Nei, jeg snakker ikke om press på norsk landbruk fra importert mat.
Jeg snakker om anstendighet. Bærekraft. Og at det finnes verdier utover det rent økonomiske.
Jeg snakker om de uverdige forholdene som finnes på slakterier i verdens snart mest kapitalistiske land. Norge. For, selv om vi kjører på sosialistisk velferdsstat hver gang det er snakk om å innføre nye avgifter, kjører vi like kapitalistisk hver gang det er snakk om utgifter. Slik er Norge idag.
Og slik er landbruket blitt. Det er et råkjør mot dyra. Men det er systemet som er feil, ikke bøndene, eller i dette tilfellet hesteeiere. De sier ifra.
Hester slaktes i dødsangst på Gilde.
Dyr er ikke roboter. Utsettes de for stress, blodlukt, skrik fra andre dyr, lider de. Fabrikksjef Lars Aashammer på Gilde i Vestfold mener hester ikke forstår de skal dø. Det betviler jeg. Alle dyr har dødsangst. Alikevel, dyrene kan ikke snakke, og vår forståelse av deres situasjon kan kun baseres ut ifra kroppspråk og lyder.
Lyder som tydelig gjør andre dyr redd. Hestenes språk er fullt ut i stand til å formidle følelser.
Og erfarne hestefolk kan også tolke dette språket. Vrengte øyne, spisse ører, halen knepet ned mot bakken, lydene...alt dette formidler stress og angst. I hestemiljøer er det velkjent at hester er nervøse dyr i utgangspunktet. Trange ganger, dyrehyl, blodlukt...uavhengig av om hesten forstår hva som skjer eller ei, er dette dyreplageri.
Gildes representanter bagatelliserer saken. Det sier igrunnen alt.
Tidligere var det et alternativ til Gilde i Vestfold, det nå nedlagte Hellesnes slakteri. Hestene ble der slaktet ute, i rolige omgivelser, og uten å bli stresset. Dette strider mot Norsk lov. All slakting skal skje innendørs. Og tydeligvis blir dette tolket på mest mulig industrialisert måte. Gilde innrømmer også at det ikke er økonomi i å bygge et eget slakteri for hest.
Penga rår.
Gilde styrker sin monopolstilling blant annet ved denne industrialiserte og kyniske tendensen. Her kutter en tydeligvis ut nødvendig vask og vedlikehold (skandalen med e-coli) og skikkelige forhold, alt for å spare penger og maksimere profitt. Mindre lokale slakterier legges ned. Det finnes ikke lenger økonomi for anstendighet.
I Norge. Fattige rike Norge.
Jeg har selv vært tilstede ved slakt på Gilde Forus (Stavanger). Heldigvis var det ingen som forstod at jeg gjorde research. Griser ble skremt gjennom trange ganger. Det luktet blod. Grisene skrek i dødsangst.
Grisene kan ikke fortelle oss om de vet de skal dø. For meg er det uvesentlig. Ethvert tenkende menneske vil forstå at de, i likhet med hestene, er redde. Så redde som det går an å bli.
Ord strekker ikke til. Situasjonen er uverdig.
6 kommentarer:
Her må jeg arrestere deg. Du har rett i at slakteriene er under et sterk press for å rasjonalisere og effektivisere. Men jakten på kostnadskutt og lønnsomhet skyldes at bondekooperativet Gilde har for mange medlemmer, som jager for få kroner. For hver tikrone vi bruker på butikken på et norsk landbruksprodukt, har vi allerede betalt syv over skatteseddelen. Allikevel får ikke den enkelte bonde en anstendig inntekt. Årsaken er klar, klar som himkok; det er for mange bønder. Løsning? Klart som himkok, det også. Når det økonomiske presset på de bondeeide slakteriene letter, kan/vil sikkert mer humane slaktemetoder implementeres. Du er herved arrestert.
Ok, theo, du arresterte meg!
Men i hva? Det er korrekt at norsk landbruk er subsidiert, i utgangspunktet har jeg forklart min mening om dette i en tidligere post (FrP driter på draget), men tar det igjen. Vi betaler rett og slett ikke nok for maten. Norge er et høykostnadsland, og rammevilkårene for jordbruk tilsier enten økte matpriser, subsidier, eller en nesten total nedleggelse.
Vi aksepterer en dobling av kraftprisene, men ikke matvareprisene. Hvorfor?
