Miljøvern?

Den rød-grønne regjeringen er miljøvennlig. De vil gi incitamenter til at folk kjøper mer miljøvennlige biler. Kristin Halvorsen hadde nettopp et nettmøte der hun svarte på spørsmål om denne saken.

Alt er jo såre vel. Store biler blir dyrere, mindre biler blir billigere, og bensinprisene blir skattlagt enda mer. I tillegg blir biodrivstoff tilgjengelig også i Norge.

Ulempen er at i sin boble av velstand, ser tydeligvis ikke politikerne verden slik den i virkeligheten er. Det er en enorm forskjell på fattig og rik i Norge allerede. Den økonomiske adelen har ingen problemer med å takle et par hundretusener mer i bilavgifter. De kjøper allerede biler hvis pris ikke står i sammenheng med nytteverdien. Høyere bilpriser gir simpelthen bare en høyere skrytefaktor.

Avstanden fra fattig til rik økes. Det er sikkert en uvesentlig bieffekt for Kristin og Jens, de er jo ikke akkurat på gjennomsnittslønn.

Høye drivstoffpriser svir allerede for mange. Og eksempelvis vil en dobling eller tredobling av veiavgiften være småpenger for de rike, men ekskludere mange fra i det hele tatt å eie bil. Riktignok er dette miljøvennlig, men er det moralsk av regjeringen å øke klasseskillet til også å gjelde mobilitet?

Folk flest kjører i 2006 omkring i biler som er gjennomsnittlig 11,5 år gamle. Ingenting tyder på at det store flertallet har råd til å kjøpe ny bil, selv om avgiftene reduseres sterkt. I og med at store investeringer må til for å kunne kjøre på biodrivstoff, er det all grunn til å tro at også denne fordelen i første rekke faktisk vil komme de med store ressurser til gode.

På lang sikt vil bilparken skiftes ut, men i mellomtiden må spesielt lavtlønnede og nyetablerte slite med forurensende og dyre løsninger. For trygdede vil det sannsynligvis ikke være mulig i det hele tatt å bruke bil. For mennesker i distriktene med store avstander vil livskvaliteten (for den henger sammen med økonomien og ikke minst mobiliteten!) synke ved at bilbruk blir luksus. Kollektive transportmidler er som kjent først og fremst utbygd i byene.

Politikerne på stortinget er urbane med stor inntekt...så det er vel ikke mer enn rett og rimelig at de er ukjente med slike problemstillinger.

Igjen ser vi at staten ikke vil bruke en krone på miljøvern, selv om en slår på stortromma. Hele gildet betales av forbrukerne, fordi den nye ordningen skal gi akkurat samme inntekt til staten. En stat som ved sin olje- og gassutvinning forurenser tusen ganger mer enn alle bilistene til sammen.

Her er ingen risiko, ingen visjoner. Krigen mot lavtlønnede og trygdede fortsetter fra Stortinget. Sannsynligvis fordi denne gruppen er så fjern fra politikernes luksuriøse hverdag, og totalt glemt i oljegildet.

Nå kunne det vært på sin plass å kommentere at også "vanlige" folk trenger biler som er sikre og trygge (I kollisjoner er større biler alltid sikrere enn mindre biler, på grunn av større høyde og masse) Mange har store familier. Mange bor i områder med mye snø. Mange har interesse for bil.

Dette var nøyaktig de samme argumentene Olje og Energiminister Odd Roger Enoksen brukte for å velge en Volvo XC90 til 800 000 kroner som "firmabil". Slike argumenter skal tydeligvis ikke gjelde for Ola og Kari Nordmann.

I tillegg kan nevnes at mange også har behov for biler kraftige nok til å trekke tilhengere eller campingvogner. I fremtidens Norge kan dette også være forbeholdt overklassen.

Kristin Halvorsen blir sikkert ikke fornøyd før "vanlige" folk blir tvunget til å kjøre omkring i småbiler med mopedmotor. Vi er kanskje ikke, men prøver veldig hardt å bli den siste Sovjetstat.

Det mest skremmende er imidlertid de rent matematiske konsekvensene av ordningen. Jo mer "miljøvennlige" vi er, jo dyrere må bruken av bil bli. Det er en forutsetning for at Staten ikke skal miste inntekter.

Dette rammer hvermannsen. Til nå har det ihvertfall vært mulig for mange å kompensere for de høye bilkostnadene ved å fire på bilens alder og standard. Med den nye ordningen blir en straffet hardt hvis en er så "frekk" å ikke ha råd til ny bil.

Som vanlig, bordet fanger...