Sentralisering og globalisering som miljøbombe

Jeg er skeptisk til "alle" regjeringens tiltak for å bedre miljøet. Først og fremst fordi de ikke har reell effekt, som jeg har argumentert for tidligere - men også fordi de ikke griper fatt i den virkelige problemstillingen.

Mennesker har for eksempel et transportbehov - det må dekkes enten det gjøres ved at folk bruker apostlenes hester - virkelige hester, eller andre kjøretøy.

Samfunnet idag er basert på transport - av varer og mennesker. En tilbakegang til tiden der folk bodde i gangavstand til sin arbeidsplass er idag utenkelig. Slikt må aksepteres. Transportbehovet er genuint - en kan ikke leke at folk flest driver hærverk med miljøet fordi de har transportbehov. Det er SAMFUNNET som driver hærverk med miljøet, og skal det finnes løsninger ligger det på samfunnsnivå.

Selvsagt er ikke dette et uttrykk for at det skal gis carte blanche til all bilkjøring. Kollektive transportmidler er selvsagt å foretrekke der det lar seg gjøre. Imidlertid er Norge et av de land i den vestlige verden med DÅRLIGST utbygd kollektiv infrastruktur. Staten har med andre ord sviktet totalt. All verdens avgifter på privat bilkjøring forandrer ikke det. Staten driver avgiftspolitikk for ren vinning - ikke miljøpolitikk.

I tillegg er Norge et langstrakt land der full kollektivutbygging ikke lar seg gjennomføre i distriktene. For høye avgifter på bilhold og bilkjøring kan bare føre til en ting - sentralisering. En total nedleggelse av distriktene.

Og sentralisering er et av HOVEDPROBLEMENE i forhold til et økologisk samfunn (klimaspørsmålet er en avsporing - det dreier seg ikke bare om CO2)

Sentralisering fører kontraintuitivt til at transportbehovet ØKER. Matkjedene i alle vestlige land transporterer mat til sentrale lagre - og tilbake igjen nærmest til utgangspunktet i mange tilfeller. Denne strategien finnes i alle vestlige land og fører for eksempel til ødeleggelse av enorme mengder ferskvarer på grunn av lang transporttid. Dette er energibruk og sløsing som i et miljøperspektiv koster enorme summer. Slikt gjelder imidlertid ikke bare mat. Posten Norge har for eksempel samme strategi - all post går fra distriktene inn til sentrale sorteringsanlegg - og tilbake igjen.

Slikt svarer seg i vårt nåværende økonomiske system. Fordi arbeidskraft er dyrt og favoriserer rasjonalisering og fordi reelle miljøkostnader er holdt utenfor det økonomiske system. Kapitalismens akilleshel.

Dette problemet gjør seg også absolutt gjeldende ved den økende globaliseringen. Varer transporteres ukritisk over store avstander. Enkelte miljøer mener at økt handel mellom landene er løsningen på u-landenes økonomiske problemer. Ulempen er selvsagt at disse landene bare kan komme inn i markedene ved å levere varer til underpris - og de er helt prisgitt en miljømessig totalt ubalansert transport.

Så hva er løsningen?

Jeg påstår ikke å ha hele løsningen. Men sikkert er det at fly- og båt-transport over store avstander er altfor billig. Verdens handelsflåter og flytrafikk slipper ut vesentlig mer enn biltrafikken i form av både Co2 og annen type forurensing (Oil and Chemical Pollution at Sea, ISBN 0102225915, Atmospheric pollution due to air traffic, National Aerospace Laboratory NLR 1998) Bare forurensingen fra skips ballastvann alene er betydelig. Norges handelsflåte forurenser langt mer enn Norges bilpark som et eksempel. Alikevel får redere statstøtte i form av reduserte skatter!

Importerte varer er ofte luksusvarer. Luksusvarer kan vi leve med at blir dyrere.

Avgifter på verdens handelsflåte og flytrafikk er imidlertid på grunn av økonomisk sterke pressgrupper langt vanskeligere å gjennomføre enn avgifter på enkeltindividers bilbruk. Så vi fortsetter å skattlegge der det ikke betyr noe, og tør ikke gå på de virkelige problemstillingene.

DERFOR er miljøpolitikken på ville veier. Og derfor er den egnet til å forkludre forståelsen av de virkelige problemstillingene. Og derfor må vi ikke forledes til å bli storkapitalens nyttige idioter.