Nye perspektiver på Jack the Ripper (dissertasjon - del 3)

Dette er en fortsettelse på en serie, begynnelsen finner du her

Politiet

Londons Metropolitan-politi var under sterkt press for å oppklare de to første "Whitechapel-mordene". Etter massiv kritikk fra media - der politistyrken ble beskrevet som "inkompetent - lite effektiv og dominert av en Commissioner, Sir Charles Warren, mer interessert i parader og pomp enn politiarbeid."

Problemene politiet stod overfor var imidlertid enorme. Morderen opererte tydeligvis lydløst, etterlot ingen spor, og selv om han hadde, var åstedsgranskning i sin spede barndom. Blod kunne ikke klassifiseres - fingeravtrykk var ikke i bruk som metode, og strengt tatt var etterforskningen av nødvendighet derfor basert på et håp om å ta den skyldige på fersk gjerning, eller få nødvendig informasjon fra øyenvitner eller ved å samle inn informasjon via intervjuer av lokalkjente.

Bakgrunnen for politiets dårlige rykte var delvis den tidligere nevnte "Bloody Sunday", der politiet hadde angrepet en 10 000 stor folkemengde samlet på Trafalgar Square med politi og tropper. Flere drepte og hundrevis av skadde var resultatet av Warren's sterkt kritiserte konfrontasjonsstrategi. Årsaken til folkemøtet var en kulminasjon av den sosiale uroen - og innførselen av høyere skatter.

Som alltid i økonomiske nedgangstider forsøker det etablerte samfunn å kompensere sine inntekter med økt skatt.

Den Sosiale Demokratiske Føderasjon var involvert i folkemøtet på Trafalgar Square i 1887, og kjente sosialistiske ledere som John Burns, Annie Besant, Cunninghame Graham og George Bernhard Shaw var tilstede, for å nevne noen.

Den sosialistiske poet Edward Carpenter skrev i boken My Days and Dreams:

"A socialist meeting had been announced for 3 p.m. in Trafalgar Square, the authorities, probably thinking Socialism a much greater terror than it really was, had vetoed the meeting and drawn a ring of police, two deep, all round the interior part of the Square.
The three leading members of the SDF - Hyndman, Burns and Cunninghame Graham - agreed to march up arm-in-arm and force their way if possible into the charmed circle. Somehow Hyndman was lost in the crowd on the way to the battle, but Graham and Burns pushed their way through, challenged the forces of 'Law and Order', came to blows, and were duly mauled by the police, arrested, and locked up.
I was in the Square at the time. The crowd was a most good-humoured, easy going, smiling crowd; but presently it was transformed. A regiment of mounted police came cantering up. The order had gone forth that we were to be kept moving. To keep a crowd moving is I believe a technical term for the process of riding roughshod in all directions, scattering, frightening and batoning the people.
I saw my friend Robert Muirhead seized by the collar by a mounted man and dragged along, apparently towards a police station, while a bobby on foot aided in the arrest. I jumped to the rescue and slanged the two constables, for which I got a whack on the cheek-bone from a baton, but Muirhead was released."

Maleren og Illustratøren Walter Crane uttalte:

"I never saw anything more like real warfare in my life - only the attack was all on one side. The police, in spite of their numbers, apparently thought they could not cope with the crowd. They had certainly exasperated them, and could not disperse them, as after every charge - and some of these drove the people right against the shutters in the shops in the Strand - they returned again".

I tillegg til den økende sosialistiske motstanden mot det politiske og økonomiske regime, var London fremdeles under angrep fra de såkalte Fenians, The Irish Republican Brotherhood (en forløper for IRA), som utførte diverse mer eller mindre vellykkede bombeattentater. Metropolitan Police var desidert ett av deres mål, i 1884 ble selveste Scotland Yard utsatt for et bombeattentat, en bombe eksploderte i et urinal. Også for dette ble politiet sterkt latterligjort.

Politiet hadde i perioden i det hele tatt mange som ønsket deres ydmykelse, som et ledd i Irsk motstandskamp, eller som hevn for Bloody Sunday. Det er interessant å tenke på at en av disse med horn i siden til politiet kan ha vært Jack.

Mary Ann Nichols

Mary Ann Nichols (AKA Polly) er den første som er regnet som "sikkert" å være Jack's arbeid. Mary var 43 år, og hadde vært skilt fra sin mann William Nichols siden 1881. Uten arbeid og losji gikk hun inn og ut av diverse "arbeidshus" (Workhouses) frem til mai 1888, da hun fikk en stilling hos Samuel og Sarah Cowdry. Hun skriver i et brev til faren:

"I just right to say you will be glad to know that I am settled in my new place, and going all right up to now. My people went out yesterday and have not returned, so I am left in charge. It is a grand place inside, with trees and gardens back and front. All has been newly done up. They are teetotalers and religious so I ought to get on. They are very nice people, and I have not too much to do. I hope you are all right and the boy has work. So good bye for the present. from yours truly, Polly

Answer soon, please, and let me know how you are."

To måneder senere blir hun sparket, for å ha stjålet klær. Hun bor så sporadisk i diverse "Lodging Houses", i et strøk kjent for prostituerte. Fredag 31. august 1888 møter hun Jack the Ripper.

Om lag klokken 01.20AM blir hun avvist av verten på Thrawl Street Lodging House fordi hun mangler penger. -"Never Mind!" sier hun, "I'll soon get my doss money. See what a jolly bonnet I've got now." Optimistisk over at en ny hatt skal sikre kunder begir hun seg ut i de dunkelt opplyste gatene.

