Krigsforbryteren Bush

I et memo skrevet av David Manning, Tony Blairs rådgiver for utenrikspolitikk, går det frem at Dubya Bush planla et angrep på Irak uansett om det fantes masseødeleggelsesvåpen eller ikke.

Spillet som har foregått på et høyt nivå, og som de fleste nok har ant lenge, er nå bevist. Hensikten bak Irak-krigen var aldri å sikre USA fra angrep. Bush administrasjonen fabrikkerte også sannsynligvis den "dårlige" etterretningen om Irak for å argumentere for sitt angrep på Irak.

Det alle sannsynligvis lenge har forstått, er at krigen var et ledd i en bevisst stormaktspolitikk for å sikre USA større innflytelse i midt-østen. Dette har vært sårt tiltrengt, siden USA mistet Iran som alliert etter å ha støttet en lite populær Shah. Resultatet var en revolusjon og en desekularisering der makten kom i hendene på ekstreme islamister. Total fiasko for USA's politikk, med andre ord.

Etter at alle analyser viste hvor "enkelt" det var å slå Irak militært, var vel haukene i Washington sikre på en lett seier. Mantraet om at innføring av demokrati sikrer stabilitet og vestlige verdier har vel bare noensinne blitt trodd av politikere som lever i sin egen boble, avskåret fra virkeligheten.

Barbara Bush's optimistiske (det er dagens understatement) uttalelser om "kristning" av Irak forbigår vi i stillhet. Den dama må karakteriseres som loony tunes, og kan forhåpentligvis ikke tas alvorlig.

(selv om andre også her på berget øynet muligheter for å spre det glade budskap)

Saddam var en tyrann, men en verdslig tyrann. Alt tyder nå på at resultatet på konflikten i Irak faktisk vil sikre en regjering med grunnlag i Islam, og fiaskoen vil igjen være et faktum. I den opphetede situasjonen idag, er det bare et tidsspørsmål før de fundamentalistiske kreftene tar over. De har en venn i Bin Laden. Og deres fiender er USA og Israel.

Dette vil igjen være en total fiasko for USA's politikk.

At Saddam stilles for retten for krigsforbrytelser er helt greit. Bruk av kjemiske stridsmidler, folkemord, tortur og henrettelser er uomtvistelig på rullebladet. Men at Bush går fri fra tiltale i USA vitner bare om den omfattende korrupsjon og politiske maktdemonstrasjon av den politiske elite som påvirker og kontrollerer såvel Senatet som Kongressen. De fleste stemte for krigen, i frykt for å virke ettergivende overfor terrorime. Propagandamaskinen fungerte. Å akseptere idag at en tok feil, er å erkjenne skyld og bringe skam over USA.

Spørsmålet er om ikke skammen er større ved å la være.

Jeg er overbevist om at historien kommer til å dømme Bush administrasjonen som tidenes mest korrupte administrasjon. Ikke bare løy de for det amerikanske folket, men for en hel verden. Og det i en så viktig sak som om det å gå til krig. At Saddam (også) var en krigsforbryter forandrer ikke på dette faktum. Min påstand er at å forlede en nasjon til å gå til krig, med alle de konsekvenser det innebærer, er mer alvorlig enn å avlytte politiske motstandere. Nixon måtte som kjent gå av i unåde. Bush sitter som spikret, selv om hans popularitet er sterkt synkende. Noe skurrer.

Fakta er at det politiske maskineri i USA idag er så sterkt i sin kontroll av politisk propaganda og den politiske dagsorden, at natt kan gjøres til dag og dag til natt. Goebbels var aldri i nærheten av å kontrollere maktbasen ved hjelp av propaganda slik amerikanerne er det idag.

Clinton fikk en blowjob i det hvite hus, løy om det, og måtte i retten. Bush angriper en annen nasjon, løy om det, og går fri.

En ser tydelig hvem som trekker i trådene...

Skam, sier jeg. Skam.

I tillegg kommer det faktum at USA i begge Gulf-krigene samt Afghanistan også begikk grove brudd på Genevekonvensjonen. Blant annet er bruk av napalm og fosfor bomber ulovlig. Dette er anti-personell våpen på linje med Saddams kjemiske stridsmidler. I tillegg kommer bruken av DU (depleted uranium) prosjektiler, som faktisk er klassifisert som WMD's!

Senskadene av slike våpen er grusomme (advarsel, sterke scener).

Skam. (Som Dybya selv sa i en annen sammenheng: shame on, shame on you)