søndag, juli 29, 2007

Grådighetskultur

Strømprisen stiger fordi en skal ruste opp anlegg for en halv milliard kroner.

Det må være deilig for aksjonærene i disse selskapene - som nylig har utbetalt millionbeløp i bonuser - at en har bestemt at utgifter føres til kundenes belastning, mens overskuddet saltes ned hjemme hos mafiaeierne.

Dette er resultatet av et perverst regelverk. Samfunnsnyltere er de hele bunten, og vanæren bør henge over dem til evig tid!

Samtidig meldes det om at Hydro utbetaler 210 millioner til sin ledermafia for å omgå tapet av opsjonsordningen.

Siden det er snakk om bukken og havresekken, kommer vel ikke det som noen overraskelse. Det strides om det er lovlig - men Reitan vet råd - han vet at bare forbrytelsen er stor nok - så går det igjennom. Landets rettsystem har uansett ikke baller nok til å ta samfunnets "pillarer".

En må bare påpeke at listen bør være lagt foran neste lønnsoppgjør. Alle - alle - bør streike for 100% økning i lønn og gi faen i om landet går konkurs eller ei. Den tid, den sorg. La oss alle kjøpe condo i Spania før den tid!

Så slipper vi unna det hersens regnet også.

Tillegg: Det viste seg altså at meldingen om økt strømpris denne gangen var feil. Uheldigvis er det uansett slik det foregår også i virkeligheten. I den grad vedlikehold blir foretatt, er det bare prosentandeler av nettleien som går med til det. I det store og hele var derfor denne meldingen sann - bare ikke helt bokstavelig.

36 kommentarer:

Amos Keppler sa...

Det er ren svindel i stor stil og burde vært behandlet deretter, men som du sier (og Bob Dylan sier) sier bare man stjeler for et høyt nok beløp så blir man konge, ikke fengselsfugl.

Nå tror jeg ikke på bruk av fengsel, men de små i dagens samfunn blir sperret inne på grunn av de småslanter de stjeler.

Jeg sa om Røkke da han fikk kontroll over Aker at nå hadde han Gjort Det, sluttet seg til De Urørlige, fordi norske offentlige eller private myndigheter ville støtte han, nær sagt hva han enn gjorde.

Nemo sa...

Bob Dylan har tatt poenget, så mye er sikkert :O)

Galskap satt i system...

"Steal a little and they throw you in jail,
Steal a lot and they make you king."

"There must be some way out of here," said the joker to the thief,
"There's too much confusion, I can't get no relief."

Anonym sa...

Problemet er at eierne ofte er kommuner og fylker. De vil gjerne melke oss så godt de kan, derfor deler selskapene ut utbytte, for de tar jo bare igjen på kundene. Og det er helt utrolig at staten bare ser på dette, bukken til havresekken.

Jeg er ikke grådig, men har egentlig lyst til å gi f i all solidaritet, når stat, kommune og enkelte private aktører bare kan gjøre akkurat som de vil.

Nemo sa...

Enig med deg, genese.

Men saken er i tillegg også at strømprodusentene (ihvertfall her lokalt) har betalt ut bonuser til nær sagt alle ansatte.

Det er nesten blodpenger spør du meg, og illustrerer egoismen i systemet - alle for en - en for seg selv.

Alle for seg selv - konsekvensen hvis dette sprer seg er selvsagt økonomisk kaos.

Amos Keppler sa...

Blodpenger er en god beskrivelse. De fører an i den utviklingen ødelegger livet på Jorden. De er noen svin, rett og slett. Ingen, absolutt ingen fortjener å tjene millioner av kroner i året.

Nemo sa...

Jeg ser ikke problemet med at noen tjener mye penger, såfremt det er tjent på ærlig vis, men parolen er jo å tjene penger på andres arbeid - det blir spesiellt feil når systemet legger opp til det.

Det finnes to typer kriminalitet - den ordinære hverdagskriminaliteten som selvsagt er feil, men som stort sett rammer få om gangen - og den store organiserte økonomiske kriminaliteten som rammer oss alle og er beskyttet av systemet.

