torsdag, juli 26, 2007

Nye perspektiver på Jack the Ripper (dissertasjon - del 2)

Dette er en fortsettelse på en serie, begynnelsen finner du her


Whitechapel Serien

Whitechapel mordene, som serien offisielt ble kalt, bestod av flere mord høsten 1888 som ikke alle var fra Jack the Rippers hånd. To mord skjedde før det som idag er ansett som de kanoniske fem JtR mord, og flere skjedde etter. Moderne erfaringer med seriemordere viser imidlertid at de første mord er søkende - og at det tar en tid før en fullverdig Modus Operandi blir etablert. Det har også vist seg i moderne tid at en seriemorders MO godt kan forandre seg vesentlig. Det eneste som ikke forandres er tørsten etter blod.

På denne bakgrunn er det umulig å si om Jack stod bak flere enn de fem. Spesielt siden min teori forutsetter et annet motiv enn blodtørst - er det umulig å med sikkerhet bruke analyser basert på generell kunnskap om seriemordere. Jack kan godt ha vært "normal" - selv om hans valg av "uttrykksform" alikevel avslører en avstumpet personlighet med psykopatiske trekk.

Jeg velger uansett å inkludere de to første mordene i serien - underforstått at dette kanskje var JtR's "svennestykker" - ikke fullverdig utviklet i form. Nærmest eksperimentelle drap, om en vil. Uansett bidro de til mediefokusen som siden tok virkelig av omkring Jack's senere mord - og skapte "Terrorhøsten" i Whitechapel 1888.

Emma Elizabeth Smith

Emma E. Smith var 45 år, enke og mor til to. Hun bodde i et losjeringshus i George Street. For 4d hadde hun seng fra dag til dag basis. Tydelig alkoholiker, og glad i å sloss og med en hang til å komme hjem mørbanket på kveldene. Hun snakket imidlertid med en forfinet dialekt, og hadde tydeligvis sett bedre dager. Lite var kjent om hennes bakgrunn av de få som kjente henne.

Ved en anledning hadde Emma blitt spurt hvorfor hun hadde brutt med sitt tidligere liv, svarte hun "They would not understand now any more than they understood then. I must live somehow".

Mandag 3 april 1888, i påsken, ble hun sett klokken 12.15am nær Farrant Street av Margaret Hayes, i samtale med en ukjent mann i svarte klær og hvitt skjerf. Vitnet fortalte at hun selv nettopp hadde blitt angrepet av to menn, og slått over munnen, før de løp bort.

Emma var ifølge eget utsagn på vei ned Whitechapel Road, nær Whitechapel kirke, ca en time og et kvarter senere. Hun ble fulgt derfra av to - muligens tre - menn som hun ikke klarte å unnslippe, ned mot Osborne Street, hvor hun ble angrepet, og frastjålet pengene. En stump gjenstand ble i løpet av basketaket skjøvet inn i hennes vagina og forårsaket store skader. Hun brukte deretter over 2 timer til å ta seg frem i underkant av 300 meter frem til losjihuset grunnet store smerter og blodtap.

Emma Elizabeth Smith døde på London Hospital kl. 09am 4 april.

Sakens kjennelse: Wilful murder

Vurdering: Normalt er E.E.S. ikke regnet blant JtR's ofre. Fortrinnsvis fordi det var to - kanskje tre (Emma var usikker) angripere. En forutsetter da at Jack var en person. Det er overhodet ikke sikkert, som vi vil se senere. Et sterkere argument imot Jack som gjerningsmann er at fremgangsmåten er vesentlig forskjellig fra senere angrep. Det er imidlertid heller ikke et vanntett argument, fordi moderne erfaringer med massemordere har etablert at Modus Operandi (MO) kan variere sterkt, spesiellt i innledende faser. En ser uansett at angrepet har seksuelle overtoner, noe som også er tilfelle med Jack's senere angrep. I tillegg kommer det faktum at til tross for to separate angrep (Hayes og Smith) unngikk gjerningsmennene oppdagelse, selv om området var tungt patruljert av politimenn. Dette er også et av kjernepunktene i Jack's MO, enten en inngående kjennskap til politiets rutiner - eller usedvanlig "street smarts" og flaks. Vi vil også se at alle Jack's angrep skjedde i forbindelse med helligdager, ferier eller weekender, også dette elementet går igjen, da dette skjedde i forbindelse med påsken.

