Klimasatsing the Norwegian way

Alle gode krefter må til i en dugnad for miljøet. Helen Bjørnøy har startet miljøløftet.

Men vil ikke selv gi et løfte om CO2 rens på Kårstø. Litt av en luring, hu der Bjørnøy vettu.

Men renseteknologi a la måneferd er tross alt bare pianøtter. Fordi mens vi overgår hverandre i den særnorske olympiske gren å tro at vi er best, skjer nemlig også helt andre ting.

Ormen Lange er klar før tiden. Gassfeltet vil produsere 30 milloner kubikkmeter hver dag, og dette økes til 50 millioner etter to år og 70 millioner etter tre år. Det går med andre ord så det griner med Norges bidrag til å forsøple verden.

I ett jafs er alle enøktiltak de siste fem år spist opp, og vel så det...samtidig som bare driften av anlegget spiser opp like mye kraft som en middels norsk by.

Godagmann...

Økseskaft!

Hvorfor vi IKKE bør bygge thoriumreaktorer

Thorium er et radioaktivt metall som finnes i relativt store mengder i jordens grunnfjell. Forekomstene er store i Australia, India, USA og Norge.

Thoriumkraftverk er ifølge enkelte morgendagens energiløsning. Primært fordi vi har store forekomster av thorium, men også fordi vi selvsagt MÅ finne andre energiløsninger når dagens hydrokarbonbaserte energikilder bokstavelig talt tørker opp.

Energibehovet vårt kan nemlig ikke erstattes med flere funn av olje og gass. Dessuten slipper verdens bruk av kull, olje og gass gifter ut i miljøet, i tillegg til at CO2 utslippene skaper klimaforandringer. God nok grunn til å se seg om etter alternativer og fase ut petroleumsindustrien vår uansett!

Norge er også i den situasjonen at vi etter tiår med tafatthet på utbyggingssiden har for lite el-kraft til eget forbruk. Når Europa i fremtiden (og forsåvidt resten av verden) også får problemer med å dekke sitt energibehov, kan vi ikke ta for gitt at vi kan importere energi. I alle tilfeller vil denne energien bli svært dyr.

Kjernekraft er for enkelte løsningen. Og enkelte miljøer har allerede begynt en lobbyvirksomhet for å bygge thoriumkraftverk i Norge. Det synes jeg ikke er en god ide. Her er noen gode grunner for IKKE å bygge thoriumkraftverk:

* Thoriumreaktorer lager mindre radioaktivt avfall enn andre typer kjernereaktorer, men det betyr ikke at avfallet er ufarlig. Mange hundre års lagringstid av avfallet er nødvendig, noe som skaper både økonomiske og økologiske problemer.

*Utvinning av thorium er ikke ufarlig. Allerede idag er områder med mye thorium helseskadelige. Sand og støvpartikler fra ulike steinsorter inneholdende thorium er både giftige og radioaktive. Selv små doser av inhalert radioaktivitet fra thorium er farlig. Arbeid som graving eller sprengning i slike områder krever beskyttelsesutstyr, selv om dette er lite kjent, og lite i bruk.

*Gruvedrift i områder med thorium er derfor risikabelt, og krever en stor grad av avansert verneutstyr. Innånding av støv produsert i slik gruvedrift er dødelig på sikt. Norge har liten troverdighet i forhold til helse- miljø- og sikkerhetsarbeid, jevnfør nordsjødykkere og oljearbeidere. Utvinning av thorium ikke bare kan, men vil, føre til lidelse og dødsfall.

*Støv fra gruvedrift vil drive med vinden, og forurense alle områder de kommer i kontakt med. Radioaktiviteten vil bli spredt til jordsmonn og vann. Selv om Thorium i slike konsentrasjoner ikke er like farlig som andre høyradioaktive stoffer, er det en alvorlig undervurdering av helserisikoen å ta lett på slik spredning.

*Thorium ble tidligere brukt til produksjon av optikk, gasslampe mantler og som helsedrikk(!). Helsedrikken Radithor ble solgt i USA i 1920 årene, da faren ved radioaktivitet ikke var kjent, eller ble ignorert. Folk døde. Millionæren Eben Byers er et kjent eksempel, han hadde alikevel tro på drikken, helt til "kjeven hans falt av".
Gasslampe mantler innsatt med thorium lyste bra, men var livsfarlige. De smuldret etterhvert opp, og støvet var sterkt radioaktivt. Undersøkelser i nærområdene til fabrikker som produserte slike mantler viste i USA at dødsraten på grunn av kreft var "foruroligende høy". Å rense opp fabrikkområdene er idag ansett som svært risikofyllt.
Poenget her er at vi som mennesker begår feil etter feil i vår tiltro til teknologi, vi undervurderer jevnt farene, og vi bør snart ha lært av disse feilene?

*Thorium reagerer sterkt med oksygen i luft, og danner thoriumoksid. Thoriumoksid er svært giftig. Bruk av thoriumoksid bør skje kun i lufttette beholdere under strengeste sikkerhetskontroll, ifølge sikkerhetskort. Innånding av støv kan føre til pustestopp. Langtidseffekter av innånding er lungekreft og/eller nyresvikt samt flere typer kreft. Direkte eksponering over tid ikke bare kan, men vil, føre til kreft. Thorium i alle former er et potent karsinogen, ingen eksponering, uansett mengde, er ufarlig.

*Thoriumreaktorer har allerede blitt bygget, men bare som forsøksreaktorer. Flere tekniske problemområder gjenstår. Bør vi bruke milliarder på å løse slike problemer? Og hvem skal pengene tas fra? Kjernekraft er dyrt, høyteknologisk, og krever enormt vedlikehold. Hvem vil gi denne bransjen sugerør inn i statskassen?

Selvsagt kan vi håndtere thorium, vi håndterer langt farligere materialer. Men til hvilken pris? Og til hvilke menneskelige kostnader?

Hvor mye mer intelligent er det ikke å se oss om etter andre løsninger? Geotermisk varmekraft har for eksempel ingen av de potensielle farene som utvinning og bruk av thorium har. Boreteknologien har vi fra nordsjøen. Katastrofal ødeleggelse av et geotermisk anlegg fører til utslipp av...vanndamp.

James Watt var i sin tid motstander av dampmaskiner med høyt trykk. Lavtrykk fungerte også, og var langt mindre farlig. Kanskje det er på tide vi også begynner å tenke slik. Hvorfor på død og liv satse på høyteknologi hvis vi kan gjøre samme jobben billigere og sikrere med mindre krevende metoder? Valget er mellom industrilobbyen som ønsker penger og kontroll og mellom intelligente løsninger som blir billigere og bedre for forbrukeren.

Tillegg: Tall innhentet fra landbasert oljeboring (som er vesentlig billigere enn offshore) fra USA viser at kostnadene ved et borehull tilsvarende det en kan bruke i forbindelse med Geotermiske anlegg kan være under 100 millioner kroner. Dette var overraskende lavt, jeg hadde opprinnelig sett for meg kostnader i milliardklassen. Dette burde tale enda mer i favør av geotermiske anlegg!

Landbasert boring krever liten spesiell infrastruktur i forhold til offshore, og anlegg kan, på grunn av liten eller ingen risiko, plasseres i nærheten av allerede eksisterende infrastruktur. Kostnadene ved geotermiske anlegg kan derfor vise seg fullt ut konkurransedyktig med for eksempel vannkraft.

Sannheten om avgifts- og miljøpolitikken, episode X

Ja, her er det ingen falsk beskjedenhet. Jeg vet alt om hvordan et moderne samfunn skal bli mer miljøvennlig. Og det kommer kanskje ikke som en overraskelse at jeg går for en løsning diametralt motsatt av det bakvendtlandets politikere ønsker.

La meg bare kort oppsummere hva som er regjeringens miljøvernstrategi:

*Mer avgifter

*Enda mere avgifter

*Avgifter som svir

La meg kort oppsummere hvorfor dette ikke virker:

*Vi har noenlunde frie lønnsoppgjør her i landet, som stort sett kompenserer for økte leveomkostninger, bortsett fra for lavtlønnede og trygdede, som stadig sakker akterut. Avgiftsøkninger er derfor ineffektive, bortsett fra som et ledd i kampen med å ta livet av økonomisk svake.

*Altfor mange er så rike i dette landet at skal avgifter ha en effekt for dem, må de opp i femti - sekstitusenkronersklassen i året. Minst.

*Dette vil seriøst ødelegge økonomien for folk flest. Mindre avgifter er bare et irritasjonsmoment, og har ingen effekt. Bortsett altså fra å gjøre livet vanskeligere for lavtlønnede og trygdede. For den som snur på hundrelappen hver måned er noen tusen ekstra i året i nye avgifter gift.

*Summen av avgifter bidrar uansett kraftig til inflasjon og prisstigning i landet, og ødelegger konkurranseevnen vår.

La meg minne på hvorfor "vi" ønsker høyere avgifter:

*Fordi det er så enkelt at selv trente apekatter kan finne på det, en slipper kompliserte politiske valg, og en kan istedet fokusere på hva en skal ha på seg på neste representasjon.

*Det gir penger i statskassen i en tid da vi vasser i penger, men på grunn av dyrtid (hovedsaklig skapt av avgifter og oljeøkonomi) har vi alikevel problemer med å få endene til å møtes. Altså trenger staten mer penger, enkleste løsning er avgifter.

*Fordi økt lønnsbeskatning betyr politisk motstand fra de økonomisk- og dermed politisk sterke, og det er kjekkere å tenke på hva en skal ha på seg på neste representasjon enn å ta kloke og rettferdige valg.

