Lederlønninger

Ledere skal tjene godt. Vel og merke hvis de gjør en god jobb. Idag kan det synes som om det lønner seg for enkelte å bli sparket. Etterlønn og fallskjermer gir ofte mer i "arbeidledighetstrygd" enn tre-fire årslønner. Og de fleste sparkede ledere er i jobb igjen etter kort tid.

Denne praksisen gjør at en leder overhodet ikke har risiko ved å gjøre feil. Går ting skeis, vel så forlater han skuta og overlater ansvaret til andre. Dette kan umulig gi incitament til å utøve ansvar!

Dette gir rom for å ta sjanser, og spille hasard med selskapets fremtid. At det går så godt som det gjør tyder på at stort sett er norske ledere faktisk til å stole på. Men det til tross for systemet, ikke på grunn av det.

La dem ha høye lønninger, og la det være incitamentet for å gjøre en god jobb. Tross alt er det det som forventes av alle andre, er ledere en egen rase?

Jens Stoltenberg går til kamp mot høye lederlønninger og fallskjermer. Det er uheldigvis en kamp mot vindmøller. Uansett hvilket hull som prøves å tettes igjen, vil nye finnes. Blir det ulovlig med etterlønn, vil det bli forhandlet frem som opsjoner, blir det ulovlig med opsjoner, vil det bli forhandlet om andre frynsegoder.

Lover er til for å omgås, Jens. Ihvertfall med de rette advokatene.

La dem beholde lønna si. La dem til og med beholde fallskjermen. Men la dette knyttes opp mot generell lønnspolitikk internt i bedriften. La det kort sagt bli automatikk i at om lederen får 400% etterlønn, så skal alle ha det. La det bli automatikk i at om lederen får opsjoner eller aksjer, så skal alle ha det.

Det begrenser seg selv hva som da er mulig.

La i prinsippet lønna være malen på hvor sårt et konsern trenger akkurat denne lederen. Og la de få betale hva de vil. Det er slik det må foregå.

Men la oss bare håpe at arbeidere i Norge ikke følger ledernes eksempel. Hvis personlig grådighet skal være malen (som arbeidgiverne tydelig signaliserer med sine lederlønninger, og holdninger om tilbud og etterspørsel), så må også arbeiderne følge denne regelen. Moderate lønnsoppgjør my ass. Kjør på, krev så mye at det svir. Kjør Norge i dass om det fyller lommeboka.

Tross alt, turbo-kapitalisme er ikke forbeholdt lederne. Eller?