Det er imidlertid også mulig at Smith og Hayes ble angrepet av en av gjengene i området - pengeranet kan tale i den retning. Alikevel, som vi vil se - Jack gikk ikke av veien for å stjele verdisaker fra sine ofre.

Emma Smith må alikevel anses som - i beste fall - et mulig offer for Jack.


Martha Tabram

Martha Tabram (AKA Emma, AKA Martha Turner) var i 1888 39 år, skilt fra Henry Samuel Tabram siden 1875. Mannen gikk fra henne på grunn av et stort alkoholproblem. Hun bodde med en Henry Turner fra 1976 til juli 1888. Martha levde av småsalg og prostitusjon.

Mandag 6 august,"Bank Holiday", går Martha og veninnen Mary Ann Connolly (AKA Pearly Poll) på flere av East Ends mange puber sammen med to ukjente soldater, klokken 11.45 skilles de med hver sin mann. Formålet med dette var uten tvil prostitusjon.

Dagen etter ble Martha funnet i en blodpøl, drept i trappeoppgangen til George Yard Buildings. Hun var knivdrept, stukket 39 ganger, i brystene, mage og vagina. Døden inntraff på grunn av blodtap om lag klokken 3.30 på natten.

Beboere i huset hadde ikke hørt noe, til tross for tynne vegger.

Mye ble gjort for å forsøke å oppspore de to soldatene som kvinnene gikk ut med den kvelden, blant annet ble det arrangert lineup i en lokal militærleir, uten annet resultat enn at Pearly Poll identifiserte to soldater som hadde vanntett alibi.

I det hele tatt brukte politiet store ressurser på å etterforske saken, onde tunger kan si at det var på grunn av mediaomtalen saken fikk, men mer sannsynlig er det at dette var på grunn av en genuin interesse for oppklaring. Walter Dew, dengang konstabel, senere Chief Inspector, uttalte:

"It would have been impossible to recount here all that was done, the hundreds of inquiries that were made, the scores of statements taken and the long, long hours put in by us all. No clue was turned down as too trivial for investigation.

We all had heartbreaking experiences, several times I got on to something which looked like a clue, followed it up day and night, only to find in the end it led nowhere".

Sakens kjennelse; Feloniously and wilfully murdered by some person or persons unknown.

Vurdering: Igjen et mord i forbindelse med helligdager. Vi skal se at dette går igjen i alle Jack's eskapader, en detalj som kan indikere at han hadde fast arbeid, og ikke var "tilgjengelig" på hverdager. Angrepet mot kjønnsorgan går igjen, en mulig indikasjon på misogyni (kvinnehat). Men også potensiellt sett et element for å vekke større avsky. Dette syntes å fungere - til tross for at kriminalitet og drap var en del av livet i Whitechapel i 1888, ble disse angrepene hauset opp i avisene. Angrepet skjedde lydløst på et sted der det var mennesker i umiddelbar nærhet (bare meter unna - bak tynne vegger). Senere viser det seg at dette er del av Jack's MO. Jeg tillegger dette en psykopatisk personlighet - mangel på emosjonelle sperrer. Jack tok ikke større risiko enn han måtte - men han gikk ikke av veien for å ta en kalkulert risiko - tilsynelatende med stor tro på seg selv i forhold til "silent killing".

Var morderen en soldat? Ikke umulig, men heller ikke sikkert. Det var ikke uvanlig at prostituerte hadde flere kunder i løpet av en kveld, så dette er et 100% åpent spørsmål.

Tabram har lenge vært utenfor kanon av "godkjente" ofre. I økende grad har hun i de seneste år imidlertid blitt sett på som et mulig Ripper offer. Drapsmetoden er forskjellig, men dette kan forklares med at Jack ennå ikke hadde funnet frem til den mest effektive metode. Senere SKAR Jack - han stakk ikke - derav navnet Jack the Ripper. Imidlertid er å stikke med kniv enklere - og er den mest intuitive måten å knivdrepe på. Stikk på dette tidspunktet er derfor konsistent med en senere utvikling av metode.

De fleste moderne kriminologer er enige i at neste mord i serien uansett neppe var en morders første - til det var det for modent i form.

Walter Dew skrev i sine memoarer: "Allready I had formed the view that we were up against the greatest police problem of the century. A third heinous crime shortly afterwards proved how right this theory was".

Dette er en post i flere deler, neste del finnes her

Ingen kommentarer: