El-leverandøren Lyse gir i disse dager et varsel om at strømprisen er på vei oppover. Også om sommeren. Det kommer ikke som noen bombe. Spesielt siden utgangspunktet for strømprodusentene er å tjene mest mulig penger. Det gjør de best ved å ha høye priser. Høyt utdannede folk har brukt årevis på å tenke ut denne strategien. I grunnen er de jo flinke. Ikke bare disponerer de et monopol på naturressurser som i utgangspunktet er fellesskapets, de har også fått oss til å tro at vi som forbrukere er skurkene. Materialistiske som vi er. Elektrisitetsprodusentene er de med samfunnsmessig samvittighet
Så vi får altså advarsler i god tid.
Problemet er imidlertid at argumentene er litt tynnslitte. Importert kullkraft koster altså mellom 45 og 50 øre inkludert moms (ifølge Ole Gabrielsen, handelsdirektør Lyse, VG nett 27.02.06) Dette er sikkert en fair pris. Og vi må importere strøm fordi Norge som nasjon forbruker mer strøm enn vi produserer. I hvert fall bruker vi altfor mye strøm. På grunn av at vi ikke slår av tv-en fra standby. Eller noe i den retning. Eller var det noe helt annet, som for eksempel kalde vintre?
La oss se på realitetene. Tallene for i år er nødvendigvis ikke tilgjengelige ennå. Og jeg kan ikke spå, slik Lyse øyensynlig kan. Så la oss finne frem tallene fra i fjor. I ’05 var den totale kraftproduksjonen 138 073 GWh. Dette var 24,8 prosent mer enn ’04, og den høyeste produksjonen siden ’00. En stor del av produsert kraft ble eksportert til utlandet. Hovedpoenget her er allikevel at netto eksportoverskudd i ’05 var på 12 042 GWh. Forbruket her til lands, inkludert kraftkrevende industri (men ekskludert stortingets sponsede kantine… eller noe i den retning), var på 126 030 GWH (alle tall fra Statistisk Sentralbyrås egne internettsider, oppdatert februar 06)
Uten å forblinde oss for mye på store tall, kan en enkelt forstå at Norge faktisk produserte mer elektrisk kraft enn vi eksporterte. Med andre ord, vi var selvforsynte. Eller for de som absolutt insisterer å få tallene igjen: 138 073 GWh (produsert) er mer enn 126 030 GWH (forbrukt). Tro meg, selv om kraftselskapenes økonomer strides, er det sant. Problemet er sikkert ikke at de ikke kan regne, kanskje heller at de er overutdannede og ser ting i et annet perspektiv enn oss alminnelige dødelige. Uansett, ved tvil, regn det ut selv. 138 000 er mer enn 126 000. GWh står for gigawatt-hours. Som er engelsk og betyr gigawatt-timer. Som er mye strøm. Men la ikke det forvanske regnestykket.
Nok om det…
Siden kraftselskapene ikke finner andre befolkninger dumme nok til å betale for ”unødig” importert kullkraft, er det jo en god forretningsmessig idé nettopp å importere denne kraften til Norge allikevel. Vi betaler jo gladelig Co2 avgift, merverdiavgift og luksusavgift (min definisjon) på strøm uansett. (vi er jo alle enige at strøm er en luksus?)
Vi står an av.
Med unntak av industrien da, den flytter til utlandet. Kanskje får de kjøpt billig norsk kraft der? Åkkesom. Mindre industri betyr mer kraft til husholdningene. En vinn/vinn situasjon? Ikke egentlig. Men manglende industripolitikk, se det er en annen historie! Imidlertid skulle jeg heller ha fortalt historien om den ”forsvunne” fornybare energien vi har, og om naturgitte fordeler som andre land bare kan drømme om. Fordeler som vi med litt kreativ bokføring som selv Enron toppene ville anerkjent, ispedd politisk maktesløshet, har omgjort til en bakdel. Eller ulempe, som det egentlig heter her på berget. En u-lempe er sannsynligvis det motsatte av en lempe. Med list og lempe skal landet bygges. Eller noe slikt. Og hva med nettleien som plutselig er dyrere enn den faktiske varen som blir levert? Noen har tenkt dype tanker på ett eller annet tidspunkt her.
Men alt dette får være til en annen gang. La meg prøve å avspore meg selv tilbake til tema.
OK, Ok. Jeg jukser. Jeg er jo fullstendig klar over at forbruks-regnestykket blir annerledes når en tar hensyn til den kraft som faktisk er solgt utenlands. Jeg er jo ikke dum heller(?) Poenget mitt er jo nettopp at det er en glimrende forretningsstrategi å selge ren, fornybar elektrisk kraft til utlandet og importere kullkraft til Norge. Tror du elektrisitetsprodusentene her til lands selger denne kullkraften til oss med tap? Selvfølgelig ikke. Som sagt, de har flinke folk (selv om de ikke kan, alternativt er for flinke til, å regne) Uansett, på denne måten kan de jo på en måte selge kraften sin to ganger. Først til utlandet. Så ser de seg ”tvunget” til å importere kraft som de i sin godhet videreselger til oss. Med fortjeneste. Det er rett og rimelig.