Amos Keppler sa...

Vel, det at folk kan tjene mange penger ER grådighetskulturen. Den du beskriver er simpelthen bare et enda verre utslag av den.

Problemet i verden er urettferdigheten. Nå en person har en grunnflate på 1000 m2 og en annen har ti m2 er ikke det rettferdighet.

Så jeg ser på det som et ENORMT problem.

Nemo sa...

Ja, her har vi jo en grunnleggende forskjellig virkelighetsforståelse. Spørsmålet er om en skal sette et tak på hva som er lov å tjene - eventuellt la alle tjene likt.

En ender da opp i teorien med kommunisme, som har som sin største ulempe at den aldri har fungert etter planen, og aldri har skapt bedre vilkår for andre enn toppene.

Jeg ser ikke problemet med at det finnes incentiver for å tjene penger - det jeg ser som det store problemet er at det idag finnes mest incentiver til å tjene penger på andres skuldre - grådighetskulturen i for eksempel Hydro er et godt eksempel på det. Å BEVILGE seg penger er idag den beste måten å tjene penger på, slik at istedet for å gjøre en god jobb er idag incentivet å manøvrere seg inn i stillinger der en kan få lov til å BEVILGE seg penger.

Forskjell mellom mennesker ser jeg ikke som et problem. Poenget er at noen faktisk ikke setter så stor verdi i å ha mye penger...og vil kanskje forsake det for å leve ... mens andre elsker penger så mye at de velger å leve som ren arbeidskraft. Dem om det. Slikt skaper selvsagt forskjeller, og det skal det gjøre.

Problemet er at hele samfunnet er designet for å "fange opp" og "maksimere" arbeidspotensialet - for å øke ressursene og dermed makten til den politiske og økonomiske maktelite - som blir helt feil!

Amos Keppler sa...

Å nei du, å utjevne urettferdighet er ikke kommunisme. Min holdning er at urettferdighet er grunnleggende unaturlig og er blant de incentivene som har skapt mye av dagens uhyggelige samfunn.

Hvis noen vil ha LITT mer penger er det greit for meg også (i dagens kontekst), men ikke de dramatiske forskjellene vi ser i dag.

Det spiller ingen rolle hvordan man får tak i pengene, enten det er ved "arbeidsinnsats" eller på andre måter. Rikdom er fundamentalt galt.

Nemo sa...

"Rikdom er fundamentalt galt", vel jeg kan ikke si meg uenig i at du synes det. Jeg forstår imidlertid ikke i utgangspunktet hvorfor.

Med mindre en ønsker et samfunn basert på jeger og samler-nivå, der rikdom selvsagt er nesten umulig - i penger. I dette tilfellet - og det er jo ditt idealsamfunn - er det irrelevant om en synes rikdom er bra eller ei, fordi liten (materiell) rikdom finnes.

Problemet er at rikdom kan måles på mange måter - og - jeg spør igjen: skal en sette et tak på alt? Hvor mye penger en kan ha - eventuellt også hvor mange frimerker en kan samle på? (tåpelig eksempel, men poenget er at noen synes det er verdt mange penger å samle på nettopp frimerker - eller gjøre andre ting)

Skal en sette et tak på hvor stort telt en kan ha? (i et eventuellt nomadesamfunn) Hvis noen gidder å bygge verdens største telt eller grave verdens største hull - for den saks skyld - hva er problemet?

Jeg ser ikke et problem før noen krever at andre skal bygge dette teltet eller grave dette hullet for dem (som eksempler selvsagt).

Jeg tror at individuell frihet er å kunne sette egne mål - som en oppnår ved egen hjelp. Forsøk på å fordele rikdom har til nå vært svært lite vellykkede.

Jeg ser klart (tror jeg) at DU ikke snakker om kommunisme, men det er altså en av de måter slikt har blitt forsøkt gjennomført på før.

Hvis du har en bedre løsning på fordelingsspørssmålet er jeg lutter øre.