Min tolkning av situasjonen:

Enten er det terrorister som forsøker å ødelegge norsk økonomi ved å ha infiltrert Stortinget, eller så skyldes alt inkompetanse. Jeg setter penger på inkompetanse. Selv Al Qaida er ikke så sofistikerte i økonomisk terrorisme.

Min løsning:

Istedet for å legge avgifter på legitime transportbehov og energibruk må en innse at et moderne samfunn ikke fungerer uten transport og energibruk, følgende logiske konsekvens følger:

*Vi må erstatte mest mulig petroleumsbasert energibruk med energi produsert ved økologisk korrekte metoder (som eksluderer atomkraft); Vannkraft, Geotermisk kraft, Vindkraft eller Bølgekraft. Denne energien må være tilgjengelig og svært konkurransedyktig. Det oppnås bare hvis staten holder fingrene mest mulig fra fatet. Hydroelektrisk kraft koster 3 øre kilowatten å produsere, og problemet er IKKE at vi bruker slik forurensningsfri kraft, løsningen er at vi GJØR det!

*Vi må legge avgifter, hvis vi skal ha avgifter, på PRODUSENTENE av forurensende kraft. I Norge er det i første rekke STATEN som gjennom STATOILHYDRO står for et utslipp som er tusenvis av ganger større enn utslippet fra privatbiler. I tillegg ønsker de å opprette et marked for gasskraft. Skvis dem ut av markeded, slik at renere kraft kan få levedyktige kår! Opphev det statlige kraft/avgift-monopolet, eventuellt selg det til mafiaen.

*Legg gjerne avgifter på OVERFORBRUK, men la normalt ordinært forbruk i fred. Mennesker er enkle vesener...idet ny teknologi kommer på markedet, bruker vi den, uten større spørsmål. Sørg for at ny teknologi blir lagt til rette for UTEN å kvele mennesker økonomisk. Det kan tilogmed (muligens) avverge et totalt boligkrakk idet vanlige arbeidere snart går økonomisk konkurs på grunn av gallopperende leveomkostninger i oljealderens dyrtid.

*Økonomisk terror av egne statsborgere burde være tatt opp med menneskerettighets - domstolen. Norge driver terror mot lavtlønnede og trygdede. Det blir så mye kjekkere hvis dere lar være med det. Hører dere? (Ja, jeg snakker til deg, Navarsete)

Selv om jeg selvsagt forstår at det er kjekkere å lure på hva en skal ha på seg på neste representasjon, er det slik at vi bør forvente litt ærlig arbeid også av høytlønnede representanter. Sånn mellom slagene, altså.

PS: (Hvis mine forslag ikke blir tatt til etterretning anbefaler jeg at Norge igjen går i union med Danmark. Vi er tryggere da)

PPS: (Hvis arbeiderpartiet har misforstått, og tror de får mer stemmer ved å skape fattige arbeidere igjen, tror jeg de tar feil. Bare et lite hint, Jens)

Stortinget på tur

Nåja, hele stortinget var det ikke, men prøv en overskrift som: Stortingets Transport og Kommunikasjonskomite på tur... Nok om det. Fra nå av er komiteen forkortet til STKK.

De var altså på Tur. Til Hjelmeland og Strand. To kommuner som i lang tid har levd under usedvanlige dårlige kår når det gjelder kommunikasjoner. Dårlige veier. Livsfarlige fjellskrenter og uren luren himmelturen nedforbi veiene som skremmer vettet av en middels tysk turist med bovogn.

Fergeforbindelsene består av gamle dampen fra første verdenskrig (føles det ut som) og EN hurtigferge som er moderne. Pendlere står ofte igjen på kaien fordi det ikke er nok kapasitet. Hvorfor turistene gidder å komme (for det gjør de, hvert år), er meg en gåte. På den annen side så er vel kontrasten fra Autobahn så stor at det blir nesten koselig å komme tilbake til forrige århundre og norske forhold.

Ikke har vi tog. Bussrutene er til å grine av, og penger har vi aldri.

Som sagt, uren, luren himmelturen. Hadde det ikke vært så flotte og blide mennesker her inne, fin natur, fjell og sjø, så hadde vel bygda minnet om tiden omkring svartedauden. Det er IKKE kommunikasjonene som holder liv i oss her inne, det er sikkert.

Stavanger politikerene prøver å prakke på oss en undersjøisk tunell som med dagens kalkyler vil koste en pendler 400 kroner dagen i utgifter - med rabatter - fordi de vil ha gratis tunell fra Hundvåg og inn til Stavanger. Strandafolket betaler gildet. Og det baller nok på seg med overskridelser etterhvert. Det er nok derfor vi har så dårlige båter...en vet å bruke press når en har kontakter langt inn i tåkeheimen.

Nok om det.

STKK var altså på tur. Busstur. Sikkert gildt det, selv om de hadde usedvanlig dårlig tid. Politikerene fra Hjelmeland og Strand ville benytte anledningen til å klage litt på forholdene. Og de gjorde de, ære være dem for det. MEN...det er et stort og rungende MEN! her. I en slik situasjon skulle en kanskje forvente at en viste STKK forholdene slik de var på sitt verste. At en ikke gjorde det til en kosetur. Ånei, slik var det ikke.

Sitat fra den eminente lokalavisen Strandbuen: "Mesta jobba på spreng for å fiksa humpar i riksvegen før politikarane i Stortinget sin Transport og Kommunikasjonskomitè køyrde gjennom Hjelmeland og Strand i full fart tysdag."

Wot? Var det kongelige som fór forbi? Har Mesta en egen pengepott for å reparere veier når STKK kommer forbi? Var det ikke et poeng at beslutningstakerene skulle få se stoda som ho var? Slikt forventer en fra Mao´s Kina: "Brenn litt halm i ovnene der slik at det ser ut som om industrien går for fullt, luk vekk de fattige tiggerene der, slik at vi kan illudere velstand".

Videre sitat fra Strandbuen: "På Tau blei den finaste ferga MS "Stavanger" heldt igjen i fem minutter slik at dei prominente stortingspolitikarane kunne få reisa på beste klasse over Hidlefjorden til Stavanger".

Ja, "Gamle Dampen" var vel ikke god nok, den.

Videre kan det bemerkes at STKK var opptatte av bompenger. Ikke uventet. Sett opp noen bommer her og der, så har dere til salt i maten.

Servilitet og rævveslikking hører ingedsteds hjemme i et demokrati. På den annen side er det jo lenge siden adelen tok tilbake makten. Neste gang STKK kommer på besøk bør bommene være på plass. For å holde dem ute.

Karita vekkimellom

At en skal få dekket alle utgifter ved å ville dresse seg opp som politiker, er for drøyt. Karita vil ha debatt om statsrådenes utgifter til representasjon. Det skal hun få.

Politikere har ingen uniform. De er tenkt å være valgt inn på andre kriterier enn om de går kledd i dress og kjoler i hundretusenkronersklassen. Klart de vil se bra ut, hvem vil ikke det? Det er ikke like klart at skattebetalerne skal dekke slike behov og ønsker hos våre folkevalgte. Hva blir det neste? Stortinget på shoppingtur til Paris for å være in vogue?

Med den lønn som statsråder har burde de kunne dekke slikt selv.

Om de velger å bruke mye penger på klær er det en personlig sak, ingen lov tilsier at de må det.

Når de representerer kan de gå i olabukser for alt det jeg bryr meg bare politikken holder mål.

Velger de å gå finere kledd må de for all del gjøre det, men jeg gidder ikke betale.

At de har skapt et system med seg selv som den nye overklassen sier litt om deres såkalte altruisme.

At de har misforstått sin rolle som å være kongelige indikerer at de er feil mennesker i feil jobb.

At de synes de selv er vel verd slike frynsegoder, men flår Ola-ola og Kari Nordmann for tjenestemobiler og liknende vitner om en dobbeltmoral som ikke ligner grisen.

At de ikke har lært av tidligere saker som bilsaken og gratis flygel på "lån" mm. vitner om særdeles tette nevronbaner i hjernen. Psykologhjelp neste?

At det skal være kvinnesak at enkelte til tross for lønninger nær millionen skal få økonomisk krisehjelp for å dolle seg opp er et spytt i trynet til alle normale kvinner.

At politikken har utviklet seg til et skuespill der SE og HØR liknende tilstander, tant og fjas er viktigere enn politikken i seg selv, beviser at vi har med egosentriske, rimelig nær psykopatiske mennesker å gjøre.

Champagnepolitikk burde være bannlyst.

Det vil uansett være billigere å leie inn Chippendales og hyre noen bimboer for å gjøre representasjonsjobber. Resten kan trente apekatter ta seg av.

At jeg er provosert av slike uttalelser som Karita vekkimellom innimellom kommer med er tidenes understatement.

Ingrid Schulerud, derimot, er noen hakk smartere enn Karita. Hun blir på sett og vis tvunget til å representere, og burde hatt lønn for det!

Slår Oddekalv ned i støvlene

Kurt Oddekalv er et miljøsvin. Nei, selvsagt er han ikke det! Men alikevel slår jeg ham ned i støvlene ifølge VG's klimatest. Oddekalv slipper ut 3730 kilo klimagasser per år, i følge testen.

Mitt utslipp er på 850 kilo.