02.30AM, Nichols møter en venninne, Emily Holland, på hjørnet av Whitechapel Street og Osborn Street. Holland har nettopp vært og sett på en brann i havneområdet. Mange mennesker er ute i samme ærend. Holland beskriver senere Nichols som "svært full". -"I've had my doss money three times today and spent it", sa Nichols til Holland, full av optimisme og tydeligvis uten problemer med å finne kunder denne natten, "It won't be long before I'm back."

Prisen for en gateprostituert var 3 pence - det samme som et glass gin eller en tørr brødskive. De fleste valgte gin fremfor mat. Men denne gangen var Nichols ute etter en seng for natten. Det skulle hun ikke oppnå.

Om lag 03.40AM blir Nichols døde kropp funnet i Buck's Row av to menn på vei til arbeide. Politi og lege kommer raskt til stede, og kan konstatere at døden nylig har intruffet. Angrepet har skjedd rett under et vindu ved et soverom. Ingen har hørt en lyd, selv om en av beboerne påstår å sove svært lett. På andre siden av gaten er et hus der flere beboerne var våkne på det aktuelle tidspunktet, men heller ikke de har sett eller hørt noe uvanlig.

The Times rapporterer fra rettsmøtet:

"Five teeth were missing, and there was a slight laceration of the tongue. There was a bruise running along the lower part of the jaw on the right side of the face. That might have been caused by a blow from a fist or pressure from a thumb. There was a circular bruise on the left side of the face which also might have been inflicted by the pressure of the fingers. On the left side of the neck, about 1 in. below the jaw, there was an incision about 4 in. in length, and ran from a point immediately below the ear. On the same side, but an inch below, and commencing about 1 in. in front of it, was a circular incision, which terminated at a point about 3 in. below the right jaw. That incision completely severed all the tissues down to the vertebrae. The large vessels of the neck on both sides were severed. The incision was about 8 in. in length. the cuts must have been caused by a long-bladed knife, moderately sharp, and used with great violence. No blood was found on the breast, either of the body or the clothes. There were no injuries about the body until just about the lower part of the abdomen. Two or three inches from the left side was a wound running in a jagged manner. The wound was a very deep one, and the tissues were cut through. There were several incisions running across the abdomen. There were three or four similar cuts running downwards, on the right side, all of which had been caused by a knife which had been used violently and downwards. The injuries were from left to right and might have been done by a left handed person. All the injuries had been caused by the same instrument."

Rettsmedisinerens vurdering er at det ville ta fire eller fem minutter å påføre alle skadene. En billig ring var borte, merket etter den var tydelig på fingeren.

Kjennelse: Wilful murder by person or persons unknown.

Vurdering: Jack's kjennetegn er her fullt utviklet. Strupen kuttet med stor kraft, underliv kuttet opp. Det er på det rene at de fleste prostituerte den gang var kjent for å kunne forsvare seg mot vold, og Polly Nichols var en kraftig kvinne. Angrepet skjer tydeligvis derfor totalt overraskende og i tillegg i fullstendig stillhet. Det er grunn til å tro at Jack på forhånd har oppnådd offerets tillit, sannsynligvis ved å posere som en potensiell kunde. Til tross for at det på dette tidspunktet var kjent at en morder gikk løs, har han tydeligvis opptrådt på en måte som inngav tillit. Det er konsistent med psykopatiske trekk. Det samme er det å bruke flere minutter på mutilasjon åpent på patruljerte og frekventerte gater. Uansett motiv var Jack bestemt på å ta risikoen ved dette.

Den billige ringen som var borte kan knapt ha vært motivet for drapet. Det synes nesten merkelig at noen ville bry seg med noe slikt. Alikevel viser moderne kriminologisk forskning at seriemordere ofte tar en "suvernir" fra offeret. Dette gir dem følelse av kontroll og mulighet for å gjennoppleve handlingen mentalt.

Det er i dette tilfelle mulig Jack ble observert på vei bort fra åstedet. Patrick Mulshaw, en nattevakt for Whitechapel District Board of Works, møtte en mann på vei ned Winthrop Street. -"Watchman, old man. I believe somebody is murdered down the street", utsagnet virket emosjonellt distansert, og Mulshaw syntes det generelle inntrykket av mannen var "mistenkelig". Han la også merke til at mannens hender var underlig hvite. Mulshaw gjorde imidlertid det eneste naturlige, gikk umiddelbart til åstedet, der politiet allerede var kommet tilstede.

Hvem var denne ukjente? Uttrykket "old man" er typisk overklasse, i det hele tatt er ikke setningsbygningen Cockney i det hele tatt. Dette var ingen fattig East-Ender. Hvorfor hvite hender? Hvorfor den totale uttrykksløshet i forhold til et brutalt mord? Poenget er at på det tidspunktet visste sannsynligvis ingen (andre enn Jack) at noen var myrdet. Tidsmessig sammenfalt det akkurat med at liket ble oppdaget.

Var denne mannen rett og slett den første til å oppdage liket, uten egentlig å bry seg? Selv om det er spekulasjon, er det mer sannsynlig at det faktisk var morderen. Den uttrykksløse holdningen passer bedre til en psykopatisk iskald drapsmann enn et tilfeldig vitne.

Hadde Jack satt i verk en nøye uttenkt plan? Idag er det glemt at Buck's Row tidligere ble kalt Ducking Pond Row. I middelalderen ble kvinner bundet til en stol og dukket under vannet i lengre eller kortere perioder i en dam. Straffemetoden var spesiellt populær som straff for prostitusjon. Dammen var borte i 1888, men Jack lagde sin egen. Av blod.


Dette er en post i flere deler, neste del finnes her