søndag, mai 21, 2006

Inkompetansen rår



Vi er i en krise her i landet. En energikrise. Spesiellt i Midt-Norge er det iferd med å utvikle seg en situasjon der varmeforsyningen og el-forsyningen generellt er i fare til vinteren, med enorme konsekvenser for enkeltmennesker og næringsliv. I det hele tatt er energi en forutsetning for menneskelig eksistens. Det har det vært siden tidenes morgen, spesiellt i kalde klima, og slike fysiske behov lar seg ikke politisk styre eller avgiftsregulere.


Årsakene til krisen er IKKE kompliserte. Ved at flere generasjoner regjeringer og Storting har neglisjert problemstillingen, og ved at all lit har blitt satt til at markedskreftene skal styre situasjonen, har våre politikere blitt avkledd. De er ikke kompetente. De forstår ikke hva de holder på med.

Dette er ikke markedskreftenes skyld. Markedskreftene fungerer på sine områder, men IKKE i forhold til infrastruktur. Infrastruktur gir ofte økonomiske ringvirkninger som ligger UTENFOR markedskredskreftenes relevansområde.

Et eksempel. Veier koster penger. Det er altså en utgiftspost.

Ta bort veiene, og Norge stopper opp. De reelle positive effektene av veier er altså mange tusen ganger større enn utgiftene. I praksis vil ingen mikroanalyse av veiprosjekter detektere dette, verken i samferdselsmessige eller økonomiske perspektiv.

At vi holder orden på infrastrukturen krever altså planlegging ut over snevre prosjektbaserte hensyn.

Det samme gjelder energi. Energibruk vil ofte forurense. Politikere har trodd at vi må begrense forurensing ved å begrense energibruken. Så langt rekker deres visjoner. Til nesetippen.

For uten energi stanser alt opp. Konsekvensene er alvorlige.

En politikk basert på å begrense bruk av energi ved energitørke er derfor dømt til å mislykkes. Det betyr ikke at det er uvesentlig HVORDAN vi produserer energi eller bruker energi. Slike forhold må imidlertid PLANLEGGES av kompetente planleggere, som tydeligvis foreløpig ekskluderer politikere og økonomer. Også drift basert på markedskrefter er her dømt til å mislykkes. I enhver form for infrastruktur vil det være et relativt lite antall aktører som i et monopolsystem vil ha inntjening som hovedfokus, ikke samfunnsøkonomi, eller for den saks skyld, kundenes velvære. Vår velferd og livskvalitet er ikke, og vil aldri bli en faktor i markeded. Og slik skal det være.

Vil vi ha en Coca Cola, kjøper vi den, hvis vi har råd. Hvis vi ikke har råd, eller foretrekker for eksempel Schweppes, kjøper vi ikke Coca Cola. Eventuellt drikker vi (nesten) gratis vann. Markedskreftene fungerer. Fryser vi om vinteren bruker vi energi hvis vi har råd. Har vi ikke råd, bruker vi energien likevel. Eller fryser ihel. Markedskreftene fungerer ikke.

De "ansvarlige" og "kloke" hoder kaller dette liten priselastisitet. Og avgifter på bruk av energi er for eksempel en del av provenyen. Til tross for fine ord har de alikevel ikke forstått noen ting. Ord gir ingen handling. Ei heller forståelse. Faguttrykk kan tvert imot ofte gi grobunn for inkompetanse, fordi en gjemmer virkeligheten bak kunstige begreper.

Således er det at høye priser og liten priselastisitet på energi fører til at fattige fryser. Men å si det på den måten høres ikke så bra ut. En kunne jo miste stemmer av mindre.

Regjeringen foreslår nå å bruke mobile gasskraftverk for å redde Midt-Norge fra kraftkrisen. Bellona kritiserer. Mobile gasskraftverk forurenser. Bellona har helt rett. Og at vi må ty til slike midler er et testament til forrige regjeringers totale handlingslammelse, mangel på visjoner, og inkompetanse.

AS Norge er ikke lenger et demokratisk styrt land med visjoner om en bedre fremtid. Vi har gradvis utviklet et forretningsministerium som under dekke av at markedskreftene har kontroll, sover i timen.

Mitt syn er at i en krise må miljøhensyn tilsidesettes. At mennesker skal risikere økonomisk ruin og/eller tap av arbeidsplasser må veie tungt. Forutsetningen for denne aksept av mobile gasskraftverk bør imidlertid være at nåværende representanter får øynene opp, og faktisk viser handlekraft i forhold til å løse problemet på sikt på en bærekraftig måte.

Jeg foreslår at siden Stortinget i ytterste konsekvens er ansvarlig for krisen, bør Staten betale kraftige dagbøter på bruken av gasskraftverkene, i tråd med egen politikk om at forurenseren skal betale.

Bøtene kan jo brukes for eksempel til å subsidiere fattige menneskers energibudsjett. Det ville redusere effekten av den menneskefiendlige politikken som har vært standard i den senere tid.

Så spørs det om Stortinget virkelig har tro på sine egne prinsipper. Jeg vedder gode penger på at de ikke engang vurderer å betale dagbøter. Kostnadene overlates garantert nok en gang til stemmekveget, denne gang innbyggerne i Midt-Norge. De er jo en byrde for miljøet ved i det hele tatt å eksistere.

Stortingspolitikerne har nok aldri vært ute i en liknende situsjon selv, og vil nok også sørge for at det ikke skjer.

Tross alt, alle er like, men noen er likere enn andre!

3 kommentarer:

Theo sa...

Det går et spøkelse gjennom landet, energispøkelset.

Men altså, skyldes ikke kraftunderskuddet i Møre og Romsdal at næringslivet går godt, og spesielt Ormen Lange utbyggingen? Det er merkelig at operatøren av gassterminalen ikke har råd til å bygge et eget gasskraftverk, slik Statoil gjør for Snøhvit i Hammerfest. Eller fikk de ikke lov? Uansett hvorfor, noen har tenkt kortsiktig.

Helge Samuelsen sa...

Theo,

Du har helt rett i at kraftunderskuddet i Møre og Romsdal for så vidt skyldes at næringlivet går godt, og at dette delvis skyldes Ormen Lange utbyggingen.

Men det skyldes også en generell økning i energibruk som kan sees over hele landet. Men mest av alt at vi selger enorme mengder kraft til utlandet, kraft som ellers kunne vært brukt her til lands.

Et hovedproblem er jo også for liten kapasitet i kraftlinjene.

Det er mulig å forutse slike problemer tiår i forveien. Dessuten, hvis strategien er å selge el-kraft ut, og importere "underskuddet" tilbake (en idiot-strategi samfunnsøkonomisk), forutsetter dette god kapasitet på kraftlinjene. Myndighetene har ikke pålagt strømleverandørene å tilpasse kapasiteten til det faktiske behovet.

En kunne sagt at det er kraftselskapene som har sviktet, men med det mandat de har idag, nemlig å tjene mest mulig penger, må skylden legges på myndighetene. Det er en total misforståelse at markedskreftene har sensitivitet for innenlands behov, så lenge det er større marked totalt sett utenlands enn det som kan produseres. Noen har ikke gjort hjemmeleksen, eller rett og slett ikke følgt med i timen.

At det heller ikke ble lagt planer for å eventuellt bygge ut overføringskapasitet, subsidiært eget kraftverk til Ormen Lange, vitner om en energipolitikk på tomgang..eller villstyr er kanskje et bedre ordvalg.

Det er jo faktisk ikke kraft nok i Midt-Norge per idag til å drifte Ormen Lange (http://n24.no/naeringsliv/article1307896.ece). Alternativet er å skaffe mobile kraftverk som en nødløsning, eller la annen industri og innbyggere ta støyten. Eller eventuellt stanse drift at Ormen.

Ingen av alternativene vitner om høy intelligens bak planleggingen!

At gangsynet hos våre folkevalgte glimrer med sitt fravær, vitner jo spesiellt nettopp Ormen Lange prosjektet om; mens vi har energikrise i Midt-Norge, og prisene på strøm ryker i været ellers i landet, setter vi igang et gigantprosjekt for å levere energi (gass) til England.

Og det uten å løse våre egne problemer først!

Forstå det den som kan.

Anonym sa...

Very pretty design! Keep up the good work. Thanks.
»