Nå er ikke dette et forsøk på å briefe (ok, bare litt), men fakta er at en kan leve godt med under 1000 kilo i utslipp. Min største utslippskilde er bilen, og hadde det vært slik at jeg hadde hatt råd til å kjøpe ny bil, hadde jeg nok kunne kuttet inn endel ekstra. Istedet kjører jeg min gamle bil til den står i steiner i protest mot avgiftsregimet.

Når alt dette er sagt, så er selve klimatesten en bløff. Fordi den ikke tar hensyn til en rekke produksjonskostnader i form av utslipp på en rekke produkter. Dessuten tar den bare for seg gjennomsnittlig 40% av utslippskildene. Mitt totale utslipp er derfor nærmere 2000 kilo, mens Oddekalv ender opp over 9000 kilo. Gjennomsnittet er på omkring 11700 kilo.

Intelligent (sleip?) statistikkbruk får altså folk til å tro at utslippene er langt mindre enn de i virkeligheten er, samtidig som bilbruk blir fremhevet som en større synder enn det egentlig er. Svært politisk korrekt, med andre ord. Men svært feil.

Testen gir alikevel en pekepinn på hvor galt det er fatt med forbruket vårt!

Kutt ut klimakvoter, legg avgiftene på PRODUSENTENE av miljøfiendlig teknologi, og invester i ny infrastruktur. Bygg ut geotermiske varmeanlegg og legg tilrette for hydrogen som energibærer. Så slipper vi å ta teite tester.

Vi blir sykere i en syk verden

Mens vi her i Norge er redde for å bruke vår overflod på syke og stadig sutrer om det, er det andre som forsker. Og, tro det eller ei. Vi ER blitt sykere enn vi var før. Det er ikke velferdsystemene som produserer syke, slik enkelte i sin virkelighetsfjerne egotripp tror. Det er heller ikke slik at ny forskning finner stadig flere sykdommer, og gjør oss sykere. Vi er aldri syke fordi noen kaller oss det!

Poenget er uansett at vi ER blitt sykere. Og, you better believe it, vi har alle et ansvar for dette.

Jeg skal illustrere dette med ett eksempel. Diabetes I har økt med 500 prosent i Europa de siste 20 år.

Fra The Scotsman: "The increase is too steep to be put down to genetic factors, so it must be due to changes in our environment. This could either mean that we are being exposed to something new, or that we now have reduced exposure to something that was previously controlling our immune responses." - Prof Polly Bingley

Forandringer i miljøet... Man spekulerer i et virus. I mange år har det blitt hevdet at diabetes er en livsstilsykdom, sannheten er at en ikke aner hva som forårsaker det. Det kan like godt være kjemisk påvirkning fra de tusenvis av forskjellige giftene vi omgir oss med i den moderne verden.

200 000 mennesker har diabetes i Norge. På verdensbasis er det 194 milioner. Antallet forventes å dobles innen 2025. Og diabetes er bare en av mange "nye" sykdommer som er på fremmarsj.

Astma er en annen folkesykdom i moderne tid. Og her er korrelasjonen til forurensing, først og fremst kjemikalier brukt i hjemmet, definitivt tilstede. Alikevel arbeides det i hovedsak IKKE med å redusere bruk av skadelige kjemikalier, istedet forskes det på vaksiner!

Sannheten er at den moderne verden er effektiv og ganske så bling-bling. Men den er ikke menneskevennlig. Noen som sa at vi hadde kontroll?

Her er poenget: Menneskekroppen er et holistisk system, som alle andre maskiner. En feil et sted forplanter seg gjennom hele systemet, og skaper symptomer som legevitenskapen kaller sykdommer. I virkeligheten skyldes sykdommer i de fleste tilfeller feil i cellenes kjemiske balanse. Slike feil kan ha mange årsaker, men ytre kjemisk påvirkning er definitivt en av de vanligste, ifølge Gary L. Tunsky.

Tunskys ideer er langtfra aksepterte av legevitenskapen. Hvorfor skulle de innrømme at de i virkeligheten er spesialiserte til å oppdage symptomer istedet for årsaker! Og hvorfor skulle den etablerte maktstrukturen innrømme at vi har kjørt oss inn i en situasjon der millioner av mennesker blir sakte forgiftet hver eneste dag? Selv lekfolk kan imidlertid forstå at visse kjemikalier er skadelige selv i små mengder. Det kreves ikke stor intelligens til å forstå at mange kjemikalier samlet opp i kroppen over tid har potensiale til å påvirke helsetilstanden. Samtidig finnes det faktisk forskning som viser at moderne mennesker sliter med nettopp dette problemet.

Sitat Randall Fitzgerald i intervju med News Target: "The U.S. Centers for Disease Control and Prevention, starting in 1999, began testing the blood of thousands of Americans to determine what synthetic chemicals are being carried in their blood, their body fat and their body organs. The results of these tests -- more than 10,000 people have been tested so far -- is that every single person tested was found to carry hundreds of these synthetic chemicals."

Hele intervjuet er verd å lese her. Fitzgerald tar for seg kjemiske tilsetninger i mat i hovedsak, koble dette til en verden der andre kjemikalier, alt fra industriutslipp til hydrokarbonbaserte brennprodukter slippes ut til miljøet vi alle lever i - og du har oppskriften på en menneskeskapt katastrofe av dimensjoner langt større enn global oppvarming.

MCS (multiple chemical sensitivities) er for eksempel en lite kjent sykdom som ikke ennå er anerkjent i det etablerte helsevesenet. Forskning får ikke penger fordi forståelsen av sykdommen er vag, forståelsen av sykdommen er vag fordi forskning på sykdommen ikke får penger. Catch-22.

Vi lever i en syk verden.

Tillegg:

Menn i kjemisk ubalanse

Les mer om hele problemstillingen her.

Gi dem lillefingeren...

Administrasjon, styre og stell, Big Government. Regjering og Storting. Er det alltid til vårt beste? Parolen er at vi lever i et demokrati, og derfor er alle nye forordninger, alle nye lover og regler, all ny inngripen til alles beste. Eller ihvertfall flertallets beste.

Mon det?

Spør du mannen i gata vil han nok si at vi må satse mer på helse og skole, eldreomsorg og sånt... Det samme sier gjennomsnittspolitikeren. Alikevel har Norge noen av de dårligste skolene resultatmessig i Europa. Alikevel er det til stadighet nedskjæringer i helsevesenet.

Det er en ting... At staten finner det naturlig å regulere hver minste detalj i menneskers liv "til felleskapets beste", er verre. At staten feiler på andre områder skulle strengt tatt ikke gi selvtillit nok til å eksperimentere med allmakt, men slik blir det.

Slik blir det, fordi alle maktsystemer er selvforsterkende. Og til en viss grad selvforherligende. Demokratiet er idag basert på at noen tror de vet best, og så er det opp til dem å overbevise stemmekveget om at de har rett.

Og alltid er det de "gode hensikter" som er motivet. Om det er forbud mot poker eller monopol på spilleautomater, om det er monopolisering av strømmarkedet eller bompengefinansierte veier, om det er overvåking av elektronisk post eller offentlige steder - så er det alltid til "ditt" beste, enten du vil det eller ei.

Vi har dessuten totalt gått bort ifra prinsippet om å bidra etter evne. Progressiv lønnsbeskatning er en bløff til å le høyt av. De økonomisk sterke lever fett på frynsegoder som tillegg i lønna, de økonomisk svake blir flådd av regressive skatter. Alt fordi maktstrukturen ikke tør sette seg opp mot NHO og LO, som begge er imot økt lønnsbeskatning, selvsagt "for sine medlemmers beste".

Bedre å flå på en måte som ikke møter like stor motstand. Og en kan jo alltid ha et godt formål å vise til. Det være seg at vi må bygge veier, bygge ut kollektivtransporten (fremdeles på jumboplass i Europa - hvor blir pengene av!), betale miljøskatter, og så videre. Skattepolitikken skaper ikke bare økte sosiale forskjeller, den gir i tillegg staten inntekter som staten tydeligvis ikke har godt av å ha - den bruker dem til å konsolidere sin makt og inngripen i enkeltindividets liv.

Mennesker er idag låst til felleskapets A4 modeller. Istedet for at samfunnet respekterer menneskerettigheten å være seg selv, er samfunnet blitt en kamparena der ulike grupper kjemper om statens gunst. Noen får den. Noen får den ikke. Noen får drive sine lønninger i været, andre blir holdt nede "til felleskapets beste". Noen får fullmakt til å drive inn avgifter, andre konsesjoner for å unngå konkurranse. Staten deler ut kortene ut ifra maktsystemets behov, upåvirket av rettferdighet eller hensyn om likeverd.

Dette favoriserer total egoisme, favoriserer total klatrementalitet og maktarroganse. Til tross for påstanden om det motsatte. I nytalen er svart ofte hvit.

Denne faren ble forstått av store tenkere for lenge siden. Thomas Jefferson, og andre, forutså farene ved en for sterk stat, og la inn sterke begrensninger i Uavhengighetsærklæringen og det amerikanske politiske system. Selv dette var ikke nok til å stanse en utvikling som relativt tidlig ga Presidenten mer makt enn noensinne tiltenkt, og et system som idag ikke er i nærheten av å balansere menneskets individuelle frihet opp mot kapital/makt/politiske interesser.

Vi er ikke bedre i Norge.

Sover vi så godt?

Liberty is the possibility of doubting, of making a mistake,... of searching and experimenting,... of saying No to any authority - literary, artistic, philosophical, religious, social, and even political. ~Ignazio Silone, The God That Failed, 1950

Nations grown corrupt
Love bondage more than liberty;
Bondage with ease than strenuous liberty.
~John Milton

Liberty has never come from the government. Liberty has always come from the subjects of it. The history of liberty is a history of resistance. ~Woodrow Wilson

Illustrasjon: Liberty Head, (C) Peter Max

Neste mål - prostitusjon?

