Karita Bekkemellom ønsker fruene på Oslo Vest i arbeid for å øke samfunnets verdiskapning.
Jeg er uenig. Ikke i at fruene på Oslo Vest ikke kunne hatt godt av å gjøre litt ærlig arbeid innimellom - men samfunnet trenger strengt tatt ikke mer verdiskapning. Samfunnet trenger å roe seg ned i jakten på profitt og vekst - og satse mer på å skape et menneskelig samfunn.
Et samfunn der vanlige familier ikke nødvendigvis behøver å nedlegge mer arbeidstimer enn det som har vært nødvendig i størstedelen av menneskets historie. Et samfunn der vi uten så stor vekst kanskje er i stand til å nyte det vi HAR, istedet for å lengte etter det vi VIL ha.
Dagens moderne økonomi skaper et behov for arbeid som er altfor høyt. I stadig økende grad går samfunnets arbeidsressurser med til å betale for produkter som vi strengt tatt ikke hadde behøvd å produsere. Behøver vi en ny mobiltelefon hvert år? Behøver vi en ny bil hvert femte år? Poenget er at livskvaliteten er den samme uansett.
I dag er basisbehovene dekket for en relativt billig penge for lenge siden. Mat og klær kjøper alle utenom de aller fattigste (som er en liten gruppe) som vi vil. I den grad vi bruker store penger er det på absolutt luksus, men kanskje først og fremst på skatter og avgifter.
...Som staten behøver, fordi den økonomiske veksten også kjører statens utgifter på anabole stereoider - og vi har snart ikke råd til å bygge i dette landet fordi arbeidskraft er blitt så dyrt.
Jeg synes vestkantfruene skal få lov å drive dank. De er sikkert ikke i stand til stort annet uansett. Viktigere enn å presse dem ut i arbeid er å få bort presset mot alminnelige mennesker - noe som skaper et samfunn uten menneskelighet og evne til ettertanke. Staten har idag oppnådd total dominans over menneskers liv - fordi det totale antallet timer en TVINGES til å arbeide er altfor stort.
Så kan en si at å arbeide i prinsippet er frivillig. Men det er ikke det. Når samfunnet har oppnådd et politisk betinget nivå av forventet levestandard og kostnader blir det vanskelig å stå utenfor. Bare for å betale påtvungne avgifter i dette landet, må en arbeide en vesentlig andel av årets dager.
Staten er en egen entitet - og som alle entiteter arbeider den uttrettelig med å styrke sin egen posisjon. Ved å kontrollere flertallets økonomi skapes den beste kontroll. Denne kan benyttes til å gi særfordeler ved behov for å kjøpe innflytelse. Eksempler er for eksempel kontantstøtte.
Andre grupper opptrer også som entiteter i dette spillet. Arbeiderklassen har som en motvekt til tidligere tiders utnyttelses-økonomi dannet fagforeninger. At slikt har gått over styr med et LO som idag kjemper mer for de allerede bemidlede er en naturlig, men uønsket, evolusjon. Motparten er jo uansett mer interessert i å smi sine egne renker til egen fordel enn å skape balanse i systemet.
Debatten om skattefritak på luksustjenester som renholdere er del av samme spillet. En ønsker selvsagt å myke opp terrenget for å oppnå samme fordel som nå er innført i Sverige, der en kan trekke fra inntil 50.000 i året (opptil 100 000 per husstand), for kostnader til "serviceytelser i hjemmet." Slikt har ingen annen begrunnelse enn at det er kjekt å spare skatt, spesiellt hvis en har mye penger. For det er bare de med mye penger som kan ha råd til å benytte seg av slike tjenester i utgangspunktet. Og som kjent er det ingen som er så oppfinnsomme som de som har mest fra før når det gjelder å spare skatt. Det kan fort bli en ny SUV eller leilighet i Spania av slikt.
Verden er med andre ord en slags utgave av "Risk". Og det vil den alltid være. Problemet blir først alvorlig idet staten, med sin makt - velger side. Det er derfor statsmonopoler er det verste som finnes. Alikevel ønsker alle sitt eget lille monopol.
Et gratis tips til alle: Fremtiden ligger i at alle blir sitt eget aksjeselskap - eventuellt legger privatøkonomien i sitt eget fremme eller liknende, og benytter seg av samme fordeler som de store gutta. Så kan en drite i alt - hvis en får et kick av det.
Jeg er uenig. Ikke i at fruene på Oslo Vest ikke kunne hatt godt av å gjøre litt ærlig arbeid innimellom - men samfunnet trenger strengt tatt ikke mer verdiskapning. Samfunnet trenger å roe seg ned i jakten på profitt og vekst - og satse mer på å skape et menneskelig samfunn.
Et samfunn der vanlige familier ikke nødvendigvis behøver å nedlegge mer arbeidstimer enn det som har vært nødvendig i størstedelen av menneskets historie. Et samfunn der vi uten så stor vekst kanskje er i stand til å nyte det vi HAR, istedet for å lengte etter det vi VIL ha.
Dagens moderne økonomi skaper et behov for arbeid som er altfor høyt. I stadig økende grad går samfunnets arbeidsressurser med til å betale for produkter som vi strengt tatt ikke hadde behøvd å produsere. Behøver vi en ny mobiltelefon hvert år? Behøver vi en ny bil hvert femte år? Poenget er at livskvaliteten er den samme uansett.
