Kriminalpolitikk på ville veier

Norge er et land der kriminalitet i stor grad begås av vanekriminelle, uten at straffene ser ut til å avskrekke. Kanskje fordi straffene for kriminelle ikke svir nok. Strafferabatter, sakshenleggelse (ofte med kjent gjerningsmann), fritak fra fengselsopphold og/eller tidlig dimmitering (1/3 av straffen ettergis rutinemessig) på grunn av liten kapasitet, alt dette favoriserer forbryteren.

Oppklaringsprosenten rundt vinningsforbrytelser er historisk sett omkring i underkant av 20 prosent.

Her på berget har vi forlengst forstått at å straffe kriminelle ikke lønner seg i kroner og øre. Det er jo heller ikke penger å hente fra vanekriminelle. De har ofte ingen formue eller fast inntekt.

Det har imidlertid folk som holder seg på rett side av loven. Det er kanskje derfor det er her innsatsen forsterkes. Her er det penger å tjene! Kraftige bøter for alt fra trafikkforseelser til å vise rumpa bar!

To unge menn på henholdsvis 20 og 24 år ble nylig ilagt bøter på 10 000 kroner hver for å ha vist rumpa til politiet. Uanstendig oppførsel? Ok. Blotting? Teknisk sett ja, men hør her, det er forskjell på å vise rumpa til lakrismannen klokka halv fire på natta i brisen tilstand og blotting.

Tåler ikke onkel en spøk lenger? Seriøst, hva er problemet? Hadde disse guttene dradd til politiet i narkorus hadde saken sannsynligvis blitt henlagt.

En gang var det å vise rumpa til fienden anerkjent som en grei måte å vise ringeakt på. (eksempel, William Wallace, slaget ved Falkirk) Det er imidlertid forbundet med grove økonomiske konsekvenser nå...i en tid med lovlig porno og nok av spreke jenterumper på forsidene av magasiner på Narvesen.

Forstå det den som kan.

Et alternativ til å betale dyre bøter er jo å be om fengselstraff istedet. På den måten kan en ihvertfall få sin revansj ved å ligge samfunnet til byrde istedet for å subsidiere oljefondet. Strafferabatten slår fort inn ved statlige utlegg også...

Uansett ser det ut som om markedskreftene styrer bøtepolitikken. Penger hentes der det er penger å hente. Ta bøter for trafikkforseelser. Nivået i Sverige forteller litt om hvordan vi ligger an. I Sverige koster det inntil 2000 kroner å kjøre for fort. I Norge 7800. I Sverige koster det 1200 kroner å kjøre på rødt lys. I Norge 5200. I Sverige koster det 400 kroner å ikke gi forskriftsmessig tegn. I Norge 2000.

Enda både Norge og Sverige er like gode når det gjelder trafikksikkerhet, og var blant de beste i verden FØR det norske avgiftshoppet...

Uhell eller ubetenksomhet kan rett og slett føre en ut i ulykka. Noe Gaia Mathisen kan skrive under på. Hun ble kriminell fordi fisken bet. "Og du får vel lengre straff for å fiske en laks enn å slå ned en mann i dette landet", oppsummerer den uføre bestemoren denne saken på en utmerket måte.

Slutt med det der, Ola og Kari! Slutt med disse rådyre overtredelsene. Slå ned folk istedet. Slå kona. Slå naboen. Knus ruter. Det er billigere.

(Til slutt: Kverulanten vil sikkert påpeke at gebyrer og forenklede forelegg ikke kommer innunder kriminalpolitikken, som annonsert i overskriften. Til det vil jeg si at det ikke nødvendigvis er overtredelsene som er kriminelle. Jeg siktet til størrelsen på bøtene...)

Politisk avmakt og misforstått miljøvern

Satsing på videre energiutbygging er en forutsetning for at Norge skal videreutvikle seg som nasjon. Alikevel har politikere gjennom lang tid neglisjert dette behovet, godt hjulpet av miljøvernorganisasjoner som har fremhevet stagnasjon, måtehold og energisparing som det store løsenet.

I tillegg har elektrisitetsprodusentene i den senere tid fremholdt sparing som en nødvendighet, sannsynligvis fordi det med den uansvarlige politikken som føres er mer hensiktsmessig å selge kraft utenlands. Dårlig samvittighet for å være et "miljøsvin" er jo også et argument for å akseptere høyere strømpriser.

I takt med at strømprisene har gått opp, har også alternative energikilder fått sine avgifter tilpasset (økt) for å hindre konkurransevridning. Som om ikke hele argumentasjonen for el-markedet er konkurranse!

En ser hvor makta sitter.

Når det er sagt, det er i høyeste grad uønsket at fyringsolje eller gass blir brukt i større grad enn nå. Elektrisk kraft produsert i vannkraftverk er faktisk den desidert mest miljøvennlige måten å produsere energi på. Så kan en undres over at vår vannkraft har blitt den ressurs som vi som forbrukere må spare på, mens vårt enormt forurensende "olje-eventyr" får førsteprioritet og blir sett på som et gode for nasjonen.

Vår vannkraft er, og har alltid vært, et langt større gode enn oljen og gassen. Ikke minst i et økologisk perspektiv.

Vannkraft var en bærekraftig og billig energikilde som bar mye av industribyggingen i Norge på skuldrene. Allerede i 1906 hadde vi 757 kraftverk i Norge. Vi hadde lave anleggsutgifter på grunn av gode forutsetninger med mange høye og middels høye fall, i tillegg til at utbyggingene foregikk i tynt befolkede områder, som gav liten eller ingen erstatningskrav fra grunneiere.

Kraftanleggene ble i stor grad finansiert ved hjelp av utenlandsk kapital, det fantes dengang ikke nok kapital i norge. For å sikre våre nasjonale interesser ble hjemfallsretten etablert av fremsynte politikere for å sikre norges eiendomsrett til vannkraften. Denne utbyggingen var av betydelig fordel for landet, og gav grobunn for det moderne samfunn samt våre største industribedrifter.

I følge NVE skjer det idag viktige forandringer: "Idag endres industristedenes struktur. Flere av bedriftene flyttes eller legges ned. Elektrisiteten selges til andre brukere på det nordiske markedet."

Billig kraft er blitt til dyr kraft som ved et trylleslag.

Og løsenet er å spare elektrisitet.

Uavhengig av om industriens kraftforbruk holdes konstant, ser vi imidlertid at det er viktige argumenter for å satse på videre bruk av elektrisk kraft. Først og fremst er det miljøvennlig. I fremtiden forutsetter dette at videre utbygging også foregår på bærekraftig måte. Minikraftverk, vindkraft og eventuellt bølgekraft er tilsvarende miljøvennlige alternativer.

Elektrisk kraft er også fleksibelt, lettvint, og gir en meget god mulighet for varmeregulering i forhold til for eksempel vedfyring. Elektrisk oppvarming gir også bedre inneklima enn alternativene.

Sannheten er uansett at vi trenger mer energi, enten vi liker det eller ei.

Å bruke varmepumpe, eller skru av TV'en og slukke lyset i ubrukte rom er ingen fullverdig løsning på den oppgaven vi står ovenfor. Statistikken gir klare tall:



Antallet boliger er stigende i Norge. Å tro at vi kan stagnere på et energinivå lik 80 tallet, eller si fra oss mulighetene for ny vannkraftutbygging uten å spesifisere alternativer, er i beste fall ønsketenkning. Forutsetningen er kraftig begrensning i folketallet eller påbudt nedleggelse av industri.

Alternativet kan jo være å prise el-kraft ut av markedet og åpne for bruk av olje eller gass, med de miljøkonsekvenser det medfører.

Poenget er at vi har mye billig og miljøvennlig kraft i utgangspunktet i Norge...men vi trenger mer i årene som kommer. Å bygge ut ny fornybar kraft forutsetter handlekraft. At vi er en nasjon med en årlig energiproduksjon (inkludert olje og gass) lik 3000 TWh, hvorav bare en tiendebart går til vårt nasjonale forbruk, og alikevel har en energi krise, gir vel en indikasjon på at slikt foreløpig ikke finnes hos dagens generasjon folkevalgte!

Inkompetansen rår

Vi er i en krise her i landet. En energikrise. Spesiellt i Midt-Norge er det iferd med å utvikle seg en situasjon der varmeforsyningen og el-forsyningen generellt er i fare til vinteren, med enorme konsekvenser for enkeltmennesker og næringsliv. I det hele tatt er energi en forutsetning for menneskelig eksistens. Det har det vært siden tidenes morgen, spesiellt i kalde klima, og slike fysiske behov lar seg ikke politisk styre eller avgiftsregulere.

Årsakene til krisen er IKKE kompliserte. Ved at flere generasjoner regjeringer og Storting har neglisjert problemstillingen, og ved at all lit har blitt satt til at markedskreftene skal styre situasjonen, har våre politikere blitt avkledd. De er ikke kompetente. De forstår ikke hva de holder på med.

Dette er ikke markedskreftenes skyld. Markedskreftene fungerer på sine områder, men IKKE i forhold til infrastruktur. Infrastruktur gir ofte økonomiske ringvirkninger som ligger UTENFOR markedskredskreftenes relevansområde.

Et eksempel. Veier koster penger. Det er altså en utgiftspost.

Ta bort veiene, og Norge stopper opp. De reelle positive effektene av veier er altså mange tusen ganger større enn utgiftene. I praksis vil ingen mikroanalyse av veiprosjekter detektere dette, verken i samferdselsmessige eller økonomiske perspektiv.

At vi holder orden på infrastrukturen krever altså planlegging ut over snevre prosjektbaserte hensyn.

Det samme gjelder energi. Energibruk vil ofte forurense. Politikere har trodd at vi må begrense forurensing ved å begrense energibruken. Så langt rekker deres visjoner. Til nesetippen.

For uten energi stanser alt opp. Konsekvensene er alvorlige.

En politikk basert på å begrense bruk av energi ved energitørke er derfor dømt til å mislykkes. Det betyr ikke at det er uvesentlig HVORDAN vi produserer energi eller bruker energi. Slike forhold må imidlertid PLANLEGGES av kompetente planleggere, som tydeligvis foreløpig ekskluderer politikere og økonomer. Også drift basert på markedskrefter er her dømt til å mislykkes. I enhver form for infrastruktur vil det være et relativt lite antall aktører som i et monopolsystem vil ha inntjening som hovedfokus, ikke samfunnsøkonomi, eller for den saks skyld, kundenes velvære. Vår velferd og livskvalitet er ikke, og vil aldri bli en faktor i markeded. Og slik skal det være.