Jeg ser andre årsaker til urettferdighet enn ren resultatsmessig fordeling av egen arbeidsinnsats.

Amos Keppler sa...

Vel, det er som sagt forskjell på å skjære seg i fingeren og kutte den av seg. Oversettelse: Om noen har 100 m2 gulvflate og og noen har 110 går det greit. Det er den SYKELIGE pengemessige rikdommen jeg vil til livs. Som du sier i et samfunn bygget på rettferdighet er ikke dette noe problem, men i dag blir det OPPMUNTRET til det.

Det man bør eller burde ha gjort over hele verden, som en kjøreregel på veien til et rettferdig samfunn var å hindre folk å bli styrtrike. Det er ikke så vanskelig. Det er bare viljen hos de som styrer (som vanlig) som mangler. De ønsker ikke å forandre noe. De trives tvert om slik det er, med sin 1000 m2 gulvflate og diamanthåndtak.

Amos Keppler sa...

Poor man wanna be rich,
rich man wanna be king,
And a king ain't satisfied,
till he rules everything,

Bruce Springsteen - Badlands

Amos Keppler sa...

Det som gjør det hele enda verre, enda snedigere er at man kan knapt tillate seg å være fattig dag, fordi man da blir enda mer sårbar ovenfor de uhyggelige strømningene i verden.

Man blir omtrent tvunget, nei tvunget til å kaste seg på vogna.

Hvis du ikke vil så skal du.

Nemo sa...

Amos,

Det du sier om at man blir tvunget til å kaste seg på vogna er 100% korrekt.

Det er fordi det etablerte system er avhengig av at mennesker er lydig arbeidskraft.

Og slikt er selvsagt feil. Det er ikke bare feil, det er maktmisbruk av verste sort - i prinsippet ikke ulikt alle andre diktaturiske former.

Nå er det slik at jeg antar at (ihvertfall per idag) de fleste (dvs flertallet) faktisk ville ØNSKE å være med på rundansen om gullkalven. Men TVANGEN er galskap.

En annen ting er at de sosiale forskjellene på mange vis er AVHENGIGE av et slikt tvangssystem. Bare når toppene kan være sikre på at de kontrollerer menneskers liv ved å kontrollere deres økonomi og arbeidskraft kan de manipulere systemet til egen fordel - det vil si - leve av andres, ikke eget arbeid.

Derfor ser jeg muligheten for genuin VALGFRIHET som den beste måte å begrense den type rikdom du refererer til.

Et slikt system tillater alikevel noen å bli styrtrike - men det er en liten pris å betale for friheten. Og slik jeg ser det ikke et problem i seg selv.

Ellers er jeg enig med deg i at GRÅDIGHETEN er et problem som burde vært begrenset. Det problemet ligger i en kultur som bare gradvis kan forandres.

En annen ting - du snakker om boareal. Jeg har personlig - med mine egne hender - bygget et tilbygg til huset. Jeg har med dette mer enn 110 kvadrat boareal.

Har jeg råd til det? Bare såvidt. Derfor tar det tid. Men når en arbeider jevnt og trutt for å forbedre ens eiendom er det ingen grunn til å ha hastverk.

Eiendommen blir ikke større av det - jeg forbruker ikke større plass enn før.

Nå bor jeg i en tidligere jordbrukskommune, og eiendommene her er jevnt over større enn i byene. Men for all del, jeg har ikke mer enn et mål. Før i tiden var to mål en vanlig størrelse på en eiendom her utenom landbruket. Poenget er at jeg blant annet har et verksted der jeg lager mye selv, reparerer ting osv. Det er mye å spare på det i forhold til miljø - og for meg - trivsel.

Mennesker behøver plass. Bymennesker har ikke lenger plass nok til å være selvhjulpen med noe som helst. Plass er ikke nødvendigvis det samme som luksus.

Jeg har få gullhåndtak...for å si det slik.