For dem som ikke har fått det med seg, overtar staten ved monopolbedriften Norsk Tipping all drift av spilleautomater.

Milliardomsetningen (22.9 milliarder i fjor) virker selvsagt lokkende. Og spillegalskap er som kjent akseptert i Norge bare en bruker statsmonopolet til å spille. Lotto, Joker, Tipping, Oddsen, etc... alle gode produkter som finansierer norsk idrett og andre gode formål. Slik at Norge sparer de pengene og kan bruke skattepengene til å sette opp bompengestasjoner og liknende. Gode kremmere, ja DET har vi på Løvebakken.

Det vil si, alle er jo gode kremmere hvis de har mulighet til å innvilge seg selv et monopol.

Så får vi se om Norsk Tipping etterhvert får reklamere for automatene på TV også, slik de får med andre spill for en billig penge? Blir det spillehaller med motto "gøy for hele familien" rundt omkring? Eller blir fristelsen til å promotere seg på ferger, butikker og liknende for stor? Norsk Tipping skal tross alt maksimere overskuddet. Til felleskapets beste.

Er neste mål å monopolisere andre laster...for eksempel prostitusjon?

Kanskje ikke det, men bordeller har mye for seg. Alt kommer liksom under bedre kontroll, og inntektene kunne kansje brukes til å finansiere Operaen eller liknende.

Noen frykter svart marked, a la forbudstiden i USA. Får vi automatmafia?

Jeg tror ikke det. Ikke så lenge det finnes nok av spill på internett å kaste bort pengene på. Og SÅ stor makt har heldigvis ikke stortinget ennå at de kan gi seg selv monopol på hele verden.

Jeg er ikke feminist

Jeg har ingen tro på at menn kan være feminister. Klart det er mulig å være for likestilling, og å sympatisere med kvinnesaken. Men menn kan ikke være feminister.

De bare sier de er det for å virke politisk korrekte.

Kvinner er de eneste som kan være feminister. Kvinner er de eneste som kan sette på dagsorden hva det betyr å være feminist og hva de ønsker kvinnesak skal innebære. Kvinner er de eneste som kan fatte hva tusen år med patriarkalske samfunn har ødelagt.

Jeg er for likestilling. Jeg er ikke feminist.

Stå på, jenter. Dere har oppnådd mye. Og samfunnet trenger dere mer enn noengang. Det gir mer makt enn dere aner.

Lykkepiller i dass

Lykkepiller er det nye miljøproblemet. Prøver tatt i fjorden utenfor Tromsø viser at stoffene ikke bare finnes i store konsentrasjoner, men at de også er virksomme, etter å ha passert gjennom menneskekroppen.

Et samfunn som gjør mennesker syke betaler derfor i virkeligheten dobbelt opp. Ikke bare eksluderes en mengde mennesker fra et fullverdig liv, resultatet er også økt forurensing.

Tenk på det neste gang du spiser sjømat og føler deg litt vel happy... Tromsøværinger er selvsagt ikke de eneste som spiser lykkepiller. Dritten finnes sannsynligvis allerede i næringskjeden utenfor de største byene. Konsekvensen av dette er uvisst. Jeg setter gode penger på at effekten ihvertfall ikke er positiv.

Intimvask med tilskuere

Menneskerettigheter. Hva er det? Har en for eksempel rett til verdighet? Til en privat sfære? Til å bli spurt om hva en makter og ikke makter selv om en er syk?

I en tid har det blitt brukt skjema til å registrere intime opplysninger om pleietrengende (IPLOS). Dette har blitt kritisert. Kritikken har gått på at det er uverdig å bli spurt om en kan gå på do selv eller klarer intimvask og liknende. Selvsagt er slik kritikk berettiget. Hovedproblemet ligger imidlertid ikke her.

Skjemaveldet og den utrolige fikseringen på papirarbeide og teoretiske systemer som i praksis ikke fungerer er et resultat av at det moderne samfunnet stripper mennesker for siste rest av menneskelighet. Dette er en trussel ikke bare mot pasienter, men også mot pleiepersonale. Systemet er som en kjøttkvern som ikke tar hensyn til medmenneskelighet eller sosial kompetanse.

Det burde være en selvfølge at det på et bo- og aktivitetsenter for eksempel eksisterer en viss grad av kunnskap og kompetanse om brukerne hos personalet. Og jeg er sikker på at dette også er tilfelle i praksis. Imidlertid er ledelsen ofte ubrukelig, uten forståelse for menneskelige relasjoner eller alminnelig folkeskikk. Slikt burde diskvalifisere dem fra jobben i et velfungerende samfunn.

Personlige relasjoner mellom pleiere og brukere burde som et minimum være så godt utviklet at den enkelte pleier kjenner beboerne. I den grad noe er uklart kan en spørre brukeren ved tvilstilfeller. Selvsagt skal noe registreres. Medisinering for eksempel. Men intimvask? Hvor godt en tømmer tarmen? Bør ikke slike spørsmål tas opp på en fintfølende måte ved behov? Og bør ikke overformynderiet være tillat bare i tilfeller der brukeren ikke er i stand til å gjøre rede for seg? Har ikke brukere av omsorgstjenester krav på å bli behandlet som mennesker? Bør ikke spesielle behov være dokumentert i forbindelse med lege?

Det drives rovdrift på personalet. De arbeider konstant under stor arbeidsmengde. Løsningen ser for ufølsomme teoretikere ut til å være en avhumanisering både av brukere og personale, alt skal fungere etter samlebåndprinsipp og skjemavelde. Mennesket har ingen plass i all effektiviteten. Dette går like hardt ut over personalet som brukere. Symptomatisk er det at brukere generellt roser personalet opp i skyene, mens det samme personalet utsettes for et arbeidsmiljø som sliter dem ut og i ytterste konsekvens skaper et hardere arbeidsmiljø og mer sykdom i samfunnet. Problemet sitter i organisering og ledelse.

På Lunde bo- og aktivitetssenter i Sandnes hadde en ansatt fått beskjed av sin leder å være tilstede når en bruker skulle dusje. Istedet for å muntlig høre om det var behov for hjelp hadde hun fått instruks om å overvære intimvask for å bekrefte at en mannlig bruker kunne utføre dette. Slikt oppleves selvsagt som nedverdigende.

Idar Flåto, omsorgssjef i distrikt sør, sier denne episoden dreier seg om kommunikasjonssvikt mellom to ansatte. Slikt er selvsagt ansvarsfraskrivelse. Den har vi hørt før. Med slike uttalelser legger han skylden delvis over på pleieren, noe som er uakseptabelt. Hvis hennes ledere ikke kan gi klare nok beskjeder, må de sendes på kurs. Hvis slike glipp skyldes arbeidspress også på ledere, må de straks gi kraftig beskjed til de bevilgende myndigheter. En kan ikke akseptere hva som helst, og uten korrektiver vil effektiviseringen aldri ende. Vi har skapt et høykostnadsamfunn, og da må vi ta konsekvensen av dette.

Tillegg: Regjeringen fjerner intime spørsmål i registreringen av pleietrengende. - Jeg beklager måten brukerne har blitt møtt på, sier Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Samtidig skal helsedirektoratet se på hva som gikk galt.

Generalsekretær i Norges Handikapforbund, Lars Ødegård, har, som de fleste andre, allerede innsett hva som gikk galt. -Spørsmålene var veldig krenkende og vitnet om et svært bergenset menneskesyn.

Problemet er hvordan slike menneskesyn kan overleve i et system som hovedsaklig er i servicebransjen, og skal ta vare på våre svakeste grupper. Her bør en ta en alvorlig oppvask innad i ledelsen for systemet. Å forandre dette skjemaet er viktig, men det viktigste er å lære av sine feil.

På an igjen

Etter et opphold i Bergen er jeg tilbake på Tau. Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland kunne foreløpig konstatere at det er "svært sannsynlig" at mine lungeplager skyldes det støv som jeg har blitt utsatt for i tidligere yrke som fører av sopemaskiner. Som om jeg ikke allerede visste det.

Mer interessant var det for så vidt å få vite at det fantes dokumentasjon på at dette arbeidet var farlig ti års tid før jeg arbeidet i Stavanger kommune. Selv om det under HMS møter ble klaget fra de ansattes side, ble det alltid hevdet fra ledelsen at målinger viste at støvnivå var "ok". Yrkesmedisinsk avdeling på Haukeland hadde liten forståelse for hvordan saken ble vurdert slik.

Slikt faller uheldigvis inn i en rekke slike saker. Slik fungerer systemet i Norge. Uheldigvis. Ingen advarer, arbeidere er forbruksvare, og ingen kompensasjon gis. Ihvertfall ikke frivillig. Slikt tar årevis og millioner i advokatutgifter.

Er det rart det finnes mange trygdede? Systemet fungerer som en oppbevaringsplass slik at bedrifter slipper å ta ansvar.

Så er det på an igjen. Jeg blir ikke i "trygdeland" lenger enn nødvendig!

Jens Saugstad informerer

Professor Jens Saugstad har i forbindelse med mitt innlegg "Etikkens nytale - genetikkens dilemma" presisert i kommentarfeltet at flere av de meninger han ble tillagt i media, også på Kompromissløse meninger, er feil. Vi er fremdeles langt ifra enige, men rett skal være rett. Saugstad er for å tillate bruk av fornybart vev, men altså ikke organer som sådan. Mine reservasjoner er uansett først og fremst knyttet til fremtidig utvikling på feltet, men eksempelet med nyredonasjon er uansett irrelevant i forhold til Saugstads standpunkt.