Vil vi ha en Coca Cola, kjøper vi den, hvis vi har råd. Hvis vi ikke har råd, eller foretrekker for eksempel Schweppes, kjøper vi ikke Coca Cola. Eventuellt drikker vi (nesten) gratis vann. Markedskreftene fungerer. Fryser vi om vinteren bruker vi energi hvis vi har råd. Har vi ikke råd, bruker vi energien likevel. Eller fryser ihel. Markedskreftene fungerer ikke.

De "ansvarlige" og "kloke" hoder kaller dette liten priselastisitet. Og avgifter på bruk av energi er for eksempel en del av provenyen. Til tross for fine ord har de alikevel ikke forstått noen ting. Ord gir ingen handling. Ei heller forståelse. Faguttrykk kan tvert imot ofte gi grobunn for inkompetanse, fordi en gjemmer virkeligheten bak kunstige begreper.

Således er det at høye priser og liten priselastisitet på energi fører til at fattige fryser. Men å si det på den måten høres ikke så bra ut. En kunne jo miste stemmer av mindre.

Regjeringen foreslår nå å bruke mobile gasskraftverk for å redde Midt-Norge fra kraftkrisen. Bellona kritiserer. Mobile gasskraftverk forurenser. Bellona har helt rett. Og at vi må ty til slike midler er et testament til forrige regjeringers totale handlingslammelse, mangel på visjoner, og inkompetanse.

AS Norge er ikke lenger et demokratisk styrt land med visjoner om en bedre fremtid. Vi har gradvis utviklet et forretningsministerium som under dekke av at markedskreftene har kontroll, sover i timen.

Mitt syn er at i en krise må miljøhensyn tilsidesettes. At mennesker skal risikere økonomisk ruin og/eller tap av arbeidsplasser må veie tungt. Forutsetningen for denne aksept av mobile gasskraftverk bør imidlertid være at nåværende representanter får øynene opp, og faktisk viser handlekraft i forhold til å løse problemet på sikt på en bærekraftig måte.

Jeg foreslår at siden Stortinget i ytterste konsekvens er ansvarlig for krisen, bør Staten betale kraftige dagbøter på bruken av gasskraftverkene, i tråd med egen politikk om at forurenseren skal betale.

Bøtene kan jo brukes for eksempel til å subsidiere fattige menneskers energibudsjett. Det ville redusere effekten av den menneskefiendlige politikken som har vært standard i den senere tid.

Så spørs det om Stortinget virkelig har tro på sine egne prinsipper. Jeg vedder gode penger på at de ikke engang vurderer å betale dagbøter. Kostnadene overlates garantert nok en gang til stemmekveget, denne gang innbyggerne i Midt-Norge. De er jo en byrde for miljøet ved i det hele tatt å eksistere.

Stortingspolitikerne har nok aldri vært ute i en liknende situsjon selv, og vil nok også sørge for at det ikke skjer.

Tross alt, alle er like, men noen er likere enn andre!

Korrupsjon i energimarkedet

Mistanken om korrupsjon i europas energimarked styrkes ved de siste rassiaer mot flere energiselskaper.

Interessant i forhold til det norske markedet er uttalelser som "misbruk av en dominerende markedsposisjon", "fordeling av markedet", og "langvarige kjøpsavtaler kan ha hindret fri konkurranse i strømmarkedet".

Sannsynligvis er det ingen mulighet for at de norske energiselskapene bryter loven. Norske politikere har jo nærmest lovlig forært dem slike muligheter på sølvfat!

På tide å flagge ut?

Ikke uventet står kommunene i kø for å innføre utvidet eiendomsbeskatning. Dette til tross for at slike skatter er høyst usosiale, og skattlegger eiendom uavhengig av inntektsgrunnlag.

På denne måten vil enker ofte ikke kunne sitte igjen med huset, fattige vil ofte måtte gå fra gård og grunn, og et utilbørlig økonomisk press legges på mennesker som for eksempel på grunn av sykdom har redusert inntekt i en periode. Alle slike regressive skatter rammer de svakeste mest.

Men i Norge er vi som kjent nådeløse...

Ap-ordfører Thor Lillehovde i Ringsaker sier om utvidet eiendomskatt blant annet: "Det er ikke urimelig at hytteeiere må bidra."

Uten å ta hensyn til at hytteeiere er mennesker som alle andre, og bidrar dermed tungt som alle i avgiftslandet Norge.

Videre sier Lillehovde: "I dag rammer eiendomsskatten bare innbyggere i tettbygde strøk. Det er feil at bare halvparten av innbyggerne sikrer tjenestetilbudet i kommunen."

Og har glemt at alle betaler skatter og avgifter i dyre dommer utenom eiendomskatt, og at eiendomskatten nettopp har vært forbeholdt bynære strøk fordi det er urettferdig at mennesker som bor i områder med dårlig infrastruktur skal betale det samme som mennesker som bor i områder med god infrastruktur!

Også i Fredrikstad jubler Ap-ordfører Ole Haabeth for nye skattemuligheter. "Vi ønsker hele kommunen som eiendomsskattkommune. At det kommer en lovendring er veldig bra. Det blir en enklere lov å forvalte."

Den enkleste loven å forvalte er vel strengt tatt å ikke ta inn eiendomskatt i det hele tatt, men det er selvfølgelig uaktuellt. Fredrikstad ligger på førsteplass i krigen mot de fattige i Norge, med landets høyeste satser på eiendomskatten.

Kristin Halvorsen, SV, sier : "Forslaget rydder opp i et uklart regelverk, og gir kommunene økte valgmuligheter ved utskriving av slik skatt."

Valgmulighetene er bare mer skatt, Kristin. Dette er nytale på sitt verste.

Slik går det altså når en sender skattepartiene i regjering. Det kan se ut som om den mye annonserte kampen mot fattigdom føres med det utgangspunkt at de fattige (som snart inkluderer mennesker på gjennomsnittlønninger) skal tvinges til å emigrere. Vanlige mennesker skal tydeligvis mobbes ut av landet, slik John Fredriksen ble det.

Er det dette vi vil ha? Eller vil de rødgrønne få sitt pass påskrevet ved neste valg?

Springvannet er snart ikke lenger ditt eget

Vi har allerede oppgitt vannrettighetene våre i forbindelse med hydroelektrisk vannkraft. Vannet, som i utgangspunktet er en naturressurs, og som i hovedsak regner ned i områder som er allemannseie, er blitt gitt bort til strømprodusenter som ser som sitt hovedmål å tjene mest mulig penger. På denne måten har vi gjort om en enorm naturgitt fordel til en ulempe. Ulempen er for forbrukerne, både private og industri, som må betale overpris på strøm som i utgangspunktet er langt billigere å produsere enn kull, gass, olje, vind eller atomkraft.

På andre siden av gjerdet sitter altså kraftprodusentene og skummer fløten. Vår ulempe er deres fordel. De selger billig produsert strøm dyrt. Det er god business.

Og alle skylder på markedskreftene. Som om en ikke alltid har forstått at fri konkurranse ikke kan eksistere ved monopoliserte markeder. Det vi ser i elektrisitetsmarkedet har ingenting med fri konkurranse å gjøre, men er snarere det motsatte. Privatiseringen i elektrisitetsmarkedet gir privat konkurranse feilaktig et dårlig rykte. Dette er ikke, og har aldri vært et fritt privat marked. I beste fall kan det kalles en kvasi-statsmonopol.

Et statsmonopol trenger ikke drives av Staten, det er nok at Staten gir bort monopolet til noen. Slike monopoler er de verste. Fordi det ikke finnes noen mottiltak. Konkurranse er i realiteten umulig.

Noen selskaper har forstått dette. I en blandingsøkonomi er det gull verd å få et slikt statsmonopol. En kan her skumme fløten av de lukrative delene av offentlig tjenesteproduksjon. I Norge har vi blant annet Vivendi (Veolia Environnement) representert ved: Connex, Veolia Miljø, og Veolia Water. Alle underselskapene opererer ved å få offentlige kontrakter der en i kontraktperioden er i en tilnærmet monopolsituasjon. Dette er helt lovlig, og vitner om en god forretningsans hos Vivendi, men en mindre god forretningsans hos våre myndigheter. Ved flere anledninger har det vist seg at for eksempel Connex (buss) i utgangspunktet kan underby konkurrenter bare ved å bryte arbeidsmiljøvernloven og ved å i ettertid kutte ned eller legge om for eksempel bussruter, eller subsidiært å få lokale myndigheter til å godkjenne kraftige prisjusteringer.

Hva har alt dette med vann å gjøre? Jo, det er bare et tidsspørsmål før vannforsyningen vår også blir privatisert. I enda større grad enn buss, tog eller vannkraft vil en slik privatisering gi lokale monopol. Og enda større mulighet for å presse forbrukere til å betale skyhøye priser for et i utgangspunktet billig produkt. Vi har fra naturens side godt med drikkevann her i Norge, det er på tide at vi snart også snur dette om til en ulempe i sann moderne nyliberalistisk ånd...

Det er derfor internasjonale selskaper som for eksempel Vivendi, med sitt Veolia Water, er så interesserte i å overta rettighetene til springvannet vårt. Og det er også i det offentliges interesse å privatisere et i utgangspunktet selvkost-tilbud, overlate til den enkelte skattebetaler å betale ekstraomkostningene, og sannsynligvis fortsette å ta inn de samme skattene som før. En vinn-vinn situasjon. Den eneste som taper er du og jeg.

Og snart har vi en situasjon der eldre, trygdede og lavtlønte ikke lenger har råd til vann i springen. Fordi vannrettighetene i Norge vil inngå i et internasjonalt kvotesystem på lik linje med strøm, og vannet blir solgt til høystbydende.

GATS avtalen og EUs vanndirektiv legger opp til nettopp en slik situasjon. Selv om det finnes flere eksempler på at private kan drifte vannforsyningen på en tilfredstillende måte, finnes det også eksempler på at kostnadene går i været, og at monopolismen rendyrkes ved for eksempel også, i strid med FN's menneskerettighetsærklæring, å forby mennesker tilgang til alternative vannkilder!