I dag er basisbehovene dekket for en relativt billig penge for lenge siden. Mat og klær kjøper alle utenom de aller fattigste (som er en liten gruppe) som vi vil. I den grad vi bruker store penger er det på absolutt luksus, men kanskje først og fremst på skatter og avgifter.
...Som staten behøver, fordi den økonomiske veksten også kjører statens utgifter på anabole stereoider - og vi har snart ikke råd til å bygge i dette landet fordi arbeidskraft er blitt så dyrt.
Jeg synes vestkantfruene skal få lov å drive dank. De er sikkert ikke i stand til stort annet uansett. Viktigere enn å presse dem ut i arbeid er å få bort presset mot alminnelige mennesker - noe som skaper et samfunn uten menneskelighet og evne til ettertanke. Staten har idag oppnådd total dominans over menneskers liv - fordi det totale antallet timer en TVINGES til å arbeide er altfor stort.
Så kan en si at å arbeide i prinsippet er frivillig. Men det er ikke det. Når samfunnet har oppnådd et politisk betinget nivå av forventet levestandard og kostnader blir det vanskelig å stå utenfor. Bare for å betale påtvungne avgifter i dette landet, må en arbeide en vesentlig andel av årets dager.
Staten er en egen entitet - og som alle entiteter arbeider den uttrettelig med å styrke sin egen posisjon. Ved å kontrollere flertallets økonomi skapes den beste kontroll. Denne kan benyttes til å gi særfordeler ved behov for å kjøpe innflytelse. Eksempler er for eksempel kontantstøtte.
Andre grupper opptrer også som entiteter i dette spillet. Arbeiderklassen har som en motvekt til tidligere tiders utnyttelses-økonomi dannet fagforeninger. At slikt har gått over styr med et LO som idag kjemper mer for de allerede bemidlede er en naturlig, men uønsket, evolusjon. Motparten er jo uansett mer interessert i å smi sine egne renker til egen fordel enn å skape balanse i systemet.
Debatten om skattefritak på luksustjenester som renholdere er del av samme spillet. En ønsker selvsagt å myke opp terrenget for å oppnå samme fordel som nå er innført i Sverige, der en kan trekke fra inntil 50.000 i året (opptil 100 000 per husstand), for kostnader til "serviceytelser i hjemmet." Slikt har ingen annen begrunnelse enn at det er kjekt å spare skatt, spesiellt hvis en har mye penger. For det er bare de med mye penger som kan ha råd til å benytte seg av slike tjenester i utgangspunktet. Og som kjent er det ingen som er så oppfinnsomme som de som har mest fra før når det gjelder å spare skatt. Det kan fort bli en ny SUV eller leilighet i Spania av slikt.
Verden er med andre ord en slags utgave av "Risk". Og det vil den alltid være. Problemet blir først alvorlig idet staten, med sin makt - velger side. Det er derfor statsmonopoler er det verste som finnes. Alikevel ønsker alle sitt eget lille monopol.
Et gratis tips til alle: Fremtiden ligger i at alle blir sitt eget aksjeselskap - eventuellt legger privatøkonomien i sitt eget fremme eller liknende, og benytter seg av samme fordeler som de store gutta. Så kan en drite i alt - hvis en får et kick av det.
4 kommentarer:
Jeg synes fruene burde ha blitt sendt på tvangsarbeid i parkene, jeg. De lever på knallhøy sosialhjelp og samfunnet får ingenting igjen for det...
Jeg er villig til å la enkelte stå utenfor arbeidslivet hvis resultatet blir et bedre samfunn.
Det må bli lettere å arbeide mindre, det vil bremse forbruket av ressurser, og samtidig skape et mer menneskelig samfunn.
Husk på at AS Norge har FLERE arbeidstimer lagt inn nå i 2007 enn i(for eksempel) 1900. Det behøver vi strengt tatt ikke ha hvis vi tenker oss om.
Jeg vil alikevel gjerne at de som ønsker jobbe 24/7 skal få lov til det, hvis de absolutt må ha den nye bilen, osv. Det blir deres valg.
Sosialhjelp til fruene bør bort. De kan uansett leve godt på herrene. det er vel egentlig slik de vil ha det.
Hovedpoenget mitt er at arbeidskraft idag er "eid" av staten - en snakker stadig om at det må arbeides mer for å få større verdiskapning - en verdiskapning som knapt kan sies å komme folk flest tilgode. Det kommer bare Kapitalen til gode - og jeg synes Kapitalen kan klare seg selv med mindre aktivitet.
Vi burde alle ha jobbet mindre, mye mindre, rundt to timer hver dag er det i primitive samfunn.
Ja, hele poenget er at en idag blir i praksis tvunget til å arbeide. Jeg sier ikke at en skal få ting opp i hendene, men det er jo ikke nødvendig å jobbe så mye som vi gjør idag for å oppnå en fullverdig levestandard i forhold til å dekke basisbehov.
Om mange ønsker å arbeide mer enn nødvendig, er irrelevant, fordi det kan en jo gjøre om en ønsker. Jeg stiller meg ikke i veien for om noen skulle ønske å arbeide seg i hel om så var. Så lenge det er av eget ønske.
Jeg er overbevist om at arbeidspress og stress i samfunnet er et av problemene som forårsaker store sosiale problemer i den moderne verden. Vi er trent til å være arbeidskraft - ikke mennesker.
I tillegg er jo hele opplegget et eneste sort hull for ressurser. Og det lærer vi jo uansett innen en førti - femti år - at slikt ikke går i lengden.
Legg inn en kommentar