Barna er god butikk!

Mangt et ord er sagt om satsing på familieverdier og barnefamilier i politiske festtaler her på berget. Sannheten er at det vel ikke er noen annen gruppe i samfunnet som beskattes så høyt. For eksempel:

*Barnefamilier har ofte store reisekostnader pga at barna skal på barnehage, skole eller fritidsaktiviteter. Transport er dritdyrt.

*Barnefamilier bruker mer strøm enn andre pga at barna skal dusje eller bade og skitne klær skal vaskes. Strøm er dritdyrt.

*Barnefamilier bruker mer ressurser på klær, mat, leker, og diverse tjenester enn andre. Blant annet verdens høyeste moms sørger for at dette forbruket beskattes knallhardt.

Beskatningen av barnefamilier er i verdenstoppen. Det er ikke fordi vi ikke vil ha barn her til lands, det er fordi Staten, det store svarte hullet uten magemål, beskatter alt det folk ikke kan velge bort. Barn har de fleste. Det er god butikk...men ikke for foreldrene.

Vi betaler noen av verdens dyreste skatter og avgifter. Alikevel har Staten og kommunene i sin visdom funnet ut at det finnes enda en måte å tyne mer ut av folk. For en moderne vestlig stat er det naturlig at begge foreldrene er i arbeid. Dette gir gode muligheter for ekstrabeskatning.

Fordi vi gikk over fra det tradisjonelle "far på jobb, mor hjemme" til "begge i arbeid" samfunnet, oppstod det visse behov. Et behov var at ungene måtte ha barnepass i perioden mellom skoleslutt og arbeidslutt.

En skulle kanskje tro at samfunnet, inkludert stat og kommune, tjente så mye på å doble den tilgjengelige arbeidstokken, at å dekke slike behov ble sett på som ren service som mer enn tjente seg selv inn gjennom den enorme økningen i skattbare inntekter på landsbasis. Eller at i det minste slikt barnepass ble så billig som mulig, slik at flest mulig hadde anledning til å benytte seg av det. Eller at SFO rett og slett ble ansett som en del av skolen, slik er det jo nærmest i praksis...og skolen skryter vi jo sånn av at er gratis. (som ikke er sant, vi betaler skatt for den)

SFO som behov er skapt av at samfunnet ønsker foreldre i arbeid samtidig som skolen ikke i seg selv har åpningstider tilpasset normale arbeidstider. SFO er dermed ikke et personlig valg, men et "valg" samfunnet tar for oss. Alternativet er å godta en form for arbeidsnekt eller eventuellt misligholde sine barn. Staten holder med andre ord barna som gisler.

Poenget med "gratis" skole er jo nettopp at den er obligatorisk og at alle skal kunne sende barna dit uavhengig av inntekt. En dyr SFO rokker ved dette prinsippet. Mange tvinges til å være med på ting de egentlig ikke har råd til. En typisk systemfeil med særnorsk sosialistisk/kapitalistisk blandingsøkonomi...

Vi ser nå at selv om det er fastpris på barnehager, øker prisene på Skole Fritids Ordningen (SFO) merkbart. En gir med den ene hånda og tar igjen med den andre...

Dette skyldes blant annet at Kristin Clemet i sin tid reduserte de statlige overføringene til SFO, og bestemte at det ikke skulle være tak på hva kommunene kunne kreve for en plass. Selv om landets økonomi og konkurranseevne i stor grad faktisk avhenger av at begge barneforeldre arbeider i størst mulig grad, er takken altså at Staten nekter å ta kostnadene ved å holde sine egne innbyggere i arbeidlivet, og pålegger foreldrene store kostnader med å gjøre en nødvendig samfunnsnyttig innsats. Greit nok i en "amerikansk" økonomi. Ikke så greit i en økonomi der en betaler skatter og avgifter hvor en enn snur seg. Hva får vi igjen for pengene? Hva får vi igjen for innsatsen?

Poenget, for den som etterlyser det, er at folk på ordinære lønninger simpelthen ikke har råd til å både betale høye skatter og høye egenandeler på tjenester som staten nærmest pålegger en å bruke.

Nå er det jo ikke slik at staten ikke vil at vi skal ha barn. Faktisk er det en viss bekymring over at det fødes for få barn her til lands. Vi må importere arbeidskraft fordi vi ikke lenger er i stand til å stå for den ønskede befolkningstilvekst selv . Alikevel føres altså et knallhardt regime der barneforeldre blir straffet økonomisk!

Enkelte betaler opp til 150 000 kroner i året for SFO. Slike priser gir resultater. Ingen av dem etter mitt skjønn ønskede.

* Barnefamiliers kjøpekraft reduseres. Det store forbruket i offentlig sektor (skatter og avgifter) reduserer forbruk i privat sektor.

* Lavtlønnede med flere barn kan like godt bli hjemmeværende. Staten stjeler lønna likevel.

* Fattige i Norge får enda et slag i ansiktet. Nå skal også ungene deres fratas et tilbud som andre har. Klasseskillet blir tydeligere.

Norge er nådeløst.