Vi har allerede eksempler på at internasjonale selskaper skaper problemer i den norske vannforsyningen. I Bærum kommune gikk det skeis, ifølge kommunen fordi det private selskapet hadde andre "eierinteresser". De ville med andre ord tjene penger. Hva hadde kommunen forventet? Et privateid selskap skal tjene penger, ikke drive for selvkost. Allerede her ser vi konturene av fremtiden. Hvis vi følger opp GATS vil private måtte få innpass på vannmarkedet, og liknende scenarioer som vi allerede kjenner fra strømmarkedet vil garantert gjøre seg gjeldende også på dette området.

Selskaper som for eksempel Vivendi og Suez (som samlet representerer circa 70% av det private vannmarkedet per idag) har allerede etablert seg tungt i utviklingsland. Ved å bygge ut nettverk som lokalbefolkningen ikke har råd til å benytte, tvinger de vertslandet å betale for vannet. På denne måten blir landene avhengige av selskapene, som holder vannrettighetene som gissel, samtidig som millioner på millioner av u-hjelpsmidler finner veien til disse rike selskapene. I det øyeblikk disse landene ikke kan betale for seg, rammes millioner av fattige mennesker av akutt vannmangel.

Norge er et av de landene som faktisk presser på for en slik privatisering i utviklingsland, selv om vi ikke har implementert liknende systemer selv (ennå).

Dette kalles u-hjelp. Jeg kaller det utbytting. Ville en norsk økonomi på nivå med ca 1800 tallet klare å drifte slike investeringer? Aldeles ikke. Er det sannsynlig at økonomier på et tilsvarende utviklingstrinn vil kunne det i u-land? Selvsagt ikke. Vi har ennå ikke engang testet slike ordninger ut i våre egne økonomier. Hvor er vår fagkompetanse? Vi har den ikke, vi har istedet begynt å tilbe en ny religion, styrt av det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. Og av og til "hjelper" vi oss selv til litt profitt under dekke av ord som "miljø" og "u-hjelp", mens bak fasaden lurer våre mest primitive dyriske gener. Greed is Good...

Ihvertfall for den som sitter på monopolet.

Enda mer skatt (2)

Leder i kommuneorganisasjonen KS, Halvdan Skard, er fornøyd med forslaget om å utvide eiendomskatten.

Det er mange som bor i hytter og bruker kommunenes tjenester, for eksempel sosialtjenester, uten å betale skatt til felleskapet.

Sier Skard. Og er enten hjernevasket nok til å tro på det han sier, eller er en psykopat og flink til å bruke nytale.

Noen fakta:

*Det er ikke lov å bo fast i hytter

*Alle som har hytte betaler allerede kommunale avgifter til hyttekommunen

*Infrastrukturen til hyttefelt betales av hytteeierne, direkte eller indirekte (gjennom utbygger)

*Mange hyttefelt eller enkeltstående hytter har private veier der alt vedlikehold påkostes av private eiere. Her snylter kommunen i fall det ilegges full eiendomsskatt!

*Vi betaler alle skatt av vår inntekt og vårt forbruk til felleskapet, uavhengig av om vi har hytte

*Hytteeiere legger uansett igjen penger i hyttekommunen

*Kommunene står selv på for å legge tilrette for hyttefelt (Hadde det skjedd hvis det går i tap?)

*Hvor mange ganger skal penger skattlegges? Alle penger som går til hyttebygging er skattlagt fra før!

Det kan også legges til at det siste jeg tenkte på sist jeg var på hytta var å bruke hyttekommunens sosialtjenester. Hytter brukes da vitterlig mest i helger og ferier...ikke som base for ens behov for sosiale tjenester.

Alt i Skards utsagn er feil. Det er ikke mange som bor i hytter. Det er ikke mange som bor i hytter og samtidig bruker sosialtjenestene i hyttekommunen. Alle som bor lovlig i Norge betaler også skatt til felleskapet, uavhengig om en har hytte.

Legg også merke til hvordan han bruker ordene "sosialtjenester" og "felleskapet" for å assosiere kommunen til noe mykt og koselig og bra. Legg merke til at han skaper et skremselsbilde av hytteeiere som "brukere" i motsetning til "ytere"...de er altså noen egoistiske snyltere som bor ulovlig, og ikke betaler skatt.

Noe som er totalt usant.

KS ligger med dette godt an til å få nytaleprisen 2006!

Legg også merke til at regjeringen fraskriver seg ansvaret for den utvidede eiendomsskatten ved å gjøre den valgfri for kommunene.

De rød-grønne ligger også godt an til å få nytaleprisen 2006!

Igjen ser vi at en beskatning innføres, ikke for utførte tjenester, men for å saldere budsjettet.

Enda mer skatt

Regjeringen går inn for nye skatter. Ikke uventet, siden det lett kan dannes et inntrykk av at våre folkevalgte ikke bruker tiden på annet enn å finne på nye skatter og avgifter.

Det som er helt sikkert, er at Arbeiderpartiet bør skifte navn. De er direkte imot arbeidere. Utgangspunktet for deres politikk ser ut til å være å ville gjøre det mest mulig vanskelig å overleve på arbeiderlønninger.

Eller er det heller det at arbeidere rett og slett ikke skal ha mulighet til å ha slike goder som for eksempel hytter? Hva med egne hjem? (Nei, vent, det var jo Høyre som i sin tid var imot det... OK, tidene forandrer seg. Ikke alltid til det bedre)

Hytteskatt er genialt. Alle de arbeidere som har arbeidet, betalt sin skatt gjennom mange år, og realisert hyttedrømmen sin, kan nå få lov til å selge hyttene sine til overklassen. Så slipper en disse...middelklassemenneskene...på hotspot'ene. En sikrer også at lavtlønte, eller fattigfolk, fri oss bevare oss for dem, blir tvunget til å selge hytter de for eksempel arver. Hva skal de med hytter uansett? Sett folk på plass, Jens! Skattlegg mennesker til de griner.

Bokstavelig talt.

Jeg har et forslag...alle disse skattene koster sikkert mye å kreve inn, hvorfor ikke rasjonalisere? Hvorfor ikke ta hele lønna, og heller dele ut rasjoneringskort på de "goder" en vil folk skal ha?

Dette hadde sikkert spart noen milliarder som kunne blitt puttet inn i oljefondet.

Det ser ut som om lønnsbeskatning er gammeldags, nå er trenden å beskatte eiendeler. Her er det uansett flere muligheter. Hva med å beskatte gressklippere? Paraplyer? Tannbørster? Nei, merk mine ord, en 100% beskatning er mer rasjonellt. Go for it, Jens.

Arbeiderpartiet skal knekke Frp

Arbeiderpartiet skal knekke Frp med et nylig utarbeidet hefte med navnet Frp på alvor.

Kanskje hadde det vært en idé å ta velgerne på alvor istedet? Vi lever i et demokrati. Partiene frir til velgerne gjennom den politikken de fører. Her skal en imidlertid satse på propaganda og teknikker for å "ta" politiske motstandere i debatter.

Nå er det jo klart at de fleste partier allerede satser på propaganda for å vise et finpusset og glatt ansikt utad. Kanskje det er så enkelt at folk har gjennomskuet dette for lenge siden? Kanskje velgerne i Norge rett og slett har egen fri vilje?

I så fall kan AP's strategi fort eksplodere rett i trynet på dem selv. Første bud i pedagogisk effektivitet er å ha troverdighet. Så spørs det om AP har substans i sitt budskap. Tilbyr de en politikk folk vil ha? Ingen bør regjere på det grunnlag at de er imot et annet parti!

Barna er god butikk!

Mangt et ord er sagt om satsing på familieverdier og barnefamilier i politiske festtaler her på berget. Sannheten er at det vel ikke er noen annen gruppe i samfunnet som beskattes så høyt. For eksempel:

*Barnefamilier har ofte store reisekostnader pga at barna skal på barnehage, skole eller fritidsaktiviteter. Transport er dritdyrt.

*Barnefamilier bruker mer strøm enn andre pga at barna skal dusje eller bade og skitne klær skal vaskes. Strøm er dritdyrt.

*Barnefamilier bruker mer ressurser på klær, mat, leker, og diverse tjenester enn andre. Blant annet verdens høyeste moms sørger for at dette forbruket beskattes knallhardt.

Beskatningen av barnefamilier er i verdenstoppen. Det er ikke fordi vi ikke vil ha barn her til lands, det er fordi Staten, det store svarte hullet uten magemål, beskatter alt det folk ikke kan velge bort. Barn har de fleste. Det er god butikk...men ikke for foreldrene.

Vi betaler noen av verdens dyreste skatter og avgifter. Alikevel har Staten og kommunene i sin visdom funnet ut at det finnes enda en måte å tyne mer ut av folk. For en moderne vestlig stat er det naturlig at begge foreldrene er i arbeid. Dette gir gode muligheter for ekstrabeskatning.

Fordi vi gikk over fra det tradisjonelle "far på jobb, mor hjemme" til "begge i arbeid" samfunnet, oppstod det visse behov. Et behov var at ungene måtte ha barnepass i perioden mellom skoleslutt og arbeidslutt.

En skulle kanskje tro at samfunnet, inkludert stat og kommune, tjente så mye på å doble den tilgjengelige arbeidstokken, at å dekke slike behov ble sett på som ren service som mer enn tjente seg selv inn gjennom den enorme økningen i skattbare inntekter på landsbasis. Eller at i det minste slikt barnepass ble så billig som mulig, slik at flest mulig hadde anledning til å benytte seg av det. Eller at SFO rett og slett ble ansett som en del av skolen, slik er det jo nærmest i praksis...og skolen skryter vi jo sånn av at er gratis. (som ikke er sant, vi betaler skatt for den)

SFO som behov er skapt av at samfunnet ønsker foreldre i arbeid samtidig som skolen ikke i seg selv har åpningstider tilpasset normale arbeidstider. SFO er dermed ikke et personlig valg, men et "valg" samfunnet tar for oss. Alternativet er å godta en form for arbeidsnekt eller eventuellt misligholde sine barn. Staten holder med andre ord barna som gisler.

Poenget med "gratis" skole er jo nettopp at den er obligatorisk og at alle skal kunne sende barna dit uavhengig av inntekt. En dyr SFO rokker ved dette prinsippet. Mange tvinges til å være med på ting de egentlig ikke har råd til. En typisk systemfeil med særnorsk sosialistisk/kapitalistisk blandingsøkonomi...

Vi ser nå at selv om det er fastpris på barnehager, øker prisene på Skole Fritids Ordningen (SFO) merkbart. En gir med den ene hånda og tar igjen med den andre...

