onsdag, mai 30, 2007
Sukkersjokk
Vi er for feite.
Og selvsagt er løsningen flere påbud, holdningskampanjer og styrking av statens makt over hvermannsens hverdag.
Duh.
Sannheten er at den effektive bedriften AS Norge er problemet. Vi lever for å jobbe, ikke for livet. Vi har lite fritid med overskudd til å bruke kroppen i hverdagen. At vi "alle" trekker på fjellet hver påske er ikke interessant i det store bildet. At kroppsarbeid er ut og papirflytting via data er in hjelper ikke. At matproduksjon kontrolleres av et oligarkisk marked med høyeste mål å ha best mulig inntjening til minst mulig kostnad hjelper ikke. At moderne pedagogikk tror på sin egen fortreffelighet ved å innføre en dag med tilrettelagt fysisk aktivitet i førskole hjelper heller ikke.
At regjeringen ser ut til å tro at "gratis" frukt på skolen løser alle problemer hjelper ihvertfall ikke (Selv om DEN ordningen har de først og fremst klart å innføre på sine egne overpriviligerte kontorer!)
Sannheten er at det er utformingen av samfunnet som er usunn. Punktum. Kaloriintaket er ikke vesentlig høyere idag enn det var for femti år siden.
At problemstillinger finnes i andre enden av skalaen også er en god indikator på det. Spisevegring er en annen sykdom skapt av det moderne samfunnet. Listen, som etterhvert begynner å bli lang, og også inkluderer oljeteknologibaserte og effektiviseringsbaserte sykdommer - blir etterhvert umulig å skjule. Alle helseindikatorer skriker at noe er galt.
Det er imidlertid selvsagt bare politisk opportunt å satse på "løsninger" som styrker det etablerte.
Duh.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
16 kommentarer:
Staten burde opprettet egne, statlige treningssentre hvor man ikke trengte å bli flådd for å benytte seg av det. Slik kunne de kanskje fått flere til å røre mer på seg. Eller hva tror du?
Jeg har ikke tro på flere statlige løsninger overhodet. Det koster per idag ingenting å gå en tur for eksempel, som for folk flest er trim god nok.
Men du har ett poeng i at idag er det de rikeste som kan ta seg råd og tid til treningssentre. Og fysisk fostring som del av barns lek og som del av skolen er en vits.
Det vi trenger er imidlertid noe langt mer: Et samfunn der mat hadde blitt prioritert - gjerne næringsrik slow-food i motsetning til fettrik fast-food - men det krever en grunnleggende omlegging.
Og her kommer jeg med et utsagn som sikkert av mange vil oppleves som kontroversiellt: Kvinnefrigjøringen har mye av skylda!
Før tok en seg tid til å jobbe i huset. Det vil si - kvinnene gjorde det. Mennene hadde ofte kroppslig arbeid. Fedme var ikke et problem, og det kom sunn mat på bordet stort sett.
(Med andre ord - kvinnene gjorde før en sabla god jobb!)
Vil jeg dermed ha kvinnene tilbake til kjøkkenet? Er jeg mot likestilling? Til det kan jeg svare et absolutt NEI. Den tiden er forbi - og takk og pris for det. Likestilling er et viktig fremskritt! (selv om arbeidsfordeling ikke er i et motsetningsforhold til likestilling)
Men opp i dette fremskrittet har vi fått en situasjon der både menn og kvinner arbeider i fulle stillinger. Tid til husarbeid - matlaging, lek/omsorg med unger og fritidsaktiviteter må gå av en langt mindre pott tid enn før. En tid som ofte idag er mer preget av psykisk utmattelse (snarere enn fysisk) på grunn av "effektiviteten" i samfunnet.
Med andre ord, det er en dyptliggende årsaksammenheng her som ingen politiker i sin snevre verden ser. Fra det hold ser en bare "enkle" løsninger. Løsninger som gjør seg bra på grunne tv-programmer og i valgprogram.
I forhold til på 50 tallet arbeider vi i tid mye mer. Men vi arbeider langt mindre med kroppen. Vi har totalt sett ikke fått mer fritid. Tiden som totalt sett er tilgjengelig til hus og hjem og fritidsaktiviteter er idag vesentlig mindre enn før. Til tross for all propaganda om det motsatte. Riktignok har arbeidsdagen gått NOE ned, men dobbelt så mange mennesker er nå i arbeid i forhold til folketallet.
Kvinnenes arbeid tidligere var i realiteten en VESENTLIG del av verdiskapningen i samfunnet. Ikke for staten - men for familien. Denne tiden har "samfunnet" kapret. Kvinner jobber nå for verdiskapning i samfunnet - ikke for familien.