Men jeg forstår godt hva du mener. Poenget mitt er at en person velger en ting - en annen noe annet. Og det er overhodet ikke bedre om en velger å bruke pengene på et luksuscruise jorda rundt (som et eksempel) eller ved å kjøpe en ekstra bil enn å for eksempel bygge ut huset.

Regler kan ikke tilpasses alle, og det er ikke mulig å forby det en ikke liker - det er alltid et smutthull - og desto større formue en har, desto større mulighet har en til å finne smutthullene. Forbud er derfor ikke løsningen.

Jeg synes folk flest skulle hatt større plass - jeg har epletre - tre pæretrær og fruktbusker. Jeg er på ingen måte selvforsynt, men kan supplere med selvlaget syltetøy, saft og mjød :O) Alt garantert fritt for e-stoffer og annen dritt. Slikt tar plass.

Selv om jeg altså har langt mindre hus enn mange andre har hytter har jeg ikke behov for mer. Men jeg har behov for langt mer enn en traurig hybel. Og det burde alle ha i en god verden.

Rikdom kan defineres på like mange måter som det finnes mennesker.

Amos Keppler sa...

Josa, men når jeg snakker om rikdom så er det det som gjelder/penger/gullhåndtak, slett ikke den rikdommen man får ved å leve et innholdsrikt liv. Jeg er enig i at vi behøver plass, i naturen.

Som sagt tallene 110 eller 100 er bare tilfeldig valgt. Epletrær og en liten hage kan også være bra.

Poenger er vel at de grådige ødelegger valgfriheten for alle andre. Bare deres blotte eksistens gjør det. Og nei, jeg mener ikke at man skal ha valgfrihet til å ødelegge livet på Jorden, til å begå kollektiv selvmord, slik man har og gjør nå.

Og så lenge rikdom blir sett på som idealet så vil alle streve etter det, både frodi de ønsker det og fordi de ikke har noe valg, og det er ikke greit, ikke greit i det hele tatt.

Økonomisk ulikhet, uansett samfunn er fundamentalt galt. Hierarkier har ødelagt for oss alle for så lenge nå og vi ser lett det fryktelige resultatet.

Nemo sa...

Men, hvis økonomisk ulikhet er fundamentalt galt, så finnes ingen annen løsning enn at alle får x antall kroner per måned...uavhengig av arbeidsinnsats. Det har jo vist seg at eksperimenter med slik politikk aldri har gitt ønskede resultater heller.

Jeg vet jeg ikke har en løsning på en perfekt verden - men jeg vet en slik tanke ikke kan fungere i praksis.

Amos Keppler sa...

Et godt sted å begynne vil være å... begynne. som sagt, det er visse grep man kan gjøre, visse prioriteringer.

I dagens samfunn er borgerlønn, uten den minste behovsprøving den absolutt beste løsningen. Hver person får utbetalt en fast sum, godt over eksistensminimum, på gjennomsnittet av dagens inntekter. Så kan de som vil ha litt mer jobbe for det, og det vil folk gjøre, dessverre.

Men borgerlønn er fullt gjennomførbart. Kontantstøtten viste det, med all mulig tydelighet.

Hovedgrunnen til at det ikke blir innført er at da vil Makten miste makten. De vil ikke lenger ha noe tak på sine undersåtter.

Nemo sa...

Borgerlønn er absolutt glimrende. Det løser mange problemstillinger nesten som ved ett trylleslag.

Dessuten tror jeg det vil være nok folk som arbeider til å holde hjulene igang. Men folk ville arbeidet først og fremst for seg selv, ikke fordi andre ønsker det.

Men jeg ser ikke på det at folk vil jobbe som "desverre". Det er jo en forutsetning for å skape verdier til å betale for denne borgerlønnen.

At makten over folk flest forsvinner med en slik ordning er imidlertid kanskje den største fordelen!

I tillegg er den nesten selvfinansierende - fordi en kan legge ned hele NAV systemet. Og arbeidskraft blir det nok av - fordi hele bunten av sosionomer, etc blir arbeidsledige - selv om bare halvparten gidder å jobbe - så går det i pluss fordi de da ihvertfall jobber (forhåpentligvis) i verdiskapende arbeid.