For videre informasjon om Saugstads tanker og arbeid henvises til hans hjemmeside.

Kamera i do

Kamera i do ville løst mange problem. Kamera på soverommet blir fort pornografisk, og derfor ulovlig. Kamera i do, montert på selve "skåla" kan imidlertid aksepteres, fordi det sjelden dreier seg om "kjønnsorganer i bevegelse". Med det enorme potensialet for å ferske unnasluntrere i arbeidslivet er det sikkert behov for det. Innsparingen, det vil si, effektiviseringen av samfunnet, dreier seg om hundrevis av millioner. Hvem har ikke tatt seg en fridag på egenmelding en gang i blant? Uten annen grunn enn litt generell slapphet?

Kamera i do løser delvis problemet. Påstår du at du var kvalm? Et bilde av deg mens du roper på elgen kan bekrefte det. Avføringens konsistens sier litt om almenntilstanden. Infrarøde sensorer avslører eventuell feber. Løsningen er relativt billig, og få gjør vel sitt fornødne i vasken for å lure seg unna rettferdighetens harde hånd?

Flere kriterier oppfylles. Tiltaket er økonomisk lønnsomt både for næringslivet og staten. Tiltaket kan bidra til å løse et av de største problemene i moderne tid, at folk er så utrolig mye syke. Tiltaket er rettferdig, de stakkars sliterene som kryper til arbeid selv med 49 i feber blir avlastet av egoistiske unnasluntrere. Statistikken blir også bedre, slik at Norge ikke bare kan skryte av å være "verdens beste land", men også "verdens friskeste".

Et politi basert på Stasi-metoder (nå godt kjent etter murens fall) kan i tillegg gjøre hjemmebesøk hos påstått "syke", dette vil redusere feilprosenten ytterligere.

Ideen fikk jeg av skattedirektoratet, som ønsker tilgang på data fra bompasseringer for å avsløre bedrageri med reiseregninger. Hvorfor stoppe der? Skattedirektoratet tenker for smått! Alle vet at samtlige samfunnsproblemer kan løses ved enten høyere avgifter eller overvåking! Når vi først har bomstasjoner, hvorfor ikke maksimere nytte-effekten? Når vi først har oppfunnet kamera, hvorfor ikke...

Selvsagt skal reglene på do være de samme som når en bil blir tatt i fotoboks. Eieren betaler uansett hvem som kjører. Do-eieren er ansvarlig med andre ord, uansett hvilken ***** som sitter der.

Disclaimer: Følgende innlegg var selvsagt ironisk ment fra min side. Skattedirektoratet har imidlertid ikke kjennskap til begrepet ironi, og er tydelig rammet av kollektivt galskap. Til deg som forstod ironien, goodie! Til deg som ikke forstod ironien. Gå hjem, ta deg en uke fri. Du er enten overarbeidet eller syk. Virkelig syk. Men husk å sjekke do. En kan snart ikke være for forsiktig.

Aprilsnarr allerede!

Kristin Halvorsen er tidlig ute med aprilsnarr dette året. Det er jo koselig, men det koster deg dyrt.

Enda verre, det kan raskt komme til å koste de mest miljøvennlige dyrt. Stikk i strid med intensjonen. Ikke noe nytt fra løvebakken med andre ord. Bakvendtlandet er også i år i rute.

Seniorforsker Dagfinn Moe ved SINTEF har kommet frem til det vi egentlig har visst lenge, den dårlige bilparken i Norge dreper. Finansdepartementet mener billigere "miljøvennlige" biler vil hjelpe på dette. Uten å ta hensyn til at skattepresset skal opprettholdes, og den økonomisk nedre middelklasse vil dermed i praksis ha like vanskelig som før til å ha råd til nye biler. Sannsynligvis er resultatet dårligere råd.

Vi er altså narret igjen.

Staten drar inn ca. 40 milliarder på forskjellige bilavgifter. I tillegg kommer bompenger og eventuell annen veiprising som er under planlegging i de største byene. Nye bilavgifter er som kjent kommet, og de skal tilsynelatende favorisere miljøvennlige valg.

Bruken av ordet tilsynelatende er ikke tilfeldig her. Keep that in mind. Kristin Halvorsen mener at ved å gjøre de mest miljøskadelige bilene dyrere og de minst miljøskadelige bilene billigere, kan hun stimulere folk til å være miljøvennlige. Og det kan godt være tilfelle. En stund. Men som alltid når staten blander seg for mye opp i markedet, utløses det rene skjære vannvidd over tid.

De rike kjører som før. De har råd til det. Du og jeg og Jørgen hattemaker sliter med å ha råd til nye biler, og skal vi ha det får vi sentralbanksjefen på nakken fordi vi låner for mye... Over tid er det selvsagt alikevel slik at det nye systemet dreier bilparken over i en mer miljøvennlig retning. Om en femten års tid eller så - med nåværende utskifting av bilparken. Hva så? Det er tanken som teller.

Nei, selvsagt er det ikke det. Fordi etterhvert som folk kjøper mer miljøvennlige alternativer synker automatisk statens inntekter. Og staten hadde ikke tenkt å tape inntekter ved å stimulere til miljøvennligere alternativ. Tenk, det ville være en latterlig tanke. Om så folk kjører tråbiler skal statens inntekter være provenynøytrale. Det vil med andre ord si: staten gir ikke slipp på en krone.

Dette betyr i praksis at det finnes tre alternativer.

1: Etterhvert som folk går over til mer miljøvennlige biler, så settes avgiftene gradvis opp igjen, slik at statens inntekter fra bilhold forblir "provenynøytrale".

2: Nye avgifter legges gradvis over på andre områder, slik at det kompenseres for svikt i inntektene fra bilhold.

3: En komposittløsning av alternativ 1 og 2.

Som du ser, vil du uansett IKKE tjene på å kjøre miljøvennlig. Det totale skattetrykket skal opprettholdes. Istedet risikerer de som for eksempel sykler eller kjører kollektivt at de igjennom andre avgifter må overta noe av byrden som per idag ligger fullt ut på biltrafikk. I "beste" fall kommer disse avgiftene bare som bompenger eller veiprising, og bilistene får totalt samme byrde som før. Minner det litt om strømprisene...? "Folk har spart strøm, så da går inntektene ned og da må prisene opp..."

Hvis skattebyrden blir den samme, er det ingen grunn til å tro at bilparken blir yngre. Ingen tar penger ut av luften. Bilparken kan nok bli mer bensingjerrig, men etterslepet fortsetter. Vi vil med andre ord være evig på etterkant av utviklingen, og dermed på etterslep med både sikkerhet og miljøvennlighet.

Hvis miljøvennlighet er målet, så er det bare å fjerne avgiftene totalt. Dette ville utløse et skred av nybilkjøp, og Norge ville ved å fornye bilparken oppnå samme eller bedre miljøgevinst som dette nye systemet på kortere tid. Det vil vi ikke. Fordi i denne dyrtiden trenger Norge alle de kronene de kan få inn i skatter og avgifter. Slik at lønns- og skattespiralen kan fortsette som før.

Fiskale avgifter er kjekke slik: det finnes bare en grunn til at de eksisterer, for å gi staten penger i kassen.

Kristin: det er bare EN måte å være miljøvennlig på. Skru igjen kranene i Nordsjøen og slutt å leke miljøverner. Hvis ikke det er aktuellt, kan vi like godt fortsette som før. Du kan narre noen en stund, men du kan ikke narre alle hele tiden.

De utvalgte skrur deg daglig

Korrupsjonen i norske kommuner er høy. En spørreundersøkelse sendt til kommunetopper i 368 av landets kommuner avdekker dette. Det er grunn til å tro at dette bare er toppen av isberget. For det første dreier dette seg om en frivillig utspørring, for det andre kommer kun allerede avdekkede forhold frem i denne undersøkelsen.

Nå betyr selvsagt ikke dette at kommunene i seg selv er korrupte, men det KAN bety at systemene for å oppdage korrupsjon ikke avskrekker nok, dvs at de er for svake, og det KAN bety at "kompiskulturen" i kommunene er slik at mange føler utilstrekkelige sperrer for å utnytte systemet.

I det siste har det også blitt avdekket at for eksempel Statoil hadde langt mer gjeld enn det som var kjent. Et alvorlig problem som kan skyldes total inkompetanse på regnskapsiden, men som mer sannsynlig skyldes en "Enron-type" bokføring som bevisst skjuler fakta for å manipulere aksjekurser, bonuser og så videre.

De fleste har vel også fått med seg at også Hydro har funnet skjær i sjøen. Lekkasjen om dårligere resultat i fjerde kvartal enn forventet har potensiellt gitt flere aktører innside informasjon omkring aksjekurser. Man kan nå også lure på om forutsetningene for fusjonen av Hydros olje og gassdivisjon med Statoil i det hele tatt skjedde med åpne kort på bordet. Noen får uansett godteposer mens andre får sparken.

Selvsagt er alle feil og mangler avfeid med at "rutinene ikke er gode nok". Ingen tar, eller har, ansvar. "Rutinene" må finpusses.

Tine tar heller ikke selvkritikk. Tvert imot. Etter å ha blitt bøtelagt 45 millioner av konkurransetilsynet for å ha forsøkt å skvise Synnøve Finden ut av butikkene, står Tine fremdeles steilt på at de ingenting galt har gjort. Med Tines egne ord: "konkurransetilsynet og Tine har en helt forskjellig virkelighetsoppfatning".