Dette skyldes blant annet at Kristin Clemet i sin tid reduserte de statlige overføringene til SFO, og bestemte at det ikke skulle være tak på hva kommunene kunne kreve for en plass. Selv om landets økonomi og konkurranseevne i stor grad faktisk avhenger av at begge barneforeldre arbeider i størst mulig grad, er takken altså at Staten nekter å ta kostnadene ved å holde sine egne innbyggere i arbeidlivet, og pålegger foreldrene store kostnader med å gjøre en nødvendig samfunnsnyttig innsats. Greit nok i en "amerikansk" økonomi. Ikke så greit i en økonomi der en betaler skatter og avgifter hvor en enn snur seg. Hva får vi igjen for pengene? Hva får vi igjen for innsatsen?

Poenget, for den som etterlyser det, er at folk på ordinære lønninger simpelthen ikke har råd til å både betale høye skatter og høye egenandeler på tjenester som staten nærmest pålegger en å bruke.

Nå er det jo ikke slik at staten ikke vil at vi skal ha barn. Faktisk er det en viss bekymring over at det fødes for få barn her til lands. Vi må importere arbeidskraft fordi vi ikke lenger er i stand til å stå for den ønskede befolkningstilvekst selv . Alikevel føres altså et knallhardt regime der barneforeldre blir straffet økonomisk!

Enkelte betaler opp til 150 000 kroner i året for SFO. Slike priser gir resultater. Ingen av dem etter mitt skjønn ønskede.

* Barnefamiliers kjøpekraft reduseres. Det store forbruket i offentlig sektor (skatter og avgifter) reduserer forbruk i privat sektor.

* Lavtlønnede med flere barn kan like godt bli hjemmeværende. Staten stjeler lønna likevel.

* Fattige i Norge får enda et slag i ansiktet. Nå skal også ungene deres fratas et tilbud som andre har. Klasseskillet blir tydeligere.

Norge er nådeløst.

Statsrådenes firmabiler

Stoltenberg, Enoksen og Haga leverer tilbake firmabilene sine.

"Diskusjonen rundt denne ordningen har trukket fokus vekk fra vårt viktige politiske arbeid, og skapt unødig uklarhet." sier Jens.

Oversatt fra nytale betyr det at "grådigheten tok overhånd, og vi leverer tilbake bilene i håp om at folk glemmer denne saken hurtigst mulig".

Det var jo aldri noen uklarhet. Saken var klar som dagen. Sett bukken til å passe havresekken, og havresekken blir fort tom.

Fokuset ble heller aldri trukket vekk fra det viktige politiske arbeidet. Som kjent består dette blant annet i å be folk om å vise moderasjon, satse på miljøvennlige biler, samt å avskaffe fattigdom. Ved å gjøre det stikk motsatte av hva en prediker, får en jo faktisk nettopp oppmerksomhet omkring saker. Og bilsaken kunne lett være en del av fattigdomsbekjempelsen...biler er som kjent svindyre. Her valgte en simpelthen å gi subsidier til toppen istedet for på bunn.

Et sted må man jo som kjent begynne.

Skandaløst CO2 marked

Etter en sterkt neddysset skandale der det er kommet frem at de fleste europeiske land i utgangspunktet overrapporterte sitt CO2 utslipp for å lettere kunne "redusere" dette, er prisen på elektrisk strøm sterkt fallende i europa.

Ord som "regnefeil" og "bom" ble brukt om denne skandalen, selv om enhver med gjennomsnitts intelligens forstår at her er det den internasjonale kraftmafiaen som slår til igjen med sine bedrag. Ved å overrapportere utslipp blir det plutselig en masse CO2 kvoter til overs som kan selges. Dette er i virkeligheten ingen regnefeil, men økonomisk kriminalitet på høyeste plan. At kraft lobbyen står sterkt bevises ved at denne typen kriminalitet, der det er snakk om svindel for milliardbeløp, ikke blir grundigere gransket, og foreløpig er ikke engang tanken tenkt i forhold til tiltale.

Ikke så rart. Europas politikere er for tungt inne i denne saken.

Saken er den at CO2 kvoter er et perfekt eksempel på det "liksom miljøvern" som føres i dagens politiske system. Et system basert på direkte løgn og bedrag, der det er profitt som teller, og miljøvern blir brukt som gissel for å maksimere profitten. Blant annet har det etter innføringen av kvotesystemet blitt mer lønnsomt å drive sterkt forurensende kullkraftverk, ikke mindre.

Mitt aksiom gjennom lengre tid har da også vært at det motsatte av hva politikerne sier vil skje. Det holder altså stikk også i denne saken.

Og hva skjer så i Norge? Vel, stø kurs, kan en kanskje si. Strømprisene faller minst her til lands. Ikke overraskende. Vårt monopolistiske system gir jo spesielt gode muligheter for å ta ut avanse. Og strømleverandørene her gir ikke akkurat ved dørene.

Mens strømprisene i andre land synker med ti prosent, synker prisene her med fem. Lite snø og dårlig overføringskapasitet brukes som argument.

Selv om fakta er at vannmagasinene var på topp for få uker siden, og overføringskapasiteten tydeligvis har vært stor nok til å selge denne kraften til utlandet nesten i sin helhet. Vi har en menneskapt kraftkrise! Været har ingenting med saken å gjøre.

Selv om kraftselskapene ikke tør å si det, vet alle det.

Hele markedet er korrupt, og milliardene ruller inn. For alle tenkende mennesker burde det nå være klart at hele det europeiske kraftmarkedet er en eneste stor korrupt pengemaskin.

At de respektive lands politikere enten er maktesløse, eller velger å være det, gjør ikke saken bedre.

Unge Høyre og Samordna Opptak

En tid nå har jeg registrert at Unge Høyre er imot Samordna Opptak (SO). Jeg har latt den passere, fordi de jo nettopp er...unge. Hva kan man forvente av unge fremadstormende menn og kvinner...at de følger med på fakta?

Siden de ennå ikke har oppfattet at de bommer stygt (saken ligger fremdeles på deres hjemmeside), bør dette likevel kommenteres.

Punkt en: SO fungerer slik at en sender en søknad selv om en har flere alternativer

Punkt to: det er de forskjellige høyskolene og universitetene ved sine faginstitutter som foretar saksbehandlingen

Punkt tre: Således er det muligheter for hver skole å individuellt skjerpe kravene til studentene, om ønskelig, totalt uavhengig av SO

Punkt fire: Studentene konkurrerer uansett på karakterer

Å "stå oppreist og puste" er ikke nok til å komme inn på høyere utdanning.

Torbjørn Røe Isaksen på vegne av Unge Høyre skriver: "Høyere utdanning i Norge er bra for det store flertallet, men er for dårlig til å ta hånd om de virkelig flinke. Noen benytter seg av skyttergravsretorikk og kaller en slik tenkning elitistisk, men i så fall er jeg for et eliteuniversitet."

Å være for et eliteuniversitet er greit nok. Da jeg gikk på universitetet (og det er rimelig nylig) måtte vi imidlertid ikke bare oppfylle studiekompetanse, men også konkurrere på karakterer. I andre sammenhenger er Høyre svært glad i karakterer som mål på kompetanse. Hvorfor ikke holde seg til det? En er liksom vant med det fra den kanten...

Uansett, mye kan sies om norske utdanningsinstitusjoner. Flinke studenter blir etter min oppfatning faktisk ikke tatt godt nok vare på. Det er en svakhet med alle systemer. Ikke alle bedrifter er heller gode nok til å ta vare på de flinkeste. Slik er virkeligheten. Ingenting er perfekt. Men skal noe sies i den anledning bør det gjenspeile fakta.

Torbjørn Røe Isaksen er ellers en meget oppegående kar, og har mange gode meninger og synspunkter. Bare så det er avklart.

Samferdselsdepartementet har orden i sysakene

Utrolig men sant, men samferdselsminister Liv Signe Navarsete trekker forslaget om å påby folk å bruke barneseter som ikke eksisterer.

Det holder å bruke bilpute for større barn og grensen for ekstra sikkerhetsutstyr blir satt til 135 centimeters høyde "siden det ikke er utviklet utstyr til større barn."

Ifølge utstyrsfabrikkantene ville slikt utstyr tatt lang tid å utvikle. Det så allikevel ut som om samferdseldepartementet ville stå på sitt, og forandret ikke mening før i tolvte time.

Det er jo flaut, men alt ordnet seg jo til slutt...

Nei, det er ikke flaut. Det er nok et bevis på en kritisk systemfeil i samfunnet. Det er alvorlig. Når våre folkevalgte og vårt embedsverk kan planlegge forordninger uten å ta hensyn til virkelighetens verden er det faktisk alvorlig. Det er rett ut skummelt.

Fordi det vitner om en maktelite som lever totalt i sin egen virkelighetsboble uten fotfeste i virkelige menneskers liv.

Fordi det vitner om en maktelite som overhodet ikke forholder seg til konsekvensene av sine handlinger. Som virker totalt ukjent med konsekvensanalyser eller vanlig common sense.

Fordi det, selv om det i denne saken ble firt på prinsippene (fordi en vanskelig kan utfordre virkeligheten når den først blir kjent) finnes utallige andre saker der feil ikke kan påvises så hurtig eller så tydelig.

"Poenget er at ungene har sikkerhetsutstyr som er tilpasset den aktuelle aldersgruppen", sier samferdselsministeren. Hun har rett. Men poenget er også hvor mange timer og hvor mye tid som har gått med til opprinnelig planlegging av de påtenkte forskriftene uten at noen skjønte bæret av at nå var departementet ute på viddene. Her mangler tydeligvis mennesker som kan sitt fag i tillegg til å ha bena på jorden. Å snu nå skjuler ikke på noen måte den grove tabben som først ble rettet opp idet media gjorde departementet oppmerksomme på at forordninger ikke kan oppheve virkeligheten.

Hvor er kvalitetskontrollen i samferdselsdepartementet?

Vi har en alvorlig systemfeil. Kanskje ligger det i at høyere utdanning idag fjerner siste rest av virkelighetsforståelse fra folk. Kanskje ligger det i at å være systemkritisk idag er et fremmedord for eliten. Kanskje er det rett og slett slik at systemet premierer "ja" -menn og -kvinner og eksluderer de kritiske røstene, de kreative og virkelighetsorienterte et sted på veien til toppen.

Noen bør stikke fingeren i jorda og tenke over hvordan de kan gjøre seg fortjent sine stillinger og lønn.

