Er du muslim? [ ] ja [ ] nei
Hvis ja, vennligst forlat denne post. Vi har bilder av urene dyr!
Ingen skal anklage meg for at jeg ikke tar hensyn.
Nasse Nøff begynte sitt liv i forfatteren A. A. Milnes hode engang i 1926. Vel, kanskje han hadde tenkt på ham før - hvem vet? Skitten fantasi hadde han ihvertfall. Ikke så skitten som Lewis Caroll som likte småjenter, riktignok, men dog. Historien om Ole Brumm ble opprinnelig utpønsket som en serie godnatthistorier for - ja, du gjettet det - den virkelige Christopher Robin, Milnes sønn. Eller kanskje det bare er en oppdiktet anekdote. En vet ikke riktig med Milne. Han var en jævel til å dikte opp historier.
Egentlig hadde han lyst til å skrive detektivhistorier. Det prosjektet ble mislykket, kan en trygt si. Istedet ble det historier om Bjørnen med Liten Forstand. Som knapt klarer å oppspore sine egne honningkrukker.
Men idag handler det om Nasse Nøff. Store, Lille Nasse Nøff som svært ofte er den som Milnes moralske historier bygger på. Ingen statist, med andre ord. Nøff er snill - dumsnill vil mange sikkert ha det til. Men han er også klok, selv om det skorter med selvtilliten.
Nasse har imidlertid en stor feil. En feil som om litt kanskje fører til at han på Stalinistisk vis vil bli luftpenslet ut av Ole Brumm bøkene. Ryktene sier Tigger skal overta rollen som den blyge moralens vokter - men det bare MÅ gå galt!
Nasses feil er at han er en gris. Om nå bare Milne hadde valgt annerledes! Tross alt så finnes det mange andre dyr å velge blant. Kyr, gjess, markmus, katter, pingviner - mulighetene er uendelige. Men griser er som kjent urene dyr. Så Nasse blir sensurert bort ved barneavdelinger ved sykehus og ved barnehager. I dagens multikulturelle samfunn må vi for all del ikke støte noen.
Og en kommer ikke bort fra at Nasse ER en gris. Her er beviset:

Godt at vi har kompetente og årvåkne sosionomer og liknende. Hadde vi ikke visst bedre ville vi nok ha fornærmet mange med tid og stunder. Og vi tør vel ikke engang tenke tanken på konsekvensene!
Astrid Lindgrens Pippilotta Viktualia Rullgardina Krusmynta Efraimsdatter Langstrømpe hadde som kjent en pappa som var negerkonge - på Kurreduttøya hvis jeg husker korrekt. Uansett så finnes det ikke negre lengre. De er svarte. Svarte som natten. Men ikke negre. Noen sier afrikanere, men en neger som er født og oppvokst i Norge kaller jeg nordmann, ikke afrikaner. Men jeg er sikkert gammeldags.
Personlig liker jeg ikke begrepet svart - det minner litt for mye om svarting som er et uttrykk som får det til å gå kaldt nedover ryggen min.
U-hvite er jo for eksempel også et begrep. Ikke å forveksle med uvitende.
Meningspolitiet får korrigere, eventuellt arrestere, meg etterhvert.
Nåja, jeg er sikkert ødelagt for lenge siden, all den tid Pippi var favorittprogrammet mitt når jeg var liten. (Pompel og Pilt skremte vannet av meg og Colargol var for tamt!)
Nå er Pippis pappa Sydhavskonge. Ihvertfall til Samoaiene og andre sydhavsurbefolkninger tar til motmæle. Vel, vel, historie-revidering er vel noe vi får bli vant med etterhvert. Uansett, etter at Pippi ble stor (anti-stor-ertene virket jo ikke), hører vi jo mindre og mindre fra henne.

Og det er jo synd. Selv om hun sikkert ennå er verdens sterkeste Flicka.
Tintin var engang i Kongo. Hergé tegnet den historien i 1930. Da var man rasister i Belgia. Det var ikke akkurat det største problemet i verden dengang - En herre ved navn Adolf hadde jo sine egne raseteorier og tanker om verdensherredømme omtrent på den tiden og hadde såvidt begynt karriereklatringen mot jobben som Rikskansler i Tyskland.
"Tintin in the Congo" hadde bilder av negre som så ut som apekatter. Nå vil noen kanskje innsi at Disney har mus som likner på rotter, men sammenlikningen er irrelevant. Å fremstille en folkegruppe som dumme, servile og upene er bad taste. Rett og slett. Hergé forklarte seg med at han beskrev de svarte slik de ble sett på i samtidens Belgia.

For meg ser det imidlertid ut som om Hergé var FORUT for sin tid. Her er negrene uten tvil ihvertfall svarte!
Men også servile og dumme. Slikt må fordrives fra historien. Vi må utrydde alle bevis for at den hvite rase noensinne har tenkt så farlige tanker. Derfor har Commission for Racial Equality (CRE), britenes likestillingsorgan, anklaget tegneserien for å være rasistisk. Historieforfalskning er ikke det samme som historierevisjonisme hevdes det. Uansett må slikt stemples som farlig litteratur. Bokbål av dimensjoner har vi ikke hatt siden middelalderen, og hadde det ikke bidratt til global oppvarming så burde vi kanskje hatt noen nå, mener CRE muligens.
Thorbjørn Egner da...muligens kan han unnskyldes med at han var pære full da han skrev:
Det var en liten negergutt som hette Vesle Hoa
Han hadde fjær på hodet sitt og ring på tommeltoa
Han hadde bare bukse på, og buksa den var gjort av strå
Men Hoa likte buksa godt, for han var en ekte hottentott
Han bodde i en negerkrål, for det gjør hottentotter
Der bodde også kongen sjøl og kongens undersåtter
Og kongen han var tykk og blid og hadde ring i nesa si
Det syntes han var veldig flott, for han var en ekte hottentott
Men nei, jeg tror ikke Thorbjørn drakk. Vi ser alikevel av nødrimet Hoa/tommeltoa at den godeste Egner uansett ikke hadde en av sine beste dager. Sangen er gjengitt her for å dokumenteres for ettertiden. Rasisme er ikke å spøke med.
Men Egner er i godt selskap. En kan undres på hva selveste Agatha Christie tenkte på da hun skrev boken:
Boken fikk senere tittelen "And then there were none" - og, nei det var ikke butleren som gjorde det. Selv om plottet er usedvanlig søkt er dette Christies mestselgende bok. Og det sier litt. Til dags dato har jeg ikke forstått hvor negrene kom inn i bildet overhodet. Det kommer kanskje av at jeg er en fan av John Dickson Carr, der komplottene er like finurlige - men ihvertfall mulige.
Mens tankene vandrer - hva med å bannlyse Dickie Dick Dickens? Vi vet alle hva Dick (kan) bety? Og hva med all litteratur og sanger fra før 40-tallet, der gay betyr noe annet enn idag? Eller vent, nå er det jo in å komme ut fra skapet...homoene har tatt til seg utrykket og eier det idag med største selvfølgelighet og stolthet - en kommer ingen vei der.
Det får være nok digresjoner. Poenget er at denne revisjoneringen i beste fall er misforstått, i verste fall forstått. Og med det mener jeg at noen bevisst ønsker å omskrive historien til en ullen myk og koselig liten godnattfortelling der verker som Mein Kampf sikkert heller ikke har en plass utenfor nedstøvede universitetsbibliotek. Så slipper vi å lære av historien og kan leke at vi er og alltid har vært totalt politisk korrekte.
DET er farlig det!