Kanskje det er der det hele ligger? Kanskje det rett og slett er slik at mange næringslivsmiljøer lever i en annen virkelighet? Altfor mange norske bedrifter eksisterer i kraft av de fordeler de engang har blitt tildelt av den Norske Stat. Kanskje det er derfor en tror en er guds utvalgte uten evne eller ønske til å ta selvkritikk?

Grådighetskulturen har nådd så langt at når en først blir avkledd, så er det i seg selv ikke lenger nok til at en våkner opp til virkeligheten. Uansett, det er ikke lenger mulig å avfeie korrupsjon som et resultat av utro tjenere og dårlige rutiner. Transparency International slår fast at korrupsjon skyldes dårlige ledere. Kanskje vi rett og slett betaler lederne for godt? Kanskje de bør bli sultnere på å levere gode resultater for bedriften, ikke bare for seg selv?

Jeg kan kalle deg idiot!

Jarle Dahl Bergersen skrev kritisk om Bedriftsguiden og Nettkatalogen.no på sin blogg, og ble belønnet med søksmål fra begge firmaene. Tydelig er ikke nettselgere bare frekke som faen, de er også innstilt på å kjøre kritikere opp mot veggen. Selv om de selvsagt har misforstått reglene for personlig ytringsfrihet totalt.

Slikt kan imidlertid være greit å vite for oss bloggere.

Professor Jon Bing ved Institutt for Rettsinformatikk ved UIO, kommenterer:

"...som hovedprinsipp er det ytringsfrihet, den er nedfelt i Grunnlovens paragraf 100. Ytringsfriheten gjelder for alle typer publikasjoner - også blogger - så fremt ytringene ellers ikke er ærekrenkende eller injurierende."

Videre uttaler Per Edgard Kokkvold i Norsk Presseforbund:

"- Ytringsfriheten beskytter i stor grad meningsytringer, så som karakteristikker. For eksempel kan man si at noen er 'idiot' eller 'apekatt', men detaljerte og konkrete påstander må man kunne dokumentere.

- På generelt grunnlag kan jeg si at hovedregelen er ytringsfriheten med de begrensningene som står i Grunnloven. Men i motsetning til profesjonell presse, er privatpersoner som blogger på internett ikke underlagt Vær Varsom-plakaten.

- Sagt på en enkel måte: Alle som har pressekort må følge plakaten, privatpersoner kan frivillig følge plakaten. For bloggere har i dag ikke redaktøransvar i klassisk forstand."

Kjekt å vite for den som ikke visste det fra før. Jeg, og du, kan med andre ord kalle hvemsomhelst en idiot beskyttet av ytringsfriheten. Selvsagt bør slike karakteristikker brukes med omhu og fortrinnsvis bare når noen virkelig fortjener dette.

Bedriftsguiden og Nettkatalogen skal imidlertid ha ros for å minne oss på nettopp når slike karakteristikker kan være nyttige.

Utflagging - det går som det suser!

Regjeringen er bekymret over økende utflagging. Opposisjonen, deriblant Høyre, er bekymret over regjeringen. Igjen ser en på særfordeler for rederne, men selvsagt gjelder problemstillingen for mange andre bransjer. Høyt lønnsnivå, høyt kostnadsnivå, avstand til markeder, avstand til leverandører og råvarekilder, dårlig infrastruktur, høyt skatte og avgiftsnivå, ufordelaktig kronekurs og høye transportkostnader er alle faktorer som spiller inn.

Det vil ALLTID lønne seg rent økonomisk å flagge ut til skatteparadiser eller områder med mindre lønnskostnader. Og det er suksessen her i Norge som gjør selskapene ivrige på å maksimere profitt i enda større grad. Solide selskaper har evne til omstilling. Deres posisjon gjør utflagging lettere, ikke vanskeligere. Styrene krever mer penger. Mer tilbake for mindre arbeid. Det er lenge siden nøysomhet og sosialt ansvar stod på dagsordenen. Når Norges Bank kan flagge ut pengeproduksjonen, hvorfor skal ikke andre?

Det politiske miljøet er i en underlig situasjon. De fleste er jo FOR markedsliberalisering og globalisering. Selv SV er jo for rettferdig handel, som selvsagt innebærer oppheving av tollbarrierer og åpen frihandel.

INGEN er for utflagging. Men det er jo konsekvensen av valgt politikk. Hele basisen for markedsliberalisme som tyngdepunktet i norsk politikk står for (om enn med forskjellig utgangspunkt) er jo at produksjon skjer der det er mest lønnsomt. Hva er problemet?

Problemet er en mangel på ideologisk konsekvenstenkning. En vil gjerne kjøpe etisk kaffe, men når norske bedrifter flytter utenlands og dermed på sikt truer vår velstand, skrikes det opp. Vi hadde aldri tenkt å være SÅ snille. Bare hjelpe bittelittegrann. Slik at vi ikke merker det.

Så lenge egoismen er basisen i verdenshandelen finnes bare EN løsning. La dem flagge ut. Hvorfor skal en fire på skattekravene for at de rikeste skal kunne tjene mer? Vil de flytte ut, greit! Hvis skattesystemet er for hardt, så bør en slik realisasjon føre til mindre skatt over hele linja. Hvorfor skal en vanlig arbeider subsidiere en styrtrik reder?

Norge må innse at i et globalt marked er vi i ferd med å utkonkurrere oss selv. Det som la grunnlaget for mye av industrialiseringen av Norge, billig vannkraft, er nå priset opp mot dyr kull og kjernekraft. For at stat og kommuner skal tjene mer. En kan ikke få i pose og sekk! En kan heller ikke legge på avgifter i hytt og pinevær eller øke lønnsnivået og tro at det ikke har konsekvenser!

Vi må innse at en stat også må oppføre seg egoistisk i kampen mot de globale selskapene. Slik også utviklingsland må få lov til å bestemme sine egne handelsbarrierer, slik vi alltid har gjort tidligere. Vi må la selskapene få lov til å flagge ut, det er en konsekvens av våre gitte rammevilkår, men samtidig bør vi gjøre det klart at samtidig mistes alle særfordeler i forbindelse med Norge. Vi må heller bruke billigere utenlandske selskaper enn utflyttede norske. Vi må heller skattlegge privat rikingene som velger å bo i Norge. Slik vi skattlegger alle. Reiser de til skatteparadis, hva så? Hvor er moralen i å gi etter for skattemessig press for en gruppe?

Som man reder, så ligger man.

PS. Hvis Røkke får (mer) skattelette, så vil jeg også ha det. Ellers så flagger jeg ut til Disneyland.

Giftig fisk

Violent Dreams tok nylig opp et viktig tema, kvaliteten på maten vi spiser, med et kritisk blikk spesielt på oppdrettsnæringen. Uten Grenser hang seg på. Jeg tillater meg også å gi mitt bidrag til temaet. Det moderne samfunnet har mange feil og mangler, men ingen steder kommer dette bedre til uttrykk enn når det gjelder vår lempfeldige holdning til maten vi spiser.

Det er som om vi lever i en drøm, det er som om vi sover som barn, med tro på at mamma og pappa ennå passer på oss. Og at verden har kollektivt vett nok til at vi kan være trygge. Ingenting kunne være lenger fra sannheten. Det er på tide å våkne opp å se ting som de er. Verden er et farlig sted. Og det er vi selv som bidrar til at den er det. Vi er degradert til forbrukere i samfunnet. Men selv den makten som dette tross alt gir oss bruker vi ikke. Vi degraderer oss selv dermed til tilskuere.

Sannheten er jo at vi ved våre valg har støttet politikk som skader oss. Ved våre valg har vi støttet industri som produserer skadelig mat.

Hvordan ville du reagert hvis kelneren på en restaurant spurte:
- Skal det være litt dioksiner idag?
Hvordan reagerer vi når dioksinene og giften allerede ligger der, ferdig innpakket i kjøledisken?

WHO og Norges Naturvernforbund advarer mot miljøgifter i laks og annen sjømat. Allerede i 2004 ble det advart spesifikt mot miljøgifter i norsk laks.

Sitat: De amerikanske forskerne som stod bak undersøkelsen mente at oppdrettslaks ikke burde spises oftere enn én gang i måneden. kilde

En slik advarsel burde vi kanskje takke for, og se nøye på problemet. Norge var imidlertid ikke imponert.

Sitat: [Rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet] konkluderer med at fordelene oppveier ulempene, og råder folk til å spise mer fisk. Det er heller ingen grunn til å slutte å spise oppdrettslaks. Men med dagens nivåer av dioksiner og PCB, vil mer enn to måltider fet fisk i uken hos voksne kunne medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for dioksiner og dioksinliknende PCB. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til for kvinner i fertil alder. Barn mellom to og fire år som både spiser fisk og tar tran, kan også overskride de tolerable inntaksverdiene når det samlete kostholdet legges til grunn. kilde

Det er altså slik at folk blir rådet til å spise mer fisk, selv om mer enn to måltider fet fisk i uken hos voksne medfører overskridelse av tolererbart inntak. En antar at barna får spise pølser i stedet da. Siden barns toleranse selvsagt er lavere enn voksnes. Og så får en hoppe over tranen. Og annen sjømat. Og unge kvinner bør altså "ta hensyn".