Hvis det noengang blir utviklet og produsert barneseter for større barn, bør det kalles Navar-sete. Ok, billig poeng, men jeg kunne ikke dy meg.

Noen får det til

Skottland bygger verdens største vindmøllepark. Snart vil 140 vindmøller gi 322 Mw, nok elektrisitet til 280 000 hjem. For å sette dette i perspektiv, feltet kunne for eksempel forsynt hele Bergen med energi, og hatt litt til overs. Et liknende felt ville her til lands ha avblåst hele kraft-krisen i midt-norge, og det ved bruk av fornybar energi.

I tillegg ville et slikt antall vindmøller myket opp de særnorske energimonopolene, forutsatt at de var eid av uavhengige selskaper. Men slikt er bare ønsketenkning, og vil forbli det så lenge Stortinget er i hendene på den eksisterende kraft-lobbyen.

Her på berget blir det som kjent bare med snakket. Kanskje fordi det koster å bygge ut. Og her bygger vi som kjent ingenting før vi har funnet måter å la brukerne ta hele regningen.

Fattige som vi er.

Miljøvern?

Den rød-grønne regjeringen er miljøvennlig. De vil gi incitamenter til at folk kjøper mer miljøvennlige biler. Kristin Halvorsen hadde nettopp et nettmøte der hun svarte på spørsmål om denne saken.

Alt er jo såre vel. Store biler blir dyrere, mindre biler blir billigere, og bensinprisene blir skattlagt enda mer. I tillegg blir biodrivstoff tilgjengelig også i Norge.

Ulempen er at i sin boble av velstand, ser tydeligvis ikke politikerne verden slik den i virkeligheten er. Det er en enorm forskjell på fattig og rik i Norge allerede. Den økonomiske adelen har ingen problemer med å takle et par hundretusener mer i bilavgifter. De kjøper allerede biler hvis pris ikke står i sammenheng med nytteverdien. Høyere bilpriser gir simpelthen bare en høyere skrytefaktor.

Avstanden fra fattig til rik økes. Det er sikkert en uvesentlig bieffekt for Kristin og Jens, de er jo ikke akkurat på gjennomsnittslønn.

Høye drivstoffpriser svir allerede for mange. Og eksempelvis vil en dobling eller tredobling av veiavgiften være småpenger for de rike, men ekskludere mange fra i det hele tatt å eie bil. Riktignok er dette miljøvennlig, men er det moralsk av regjeringen å øke klasseskillet til også å gjelde mobilitet?

Folk flest kjører i 2006 omkring i biler som er gjennomsnittlig 11,5 år gamle. Ingenting tyder på at det store flertallet har råd til å kjøpe ny bil, selv om avgiftene reduseres sterkt. I og med at store investeringer må til for å kunne kjøre på biodrivstoff, er det all grunn til å tro at også denne fordelen i første rekke faktisk vil komme de med store ressurser til gode.

På lang sikt vil bilparken skiftes ut, men i mellomtiden må spesielt lavtlønnede og nyetablerte slite med forurensende og dyre løsninger. For trygdede vil det sannsynligvis ikke være mulig i det hele tatt å bruke bil. For mennesker i distriktene med store avstander vil livskvaliteten (for den henger sammen med økonomien og ikke minst mobiliteten!) synke ved at bilbruk blir luksus. Kollektive transportmidler er som kjent først og fremst utbygd i byene.

Politikerne på stortinget er urbane med stor inntekt...så det er vel ikke mer enn rett og rimelig at de er ukjente med slike problemstillinger.

Igjen ser vi at staten ikke vil bruke en krone på miljøvern, selv om en slår på stortromma. Hele gildet betales av forbrukerne, fordi den nye ordningen skal gi akkurat samme inntekt til staten. En stat som ved sin olje- og gassutvinning forurenser tusen ganger mer enn alle bilistene til sammen.

Her er ingen risiko, ingen visjoner. Krigen mot lavtlønnede og trygdede fortsetter fra Stortinget. Sannsynligvis fordi denne gruppen er så fjern fra politikernes luksuriøse hverdag, og totalt glemt i oljegildet.

Nå kunne det vært på sin plass å kommentere at også "vanlige" folk trenger biler som er sikre og trygge (I kollisjoner er større biler alltid sikrere enn mindre biler, på grunn av større høyde og masse) Mange har store familier. Mange bor i områder med mye snø. Mange har interesse for bil.

Dette var nøyaktig de samme argumentene Olje og Energiminister Odd Roger Enoksen brukte for å velge en Volvo XC90 til 800 000 kroner som "firmabil". Slike argumenter skal tydeligvis ikke gjelde for Ola og Kari Nordmann.

I tillegg kan nevnes at mange også har behov for biler kraftige nok til å trekke tilhengere eller campingvogner. I fremtidens Norge kan dette også være forbeholdt overklassen.

Kristin Halvorsen blir sikkert ikke fornøyd før "vanlige" folk blir tvunget til å kjøre omkring i småbiler med mopedmotor. Vi er kanskje ikke, men prøver veldig hardt å bli den siste Sovjetstat.

Det mest skremmende er imidlertid de rent matematiske konsekvensene av ordningen. Jo mer "miljøvennlige" vi er, jo dyrere må bruken av bil bli. Det er en forutsetning for at Staten ikke skal miste inntekter.

Dette rammer hvermannsen. Til nå har det ihvertfall vært mulig for mange å kompensere for de høye bilkostnadene ved å fire på bilens alder og standard. Med den nye ordningen blir en straffet hardt hvis en er så "frekk" å ikke ha råd til ny bil.

Som vanlig, bordet fanger...

Frp driter på draget

Frp har i mange år blitt fremstilt som et populistisk parti. Nå vet jeg ærlig talt ikke om de er mer populistiske enn andre partier, uheldigvis ser det ut som om overflatiske og enkle løsninger er det eneste som fenger folk idag.

Er det så enkelt at det er det såpeserie- og McDonald's generasjonene vil ha?

Muligens. Eller så undervurderer politikerne sine oppdragsgivere. For det er det vi er, vi velgere. Vi er ikke stemmekveg, vi er oppdragsgivere for vår egen politiske ledelse. Det er derfor det kalles demokrati.

Og som i dataverdenen gjelder det gamle aksiom: garbage in, garbage out.

Hadde vi enda også hatt WYSIWYG innen politikken. Men ikke alltid er det vi ser hva vi får. Som velgere må vi defor gjøre noe med situasjonen ASAP.

Tilbake til saken. Frp vil halvere antall bønder i Norge. Det ifølge Frp's landbrukspolitiske talsmann, Hans Frode Asmyhr. Årsaken er at en "ikke bare kan la folk i distriktene leve på overføringer og trygder".

Asmyhr utmerker seg med denne uttalelsen som den første (?) landbrukspolitiske talsmann som ikke uttaler seg om landbrukspolitikk, men om det en skulle tro var pre-pubertale refleksjoner basert på en mangelfull forståelse av selv elementære økonomiske begreper.

Først og fremst er denne uttalelsen basert på en total mangel på forståelse for landbrukspolitikk, dernest viser det en absolutt forakt for trygdede og mennesker på landsbygda generelt. Asmyhr, og sannsynligvis resten av Frp, er derfor ikke bare på viddene sosialt, men også inkompetente.

Igjen ser vi at utgifter for staten konsekvent blir sett på som en ulempe. Onkel Skrue kapitalismen råder. Som kjent er det slik at en ikke unnslipper utgifter for å drifte en økonomi. Det være seg en privatøkonomi, en bedriftsøkonomi eller en nasjons økonomi. Alle utgifter er ikke en ulempe. For en familie er for eksempel boutgifter ikke en ulempe, men en forutsetning for å kunne leve. Det samme gjelder mat, klær, osv. Utgifter blir bare en ulempe hvis de er unødvendige, unødvendig høye, eller legger et utilbørlig press på økonomien. Ingen slik analyse angående landbruket foreligger fra Asmyhr og Frp. Bare skremselspropaganda om at bønder snylter på samfunnet.

I virkeligheten er det jo slik at det er samfunnet som snylter på bøndene. Det er matvare-imperiene i Norge som tjener de store pengene, ikke bøndene. I høykostnadslandet Norge er det jo slik at bøndene får relativt dårlig betalt for sine produkter i forhold til prisnivået ellers i samfunnet. Derfor er de kompensert ved overføringer.

Situasjonen er nemlig den at primærnæringer i moderne økonomiske systemer som en regel, ikke som et unntak, kommer dårlig ut økonomisk. Utrolig nok, siden vi faktisk er totalt avhengige av matproduksjon, mye mer enn for eksempel energiproduksjon. At Frp ikke forstår, eller ikke vil forstå, de komplekse mekanismer som ligger bak moderne matvareproduksjon og distribusjon viser at det er stort behov for voksenopplæring på dette feltet. Hvis Asmyhr virkelig representerer Frp's spisskompetanse på feltet bør han kurses skikkelig før han uttaler seg. Hvis dette er Frp's endelige bidrag innen landsbrukspolitikk bør kanskje ikke antall bønder halveres, men antall Frp'ere.

Vi bør forvente mer intelligens blant folk enn som så.

Forslag til en begynnende voksenopplæring for Frp:

Preconditions for modern Agriculture

Six fallacies of modern agriculture

The economics of sustainable agriculture

The Crucial Role of Contemporary Agriculture for Sustainable Development

Agriculture's true contribution to the economy

Dette som en start.

Frp ser ikke de økonomiske ulempene ved å bli avhengige av import av matvarer. Ikke bare koster dette landet ressurser som ellers like gjerne kunne blitt brukt til subsidiering, men det gjør oss også sårbare for krisesituasjoner, for eksempel naturkatastrofer eller krig. Våre oljepenger kan ikke brødfø befolkningen hvis det ikke er mat tilgjengelig i markedet å kjøpe for dem! Det strategiske sikkerhetsperspektivet er dermed totalt glemt av Frp.

I tillegg er det slik at en bonde, selv om han eller hun er subsidiert, IKKE kan betraktes som trygdet. Gårdene produserer faktisk verdier for samfunnet som nesten uten unntak er langt større enn verdien av subsidiene. Kanskje Frp også skulle sende sine representanter på kurs i samfunnsøkonomi?

