mandag, april 24, 2006

Frp driter på draget


Frp har i mange år blitt fremstilt som et populistisk parti. Nå vet jeg ærlig talt ikke om de er mer populistiske enn andre partier, uheldigvis ser det ut som om overflatiske og enkle løsninger er det eneste som fenger folk idag.

Er det så enkelt at det er det såpeserie- og McDonald's generasjonene vil ha?

Muligens. Eller så undervurderer politikerne sine oppdragsgivere. For det er det vi er, vi velgere. Vi er ikke stemmekveg, vi er oppdragsgivere for vår egen politiske ledelse. Det er derfor det kalles demokrati.

Og som i dataverdenen gjelder det gamle aksiom: garbage in, garbage out.

Hadde vi enda også hatt WYSIWYG innen politikken. Men ikke alltid er det vi ser hva vi får. Som velgere må vi defor gjøre noe med situasjonen ASAP.

Tilbake til saken. Frp vil halvere antall bønder i Norge. Det ifølge Frp's landbrukspolitiske talsmann, Hans Frode Asmyhr. Årsaken er at en "ikke bare kan la folk i distriktene leve på overføringer og trygder".

Asmyhr utmerker seg med denne uttalelsen som den første (?) landbrukspolitiske talsmann som ikke uttaler seg om landbrukspolitikk, men om det en skulle tro var pre-pubertale refleksjoner basert på en mangelfull forståelse av selv elementære økonomiske begreper.

Først og fremst er denne uttalelsen basert på en total mangel på forståelse for landbrukspolitikk, dernest viser det en absolutt forakt for trygdede og mennesker på landsbygda generelt. Asmyhr, og sannsynligvis resten av Frp, er derfor ikke bare på viddene sosialt, men også inkompetente.

Igjen ser vi at utgifter for staten konsekvent blir sett på som en ulempe. Onkel Skrue kapitalismen råder. Som kjent er det slik at en ikke unnslipper utgifter for å drifte en økonomi. Det være seg en privatøkonomi, en bedriftsøkonomi eller en nasjons økonomi. Alle utgifter er ikke en ulempe. For en familie er for eksempel boutgifter ikke en ulempe, men en forutsetning for å kunne leve. Det samme gjelder mat, klær, osv. Utgifter blir bare en ulempe hvis de er unødvendige, unødvendig høye, eller legger et utilbørlig press på økonomien. Ingen slik analyse angående landbruket foreligger fra Asmyhr og Frp. Bare skremselspropaganda om at bønder snylter på samfunnet.

I virkeligheten er det jo slik at det er samfunnet som snylter på bøndene. Det er matvare-imperiene i Norge som tjener de store pengene, ikke bøndene. I høykostnadslandet Norge er det jo slik at bøndene får relativt dårlig betalt for sine produkter i forhold til prisnivået ellers i samfunnet. Derfor er de kompensert ved overføringer.

Situasjonen er nemlig den at primærnæringer i moderne økonomiske systemer som en regel, ikke som et unntak, kommer dårlig ut økonomisk. Utrolig nok, siden vi faktisk er totalt avhengige av matproduksjon, mye mer enn for eksempel energiproduksjon. At Frp ikke forstår, eller ikke vil forstå, de komplekse mekanismer som ligger bak moderne matvareproduksjon og distribusjon viser at det er stort behov for voksenopplæring på dette feltet. Hvis Asmyhr virkelig representerer Frp's spisskompetanse på feltet bør han kurses skikkelig før han uttaler seg. Hvis dette er Frp's endelige bidrag innen landsbrukspolitikk bør kanskje ikke antall bønder halveres, men antall Frp'ere.

Vi bør forvente mer intelligens blant folk enn som så.

Forslag til en begynnende voksenopplæring for Frp:

Preconditions for modern Agriculture

Six fallacies of modern agriculture

The economics of sustainable agriculture

The Crucial Role of Contemporary Agriculture for Sustainable Development

Agriculture's true contribution to the economy

Dette som en start.

Frp ser ikke de økonomiske ulempene ved å bli avhengige av import av matvarer. Ikke bare koster dette landet ressurser som ellers like gjerne kunne blitt brukt til subsidiering, men det gjør oss også sårbare for krisesituasjoner, for eksempel naturkatastrofer eller krig. Våre oljepenger kan ikke brødfø befolkningen hvis det ikke er mat tilgjengelig i markedet å kjøpe for dem! Det strategiske sikkerhetsperspektivet er dermed totalt glemt av Frp.

I tillegg er det slik at en bonde, selv om han eller hun er subsidiert, IKKE kan betraktes som trygdet. Gårdene produserer faktisk verdier for samfunnet som nesten uten unntak er langt større enn verdien av subsidiene. Kanskje Frp også skulle sende sine representanter på kurs i samfunnsøkonomi?

En subsidiert bonde er ikke mer trygdet enn for eksempel shippingmilliardær John Fredriksen som faktisk får flere statlige overføringer og skattefordeler enn en gjennomsnitts bonde. En må anta at A/S Norge subsidierer Fredriksen fordi hans virksomheter netto bidrar mer til økonomien enn de koster. Det samme kan sies om bønder. Ringvirkningene av deres innsats er stor, og kostnadene ved større matimport vil i tillegg være store for samfunnet.

Vår totaløkonomi henger faktisk sammen med jordbruksøkonomi. Mer enn vi tror. Oljeøkonomien er tidsbegrenset, men selv idag bidrar landbruket enormt til vår økonomiske bæreevne som nasjon. Til Frp's forsvar kan det vel sies at generasjoner som tror melk kommer fra butikken sannsynligvis ikke vet bedre.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Får de fattige sine krav innfridd, vil det ramme norsk jordbruk. Titusener av de omtrent 70 000 årsverkene i norsk landbruk kan forsvinne.

For norske bønder er det en kamp på liv og død.

For mange norske politikere er det en underlig situasjon: Internasjonale krefter er i ferd med å fremtvinge det mange av dem ønsker, en sterk strukturrasjonalisering i norsk landbruk. De kan bare ikke si det høyt.

For norske journalister er situasjonen verre. Vi har latt makten rå. Vi har unnlatt å stille de vesentlige spørsmålene.

Nemo sa...

Ikke bare har vi unnlatt å stille de vesentlige spørsmålene, vi har totalt unnlatt å utarbeide en konsekvensanalyse for total frihandel.

Voodo-økonomi, med andre ord. En nesten overtroisk tro på markedskreftene (som fungerer, men ikke universalt og på alle områder!)

Frihandel mellom land med ulike kostnadsrammer er ikke basert på sunne økonomiske premisser. Det binder for eksempel u-land til å produsere billige varer for i-land, samtidig som de aldri vil få råd til å investere i vår høyteknologi.

Handelsavtalene i dag er mer egnet for at vi rike trekker stigen opp etter oss enn for å utjevne forskjeller og stimulere til økt "fair" samhandel. Jeg aner en skjult agenda her, og u-landene har foreløpig gått i fella med sine krav.

"Greed is good" som aksiom sier litt om menneskets iboende svakhet.

Som en bieffekt fører dette også til at vi blottstiller oss selv ved å bli avhengige av import fra svakere land. Dette fører lett til mer konflikt i verden, ikke mindre.