Ren energi og Orwellsk nytale

Norske politikere har klart det kunststykket i mange år at de snakker mye om naturvern, men gjør desto mindre, og lever tilsynelatende i en boble av usannheter, der deres engasjement for grønne verdier vikles inn i det Orwell kalte nytale (newspeak) i sin bok 1984. Kartongbretting og avgifter redder i vår politiske kvasi-miljøvennlige versjon tilsynelatende verden.

Nå uttrykte Orwell ved flere anledninger at nytale var et konsept basert på realitetene slik han oppfattet dem i sin samtid. Særlig politikere uttrykte seg stadig oftere i vage og intetsigende fraser og floskler, ofte basert på direkte usannheter. Fordelen med nytale er at språket kortslutter logisk tenkning, og fremelsker ren retorikk. Eller skjult propaganda.

Formålet med nytale var å kontrollere folks tanker.

I Norge har vi klart å holde den hydroelektriske kraften utenfor diskusjonen om satsing på fornybar energi. Vi har også klart å snu en stor fordel til en ulempe ved å la befolkningen betale tunge avgifter selv om vår kraftproduksjon i hovedsak er både billig og ren. Det kan spekuleres i om det er de økonomiske forhold som ligger bak her (grådighet), eller om vi bare er inkompetente.

Sannheten er altså at hydroelektrisk kraft er både billig (i utgangspunktet, før avgifter og skremselspropaganda) og svært ren. Vindkraft er for eksempel ikke i nærheten av å være like miljøvennlig, fordi det kreves store ressurser for å produsere vindmøller og deres generatorer. All produksjon av "hardware" er nødvendigvis i større eller mindre grad forurensende.

Hydroelektrisk kraft nyttigjør seg direkte av den naturlige hydrologiske sirkulasjon. Kraften hentes initiellt fra solens varmeenergi, jordens gravitasjon skaper den tilgjengelige potensielle stillingsenergi (kinetisk), og intet vann forbrukes i prosessen. I det hele tatt er det lite forurensing fra vannkraftverk. Deres størrelse (stor effekt) og levetid (ved periodisk utskifting av slitedeler tilnærmet uendelig) gir også meget god økologisk og økonomisk driftsøkonomi i forhold til alle andre energikilder.

Hydroelektrisk kraft står for 20 prosent av den totale energiproduksjonen i verden. I Norge står den for 99.9 prosent. I utgangspunktet burde vi derfor ha billig, ren og fornybar kraft.



At denne kraften er langt fra billig her til lands vet vi. At den er ren og fornybar snakker vi ikke om, fordi det ikke er politisk vilje til å bygge ut mer vannkraft. Fordeler blir snudd til ulemper i Kongeriket Norge.

De store økonomiske interessene som ligger i eierskapet av den hydroelektriske kraften vil logisk nok verne om sine gullhøns. For mye produsert kraft gir billigere strøm og redusert inntjeningsevne. For mye fokus på miljøfordelene ved vannkraft gir grunnlag for å stille spørsmålstegn ved den harde beskatningen av denne kraften (avgifter). Og en slik fokus vil også avsløre avsporingen i miljødebatten.

Et argument som ofte dras frem er det faktum at vi i Norge bruker mer elektrisk kraft enn alle andre. Dette er tilfelle. Men i nytale forklarer en ikke hvorfor. Sannheten er at vi bruker mer elektrisk kraft fordi vi bruker langt mindre forurensende kraft enn gjennomsnittet. Vi bruker faktisk vår rene elektriske kraft istedet for forurensende gass og kullkraft (og risikofylt kjernekraft)! Og det er, i nytale, et problem.

Vi har miljøvennlig kraft i Norge. Det er bare nytalen som står mellom oss og dette faktum.