En subsidiert bonde er ikke mer trygdet enn for eksempel shippingmilliardær John Fredriksen som faktisk får flere statlige overføringer og skattefordeler enn en gjennomsnitts bonde. En må anta at A/S Norge subsidierer Fredriksen fordi hans virksomheter netto bidrar mer til økonomien enn de koster. Det samme kan sies om bønder. Ringvirkningene av deres innsats er stor, og kostnadene ved større matimport vil i tillegg være store for samfunnet.

Vår totaløkonomi henger faktisk sammen med jordbruksøkonomi. Mer enn vi tror. Oljeøkonomien er tidsbegrenset, men selv idag bidrar landbruket enormt til vår økonomiske bæreevne som nasjon. Til Frp's forsvar kan det vel sies at generasjoner som tror melk kommer fra butikken sannsynligvis ikke vet bedre.

Glansbildet brister

Norge er et av verdens beste land å leve i. Ifølge diverse internasjonale statistikker. Min mening er at slike undersøkelser ikke tar hensyn til alle forhold, og at vi svikter totalt på et av de viktigste kriteriene for gode liv. Trivsel. Vi har for eksempel en høyere andel av psykisk syke i Norge i forhold til de fleste andre land. Inkludert såkalt "fattige" land.

Materielle goder er ikke alt. Og selv om vi har "gratis" helsevesen hjelper ikke det hvis samfunnet gjør oss ekstra syke.

"Gratis" er forresten et begrep som politikerne kaster inn i valgkamper for at det skal høres ut som om de "gir" oss noe. I utgangspunktet er jo ingenting gratis. Vi fordeler bare betalingen for helse over hele livsløpet i tillegg til å utjevne forskjellene mellom friske og syke. Og det er jo fint. Det samme gjelder utdanningsystemet. Vi har "gratis" skole. Igjen, vi betaler jo for det, bare fordelt over livsløpet. Men er slike goder nok til å gi oss gode liv?

Realitetene viser at tydeligvis må det mer til. Årsakene til at vi sliter psykisk i "verdens beste land" kan være mange. Konklusjonen må uansett være at mange rett og slett ikke lenger trives med eller makter de krav samfunnet stiller.

Unge mennesker burde ikke slite psykisk. De er fremtiden. De har livet foran seg. Utdanning, jobb, familie, barn, alt som hører til et livsløp. De skulle ha all grunn til å ha et positivt syn på livet i "verdens beste land" under en oljeøkonomi som gir oss "penger på bok".

Det er ikke tilfelle. Situasjonen er alvorlig. Studier viser at antallet psykisk syke stiger både i grunnskolen, videre utdanning og ved universitetene. Sjokkrapporten nylig om at en av fem kvinnelige studenter ved Universitetet i Oslo selv mener de lider av alvorlige psykiske plager er oppsiktsvekkende. Det er ingen grunn til å tro at tallet for mannlige studenter er vesentlig lavere.

Tilsvarende situasjoner finnes på de fleste høyere utdanningsinstitusjoner idag, og en kunne være fristet til å tro at det er institusjonene som har alvorlige systemfeil. Det kan delvis være tilfelle. Men jeg tror årsakssammenhengen er mer kompleks og mer skremmende enn som så. Stort arbeidspress gir for eksempel som regel aldri i seg selv psykiske plager. Usikkerhet for fremtiden, følelsen av ikke å mestre de økonomiske og sosiale krav som blir stillet, samt tap av kontroll av eget liv er de mekanismer som over tid skaper psykiske lidelser hos ellers friske mennesker.

Det er desverre slik at situasjonen i Norge synes å fortone seg slik for svært mange. Et slikt samfunn er ikke godt å bo i.

Årsakene til denne utviklingen kan diskuteres. Alt tyder imidlertid på at situasjonen er universell i samfunnet, og peker derfor i retning av at årsakene er dyptgripende, og del av en alvorlig systemfeil i "verdens beste land".

Vårt system er basert på en merkelig blanding av ren kapitalisme og Tayloriansk effektivitetstenkning som stiller enorme krav til enkeltindividet i form av effektivitet og inntjeningsevne, samt sosialistiske høye konformitets og skattleggingskrav . Begge systemer er etter min oppfatning destruktive i sine ytterste konsekvenser i forhold til individualisme og personlig utvikling for den jevne mann og kvinne.

Kanskje vi har tapt det menneskelige i vår streben etter "perfeksjon"?

Politikerforakt

Var det noen som lurte på hvorfor det finnes politikerforakt? Når mennesker i maktposisjoner til stadighet bevilger seg særordninger, fordeler, frynsegoder og lønnstillegg, når grådigheten ingen ende vil ta, og når selvgodheten renner i strie strømmer...da vet vi hvem vi snakker om. Politikere.

Politikere som ikke skjønner hvorfor det finnes politikerforakt. Årsaken ligger selvfølgelig i den velgerforakt de selv utviser.

Problemet med tilsynelatende alle menneskeskapte maktsystemer, inkludert demokrati, er at makt avler makt. Organisasjoner og partier samler makt og ressurser så godt de kan. Det er menneskelig natur. Og når bukken passer havresekken vet vi hvordan det pleier å gå.

Politikerne vasser i penger.

Jeg krever med dette høyere lønn. Jeg vil også ha sikkerhet for dårligere tider. Jeg vil ikke levere bilag for fradrag på skatten, jeg vil ha mine krav automatisk akseptert. Jeg vil ha skattefrie diettpenger, også i ferien...alle atten ukene. Jeg vil reise gratis på kollektive transportmidler. Jeg vil ha telefon, inkludert mobil dekket. Jeg vil ha frisør og tannlegeregninger fritt betalt. Jeg vil ha lønnsøkning bestemt av mine venner i hemmelige møter. Jeg vil ha fri privat bil og personlig trener. Jeg vil ha fri firma bil med sjåfør. Jeg vil ha kilometergodtgjørelse. Jeg vil ha medlemskap i gutteklubben grei og få pensjonsavtaler som sikrer full pott etter tolv år. Jeg vil ha fri leilighet tilgjengelig i Oslo. Subsidiært fritt hotellrom på Plaza. Og subsidiert bolig. Jeg vil ha personlig rådgiver. Jeg vil ha momsfri kantine. Jeg vil ha ventelønn. Jeg vil velge mine egne frynsegoder.

Jeg vil ha dobbel statsrådslønn fordi jeg er verdt to Bjarner. Minst.

Jeg vil ha aksjer i Statkraft.

Jeg vil gå på kurs for å lære hvordan en kan leve med en så total mangel på moral som andre tydeligvis makter.

Ja, og jeg vil ha en Porsche.

Nei, vent, en Porsche blir for lite "meg". Jeg vil ha en McLaren F1.

En svart en.

Norge til Salgs

Monopolistiske tendenser er alltid selvforsterkende. Makt avler mer makt. Penger styrer verden, ikke fornuft.

Det er bare et tidsspørsmål før Statkraft og andre store kraftselskaper forsvinner til utlandet. Utenlandske interesser har i lang tid presset på for å få kontroll over de norske kraft-gullgruvene. Delvis hemmelige samtaler har tydeligvis foregått i lang tid.

En internasjonalisering av det lukrative kraftmarkedet vil innebære at superkapitalismen har fått kontroll over den vare som vi alle må ha, uavhengig av pris, nemlig energi. Kynisk prispolitikk vil for all tid sikre milliardfortjenester.

Norges hjemfallsrett er også på vikende front.

Superkapitalismen rår, og anti-monopolist lovgivningen eksisterer tydeligvis ikke i Europa. Det er derfor bare en løsning. Private kraftselskaper må nasjonaliseres. Ingen annen løsning vil hindre oss i å bli økonomiske slaver av storkapitalen.

Å selge vannkraften er like galt som å selge landbruket, veier og annen infrastruktur. Havner slike ressurser på utenlandske hender, kan vi like godt selge hele landet.

Stortinget får de billig for meg.

Løgn og bedrag..igjen

Strømprisene stiger. Og magasinene som var breddfulle i høst er nå tappet ned til 34%, langt under gjennomsnittet. Årsaken er rekord eksport.

Igjen brukes argumentet om mangel på nedbør som forklaring på de høye prisene. De få som ikke har gjennomskuet denne propagandaen må snart få øynene opp. At strømselskapene utnytter det politisk bestemte systemet til å tjene mest mulig penger er så sin sak. Det er monopolist og kartellvirksomhet på sitt verste. Men de er i sin fulle rett. Denne situasjonen er politisk bestemt.

At strømselskapene ikke snart lærer seg å spille med åpne kort, er verre. De er gjennomskuet for lengst, og all verdens propaganda kan ikke snu på dette faktum. Statistisk sentralbyrå skriver for eksempel: "Strømproduksjonen steg med 25 prosent fra 2004 til 2005, til 138 TWh, og har ikke vært høyere siden rekordåret 2000. Dette skyldes uvanlig mye nedbør."

Statistisk sentralbyrå skriver videre: "At strømprisen likevel bare var marginalt lavere enn året før, kan ha sammenheng med at det i 2005 ble innført et obligatorisk marked for CO2 -kvoter i EU og Norge."

Med andre ord, nedbør er ikke problemet. Og at vi som forbrukere betaler CO2 avgift på CO2 fri vannkraft sier alt om den totale mangel på energipolitisk håndtverk som vi lider av her i Norge.

I tillegg er det også slik at når aircondition anleggene går for fullt på sommeren i den varmere delen av Europa, med de miljømessige konsekvensene det medfører, er det også norske forbrukere som må svi for dette! Noen har lurt oss trill rundt og ler hele veien til banken!

I mindre siviliserte land enn dumsnille Norge ville de ansvarlige for slikt landssvik antakelig bli straffeforfulgt om ikke direkte lynsjet. Her er vi så hjernevasket av propaganda at mange ennå synes strømprisen er fair nok "fordi den følger markedsprisen".

Hvor lettlurte er vi? Hvor mye dritt kan vi tåle? Mer enn nok, ser det desverre ut til.

Glem alt om strømsparing. Uansett hvor mye som spares eller produseres her til lands (inkludert nybygg av kraftverk) vil det så lenge kraftmafiaen regjerer alltid eksporteres akkurat så mye til utlandet at det oppstår mangel på strøm her til lands, med dertil høye priser.

Strømselskapenes økonomer er jo ikke idioter heller. Selv om deres talspersoner ofte kan fremstå som nettopp det.

For eksempel har de tro på at folk får flere penger mellom hendene hvis de bare blir fakturert ofte nok.

Jo, nettopp ja...

Feige miljøvernorganisasjoner!