Kanskje et mer humant samfunn bør basere seg på 50% stillinger BÅDE for kvinner og menn? Joda, jeg vet at vi har MANGEL på arbeidskraft - så det lar seg ikke gjøre under dagens vekst-økonomi.
Men kanskje det dermed er nettopp den effektive moderne økonomien det er noe i veien med? Vi må kanskje spørre oss om samfunnet og dets organisering burde være til for mennesket, eller som idag - mennesket til for samfunnet og staten.
Vanskelige løsninger på relativt enkle spørsmål, spør du meg.
Du skrev et mye bedre svar her på kommentarfeltet ditt enn det første innlegget ditt, da det sistnevnte ikke ga meg noe som helst konstruktivt, men svaret preges også av en mistro til politikere blandet med litt god revolusjonstrang :).
Du er jo, som de fleste andre, inne på hva som er problemet. Vi beveger oss mindre (forbrenner mindre kalorier) og spiser dårligere mat som inneholder mer kcal (inntar mer kalorier).
Fra mediene får én (det gjør i alle fall jeg) inntrykket av at folk skjønner dette. Folk sier at de vet at ting ikke er usunt, men at de ikke har tid. Men spiser de som har all verdens tid noe særlig bedre enn de som jobber tolv timer om dagen? Jeg tviler.
Det som må til er informasjon. Og for de late så kunne selvfølgelig lett tilgjengelige, billige, sunne "fast food"-alternativer vært en løsning.
Når ikke folk forstår den enkle logikken bak vektnedgang og vektoppgang så kan vi ikke forvente at de skal skjønne hva de skal gjøre når vekta begynner å peke oppover. Derfor må informasjon til. Tiden vil ikke være tilstrekkelig i seg selv.
Aksel,
Jo, nå er jo ikke alltid poenget å spille ut alle kortene i et innlegg. Litt ammunisjon må jo være igjen til en eventuell debatt :O) Dessuten er litt av cluet mitt at de enkle løsningene som aldri fungerer nettopp er de politisk aksepterte løsningene. Løsninger jeg som regel ikke gir fem øre for.
For å få opp øynene for virkelige løsninger må en først se på hvorfor ting ikke fungerer på et fundamentalt plan. På mange måter er jeg mer opptatt av det. Ihvertfall i første omgang.
Jeg er 100% enig i at ting ville fungert bedre om sunn mat hadde blitt prioritert som hurtig-mat. Det ville latt seg gjennomføre uten de store problemer hvis det var vilje til det. Men det er på en måte bare en overglatting av det reelle underliggende problemet, slik jeg ser det.
Frivillig kroppslig arbeid/trening i fritiden må gå hånd i hånd med sunn mat - og erstatte såpeoperaer på TV. Og det må være en del av kulturen, ikke særtiltak. Enkelt og greit...men selvsagt uhyre vanskelig å gjennomføre i praksis.
Selvsagt er en slik løsning alikevel langt enklere å gjennomføre i liten skala enn en total samfunnsendring, men jeg mener virkelig at vi bør tenke gjennom helheten, og eventuellt være krasse i beskrivelsen av virkeligheten. Få gjør det. Det er nå engang forhåpentlig min nisje på godt og vondt å forsøke å snu litt opp ned på gitte oppfatninger.
Jeg har som sagt ikke tro på flere holdningskampanjer eller mer informasjon. Folk er ikke dumme. Men det moderne samfunnet presser mennesket inn i en unaturlig livsstil - og slikt er den reelle årsaken til mange problemstillinger.
I forhold til informasjonskampanjer er for eksempel gratis treningstudio som Laila foreslo, sannsynligvis langt mer effektivt.
Men det forutsetter tid i hverdagen - og vilje til å prioritere. I vårt høykostnadsland tror jeg ikke engang vi har råd til slikt - en ser jo at fritidsklubber osv legges ned like fort som nye kommer opp.
Alle løsninger basert på dagens livsstil vil uansett være flikking på et i utgangspunktet feilslått system.
Mener jeg. Og jeg liker jo å provosere :O)
Til slutt: -"Men spiser de som har all verdens tid noe særlig bedre enn de som jobber tolv timer om dagen? Jeg tviler."
Jeg tviler også. Og det indikerer i så fall nettopp at vi ikke lenger har en matkultur. Den hadde vi dengang mor lagde kjøttkaker og vi barna måtte spise opp grønnsakene.
Den tiden kommer ikke tilbake - ihvertfall ikke slik den engang var. Men essensen i dette er viktig å huske. Om far eller mor eller begge er kjøkkensjef er irrelevant satt opp mot dagens grandiosa kultur.
Selv om jeg innrømmer at også jeg spiser grandis. En gang iblant.
