Er du muslim? [ ] ja [ ] nei
Hvis ja, vennligst forlat denne post. Vi har bilder av urene dyr!
Ingen skal anklage meg for at jeg ikke tar hensyn.
Nasse Nøff begynte sitt liv i forfatteren A. A. Milnes hode engang i 1926. Vel, kanskje han hadde tenkt på ham før - hvem vet? Skitten fantasi hadde han ihvertfall. Ikke så skitten som Lewis Caroll som likte småjenter, riktignok, men dog. Historien om Ole Brumm ble opprinnelig utpønsket som en serie godnatthistorier for - ja, du gjettet det - den virkelige Christopher Robin, Milnes sønn. Eller kanskje det bare er en oppdiktet anekdote. En vet ikke riktig med Milne. Han var en jævel til å dikte opp historier.
Egentlig hadde han lyst til å skrive detektivhistorier. Det prosjektet ble mislykket, kan en trygt si. Istedet ble det historier om Bjørnen med Liten Forstand. Som knapt klarer å oppspore sine egne honningkrukker.
Men idag handler det om Nasse Nøff. Store, Lille Nasse Nøff som svært ofte er den som Milnes moralske historier bygger på. Ingen statist, med andre ord. Nøff er snill - dumsnill vil mange sikkert ha det til. Men han er også klok, selv om det skorter med selvtilliten.
Nasse har imidlertid en stor feil. En feil som om litt kanskje fører til at han på Stalinistisk vis vil bli luftpenslet ut av Ole Brumm bøkene. Ryktene sier Tigger skal overta rollen som den blyge moralens vokter - men det bare MÅ gå galt!
Nasses feil er at han er en gris. Om nå bare Milne hadde valgt annerledes! Tross alt så finnes det mange andre dyr å velge blant. Kyr, gjess, markmus, katter, pingviner - mulighetene er uendelige. Men griser er som kjent urene dyr. Så Nasse blir sensurert bort ved barneavdelinger ved sykehus og ved barnehager. I dagens multikulturelle samfunn må vi for all del ikke støte noen.
Og en kommer ikke bort fra at Nasse ER en gris. Her er beviset:
Godt at vi har kompetente og årvåkne sosionomer og liknende. Hadde vi ikke visst bedre ville vi nok ha fornærmet mange med tid og stunder. Og vi tør vel ikke engang tenke tanken på konsekvensene!
Astrid Lindgrens Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynta Efraimsdatter Langstrømpe hadde som kjent en pappa som var negerkonge - på Kurreduttøya hvis jeg husker korrekt. Uansett så finnes det ikke negre lengre. De er svarte. Svarte som natten. Men ikke negre. Noen sier afrikanere, men en neger som er født og oppvokst i Norge kaller jeg nordmann, ikke afrikaner. Men jeg er sikkert gammeldags.
Personlig liker jeg ikke begrepet svart - det minner litt for mye om svarting som er et uttrykk som får det til å gå kaldt nedover ryggen min.
U-hvite er jo for eksempel også et begrep. Ikke å forveksle med uvitende.
Meningspolitiet får korrigere, eventuellt arrestere, meg etterhvert.
Nåja, jeg er sikkert ødelagt for lenge siden, all den tid Pippi var favorittprogrammet mitt når jeg var liten. (Pompel og Pilt skremte vannet av meg og Colargol var for tamt!)
Nå er Pippis pappa Sydhavskonge. Ihvertfall til Samoaiene og andre sydhavsurbefolkninger tar til motmæle. Vel, vel, historie-revidering er vel noe vi får bli vant med etterhvert. Uansett, etter at Pippi ble stor (anti-stor-ertene virket jo ikke), hører vi jo mindre og mindre fra henne.
Og det er jo synd. Selv om hun sikkert ennå er verdens sterkeste Flicka.
Tintin var engang i Kongo. Hergé tegnet den historien i 1930. Da var man rasister i Belgia. Det var ikke akkurat det største problemet i verden dengang - En herre ved navn Adolf hadde jo sine egne raseteorier og tanker om verdensherredømme omtrent på den tiden og hadde såvidt begynt karriereklatringen mot jobben som Rikskansler i Tyskland.
"Tintin in the Congo" hadde bilder av negre som så ut som apekatter. Nå vil noen kanskje innsi at Disney har mus som likner på rotter, men sammenlikningen er irrelevant. Å fremstille en folkegruppe som dumme, servile og upene er bad taste. Rett og slett. Hergé forklarte seg med at han beskrev de svarte slik de ble sett på i samtidens Belgia.