Bensinprisen kan komme opp i 15 kroner literen på grunn av høy internasjonal oljepris. Samtidig vil Norge tjene 50 milliarder mer enn beregnet i år.

Natur og Ungdom mener høy oljepris er en god ting, og bra for miljøet.

De har ikke forstått noenting, og er i tillegg dritfeige!

Høy oljepris gir i seg selv svært liten effekt på bensin og diesel forbruket. Det har vist seg gjennom mange år. Statlige avgifter har aldri redusert forbruket. Det er lite elastisk, fordi det per idag ikke eksisterer gode alternativer.

Natur og ungdom begynner i feil ende. Når, og hvis, et alternativ finnes, vil høy pris på oljebaserte drivstoff ha effekt. Ikke før. Å tro noe annet er å leve i en boble av alternativ virkelighet, ikke alternative drivstoff.

Natur og ungdom er feige, fordi de vil drepe økonomien til blant annet barnefamilier som ofte ikke har andre alternativer enn bilbruk i dagens samfunn. De vil utarme og ødelegge utkantstrøk, og de vil isolere de aller fattigste i dette landet.

Skam dere!

Natur og Ungdom er feige, fordi de velger enkeltmennesker som mål, uten å angripe sakens kjerne. De er feige, fordi de ikke tør ta den virkelige kampen med politikerne, men istedet støtter opp om den absolutte feilslåtte politikken som går på at økte avgifter eller omkostninger løser alle problemer her i verden.

Det har ikke, er ikke, og vil aldri bli tilfellet.

La oss stikke fingeren i jorden, og se hvilke virkemidler som fungerer i den virkelige verden, istedet for avgifts-bakvendtland.

Ressurser må brukes for å oppnå mål. Ren skattlegging og høye priser vil aldri gjøre annet enn å utarme folk og være en sovepute for "liksom-miljøvern". For å oppnå resultater i den virkelige verden må vi forske og bygge ut alternativ infrastruktur som kan erstatte oljebaserte drivstoff.

En fast sum av oljeinntektene burde hvert år gått til dette formålet, uavhengig av oljepris. For eksempel 10 milliarder. Og hva med også å kreve at statens "miljøavgifter" virkelig blir brukt til dette formål?

Bare ved å bruke store ressurser over flere år og ta beslutninger om å legge til rette for og bygge ny infrastruktur, vil vi oppnå resultater. Men dette må gjøres før en kan juble over høy oljepris.

Alt annet er pisspreik.

Staten tar inn over 48 milliarder i miljøavgifter per år. Disse brukes til å saldere budsjettet med null miljøgevinst. Brukt på rette måten ville disse ressursene i løpet av få år kunne betale for en total omlegging av energi systemet vårt. Hvis vi legger alternative agendaer til side og bestemmer oss for at det er dette vi vil, vel og merke.

Natur og Ungdom i samarbeid med Stortinget er med sin strategi et alvorlig hinder for virkelig miljørettet arbeid, og med sine snevre visjoner burde de holde seg til å brette kartonger.

Usedvanlig god fortjeneste på strøm, eller: fanget i nettet

Kraftselskapene tjener 5 milliarder mer i måneden i år enn i fjor. Vi kan med andre ord konstatere at økt strømpris ikke har noe med markedsprisen for importert strøm, men hovedsaklig med selskapenes grådighet å gjøre.

En del av dette overskuddet har kraftselskapene latt gå til sine ansatte. Lønnen steg gjennomsnittlig med 4 prosent fra ifjor. Ikke uventet steg lederlønningene mest.

Tallenes tale er klar. La oss ikke tro at de høye strømprisene "beklageligvis" skyldes forhold som selskapene ikke har kontroll over. De vet akkurat hva de gjør når de lopper oss. Propaganda er propaganda. Virkelighet er virkelighet.

Hadde disse midlene blitt brukt for å løse felles oppgaver, hadde vi kunnet betale ut helseforetagenes gjeld, slette bompenge gjeld, bygge nye veier, slette kommunal gjeld, osv.

Men det ville jo i sin tur også redusert finansieringsinstitusjonenes inntjeningsevne. Og det er en helt annen historie. Makta rår. Uten politisk beskyttelse er vi prisgitt kartell og monopolist virksomhet. Vi har fått en ny overklasse med adelsprivilegier.

Vi er fanget som Pinocchio i sine tråder.

Livet som nordmann betegner seg mer og mer som et figurteater, prisgitt dukkemestrenes innfall og luner.

Fregatter

Norge var en gang en sjøfartnasjon. Våre sjøstridskrefter var allerede i vikingtid fryktet i store deler av verden. Tordenskjolds herjinger under den store nordiske krig er jo også legendariske. Verre gikk det med Panserskipene Eidsvold og Norge under andre verdenskrig. Først og fremst på grunn av inkompetente politiske avgjørelser, vil mange nok med rette hevde.

Oslo klassen fregatter har siden 1964 vært ryggraden i den norske marine. Det er en oppgave de stort sett har bestått med glans. I skrivende stund er denne klassen i ferd med å bli dekommisjonert, bare Narvik og Trondheim er enn så lenge i drift.

Vårt nye fregattsystem er imidlertid på trappene. F 311 KNM Fridtjof Nansen, F 310 KNM Roald Amundsen, F 312 KNM Otto Sverdrup, F 313 KNM Helge Ingstad, og F 314 KNM Thor Heyerdahl. Fregattprosjektet har en kostnadsramme på 23 milliarder, og er det dyreste investeringsprosjektet i Norges forsvar noensinne.

Det er bare ett problem.

Vi har ikke råd til å bruke fregattene.

Det er symptomatisk for den norske økonomien idag. Vi har penger i bøtter og spann på oljefondet, men i fastlandsnorge er det ikke råd til noenting. Ikke det at det er lite penger i omløp, det er bare det at oljeøkonomien gjør at disse pengene er så lite verd. Viktige sammfunnsoppgaver blir rett og slett ikke løst, og regningen tilbakeføres til befolkningen i form av stadig økte skatter og avgifter. Som igjen øker konsumprisindeksen og gjør pengene våre enda mindre verd. Som igjen fører til at staten behøver mer penger. Som igjen fører til økte skatter og avgifter...etc ad infinitum.

Det går ihvertfall i dass på første klasse. Fregattene er state of the art, og visstnok meget avanserte. Problemstillingen er at de er lite verdt uten trente mannskaper, og enda mindre verdt hvis de ender opp som pynt på forsvarets kaianlegg.

Og snart skal vi kjøpe jagerfly. Også her vil vi sannsynligvis kjøre på første klasse. Totalregningen for foreløpig hovedkandidat, amerikanske Joint Strike Fighter, er visstnok over 50 milliarder.

Småpenger for rike Norge? Dette beløpet kunne jevnet all gjeld til helseforetak, veiforetak, skoler og kommuner med jorden. Og det med penger til overs. Som før, regner jeg ikke med at det finnes penger til disse formålene på noe budsjett.

Et gratis tips til Stortinget. Hva med å innføre en ekstra forsvarskatt? Vi kan jo ikke forvente å få alt opp i hendene heller!

Eiendomskatt til besvær

Eiendomskatt gir penger i kassa. Det kan ikke bestrides. Men det samme gjør landeveisrøveri, grovt tyveri og økonomisk utroskap.

Så at kommuner får inn penger på eiendomskatt er ikke et argument for å kreve den inn.

Alle behøver et sted å bo. Nå er det jo sånn at en faktisk må ha en fast adresse for å tilhøre samfunnet. Alikevel skal en beskattes for rett og slett å ha sørget for å ha tak over hodet for seg og sin familie.

Siden tidenes morgen har menneskene hatt behov for klær, mat og husrom. Ingen beskattet steinalderens huler eller skinntelt. Samfunnet dengang var ikke så sofistikert at politikk fantes. For i en politisk verden er det jo slik at galt blir rett og private behov blir ofret for felleskapets beste.

Hva er felleskapet? Er det ikke deg og meg? Og er det til felleskapets beste at vi blir skattet til døde?

La oss gjøre det klinkende klart. Vanlige mennesker har faktisk utgifter. De må ha mat, klær og husrom. For å kjøpe dette trenger vi penger. Alle penger blir beskattet i det en tjener dem. Alle varer og tjenester blir også beskattet i det en kjøper det gjennom diverse avgifter. Husrom skal tydeligvis også beskattes til evig tid. Er det fordi det er en spesiell luksus å ha tak over hodet? De fleste vil nok heller si at det er en nødvendighet. Og det er jo nettopp derfor at det er en kjærkommen ekstrainntekt for stat og kommune. En slipper ikke unna!

Stat og kommune? Betaler en ikke kommunale avgifter, inkludert eiendomskatt til kommunen? Nei, kommunale avgifter er momspliktige, så staten tar sin skjerv også her. Visste du det? Eiendomskatt er derimot ennå ikke momspliktig. Jeg sa ennå. Det kommer nok.

Saken er den at staten oppfordrer kommuner til å ta inn eiendomskatt. De kommuner som tar initiativ til å tyne sine innbyggere så godt de kan får en bonus fra felleskapsmidlene. Motivet er selvsagt at desto mer penger en kommune skaffer selv, desto mindre trykk blir det på staten til å gi penger til kommunale budsjetter.

Eiendomskatt er skatt på penger som allerede er beskattet både to og tre ganger. I tillegg er den basert på eiendomsprisene ved salg (Selv om det ifølge paragraf 8 faktisk er ligningsverdien som skal legges til grunn). Som om folk flest har mulighet til å realisere sine verdier ved å selge eiendommen sin!

Som sagt, vi trenger tak over hodet.

Dette slår ekstra hardt ut for pensjonister, trygdede og lavtlønte. Det er tydelig at det føres en politikk her til lands der slike økonomisk svake grupper må belage seg på å bli slaver i leie-markedet, eller realisere sine oppsparte midler før eventuell innleggelse på kommunale gamlehjem. Så får jo politikerne kloa i slike verdier også. Har et eldre menneske formue, stjeles jo denne av staten ved opphold på gamlehjem.

Tyven, tyven skal du hete...

Eldre rammes som sagt spesiellt hardt. De har betalt på sin eiendom i alle år. Så dør kanskje den ene, statistisk sett ofte mannen, og en enke sitter igjen i huset som har vært deres hjem i lang tid. Dagens eldre kvinner sitter ofte igjen med minstepensjon. En minstepensjon er knapp i høykostlandet Norge. Vårt økonomiske hardkjør har glemt de som byggde opp landet. Det er en skam.

