onsdag, mars 22, 2006

Kristin Halvorsen og Titanic


Kristin Halvorsen (SV) er finansminister. Dette forutsetter en viss forståelse for økonomi. Og det betviler jeg ikke at hun og hennes rådgivere har. Problemet er at det nødvendigvis er et sosialistisk vrangbilde av økonomi som ligger til grunn for hennes vurderinger.

Og dette sier jeg, selv om jeg i prinsippet ikke tilhører høyrefløyen. Jeg er for eksempel av den oppfatning at Arbeiderpartiet bygget landet til et godt land å bo i etter krigen. Men det begynner å bli lenge siden...

Vi tåler ikke renteoppgang, sier Kristin. Og hun har rett.

Vi tåler ikke renteoppgang rett og slett fordi selv familier med inntekt
over gjennomsnittet går i minus med en renteøkning på et par tre prosent! Dette er alvorlig, Kristin. Det er så alvorlig at du gjør rett i å advare. Faktisk burde dette være hovedpunktet i all politisk diskusjon og arbeid for tiden. Det er så alvorlig at "halve norge" risikerer å gå økonomisk konkurs om ikke den økonomiske politikken legges hardt om.

Om det blir til styrbord eller babord, vet ikke jeg. Men "steady as she goes" fører oss rett på isberget som ligger der i vannskorpa. Titanic kunne ikke synke. Men gjorde det. Norge er en rik oljenasjon. Vi kan ikke ha økonomiske problemer. Men vi har det.

Alvorlige økonomiske problemer.

Og renta er
ikke problemet! Norge har per idag en relativ lav rente. Renta er IKKE problemet. Dette kan ikke gjentas ofte nok. Renta er IKKE hovedproblemet. Riktignok går det skeis om renta går opp, men det er fordi det totale utgiftsnivået i samfunnet er så skyhøyt at det ikke finnes rom for rentehopp. Vi har med andre ord spadd oss ned i et dypt hull som det kan være vanskelig å komme opp ifra.

Halvparten av skylden ligger i et sosialistisk skattenivå som driver konsumprisindeksen oppover. Stadig økning i ikke-elastiske avgifter svir i tillegg mest for dem som har minst fra før. Vi har ikke råd å betale alt dette lenger, Kristin.

Men den andre halvparten av problemet ligger hos super-kapitalismen. Blant annet tidligere statsmonopoler som i mammons tegn nådeløst utnytter sin nye frihet til å kreve ågerpriser for sine varer. Ja, jeg tenker først og fremst på strømprisene. Men også boligprisene har eksplodert, stort sett uten kompensasjon i inntekt for de fleste. Stakkars den som skal inn i boligmarkedet for første gang idag. Vi har her et perfekt eksempel hvordan et samfunn
ikke bør gjøre ting. Et høyt avgiftsnivå koplet med en rå prispolitikk. Det verste fra begge verdener.

Vi er så uheldige å leve i et land der vi betaler prisen både for hardcore kapitalisme og hardcore sosialisme. Og det har gått for langt.

At hundretusenvis av menneskers økonomi og skjebne er avhengige av at renten ikke stiger mer enn noen få prosent er beviset!

Vi har stø kurs mot isberget.

Så får vi bare håpe at når krakket kommer (for det kommer!), så får ihvertfall de rikeste isbiter i drinkene sine. Mens skipet synker. Hvor mange livbåter har A\S Norge?

2 kommentarer:

Admiral_Gullars sa...

Jeg har også undret meg over at husprisene stiger med en årslønning eller to hvert år, mens lønningsposen ikke stiger med mer enn 20-30 tusen.

Hvor lenge kan dette fortsette spurte jeg mange, og ble straks utropt til sjefsidiot.
Man skal visst ikke snakke om sånt.

Jaja...ohoi da...

Helge Samuelsen sa...

Ohoi :O)

Problemet er at svært mange får ikke 20-30 tusen ekstra i lønningsposen heller.

Men uansett er det et gallopperende prismarked. Og ingenting kan vokse inn i himmelen.