Med andre ord en glimrende og nyskapende forretningsstrategi. Vi har alle noe å lære her.
Noe som får meg til å undres over hvorfor de allikevel ikke vil vedgå seg disse banebrytende og lukrative metodene. Til stadighet snakkes det om lite vann i magasinene (Magasinene er per i dag nesten 7 prosent over normalen), mulige tørre somre, råstoffpriser på olje og gass, lite snø i fjellet, tåke i jotunheimen, Nostradamus’ spådommer… Ok, la oss holde Michel de Nostredame utenfor… i hvert fall foreløpig.
Hvorfor tør ikke Lyse og kompani si det rett ut? De er flinke til å tjene penger og de vet det. De vil bare ikke si det. Kan det være fordi de sitter på en gullgruve med statsbeskyttet monopol og sugerør rett nedi lommene våre? Eller kan det være fordi vi nordmenn rett og slett ikke er kjent for å skryte?
Alternativt fordi de ennå tror at vi tror på Nostradamus’ spådommer. Eller noe i den dur…?
6 kommentarer:
Helt enig!!
Strømprisene må ned.
Har snart ikke råd til og betale de dyre regningene lenger. Bort med monopol på strømsier nå jeg.
pål
Pål, jeg sliter selv med strømregningene. Og det blir bare verre!
Uten at det nødvendigvis gjør saken noe bedre:
Vi har en leveringsplikt gjennom EØS-avtalen, på samme måte som andre land har en plikt til å levere til oss hvis vi får underskuddsproduksjon. En annen løsning ville sendt strømpriser generelt til himmels, og å tro at Lyse vil levere til oss billig kontra et opphete europeisk marked, tilhører vel julenisse-kategorien så lenge flertallet vil ha privatisert kraftreservene. Heia Frp.
Den eksporten vi har, er vel konjunkturpreget. Det er for det første begrenset hvor mye vann man kan magasinere, altså ville man ved å stenge for all eksport risikere fulle magasiner, slik at vi riksikerer å sende vann gjenoom uten å utnytte kraftpotensialet. Jeg sier ikek at dette har vært en issue nå, men det har det absolutt vært tidligere. Så logikken er i hvert fall ikke bare knyttet til regnestykker, men også til å ha en miljømessig, samfunnsøkonomisk og geopolitisk hensiktsmessig modell. Kraft er kanskje verdens viktigste ressurs, så vel som forurensingskilde. Det vil derfor ikke på noen av feltene være bærekraftig med en kraftpolitikk som utelukkende baserer seg på hva som er best for den individuelle nordmann.
anonym
Vi har IKKE leveringsplikt ifølge EØS til å levere kraft som vi ikke har. Men det er ikke poenget. Poenget er at det per idag ikke har eksistert noen begrensning i leveringen. Det er IKKE et problem at magasinene renner over, det som er et problem er at en selger ned magasinene til langt under det beregnede behovet. At vi for eksempel i år blir reddet av mye regn er tilfeldigheter, og gjør ikke saken bedre.
Energi er en av våre viktigste ressurser, og det gjør det nettopp nødvendig å sikre leveransen. Jeg er ikke imot at vi selger/kjøper energi, jeg reagerer på den lettvinthet som det politiske miljøet har tatt på hele planleggingen av energimarkedet.
Vi har et enormt potensiale for å bygge ut ny kraft i Norge, alikevel velger vi å ikke gjøre det. Miljøvern? Idioti, kaller jeg det. Forutsetningen for å ikke å bruke mer energi i fremtiden er blant annet en reduksjon i folketallet. Er vi villige til å gå den veien? Nei. Så derfor durer vi på som om vi kan ha kaken og spise den og.
En annen problemstilling er jo at strømmarkedet ikke har noe som helst med et fritt marked å gjøre. Det er et pseudo-marked overregulert av konsesjoner. Og Staten tar største delen av kaka. Dette er ekstraskatt på sitt verste. Hadde avgiftene forsvunnet, ville jo fremdeles strøm-prisen vært lave i Norge.
Dette systemet er ikke bare en ekstrabeskatning, men også i høyeste grad en usosial og regressiv beskatning. DET er hovedproblemet.
At vi legger oss flate for et pseudo marked som monopoliserer en viktig ressurs i hendene på en oligarkisk kraftelite, og godtar at kraftpolitikken "ikke skal være best for den individuelle nordmann" sier jo litt om hvor dårlig demokratiet fungerer. Makteliten har sine metoder, nå som før. Det er INGEN logisk grunn til at Norge skal ha mangel på energi, all den tid vi faktisk eksporterer mangedobbelt det vi forbruker selv...bortsett fra at energimarkedet er en del av et politisk spill.
Hva om vi rett og slett kappet kraftkablene til kontinentet?
Og hva om vi satte kraft-plutokratiet under administrasjon?
En glimrende strategi, herr Admiral :O)
Forsåvidt er det greit at vi eksporterer overskuddskraft. Problemet er at idag eksporteres det for å kontrollere prismarkedet.
Vi snakker med andre ord om både kartell- og mafiavirksomhet :O)
Legg inn en kommentar