:O)
Paulus sier (riktignok i en anne sammenheng) at "Jeg har lov til alt, men ikke alt gavner. Det må gjelde mat også. Og så er det noe som gavner enda mer: bevegelse. Om jeg prøver kondisjonstrening på tastaturet treffer jeg bare feil. :-)
Og så fik jeg sabla lyst på kjøttkaker, med ertestuing og brun saus, - mass brun saus. Så kunne jeg mose melne poteter i sausen, legge på godt med tyttebær, og spise meg stinn.
Vi beveger oss ikke nok i våre daglige gjøremål. Folk i primitive samfunn gjør det uten å tenke, men de fleste her må overtales til å gjøre det.
Det er også vanskelig økonomisk, fordi man må bruke mer penger på mat når man trener mye.
Løsningen er, som alltid å forandre verden fra topp til tå, å snu den tilbake til den ned opp den var en gang for lenge siden.
Genese,
Kjøttkaker bare hvis du spiser grønnsakene dine! Og vasne posegrønnsaker gjelds ikke! Dessuten bare på Lørdag. Ellers er det sild og poteter.
:O)
Amos,
Vi er enige opp til et visst punkt - som alltid. Jeg vil ikke gå så langt som å avskaffe bystaten :O)
Må jeg få komme med en digresjon og spørre hva "In Vinculis Etiam Audax" betyr (fra din bloggoverskrift)? Må nesten benytte et eller annet kommentarfelt til å få spurt :p
Digresjoner er alltid tillatt :O)
In Vinculis Etiam Audax blir normalt oversatt som "i lenker, men fremdeles fri".
Imidlertid er den mer korrekte oversettelsen av audax ikke fri, men modig/frittalende/fryktløs - også i betydningen ubestikkelig og egenrådig - en som står for sine meninger.
Audax har med andre ord samme etymologi som det engelske audacity
Aha, da har jeg lært noe i dag, også (og klokka er bare kvart over elleve). Vil nok holde meg ung lenge, jeg :p
Det hørtes fint ut. Jeg stusset kanskje litt over de lenkene, men får reflektere nærmere over det, hehe.
Ah, lenkene er ikke reelle, men symboliserer to ting: for det første er jeg fysisk begrenset av en kronisk yrkesskade, for det andre ser jeg på samfunnet idag som sterkt begrensende på mange plan - ikke minst i forhold til å skape en bærekraftig utvikling.
Ingen grunn til å gruble for mye på dette, med andre ord :O)
Det morsomme i dette er at om ikke mange år, er nordmenn like feite som de forferdelig teite amerikanerne. Kanskje er saken så enkel at vi bare henger noen år etter USA på dette feltet også?
Ellers bemerket jeg Sterris påstand om at folk som jobber 12 timer daglig neppe spiser mer usunt enn andre. Det er i alle fall sikkert at det finnes yrkesgrupper med mer usundt kosthold enn andre - f.eks. sjåfører.
Ah, USA! Det er nettopp det jeg er livredd for. At vi skal bli som dem!
Da blir det behov for ekstra mørke solbriller på stranda!
:O)
Her skrev jeg et vanvittig langt innlegg. Så greide jeg å slette det. Heldig for dere, uheldig for meg ;).
Men her kommer en "kjapp" oppsummering:
Du har nok rett i at mye ville vært gjort hvis vi gjorde om samfunnsstrukturen. Hvis alle måtte tilbake til å leve av kroppen sin (industri og landbruk) og de fikk knapt med penger å leve av, og vi i tillegg rasjonerte maten, så ville vi nok vært bukt med problemet. Men spørsmålet er om dette er en ønsket utvikling.
Vi kan selvfølgelig også drømme om et samfunn hvor alle jobber fire timer om dagen og hvor alle er bevisst på hva de putter i seg, og at de mosjonerer nok. Man bruker tid på å lage mat og slappe av med familien, gå turer i skog og mark osv.. Og med dette er du selvfølgelig inne på noe. "Tid er penger" er det nye mantraet. Vi får stadig nye reportasjer fra New York - byen som aldri sover. Her får vi vite at man kan trene til alle døgnets tider. Noen "døgner" et par ganger i måneden for å få tid til alt. Det er trendy å være busy. Man skal hele tiden tjene mer penger: "effektivtet, effektivtet, effektivitet" slår Kolbergs berømte slagord ned i støvlene.
Dette er en trend det er verdt å kjempe for å snu, i mine øyne. Men når det kommer til helsa vår er det enklere tiltak som kan settes i verks, mens vi venter på revolusjonen.
For du har en naiv tro på nordmenns kunnskap om mat og helse. Du beviser selv din "utilstrekkelighet" på område ved å glorifisere mors kjøttkaker. Dette er langt fra opptimal mat med tanke på slanking, muskelbygging eller hva nå som er målet. Mye animalsk fett, høyt kalorinnhold og ved at det ofte blir kombinert med fet saus gjør ikke saken bedre.
