Politikerforakt

Var det noen som lurte på hvorfor det finnes politikerforakt? Når mennesker i maktposisjoner til stadighet bevilger seg særordninger, fordeler, frynsegoder og lønnstillegg, når grådigheten ingen ende vil ta, og når selvgodheten renner i strie strømmer...da vet vi hvem vi snakker om. Politikere.

Politikere som ikke skjønner hvorfor det finnes politikerforakt. Årsaken ligger selvfølgelig i den velgerforakt de selv utviser.

Problemet med tilsynelatende alle menneskeskapte maktsystemer, inkludert demokrati, er at makt avler makt. Organisasjoner og partier samler makt og ressurser så godt de kan. Det er menneskelig natur. Og når bukken passer havresekken vet vi hvordan det pleier å gå.

Politikerne vasser i penger.

Jeg krever med dette høyere lønn. Jeg vil også ha sikkerhet for dårligere tider. Jeg vil ikke levere bilag for fradrag på skatten, jeg vil ha mine krav automatisk akseptert. Jeg vil ha skattefrie diettpenger, også i ferien...alle atten ukene. Jeg vil reise gratis på kollektive transportmidler. Jeg vil ha telefon, inkludert mobil dekket. Jeg vil ha frisør og tannlegeregninger fritt betalt. Jeg vil ha lønnsøkning bestemt av mine venner i hemmelige møter. Jeg vil ha fri privat bil og personlig trener. Jeg vil ha fri firma bil med sjåfør. Jeg vil ha kilometergodtgjørelse. Jeg vil ha medlemskap i gutteklubben grei og få pensjonsavtaler som sikrer full pott etter tolv år. Jeg vil ha fri leilighet tilgjengelig i Oslo. Subsidiært fritt hotellrom på Plaza. Og subsidiert bolig. Jeg vil ha personlig rådgiver. Jeg vil ha momsfri kantine. Jeg vil ha ventelønn. Jeg vil velge mine egne frynsegoder.

Jeg vil ha dobbel statsrådslønn fordi jeg er verdt to Bjarner. Minst.

Jeg vil ha aksjer i Statkraft.

Jeg vil gå på kurs for å lære hvordan en kan leve med en så total mangel på moral som andre tydeligvis makter.

Ja, og jeg vil ha en Porsche.

Nei, vent, en Porsche blir for lite "meg". Jeg vil ha en McLaren F1.

En svart en.