Hvordan kan en slik sak bli tolket så forskjellig? Det offisielle norske rådet er tilsynelatende at oppdrettslaks er ufarlig. Men Norge blander også kortene. Mens stridens kjerne opprinnelig stod om oppdrettslaks, snakker vi om fet fisk på generelt grunnlag. Og selv om WHO presiserte at de også tok hensyn til andre giftkilder i sitt råd, så forutsetter Norge at en ikke spiser annen gift. Greit nok som utgangspunkt, men det er viktig å klargjøre forskjellen. Altså. Hvis du vet at du IKKE får i deg giftstoffer fra andre kilder, så kan du (men ikke barn eller kvinner i fertil alder) spise fet fisk to ganger i uken. Spiser du mer overskrider du grenseverdiene moderat. Så ikke spis for store porsjoner, med andre ord.

Lyder dette betryggende? Ikke det nei...

En kan videre bare anta at formuleringen om fet fisk generellt er valgt for å skjule oppdrettslaksen statistisk blant annen, mindre forurenset fisk. Sannhetsgehalten er relativ. En spiser sjelden laks to ganger i uken, så da er jo alt greit! Men det var ikke det rapporten fra Vitenskapskomiteen sa. Der snakket en om fet fisk. Lett å gå seg vill her. Og det var kanskje også meningen? Det er all grunn til å tro at WHO har rett. En bør ikke spise norsk oppdrettslaks mer enn en gang i måneden. Og noe som er såpass giftig bør en selvsagt ikke spise i det hele tatt for å være på den sikre siden!

Det sinnsyke i denne situasjonen er at mesteparten av giften i oppdrettslaks kommer fra fiskeforet. I Danmark renser en fiskeforet. I Norge er oppdrettsnæringen tydelig så mektig at de føler de ikke behøver det. Det er nærmest politisk vedtatt at næringen skal overta som Norges hovednæring etter oljen.

Det er ikke bare foret som gjør laksen giftig. Rester av forskjellige medisiner er også et stort problem. En prosjekt rapport fra NFI (Nasjonal Forskningsinformasjon) sier for eksempel:

Det brukes ca 10 tonn antiparasittmidler i akvakultur for å bekjempe lakselus. De to midlene som brukes idag, Neguvon og Nuvan, gir fosterskade når de gis til drektige marsvin i mengder som bare gir små eller ingen tydelige forgiftningssymptomer. kilde

- Skal det være litt Neguvon idag...

Ikke det, nei.

Sjokk!

Snø om vinteren kommer som et sjokk på tromsøpolitikerne. Med alt snakket om global oppvarming hadde de sikkert sett for seg en fredeligere vinter. At oljelandet Norge ikke lenger har råd til å brøyte veier er for noen sikkert en overraskelse i seg selv.

For de som har forstått det er det som forventet.

Karusellen går

Lønnsøkninger redder økonomien til folk flest. Er mantraet nå. Du får mer penger. Hurra for søttende mai og olje og alt det derre der. Karusellen går. Ingen ansvarlig politiker ser ut til å forstå, eller tør å nevne den egentlige effekten av denne uanstendige dansen om gullkalven.

De sterkeste blir sterkere. De svakeste blir svakere. Og statens penger blir stadig mindre verdt. Samtidig sitter ønsket om nye inflasjonsdrivende avgifter løst. Og samtidig som pengevolumet i omløp stiger, stiger også en rekke basiskostnader nærmest automatisk. Effekten av økt lønn er illusorisk. Alt henger sammen.

Økt inflasjon gir høyere lønninger. Økte lønninger gir høyere priser. Høyere priser gir større inflasjon. Større inflasjon gir staten mindre ressurser. Mindre ressurser for staten gir høyere avgifter. Høye avgifter gir høyere lønninger og økt inflasjon. Mer penger i omløp reduserer pengenes verdi. Forskjellene øker. Inflasjon tar fra de fattige og gir til de rike. Sosialismen er steindød.

Og politikerene er som alltid mer opptatt av lave renter enn lav inflasjon. Som om det skulle være vedtatt at lave renter er et gode og inflasjon er helt i orden.

Sannheten er at inflasjon gir fordeler til enkelte grupperinger i samfunnet, men ulemper for andre. De grupper som tjener på inflasjon er de som er best organisert, de som kan kompensere for inflasjonen, de høytlønnede og bedrifter som er skjermet for konkurranse, de som havner på vinnerlaget i samfunnet. Taperne er syke, uføre, lavtlønte og bedrifter som er i et konkurranseforhold til utlandet. Men taperen er også staten, som sitter på det største pengevolumet, og tar det største tapet i form av at pengene blir mindre verdt. En kan pøse på milliarder inn i helse, skole, vei og andre formål, men ofte er realverdien mindre enn året før, og festtalene gir en vond smak i munnen på alle som ser virkeligheten for det den er.

Ennå lever den feilaktige tolkningen av at inflasjon er nødvendig for økonomisk vekst. Økonomer burde vite at de positive effektene av inflasjon er kortlevede, de negative effektene kommer senere, men er til gjengjeld i praksis evigvarende. Inflasjon er en spiral uten ende. Politikere har en tendens til å kortslutte menigmanns evne til å se sannheten ved å skylde på lav arbeidsledighet, høyere lønninger og stigende priser som problemer i seg selv, mens det ofte er inflasjon som har skapt problemene i utgangspunktet.

Hovedpoenget er uansett at inflasjon er omvendt Robin Hood politikk. I tider med høy inflasjon blir det derfor viktig for økonomisk svake grupper å organisere seg. Pensjonister, trygdede og lavtlønnede bør med andre ord organisere seg og kreve kompensasjon. Ingen andre vil gjøre det for dem. Spørsmålet blir det gamle Gyntske. Hvem er seg selv? Og hvem er seg selv nok?

Governator for President!

Arnold Schwartzenegger er selvsagt ikke aktuell som presidentkandidat i USA i denne omgang. For det første er han ikke med i racet, for det andre er han ikke opprinnelig amerikansk statsborger og dermed ikke kvalifisert.

Men det siste hinderet har han tro på at vil forsvinne hvis sukseen hans som Guvernør i California fortsetter. Hva er så denne sukseen i stor grad tuftet på? Tro det eller ei, Governatoren satser på miljøvern. Det stilles selvsagt spørsmålstegn om motivene til Schwartzenegger i den forbindelse. Og demokratene mener selvsagt han har stjålet deres ideer. Strengt tatt kan vel ingen påberope seg copyright på miljøvern! Slik jeg ser det er det viktigste at han virkelig GJØR noe.

I motsetning til for eksempel norske politikere. Som er rævvediltere av EU, og "selvsagt" skal være like gode som dem. Uten å ha noen helhetlig strategi. Uten å ville ta kostnader med det. Som heller vil tjene på det, og som mener veien ut av uføret er å bygge gasskraftverk med gassrensing til astronomiske beløp, samt å skatte seg bort fra det. Med andre ord. Du betaler.

Virkelighetens verden fungerer ikke slik. Look to California!

Ikke bare har California under Schwartzenegger påtatt seg å følge Kyoto-protokollen, noe Norge ikke er i nærheten av å kunne oppnå med det første...California BYGGER seg ut av problemene. De satser på nye teknologier. Deres satsing på hydrogendrevne biler viser i PRAKSIS veien å gå. Her i Norge skryter vi på oss at vi er opptatt av å gjøre noe. Men har overhodet ingen effektiv strategi. Hvor mange kan tanke miljødiesel eller hydrogen i Norge idag? Hvor er tankstasjonene? Hvor er satsingen?

Satsingen i Norge er tiltenkt privatpersoner. Betal ut av hvitøyet. Bli tvunget til å gjøre noe. Så kommer infrastrukturen etter når det blir lønnsomt for staten.

Psykologisk sett er dette det pureste idioti. Slikt skaper aversjon mot miljøvern snarere enn entusiasme. Tvang er forbundet med ufrihet og negativitet. Dugnadsånd er det vi trenger, men det forutsetter en mer positiv instilling fra alle parter. Avgifter uten at de er parret med reelle alternativer (uten avgifter) virker mot sin hensikt. Tilrettelegging og evne fra myndighetenes side til å satse gir grunnlag for en positiv trend og skaper entusiasme.

For mye forlangt å forstå her oppe i skatte-flaggellasjonens høyborg?

Effekten har mye til felles med teorien om sosial kapital. Mens frukten av våre anstrengelser er at vi legger om til forurensende dieselbiler for å få ned CO2 utslippene, er det i California blitt trendy å satse på null-utslipps hydrogenbiler.

Trendy! Smak på den Helen Bjørnøy og Co.

Bytt ut lederskapet! Arnold som president i Norge!

Frp driter på draget (igjen)

Av og til må man bare ta av seg hatten for dumhet. På Ørsta nektet ordføreren først å flagge for samene. Det er selvsagt smålig å ikke kunne markere denne nasjonaldagen.

For det er det det er. En nasjonaldag. Og norske samer er riktignok en mindretallsgruppe i samfunnet, men like fullt å betrakte som en del av Norge. Deres kultur og avstamning bør derfor respekteres som en selvfølge.

Men dette er ingen selvfølge for Frp. Frp er seg selv nærmest. De er representanter for en total egoistisk oss og dem kultur som selvsagt er både anakronistisk og farlig.

La oss se på argumentasjonen.

- Vi flagger jo ikke når Uganda har nasjonaldag heller

What? Que? Was? Uganda har da heller ingen offisiell flaggdag eller nasjonaldag i Norge? Ikke sist jeg sjekket kalenderen! Denne sammenlikningen er direkte morsom! På en avslørende måte.