For meg ser det imidlertid ut som om Hergé var FORUT for sin tid. Her er negrene uten tvil ihvertfall svarte!
Men også servile og dumme. Slikt må fordrives fra historien. Vi må utrydde alle bevis for at den hvite rase noensinne har tenkt så farlige tanker. Derfor har Commission for Racial Equality (CRE), britenes likestillingsorgan, anklaget tegneserien for å være rasistisk. Historieforfalskning er ikke det samme som historierevisjonisme hevdes det. Uansett må slikt stemples som farlig litteratur. Bokbål av dimensjoner har vi ikke hatt siden middelalderen, og hadde det ikke bidratt til global oppvarming så burde vi kanskje hatt noen nå, mener CRE muligens.
Thorbjørn Egner da...muligens kan han unnskyldes med at han var pære full da han skrev:
Det var en liten negergutt som hette Vesle Hoa
Han hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa
Han hadde bare bukse på, og buksa den var gjort av strå
Men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott
Han bodde i en negerkrål, for det gjør hottentotter
Der bodde også kongen sjøl og kongens undersåtter
Og kongen han var tykk og blid og hadde ring i nesa si
Det syntes han var veldig flott, for han var en ekte hottentott
Men nei, jeg tror ikke Thorbjørn drakk. Vi ser alikevel av nødrimet Hoa/tommeltoa at den godeste Egner uansett ikke hadde en av sine beste dager. Sangen er gjengitt her for å dokumenteres for ettertiden. Rasisme er ikke å spøke med.
Men Egner er i godt selskap. En kan undres på hva selveste Agatha Christie tenkte på da hun skrev boken:
Boken fikk senere tittelen "And then there were none" - og, nei det var ikke butleren som gjorde det. Selv om plottet er usedvanlig søkt er dette Christies mestselgende bok. Og det sier litt. Til dags dato har jeg ikke forstått hvor negrene kom inn i bildet overhodet. Det kommer kanskje av at jeg er en fan av John Dickson Carr, der komplottene er like finurlige - men ihvertfall mulige.
Mens tankene vandrer - hva med å bannlyse Dickie Dick Dickens? Vi vet alle hva Dick (kan) bety? Og hva med all litteratur og sanger fra før 40-tallet, der gay betyr noe annet enn idag? Eller vent, nå er det jo in å komme ut fra skapet...homoene har tatt til seg utrykket og eier det idag med største selvfølgelighet og stolthet - en kommer ingen vei der.
Det får være nok digresjoner. Poenget er at denne revisjoneringen i beste fall er misforstått, i verste fall forstått. Og med det mener jeg at noen bevisst ønsker å omskrive historien til en ullen myk og koselig liten godnattfortelling der verker som Mein Kampf sikkert heller ikke har en plass utenfor nedstøvede universitetsbibliotek. Så slipper vi å lære av historien og kan leke at vi er og alltid har vært totalt politisk korrekte.
DET er farlig det!
11 kommentarer:
Dette er trist, bare trist. Det er litt bokbål over dette, litt bortretusjering av det som ikke passer vår historie. For det er faktisk en del av vår historie, og forandringer som dette er grunnleggende sett, historieforfalskning.
Ellers er Nasse Nøff min store trøst:
"Tek om et tre blåser ned og faller over oss" sier Nasse Nøff.
"Tenk om det ikke gjør det", svarer Ole Brum etter å ha tenkt seg om.
Nasse Nøff følte seg trøstet av det.
(Fritt etter hukommelsen)
Jeg er helt enig her. En forfatters/kunstners verker skulle ikke bli forandret en tøddel, uansett hvor uspiselig samtiden eller ettertiden mener den er. Noen ganger er jo innholdet MENT å være uspiselig for helvete. Det er bare enda en form for sensur dette.
Og hvis de religiøse eller andre blir fornærmet? La dem bli det. De bær fornærmes etter min mening.
Folk i forlagene feks prøvde konstant å sensurere mine bøker. Det er enda en grunn blant mange til at jeg utgir på eget forlag. Der står jeg inne for samtlige ord og uttrykk. Det er sann kunstnerisk frihet.
Genese,
Ja, det er trist. Trist at ikke vi mennesker skal kunne ha nok trygghet over vår egen identitet til å akseptere forskjeller i kultur og tenkemåte uten å kreve forandringer - like trist er det å gjøre forandringer fordi en ikke selv har tiltro til egen og andres evne til medmenneskelig aksept.