At vi velger å gi subsidier er et politisk valg. Et alternativ ville vært å betale det det faktisk koster å produsere mat i Norge (Ettergis skatten vi betaler for dette per idag, kommer vi faktisk ut i null, men uten omfordelings- politikken, rike betaler idag de facto mer enn fattige). Et annet alternativ er å basere oss på import.
Import sender penger ut av landet, subsidier betyr at pengene blir i systemet innenlands. Kostnad for forbruker er ikke hele regnestykket når en ser på samfunnsøkonomi!
I tillegg kommer sikkerhetsperspektivet. Blir vi avhengige av omverdenen sitter vi virkelig i klemma hvis vår import bryter sammen på grunn av krig eller andre katastrofer. Mat er like viktig som luft og vann, og den som kontrollerer vår mattilførsel kontrollerer oss i utgangspunktet, uavhengig av militær makt.
Således er matforsyningen langt viktigere enn for eksempel både fregatter og jagerfly.
Et annet moment er at billig import ikke nødvendigvis vil vare evig. Markedskreftene vil faktisk sørge for at jo mer avhengige vi blir, desto mer fristende er det for utenlandske produsenter å sette opp prisene.
Ta en titt på linkene i den før nevnte posten. Ting er ikke så enkelt som at norske bønder snylter på samfunnet. Det er moderne økonomi som verdsetter primærnæringene altfor lavt. Vi er mer opptatt av økt vekst enn bærekraft.
En annen ting er at hele samfunnet gjennomsyres av en mani om å effektivisere. Det henger (etter min mening) sammen med det paradokset at selv om oljeøkonomien pøser penger inn i systemet, blir pengene stadig mindre verdt, nettopp på grunn av oljeøkonomien som har ført til at vi er blitt verdens høykostnadsland nummer en.
Arbeidskraft blir for eksempel således så dyrt at vi ikke har råd til å holde nok sykepleiere i arbeid, vi har ikke råd til å sope gatene i våre byer, vi har ikke råd til å tømme søppelpann ofte nok, vi har ikke råd til å bygge veier uten bompenger, vi har ikke råd til å håndtere dyr på en human måte, und so weiter...
Jeg ser overhodet ikke for meg at Gilde, eller noen andre for den saks skyld, blir mindre opptatt av å tjene penger selv om antallet bønder går ned. Dagens system er opptatt av to ting, å spare utgifter, og å maksimere profitt. I det begrensede norske markedet fører det til ytterligheter, og stadig mer monopolisering.
Slik sett er Gilde ikke annet enn et offer for samfunnsutviklingen.
Men...jeg er overhodet ikke villig til å tilgi dem for det. Andre slakterier har altså maktet å slakte hester humant tidligere. Det er ingen grunn til at Gilde ikke skal kunne det...hvis de bare vil.
Håper juryen frikjenner meg...
;o)
Looks nice! Awesome content. Good job guys.
»
norske slakterier (og andre)tenker bare penger og fortjeneste,vi har blitt et kynisk land uten empati og følelser for andre enn oss selv og dyrene kommer i siste rekke.Det er en kast og bruk mentalitet akkurat som om dyr ikka har følelser slik som vi.det er ei skam!! desverre er vi altfor få som virkelig bryr oss,så en forandring kan vi vel se lenge etter om ikke folk virkelig åpner øynene og setter ned foten for denne brutale behandlingen!!!!
Katta85,
Du treffer spikeren på hodet - bruk og kast mentaliteten går også på måten vi ser på dyrene våre.
Effektivitet er den moderne verdens oppskrift på alt. Men med denne effektiviteten mister vi mye av vår menneskelighet.
En liten kommentar fra meg selv... :)
Siden jeg skrev dette innlegget har jeg lært meg å ri, og dermed også å forstå hester bedre enn jeg gjorde før.
Det jeg kan si nå er at hester så definitivt har stor intelligens, at de generelt er meget hengivne overfor mennesker, sannsynligvis fordi de i utgangspunktet er flokkdyr som har instinkt for å underkaste seg en leder.
At vi mennesker misbruker dette sier mer om oss enn hester. At vi ikke generellt forstår, eller vil innrømme at dyr har følelser og intelligens, vitner om en meget begrenset virkelighetsoppfatning hos oss mennesker.
Har opplevd mange ting som viser at hester har empati, og intelligens, at de har instinkt for å hjelpe andre hester, inkludert mennesker.
Legg inn en kommentar