Personlig liker jeg Milton Friedmanns ideer om "negativ inntektsbeskatning", det vil si at staten er ansvarlig for å betale ut skatt i forhold til en fastsatt "negativ inntekt" som alle "får" i utgangspunktet. denne "inntekten" bør låses fast til samfunnets gjennomsnittslønn for eksempel.

Mindre mulighet for staten til å kludre med beløpene osv da, fordi dette er knyttet opp til skattesystemet. Det knebler staten endel, og det synes jeg er svært positivt.

Men en borgerlønn kan, og bør, knyttes opp til prinsippet om garantert minsteinntekt, det vil si, ingen får utbetalt noe hvis de allerede tjener over grunnbeløpet.

Det er jo ingen grunn til at noen skal få i pose og sekk.

Uansett vil borgerlønn kunne erstatte både forskjellige trygder og pensjoner, samt avskaffe et hav av administrasjonskostnader - samtidig som den dermed frigjør arbeidskraft.

Så, ja, jeg er 100% enig med deg at dette er veien å gå - og det vil ikke engang koste så mye som folk flest kanskje tror.

Amos Keppler sa...

Nei, det er bare en avledning når de blant de etablerte som overhodet kommentarer "ideen" avvise den som "urealistisk".

Ja, at tonnevis med sosionomer blir "arbeidsløse" er enda en enorm fordel.

Det vil ikke løse menneskehetens enorme problemer, men det vil skape et mer rettferdig samfunn så lenge samfunnet består, og kanskje, kanskje vil folk få bedre tid og anledning og evne til å tenke selv, og å finne løsningene på de virkelige problemene som konstant hjemsøker og bør hjemsøke oss.

Nemo sa...

Den visjonen kan jeg slutte meg til helhjertet!

Ved at folk flest blir mer opptatt av å være mennesker istedet for rent stemmekveg kan vi kanskje også få bukt med den største hindringen for å se virkeligheten - nemlig politisk propaganda.

Nå er jeg kanskje i overkant optimistisk, men det får være lov iblandt.

Amos Keppler sa...

Det er flere metoder som blir brukt for å forlede folk. Man har den økopnomiske metoden, som henger nøye sammen med det at det er viktig å holde dem så opptatt at de ikke får tid og anledning til å tenke. Så er det den massive propagandaen som bare blir bedre og bedre utviklet for å fjerne alle sanne kritiske røster fra samfunnsdebatten.

Det gamle uttrykket om at lediggang er roten til alt ondt er slevsagt bare mer sludder. Det er myten skapt av de som residerer på toppen av pyramiden, slik at lettere kan fortsette å residere der.

Nemo sa...

Ja, vi er også enige her.

Før statsmakten ble så organisert som den er nå - så levde folk stort sett slik de ville. Og det gikk både bra og var helbredsmessig positivt.

Problemene begynte strengt tatt ikke for alvor før folk ble skattet fra hus og hjem i begynnelsen av 1800 tallet.

Amos Keppler sa...

Det begynte nok langt tidligere. Hierarkiet begynte langt tidligere, og hierarkiet, de "økonomiske" ulikhetene er problemet. Jfr tidligere sitat av Bruce Springsteen. Selve samfunnet er bygget på urettferdighet og det går ikke.

Nemo sa...

Joda, jeg gir deg rett i at det begynte langt tidligere - og forutså nok at du ville si det :O)

Poenget er at når staten får for stor makt - som den klarte å konsolidere på det tidspunktet jeg nevnte, så begynner de VIRKELIGE problemene.

Det samme kan sies om religion. Så lenge de kristne driver sine bønnemøter, osv og lar andre i fred er det for så vidt ok. Gi dem politisk makt, og man ender tilslutt opp med inkvisisjonen.

Amos Keppler sa...

