt og restskatt for sine medlemmer, samtidig som partiet bruker hundretusener på advokater for å komme seg ut av problemene.

Alle vet hvem jeg snakker om, men hvor store er mørketallene for alle andre partier?

Jeg tror det bør gå opp for folk flest at stortingspolitikere flest er en priviligert samfunnsklasse, skjermet fra økonomiske forpliktelser og delvis også rettslige konsekvenser. De har kort og godt bevilget seg for mange goder av våre penger. Om en liker det eller ei er jo en smakssak. Mange vil sikkert mene de gjør en så god jobb at de er verdt hver "smule".

Jeg mener de er bortskjemte maktmennesker som umulig kan forstå hverdagen til folk flest, og som derfor umulig kan fungere som folkets representanter. Narrespillet fortsetter imidlertid...

Den initielle konklusjonen er uansett at når stortingsgruppene har råd til ferieturer, bilkjøp, advokater og så videre, uten engang å måtte tenke på de økonomiske konsekvensene - så har de for mye penger. Altfor mye penger. Ikke bare undergraver det demokratiet, det umuliggjør demokratiet.

13 kommentarer:

Nemo sa...

Jeg kommenterer like godt min egen post ;P

Tenk deg at en synes at fordi det ikke har vært boketteryn på stortinget tidligere, så bør en gå fri...

Hvis dette går igjennom skal jeg jammen snyte på skatten så det svir - og være immun. Jeg har nemlig heller ikke hatt bokettersyn tidligere!

Anonym sa...

Jeg har heller ikke hatt bokettersyn men fikk skjønnslignet et skatteoppgjør i 1993 på grunn av en tvist med kommunekasseren! Det resulterte i over 1 million i skattegjeld og en bot på 25000 kroner, med påfølgende konkurs, uføretrygding og en ødelagt psykisk helse! Sånn går det når du tjener mindre enn en gjennomsnittsintekt på å jobbe deg i hjel! De rike lovmakerne er fritatt fra alle lover!SYKT!
Arve:)

Nemo sa...

Arve,

ja, det er forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker! det er bare en ting å si - det lønner seg ikke å prøve å leve av å være ærlig i kongeriket Norge.

Amos Keppler sa...

"de folkevalgte" burde hatt gjennomsnittslønn, verken mer eller mindre.

Nemo sa...

Amos, i så fall ville gjennomsnittslønnen garantert gå opp! :O)

Men, ja jeg er enig. Ihvertfall burde lønnen vært drastisk redusert. Det ville luket ut de som er inne i "gamet" for personlig vinning.

Det ville også sørget for at politikere ble et representativt utvalg av befolkningen, som var utgangspunktet, men som ikke lenger er tilfelle.

Noen vil kanskje si at vi må betale for å få de beste - men med dagens tilstander har jo det argumentet beviselig motbevist seg selv ;O)

Milton Marx sa...

Carl Johan Berg skriver i kommentar.no om at stortingsrepresentantene har en fyrstelig betalt deltidsjobb.

Nemo sa...

Det var en kjekk liten artikkel, Milton :O)

Men jeg hadde aldri tenkt at du var enig i at stortingspolitikere er overbetalt?

:O)

Anonym sa...

Du e blodvarme Tau Terje!

Nemo sa...

?

Milton Marx sa...

Idealisme som drivkraft der dette er på sin plass, og grådighet der dette er nyttig!

Nemo sa...

Vel grådighet er et belastet ord, Milton, selv om jeg tror vi er enige alikevel, vi har sannsynligvis bare forskjellig definisjon..

Jeg vil definere det slik at egeninteresse er av det gode, med den begrensning at når en misbruker sin stilling til å påtvinge andre nettopp SIN egeninteresse på bekostning av disse andre, så er det en dårlig form for egeninteresse - som jeg personlig definerer som grådighet.

Egeninteresse er imidlertid en livsnødvendighet for mennesket. Uten egeninteresse vil ingenting fungere.

Mennesket er imidlertid både et egoistisk og altruistisk vesen - nå kan mye sies om bakgrunnen for dette i forhold til utviklingen og antropologiske forhold - men jeg velger å la det ligge. Poenget er uansett at det store skillet mellom ideologiene er hvor mye en tillater enkeltindividet å styre sine handlinger i den ene eller andre retning.

Altruisme er også bra i mange tilfeller - spørsmålet er om en skal nærmest lovpålegge dette som prinsipp.

Jeg er, ikke uventet, motstander av det. Men samtidig er jeg motstander av det motsatte forhold, at systemet i seg selv premierer enkeltes egoistiske behov på bekostning av andres - det er i like stor grad et overgrep mot den enkeltes frie vilje.

Milton Marx sa...

Staten forstår ofte ikke sin oppgave. Ren og utemmet forfølgelse av egeninteresse må reguleres. Til dette har man staten, lovverket og rettsvesenet.

Men i forvaltningen av fellesskapets interesser er det idealismen som skal gjelde. Øker man politikerlønningene fårman ikke nødvendigvis de dyktigste menneskene - man får de som legger størst vekt på penger.

Tror det var Simon Bolivar som sa noe slikt som at den som sier han slåss for fedrelandet, ære og heder ikke skal ha annen belønning enn dette.

Altruisme er bare en annen form for egoisme. Man finner seg et individ som er verktøy for sin egeninteresse. Selve ideen om at det går an å gjøre seg en karriere ut av å hjelpe andre er sånn sett temmelig skrudd.

Nemo sa...

Milton,godt sagt, og vi er helt på linje ;O)

Et problem er jo også at det er politikerne som sitter og vedtar sine egne lønninger og sine egne frynsegoder. Slikt kan ikke aksepteres i næringslivet, og slikt bør ikke aksepteres innen politikken.

Bukken og havresekken er jo et utbrukt begrep, men i denne sammenheng absolutt på sin plass.