Grunnen til at fedme ikke var et problem var ikke at mor var så flink til å servere sunne alternativer, men det at man ikke hadde verken tilgang, eller råd til nok mat, og selvfølgelig det faktum at man forbrant dobbelt så mange kalorier som i dag.
Informasjon er et must. Er alkohol fetende. Hva legger man i ordet fetende? Er ikke alt fetende? Hvor mange kalorier inneholder en sjokoladeplate? Enkle spørsmål som dette har ikke folk kunnskap til å svare på dette. De vet, som sagt, ikke en gang hva som skal til for å gå opp eller ned i vekt på en sunn måte. Men her må folk gidde. Det er ikke gitt at folk gidder, og det er et stort problem. Vi har fått en kultur hvor det å "nyte livet" - spise masse sjokolade, godteri og potetgull, og drikke alkohol - er viktigere enn egen helse. De som bryr seg om hva de spiser blir sett på som utskudd framfor forbilder.
Når det kommer til treningssenteret så er det også naivt å tro at gratis treningssenter vil hjelpe. Tenk bare på hvor mange millioner (70, hvis jeg ikke tar helt feil) SATS tjener hvert år på støttemedlemer (medlemer som ikke trener).
En svært god kommentar, Aksel. Uten at jeg lar meg overbevise fullstendig.
Gratis treningssenter, eller treningssenter som sådan er jeg ikke direkte for (heller ikke imot - men jeg tror ikke det er løsningen), fordi jeg tror tidsklemma og manglende matkultur er hovedproblemet.
De store trekkene i samfunnet overstyrer alle andre forhold her. Samfunnet har blitt et stress og jag der arbeidet ofte er lite "menneskevennlig" og få har tid til/ønsker frivillig aktivitet/matkultur.
"Lappe på tiltak" vil sannsynligvis ikke hjelpe. Og jeg tror ikke folk flest er dumme og tror de har en optimal aktivitet i forhold til mattinntak når vekta raser oppover.
Ingen tellet kalorier før, alikevel er det i moderne tid, når vi teller mer kalorier enn noensinne før, at fedmeproblemet oppstår. Ligger løsningen i mer kaloritelling?
Eksempelet med kjøttkaker var i mine øyne et godt valg - fordi det representerte en tid da "slow-food" var på bordet som en selvfølge. At kjøttkaker ikke er sunt er ikke korrekt. For det første spiste en ikke kjøttkaker hver dag (mange spiser det ekvivalente av slik mat hver dag idag - og DET er usunt), men om mat er sunn eller usunn henger nøye sammen med graden av aktivitet.
Poenget var at folk flest spiste SUNNERE i "kjøttkakedagenes tid" i forhold til deres aktivitetsnivå.
Uavhengig av hva en synes om kjøttkaker så var problemet ikke-eksisterende dengang. Ergo - kjøttkakekulturen var bedre enn dagens matkultur. Det anser jeg som empirisk bevist.
Kaloritelling, treningssentre, alt slikt er KUNSTIGE måter å forholde seg til problemstillingen på. Slikt har jeg ingen tro på.
Folk VET i tillegg at å sløve på sofaen med chipsposen og colaen er usunt. En skal være bra idiot for å ikke forstå det. Alikevel er dette en del av problemstillingen. Betyr det at folk er idioter?
Eller er det fordi dagens rike samfunn er fattig på skikkelig fritidskultur?
Videre: løses slikt av flere påbud, med chipsposene og "sukkervannet" bak disken?
Løses det ved gratis frukt eller treningssentre?
Saken er den at ingen lager mat fra bunnen av - da forsvinner også matforståelsen - omsorgen. Vi tar den ferdigmat som MARKEDET bestemmer skal være tilgjengelig. Fordi det tjenes mest penger på det. Da må det være søtt og fett - fordi slikt spiller på menneskets bio-psykologiske mat-drifter.
Dette er kjernen i spørsmålet - ikke om folk informeres eller teller kalorier eller tilbys trening de ikke har tid til.
Mitt hovedpoeng er altså at det er samfunnsutviklingen som er usunn. Det betyr ikke at enkeltindividet ikke kan ta ansvar for egen helse/vekt. Men det betyr at vi skal være forsiktige med å tro at alt kan løses ved enkle statlige tiltak.
At sannsynligheten for at samfunnet legges om er svært liten - DET vet jeg. Men skylden bør alikevel legges der den hører hjemme.
Kanskje finnes det alikevel en mulig løsning basert på denne erkjennelsen. Eller kanskje fortsetter vi bare å lytte til politikere som hoster opp enkle løsninger som ikke har til formål å løse problemer, men å illudere interesse, engasjement og politisk vilje med tanke på neste valg.
Legg inn en kommentar