Amos,
Uttrykksfrihet er et absolutt krav for et menneskelig samfunn. En kommer ofte dragende med prinsipper om demokrati og så videre. Det er egentlig irrelevant - det det er snakk om er vår individuelle menneskelighet.
Og som du sier - noen ganger er det med VILJE at en provoserer. Og mer PROVOKASJON er tydeligvis det vi TRENGER i vårt sanitariserte konformitetssamfunn!
Jeg er svært glad for at du uttrykker din kunstneriske frihet absolutt!
Sett at en av forfedrene mine hadde skrevet en roman han kalte "Blekansiktenes Erobringer i det 20.århundre" og denne ble en bestselger i Afrika. Ville det vært greit at tittelen stod 200 år senere, selv om man kunne ha forandret den til 'Europeernes Erobringer i det 20.århundret"?
Neger stammer forsåvidt fra Negro som på spansk betyr svart. Dersom du mener at svart er misledende, er heller ikke neger det beste alternativet.
Jeg er selv imot sensur, men er det å markere at 'neger' i vår tid er et uakseptabelt ord, sensur. Er det ikke en måte å anerkjenne at vi lever i et pluralistisk samfunn og må ta hensyn til alle grupper?
Når det gjelder Nasse, hvor har du fått det fra? Jeg elsker Nasse jeg og om jeg husker riktig, er jeg også en muslim. Hvilke muslimer er det som fordømmer Nasse?
Når et dyr ansees som urent er det forbudt for oss å spise det eller/og ta på det. Det er dermed ikke sagt at vi oppfører oss brutalt mot dyrene det gjelder eller at vi ikke liker dem. Grisen, er ifølge islam, en av Guds skapninger og gjennom grisen og andre organismer kan man beundre Gud.
P.S: Det var en lang kommentar, men du hadde et veldig interessant innlegg.
Somalieren,
Ja, jeg synes tittelen på den hypotetiske boken du beskriver er helt ok. I det hele tatt er det mange grunner til å kalle den hvite mann mange ting - blekansikt må være et av de "snilleste" i så måte.
I den grad slikt språk ble brukt for 200 år siden må jo dette uansett nettopp ses i kontekst med den tid det ble skrevet.
Jeg forstår absolutt hva som ligger bak hvorfor begrepet neger er uglesett - det har blitt brukt nedsettende og som et skjellsord hjennom tidene. Men nå er det jo nettopp DET som er problemet. Å forby et ORD for de bakenforliggende grumsede tankene er å feie problemet under teppet.
Neger (negro) betyr svart. Derfor burde det kanskje være like greit å bruke ordet svart. Problemet for meg (og det innrømmer jeg er kulturellt betinget) er at jeg har vokst opp i en kultur der, ihvertfall lokalt, ordet neger var nøytralt rasebeskrivende mens svarting ble brukt som nedsettende begrep. Å "avprogrammere" meg til å bytte om på begrepene er ikke lett - selv om dette altså er mitt problem. Svart blir for meg svært likt svarting - som var og er sterkt nedsettende.
På skolen hadde vi en neger i klassen. Han ble dengang kalt neger - brukte ordet selv - og ingen reagerte på noe negativt vis. Vi brukte ikke begrepet på en negativ måte overhodet.
Det betydde ikke at mobbing aldri forekom. Heldigvis ikke blant oss barna på skolen - men i den grad det eksisterte mobbing basert på rase i samfunnet ble ordet "svarting" brukt.
Svart kan altså like lett bli brukt som skjellsord - og har blitt det. Å bytte ord er irrelevant hvis rasediskriminering følger ethvert ord som blir valgt.
Se på de homofile. De har valgt å ta til seg begrepet homo - og har snudd begrepet fra å være et skjellsord til en (for de fleste idag) nøytral betegnelse.
Jeg vil påstå at det ikke er ordet neger som bør være uakseptabelt - men heller fordommene som for mange ligger bak uttrykket. Disse fordommene forsvinner nemlig overhodet ikke ved å bytte ord - snarere tvert imot vil jeg tro at en rasehater bare overfører sitt hat til det nye ordet.
Det er jo knapt en løsning.
At du liker Nasse Nøff er flott! Det gjør jeg også :O) Mitt poeng er at norske institusjoner faktisk har drevet sensur i REDSEL for at muslimer blir støtt. Det synes jeg er unødvendig - fordi en forutsetning for at forskjellige kulturer skal kunne sameksistere er jo nettopp å kunne tolerere hverandre. Det betyr jo også at vi som opprinnelig har en europeisk kultur må akseptere at muslimer også har sin egen kultur. Og begge kulturer må anses som likeverdige i et historisk perspektiv.
