Mobilterror

Regjeringen leverer nok en søknad for Fremskrittspartiet med den nye mobilskatten. Uheldigvis er nye avgifter med mer eller stort sett mindre gjennomtenkt logikk ikke akkurat det Norge behøver mer av. I utgangspunktet kontrollerer Staten for mye ressurser som det er, men har, som kjent, ikke magemål.

Det er stadig nye gode formål som dukker opp, og uten vilje til å begrense seg, er det også stadig nye muligheter for beskatning. Som kjent brukes lite ressurser på å løse virkelige problemer, som foreksempel vår avhengighet av forurensende energibærere (olje) til transport. Eller ubalansen i økonomien, der ordinære familier på ordinære lønninger snart kveles av skattenivået. Eller elektrisitetsprisene. Eller forfallet i vedlikehold på offentlige bygg. Eller mangelen på bygging av infrastruktur...osv.

Alt løser seg med avgifter. Tror Staten. Alle vet at Staten tar feil.

Denne gang gjelder det misunnelighet. En fordel må beskattes! Logikken i dette kan diskuteres. Alle fordeler kan (eller bør) ikke beskattes. Skal en beskattes for at en er frisk, for eksempel? Det er jo absolutt en fordel. Og så forbruker en da ikke ressurser som de syke gjør. Skal en beskattes, eventuellt kompenseres for dette? (jevnfør argumentasjonen for kontantstøtte o.l) Er det en fordel å bo urbant? Landlig? Er det en fordel å ha barn? Eller ulempe?

For enkelte er det ikke en fordel å ha jobbtelefon. Det er absolutt en fordel for samfunnet at for eksempel politi er tilgjengelige 24 timer i døgnet. Men det er ingen fordel for eksempelvis drapsetterforskere å måtte være tilgjengelige på denne måten. Det kan rett og slett være en belastning for privatlivet.

Alikevel har politi og andre yrkesgrupper lojalt godtatt å være tilgjengelige i alle år. Frem til nå. Den urettferdige og rett ut grådige mobilskatten har skapt sterke reaksjoner fra flere hold. Med rette. Staten erklærer her at enkeltmenneskers vilje til å være tilgjengelige for samfunnsnyttig arbeid er i seg selv verd null og niks. Istedet nærer Staten en mistanke om at disse menneskene har fordeler som må beskattes.

Å være tilgjengelig 24 timer i døgnet er ingen fordel! Det er ofte en nødvendighet for enkelte yrkesgrupper, men er ingen personlig fordel! Alle fortjener å legge jobben bak seg i fritiden. Ikke alle kan det. Dette er i og for seg en ulempe som bør oppveie eventuelle frynsegoder ved å ha jobbtelefon.

Jeg kunne vært stygg, og nevnt flere av Stortingspolitikernes skattefrie frynsegoder her, men velger å tro at også dette vil bli beskattet i nærmeste fremtid. Joda, det er jo sannsynlig... Kremt...

Staten Norge setter ikke pris på menneskers tilgjengelighet i arbeidslivet. Så da må det være greit at slike ordninger avskaffes totalt.