Ja, og om handels og næringsliv. Kremmeren på hjørnet kan nok være irriterende i sin smålighet og griskhet, men det er ingenting mot industriødeleggelsene de siste to hundre årene, og de ville ha kommet uansett, uten statdannelsene. Kanskje ville de til og med ha vært langt verre uten dem.

Hvis man ser på mineralutvinning i det gamle vesten feks, uten noen form for kontroll var temmelig føle greier. Hele åser ble spylt i elven (den veldig giftige elven). Folk døde i hopetall.

Etter min bestemte mening er statsdannelser og industridannelse en del av det samme problemet.

Nemo sa...

Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare på det, fordi jeg tror på en måte du har rett, samtidig som jeg ikke ser hvordan en skal unngå problemstillingen.

Uansett styreform eller hvordan en organiserer (eller ikke organiserer), vil egoismen ligge som en klam hånd over menneskeslekten.

Det eneste svaret jeg kan gi er at statsdannelser sikkert ikke kan unngås, og dermed må staten ihvertfall få REDUSERT sin innflytelse - og det samme gjelder næringslivet.

En balansegang med andre ord.

Idag har vi et næringsliv og en stat som er i ledtog med hverandre og begge deler har altfor stor innflytelse.

Enkeltmennesket skulle ha overordnet innflytelse over sitt eget liv.

Igjen; borgerlønn bidrar i stor grad til det - fordi det er lettere å si nei til drittjobber eller dårlig betalte jobber som sorterer under slavekontrakter - og fordi en ikke er avhengig av staten for å få "godkjent" sin livsoppholdelse.

Amos Keppler sa...

Borgerlønn vil "automatisk" føre til større selvstendighet eller i hvert fall muligheten for større selvstendighet for enkeltmennesket, for individet.

Nå må jeg på ny påpeke at det finnes utallige måter å "organisere" tilværelsen på. Måten vi gjør det på i dag er vel bare rundt 200 år, så det burde ikke være noe problem å finne bedre måter.

Amos Keppler sa...

Ja, både staters og næringslivets innflytelse over folks liv bør definitivt reduseres. Dramatisk.

Nemo sa...

Jeg mener ved nærmere ettertanke definitivt at en desentralisert organisering uansett er både mer effektiv og mer tro mot borgernes ønsker og rettigheter enn en sentralisert organisering - det vil si - Stortinget og Regjeringens ansvarsområde bør definitivt reduseres - og deres ressurskontroll (først og fremst økonomisk i dagens system) bør avvikles.

Bare lokalt kan en se behov for felles organisering - og bare lokalt kan en også se verdien av for eksempel natur og miljø. Slikt blir altfor abstrakt når en sitter bak et skrivebord i asfaltjungelen Oslo.

Dette er ikke fordi politikerne i Oslo er dårlige mennesker (vel, noen er det jo) - men fordi de ER mennesker - og fordi vi har bygget et system som ikke er menneskelig i det hele tatt.

Amos Keppler sa...

Vi lever i et dypt umenneskelig samfunn, og det blir stadig utviklet i gal retning.

Anonym sa...

En meget interessant og god diskusjon dere har her, synes jeg.

Kan trenge gode og fornuftige krefter som dere over i følgende tråd:

http://kapitalismus.blogspot.com/2007/07/gullkorn-fra-dagens-nringsliv.html#links

Her er det enkelte etterplaprere av kapitalismens profeter som etter min mening går alldeles over styr.

Bidra litt dere også?

Ps. Keep up the good work!

Nemo sa...

Amos,

Som jeg skulle sagt det selv :O)

Anonym,

Takk for tipset, skal se på tråden, muligens tråden er for moden til å bidra med så mye, men takk for ros uansett!

Anonym sa...

Det skulle bare mangle - rosen er fullt fortjent.

Og joda, dere har nok noe å bidra med, fordi kapitalistelskerne kommer med stadig nye distorsjoner og arrogant nedlatenhet hele tiden; noe som kan trenge en moralsk motvekt.

Hvorfor ser arroganse og nedlatenhet ut til å henge sammen med UH-sektens pro-kapitalistiske, repeterende, ufordøyede messing?