Din reflekterte holdning over dette beviser jo nettopp at slikt ikke behøver bli et problem overhodet. Og som du påpeker så har Islam en langt mer reflektert holdning til slike ting enn vi andre ofte forstår. Mange forbinder Islam med ekstremisme - terror, osv. Jeg våger påstanden at slikt først og fremst er politisk - ikke religiøst - betinget.
I det private har jeg sluttet å bruke ordet neger (med mindre jeg glemmer meg ut - gammel vane er vond å vende) - det betyr ikke at jeg synes det er riktig - det beste hadde faktisk vært om neger ble et hedersord! Men i respekt for dem det gjelder har jeg altså begynt å bruke ordet svart. Men jeg innrømmer at HELST liker jeg å bruke en persons navn med mindre det å nevne rasen er relevant.
Takk for kommentaren, jeg liker lange og gjennomtenkte kommentarer :O)
Det er lenge siden jeg har ledd så mye. Du skriver glitrende!!!
Jeanine. (Har mistet hele identiteten min her, og får ikke logget inn på Google hva jeg enn prøver på). Derfor vil det stå "Anonym".
Takk, Jeanine. Dette er et av mine egne favorittinnlegg også. LOL :)
Er ikke rasist jeg heller, men ordet neger må da være lov å bruke når det ikke er ment som et rasistisk uttrykk.
Denne sangen kommer nok aldri på radio, men det finnes da noe som heter youtube.
Dette er ikke noe angrep på de stakkars asylsøkerne som må selge hasj for å overleve behandlingstiden på asylsøknaden sin, men heller et humoristisk angrep på norsk ruspolitikk.
Melodi: Negergutten Hoa
Det var en liten negergutt som hette Hoa Hoa
Han kom ifra Somaliland, og solgte hasj ved broa.
Og når han kom rundt kvart på fem,
var lille Hoa alles venn.
Han tilbød både stort og smått
å få kjøpe litt hasj av en hottentott.
Men polti var rasister dem, det mente lille Hoa.
Han måtte løpe fort som faan, og ha på løpeskoa.
For polti ville sende han,
rett tilbake til Somaliland.
Og dette likt'n lite godt,
så han løp som en liten hottentott.
Den hasjen som han solgte, den var riktig feit og lekker.
Og pengene de strømmet inn, i elver og i bekker.
Og Hoa takket Norges land,
som gjorde han til en viktig mann.
For penger er jo veldig godt,
for en fattig og sulten hottentott.
Tilbake i Somaliland der vokser store busker.
Og de har vokst der alltid, ja så lenge som man husker.
Å, den som kunne sende han, helt ifra Somaliland,
den busken som han husker godt,
som har trøstet mang en hottentott.
Den busken gjør en løve tam, den gir deg gode drømmer.
Mens Nordmenn drikker alkohol, og spytter og fordømmer.
Og ikke skjønner Hoa han, hva som går av Norges land,
når de forbyr både khat og pot,
som er godt for en liten hottentott.
Så frø det fikk han sendt til seg, og plantet mange planter.
Men nabolaget det var fullt av, gamle sure tanter.
Og når det be'ynte lukte godt, da strømmet de ut av hus og slott.
De trasket rundt i en stor sint flokk.
og skrek at det luktet hottentott.
Hoa han ble ganske redd, han hadde glemt no viktig,
for skal du dyrke inne, så må dette gjøres riktig.
Så kom det en svær poltimann, med et helvetes digert hundespann.
Så nå må Hoa løpe godt,
de er trent til å jage hottentott.
Hjemme i Somaliland har de fått nok å gjøre.
At Nordmenn liker skikklig pot, det har de jo fått høre.
Og nede ved elva kommer dem,
en rekke av tynne somali-menn.
Som tilbyr både stor og smått
å få kjøpe litt ekte "hottentott".
Hehe, humor må være tillatt.
Jeg har ingen problemer med at en bruker ordet "svart" idag, hvis det er ønskelig. Imidlertid bør en jo også respektere at spesiellt eldre mennesker bruker ordet neger som del av en kulturarv. Ordet i seg selv inneholder ingen negativitet.
Det som er nærmest utålelig er derimot den historieforfalskning som "politisk korrekte" ønsker. Ikke bare må vi akseptere vår kulturarv som den er - vi må faktisk akseptere at rasistiske innslag faktisk finnes der.
For å forstå nåtiden må vi forstå fortiden.
Legg inn en kommentar