Når en såvidt klarer seg ellers er eiendomskatten på toppen av alt salt i sårene. Den er urettferdig. Den skattlegger allerede beskattede midler. Og den rammer, som alle generelle skatter, hardest de som har minst fra før.

Kanskje er det en slags bibelsk rettferdighet i dette? Jeg kaller det skammelig.

Det er skammelig at en vanlig minstepensjonist her til lands skal skattlegges prosentvis langt høyere enn skipsredere. Det er skammelig fordi disse avgiftene stjeler direkte livskvalitet fra dem som må spinke og spare for å klare seg økonomisk. Det er skammelig fordi mens oljefondet vokser er all politisk vilje konsentrert om å finne nye skatter til "felleskapets beste".

Jeg har sett eldre mennesker gråte for innført eiendomskatt. Er dette til felleskapets beste? Er dette prisen vi må betale?

Et eksperiment med eiendomsskatt slo nylig feil i Gjesdal kommune. Eldre mennesker fikk opp til 6000 kroner forespeilet i eiendomskatt. Private næringsbygg som ble beskattet med 7 - 8 000 kroner, fikk plutselig forespeilet 100 000. Ordføreren innrømmer at politikerne ikke ante konsekvensene av sine egne handlinger.

Selv om dette nå blir ordnet opp i, ifølge Gjesdal politikerne (de er ihvertfall ærlige og innrømmer sin inkompetanse i dette tilfellet), er det ingen grunn til å avblåse frykten mange nå føler. Her lokalt i Strand kommune økte eiendomskatten med nesten 50% på ett år. Opp fra 500 kroner (i mitt tilfelle) til nå 963.90.

Hva blir neste økning? Og hvor går smertgrensen for våre pengekåte politikere?

Den eksisterer ikke. Fordi ingen politiker tenker på hverken deg eller meg. De tenker på å få budsjettet i havn koste hva det koste vil. Ingen snakker vår sak.

Utenom stemmeseddelen.

Eldreopprør i Forsand

Strandbuen , lokalavis for ytre Ryfylke, melder om eldreopprør med utspring i Forsand kommune. Eldrerådet der har sett seg lei over den politikk som føres her til lands, som "glemmer" de ressursvake i kjøpe- og avgiftsgildet.

Kommunale utgifter stiger, egenandeler stiger, eiendomskatter stiger, etc, etc.

Jeg stiller meg 100% solidarisk med initiativtaker til opprøret, Per Aarskog fra Forsand. Nok er nok, og noen må fortelle makta hvor skapet skal stå!

De eldre fikk aldri ta fullt del i olje-eventyret. men de tar ihvertfall del i "høykostnads-eventyret". Skammelig er bare fornavnet.

Nye skatter underveis!

Som forsiktig optimist under forrige regjeringsskifte kan jeg nå desverre konstatere at krigen mot de fattige i Norge ikke blir avlyst med sosialistisk styring istedet for Høyre og Kristelig Folkepartis skatteregime. (ok, får vel nevne Venstre også da)

Vi har snart en definisjon av fattige i Norge som husstander med under 600 000 i inntekt. "Halve Norge" tåler renteoppgang og flere skatter, opplyses det. Så bra! Den andre halvparten er tydeligvis enten uønsket i landet, eller er "usynlige" for det såkalte folkestyret.

Det er på tide å få øynene opp! Du må ikke sove...

Vi har allerede et av verdens hardeste skatteregimer, med en meget usosial profil. Lønnsbeskatningen er forsåvidt på et moderat nivå, men alle ekstraskattene inkludert moms skyver oss til den tvilsomme verdenstoppen. Og med unntak av lønnsbeskatningen er disse skattene flate, det vil si, de rammer alle likt, uansett inntekt og formue.

Dette resulterer i at det ikke er "lov" å være fattig i Norge. En har ikke lov til å velge bort alle skattene. Resultatet er personlige skjebner med konkurser, sykdom og i ytterste konsekvens ødelagte liv og selvmord. Dette skjer i "velferds-staten".

Mens alle andre enn politikere ser at rentenivået kommer til å stige i den nærmeste fremtid, med det resultat at titusener av mennesker risikerer å bli gjelds-slaver, er det vel ikke annet å vente at politikerne først og fremst diskuterer flere skatter.

Eller for den saks skyld ønsker høyere renter, da dette vil begrense gjelden til unge nyetablerte. At det samtidig begrenser deres mulighet til å i det hele tatt få innpass på boligmarkedet, bryr ingen seg om. Staten er nådeløs.

Hva vi faktisk behøver er mindre skatter, slik at økonomien kan reddes for de lavest lønnede. Hva vi får er mer skatter for å styrke økonomien til et land som går med så store overskudd at hadde vi løst inn våre verdi-papirer, ville vi hatt både en og to pengebinger i onkel Skrue stil.

Nyeste forslag er en lokal "ekstraskatt". En ser her først og fremst at en har sluppet opp for gode navn på skatter. "Ekstraskatt"???

For det første betaler vi allerede kommunal skatt. I tillegg betaler vi kommunale avgifter på flere av de tjenestene kommunene i hovedsak yter for sine innbyggere. Men "Ekstraskatt"? Hva er den for?

Sannheten er at det til stadighet oppfinnes nye skatter og avgifter for ting vi allerede betaler for. Det er jo i og for seg et genialt "forretningsprinsipp". Ved å la kommunene ta inn "ekstraskatt" omgår en også ulempen med eiendomsskatt. Eiendomsskatt betaler en jo som kjent bare hvis en har eiendom. Og hvis en bor i "bymessig strøk". "Ekstraskatt" kan pålegges alle, fattig som rik. For politikerne, et fantastisk "verktøy" med andre ord.

Denne skatten skal gi større spillerom for lokaldemokratiet. Det hadde den gjort, hvis en tok bort allerede eksisterende statlige skatter, og overlot til kommunene å bestemme om disse. Slik forlaget lyder nå er det klart at eneste valg er å betale mer. For en valgfrihet!

Nytalen blomstrer.

Ordningen skal også være tidsbegrenset. Jeg antar på samme måte som bompengeordninger? Det høres "betryggende" ut. Det vil alltid være uløste oppgaver, og det vil alltid være politikere som vil løse disse med andres penger.

Jeg antar Staten med dette kan snu seg bort fra kommunale stebarn og erklære at "dette har vi ikke noe med. Har dere lite penger, får dere øke skattene"! Så får vi et flertallsdiktatur også på kommunalt plan, der et simpelt flertall kan diktere mindretallet uten å ta smålige hensyn som menneskeverd og inntektsevne!

Hvor er samfunnsrefserne? Hvor er våre dagers Alexander Kielland'er? Hvor er vår kollektive samvittighet? Hvor er det politiske alternativet til dette råkjøret?

Monopolistenes seiersdans

Markedliberalisme ga heller ikke i Danmark billigere strøm.

Det burde ikke overraske noen. Markedskreftenes spill i et system med prissamarbeid og med monopolistisk struktur gir aldri billigere varer eller tjenester.

Det vet enhver med et minimum av økonomisk kompetanse.

Som tydeligvis eksluderer politikere i både Danmark og Norge, siden dette tilsynelatende kommer som et sjokk.

Lobbyistene fra elektrisitetsprodusentene fortjener virkelig sine bonuser og kan danse sin seierdans. Og noen ler hele veien til banken.

Mobilterror

Regjeringen leverer nok en søknad for Fremskrittspartiet med den nye mobilskatten. Uheldigvis er nye avgifter med mer eller stort sett mindre gjennomtenkt logikk ikke akkurat det Norge behøver mer av. I utgangspunktet kontrollerer Staten for mye ressurser som det er, men har, som kjent, ikke magemål.

Det er stadig nye gode formål som dukker opp, og uten vilje til å begrense seg, er det også stadig nye muligheter for beskatning. Som kjent brukes lite ressurser på å løse virkelige problemer, som foreksempel vår avhengighet av forurensende energibærere (olje) til transport. Eller ubalansen i økonomien, der ordinære familier på ordinære lønninger snart kveles av skattenivået. Eller elektrisitetsprisene. Eller forfallet i vedlikehold på offentlige bygg. Eller mangelen på bygging av infrastruktur...osv.

Alt løser seg med avgifter. Tror Staten. Alle vet at Staten tar feil.

Denne gang gjelder det misunnelighet. En fordel må beskattes! Logikken i dette kan diskuteres. Alle fordeler kan (eller bør) ikke beskattes. Skal en beskattes for at en er frisk, for eksempel? Det er jo absolutt en fordel. Og så forbruker en da ikke ressurser som de syke gjør. Skal en beskattes, eventuellt kompenseres for dette? (jevnfør argumentasjonen for kontantstøtte o.l) Er det en fordel å bo urbant? Landlig? Er det en fordel å ha barn? Eller ulempe?

For enkelte er det ikke en fordel å ha jobbtelefon. Det er absolutt en fordel for samfunnet at for eksempel politi er tilgjengelige 24 timer i døgnet. Men det er ingen fordel for eksempelvis drapsetterforskere å måtte være tilgjengelige på denne måten. Det kan rett og slett være en belastning for privatlivet.

Alikevel har politi og andre yrkesgrupper lojalt godtatt å være tilgjengelige i alle år. Frem til nå. Den urettferdige og rett ut grådige mobilskatten har skapt sterke reaksjoner fra flere hold. Med rette. Staten erklærer her at enkeltmenneskers vilje til å være tilgjengelige for samfunnsnyttig arbeid er i seg selv verd null og niks. Istedet nærer Staten en mistanke om at disse menneskene har fordeler som må beskattes.

Å være tilgjengelig 24 timer i døgnet er ingen fordel! Det er ofte en nødvendighet for enkelte yrkesgrupper, men er ingen personlig fordel! Alle fortjener å legge jobben bak seg i fritiden. Ikke alle kan det. Dette er i og for seg en ulempe som bør oppveie eventuelle frynsegoder ved å ha jobbtelefon.

Jeg kunne vært stygg, og nevnt flere av Stortingspolitikernes skattefrie frynsegoder her, men velger å tro at også dette vil bli beskattet i nærmeste fremtid. Joda, det er jo sannsynlig... Kremt...

Staten Norge setter ikke pris på menneskers tilgjengelighet i arbeidslivet. Så da må det være greit at slike ordninger avskaffes totalt.