Nemo sa...

"Hvorfor ser arroganse og nedlatenhet ut til å henge sammen med UH-sektens pro-kapitalistiske, repeterende, ufordøyede messing?"

Blårussen og pappaguttene har aldri opplevd det virkelige livet vettu :O)

Poenget er ikke at de er kapitalister, slik jeg ser det, men at en ønsker et kapitalistisk system som gir fordeler til dem som allerede er inne i varmen.

Likheten for eksempel med det amerikanske presidentvalget er slående. I teorien kan "hvem som helst" bli president, i virkeligheten kan ingen bli det uten å selge sjela si til kapitalkreftene.

Enorm forskjell på liv og lære, med andre ord.

Konservativisme er uansett i prinsippet å beholde makt der makt allerede eksisterer.

Et fritt marked, både økonomisk og politisk, gir samme muligheter for alle. Det er skremmende for det etablerte.

Anonym sa...

"Poenget er ikke at de er kapitalister, slik jeg ser det, men at en ønsker et kapitalistisk system som gir fordeler til dem som allerede er inne i varmen."

Det er nettopp dette jeg også mener. Det er ikke tilfeldig at UH-avdelingene i storbyene består nærmest utelukkende av direktør- lege- eller advokatbarn o.l.

De ser et system som har gitt DEM en fordelaktig og priviligert barndom, og en framskutt posisjon i livet, og går så inn i politikken for å forsvare det bestående. Alt annet vil jo bære dem inn i det ukjente - der hvor angsten bor.

De tenker alt for lite på at det de forfekter er et system hvor det er som å spille monopol, og hvor noen få får starte med nesten alle de beste gatene og hotellene allerede FØR spillet og terningkastene har begynt en gang.

Høres jo forferdelig urettferdig ut, ikke sant? Og det som gjør det enda mer ubehagelig og skremmende: Det dreier seg ikke om et spill for atspredelsens skyld, men om beinharde realiteter, ekte skjebner, ja livet selv.

Kun de middelmådige fra overklassen er dumme nok til å gå inn i politikken. De andre priser seg i sitt stille sinn over hvor heldige de har vært, og prøver å holde kjeft best mulig om hvor bra de egentlig har det - mens de tar jusstudier o.l. for å ta vare på aktiva og posisjoner de er født til og inn i.

Nemo sa...

Det var en brilliant oppsummering.

Spesiellt likte jeg analogien med forfordelt monopol. Det er jo i prinsippet slik det er.

Tankegangen rent generellt går klart frem i Reinås' siste utspill i Hydrosaken. Flere titalls millioner er "smuler". En ser på særfordeler med like stor selvfølgelighet som om de involverte var reneste Solkonger.

Vi må gjøre noe med skattesystemet. Enkelte Høyrefolk ønsker flat skatt. Og det er jo lett å forstå - det vil automatisk bety en vesentlig senkning av de høyeste skattesatsene. Slikt er selvsagt en videreføring av tankegangen om at systemet i seg selv skal opprettholde klasseskillene på status quo.

Vi bør innføre MINIMUMSKATT for nullskatteytere. Hvis de FORBRUKER x antall kroner i verdier - og skaper seg så mye gjeld for eksempel at de ikke kan klare å betale skatten - så er jo ikke det mer urettferdig enn at arbeidere heller ikke kan sitte med for stor gjeld uten å gå konkurs.

Men de rikeste går jo uansett ikke konkurs - fordi deres "nullintekt" i virkeligheten alltid er fiktiv.

Skattesystemet er per idag en av de viktigste årsakene til at fattige blir flådd - mens de rike går fri. Deres skatt går i liten eller ingen grad ut over nødvendig privat kjøpekraft.

Eiendomskatt og arveavgift går også i første rekke ut over arbeiderklassen. Slike skatter og avgifter bør fjernes, og økt skatt på de høyeste lønningene og frynsegoder bør innføres for å gjøre systemet provenynøytralt.