Samtidig bommer leder i plenumsstaben ved Sametinget også hårfint med uttalelsen:

- Det vitner om uvitenhet om en nasjonal flaggdag for Norges urbefolkning (parafraset)

Det er riktig at samene er EN av norges urbefolkninger. Men vi stammer jo ALLE fra urbefolkninger som slo seg ned omtrent samtidig. Dette blir alikevel som en forsnakkelse å regne satt opp imot den totale dumhet i Frp. Saken går mye dypere enn flagging, må vite. I Finnmark er en redd for selve begrepet samisk nasjonaldag. I et skriv på dårlig norsk forsøker Frp seg på definisjonen: "En nasjonaldag er en dag som feires av et lands befolkning hvert år til minne om en spesiell begivenhet, og har i de aller fleste tilfeller noe med landets selvstendighet – eller frigjøring – fra et annet land å gjøre". Frp stiller altså spørsmålstegn ved hele feiringen. Fordi samene ikke har frigjort seg fra Norge?

Per-Willy Amundsen, samepolitisk talsmann i Frp uttaler:

- Det finnes ingen samisk stat. Derfor synes jeg det er unaturlig at det flagges på denne dagen. At det er en offisiell flaggdag er med på å nøre opp under konflikter mellom samer og ikke-samer

Og det gjør ikke Frp's holdninger?

Jeg sier: LOL!

Tillegg: Nasjon brukes i denne sammenhengen om "en gruppe mennesker med felles kulturell og sosial identitet". Og har således ingenting med samisk statsdannelse å gjøre. Jevnfør gjerne for eksempel "Cherokee Nation", som brukes om Cherokee stammen i USA. Som heller selvsagt ikke har noen egen stat. "Indian nation" var før fellesbetegnelsen på indianer-befolkningen i USA, idag mer politisk korrekt omtalt som Native Americans, men ennå faktisk brukt av mange indianer nasjoner.

U-hjelp som nytter!

Norsk(?) Hydro skal bygge et gigantisk vannkraftverk og aluminiumsverk. I Angola. Energikostnadene ble for store i Norge. Dette er gode nyheter. Mens vi driver selv-destruerende politikk her hjemme, søker stadig nye deler av det norske næringslivet et liv uten skyhøye kostnader, dyr arbeidskraft og avgifter bare en snur seg.

Dette er dårlige nyheter for Norge, som, stikk i strid med OECD's råd, stadig ensretter sitt næringsliv opp mot den destruktive og kortlivede petroleumsindustrien. Men det er kjempenyheter for utviklingsland. Angola vil sannsynligvis ha bedre nytte av Hydros investeringer på nærmere 30 milliarder kroner, enn det tilsvarende i utviklingshjelp.

Vannkraftverket har en kapasitet på mer enn fire ganger det gasskraftverket som vi bygger på Kårstø. Slike prosjekter trenger Angola. De er idag ennå et fattig land, men har den raskest voksende økonomien i verden.

Samtidig hører vi at et indisk selskap er interessert i å kjøpe opp Hydros aluminiumsvirksomheter. India er ikke lenger fattig, og er den nest raskest voksende økonomien i verden.

Og hvorfor skulle vi ikke selge arvesølvet? Det er jo ikke lenger vårt eget lenger uansett! Dette er global konkurranse på sitt beste. Og det viser hvor neste generasjons suksess vil ligge. Ihvertfall ikke hos oss. Til det vansteller vi oss for mye. Forhåpentligvis vil andre nasjoner være villige til å gi oss hjelp når vi trenger det. Om ca en generasjon eller to.

Norges energifremtid - Geotermisk varme?

FNs klimarapport er nettopp lagt frem, og det er ikke lystelig lesing. Klimaforandringene vil på en dramatisk måte forme fremtiden vår, uavhengig av om vi slutter å bruke fossilt drivstoff over natten. Tidsperspektivet er slik at effekten av dagens CO2 nivå i atmosfæren vil gjøre seg gjeldende lenge før jorden kan regulere dette overskuddet bort.

Dette er de harde fakta. Det er ingenting vi kan gjøre med det.

Alikevel er det ingenting som tyder på at vi tar inn over oss hva som må gjøres. Vi flikker og lager avgiftssystemer og kvotesystemer og later som om problemet er at folk har transportbehov eller oppvarmingsbehov. Det er ikke det. Det er det faktum at vi benytter oss i stor grad av fossile energikilder som er problemet. Og det problemet forsvinner ikke før vi implementerer annen type teknologi. Eller gir opp teknologi og går over til steinalderen igjen...

Dette er også harde fakta, selv om vi ikke liker å høre det.

90% av Norges energiproduksjon er fra fossile kilder. Nesten alt blir eksportert. Vi er nummer 7 på listen over oljeeksporterende land. Vi er altså et av de land som bidrar til elendigheten. Selv om vi ennå ser på Oljeeventyret som noe positivt. Selv om vi ennå gnir oss i hendene over all rikdom det sorte gull skaffer oss. Men prisen blir tilslutt dyr.

Dette er også harde fakta, selv om vi ennå ikke har tatt det inn over oss.

Det finnes muligheter. Forutsatt at vi kan produsere nok elektrisk strøm gjennom utslippsfrie metoder (vannkraft og vindkraft for eksempel), kan vi løse oppvarmingsproblemet, og fremdeles ha det levelig her i nord. Forutsatt at vi samtidig produserer nok overskuddsenergi fra slike kilder kan vi også produsere energi som kan lagres i energibærere som for eksempel hydrogen eller batterier. Slik kan vi også løse transportbehovet med minimal forurensing. Vær klar over at også biodiesel krever mer energi å produsere enn det en får ut, slik at alle slike løsninger krever et forråd av ren energi å ta av i utgangspunktet. Vær også klar over at andre biologiske varmekilder (ved, pellets) ikke er CO2 nøytrale uten at forbruket er mindre eller lik tilveksten. Under den industrielle revolusjon i England hugde en ned mesteparten av skogene som et eksempel. Idag bruker vi enda mer energi enn dengang, slike energikilder kan altså aldri være hovedkilder.

Til tross for at alt høres vanskelig ut, er det ikke slik. Vi kan løse denne situasjonen i løpet av et tiår eller to ved å:

1: Fase ut olje og gassproduksjon så snart som mulig

2: Bygge ut alternative, utslippsnøytrale energikilder

Vannkraft og vindkraft vil ikke være nok. Derfor må andre kilder vurderes. Og tilfeldigvis har vi en uutømmelig energikilde rett under bena våre. Geotermisk varme. Kort (og forenklet) forklart er dette systemer som pumper vann (sjøvann går bra, og det har vi nok av) ned i borehull, vannet tas senere opp som varmtvann eller damp, og driver generatorer eller brukes til fjernvarme.

Mellom 20 og 70 kilometer under bena våre ender jordens lithosfære, det vil si jordens ytre skall av fjell. Under dette begynner øvre mantel. Her er det allerede svært varmt, omtrent 900 grader Celsius. Så dypt behøver vi ikke å bore. Det finnes allerede geotermiske anlegg som benytter seg av temperaturer under kokepunktet, og som produserer elektrisitet eller fjernvarme.

Tilgangen på geotermisk varme er allerede kartlagt blant annet i Australia. En finner at det sjelden er mindre enn 100 grader på dybder på 5 kilometer. Flere steder er temperaturen så høy som 360 grader på samme dybde. Australia har tilgjengelig mer enn 23 millioner petajoules innen 5 kilometers dyp, tilsvarende 7500 års forbruk. Borer en dypere ligger et i praksis uendelig reservoar av varmeenergi nærmere mantelen.

Svært forenklet kan en si at en sjelden behøver bore mer enn 6 - 7 kilometer for å kunne tappe denne energikilden effektivt. Her er noen grunner til at vi bør gjøre det:

* Geotermisk varme er i likhet med vannkraft i praksis evigvarende

* Ingen utslipp av CO2 eller andre drivhusgasser

* Tilnærmet null utslipp av andre forurensende stoffer

* Selv om det tekniske utstyret selvsagt må vedlikeholdes, er selve borebrønnen(e) en engangsinvestering

* Alle land kan bruke denne teknologien, uavhengig av geologi, selv om boredybden selvsagt varierer

* Investeringer i geotermisk varme er investeringer i fremtiden, en fremtid med nesten ubegrenset, ren, energi

* Prinsippene involvert er relativt "low-tech" i forhold til mange andre løsninger

* Vi har allerede boreteknologien fra tunnelprosjekter og oljeindustrien

* Vi må gjøre det nå, før oljen tar slutt og verdensøkonomien kollapser (enda verre, i framtiden har vi kanskje ikke nok energi tilgjengelig til slike prosjekter)

Ting som taler imot geotermisk varme:

* Investeringene er initiellt store (men ikke større enn oljerelaterte investeringer på sokkelen)

* Det politiske system er avhengig av oljen i budsjettsammenheng og det er en vanskeligere jobb å leve av et levedyktig næringsliv istedet for å surfe på eksport av olje (vi har med andre ord malt oss inn i et hjørne)

* På kort sikt virker det mer lokkende å drive ikke-bærekraftig avgiftsavlat (tanken om at penger kan brukes uavhengig av tilgjengelige ressurser er fremdeles sterk hos den dillettantiske politiske elite)

Her er uansett en mulig løsning presentert. Jeg har ingen tro på at vi virkelig lar være å pumpe opp hver siste dråpe av nordsjøen. Det finnes ingen egentlig vilje til miljøvern på stortinget, bare tåkeprat.

Til slutt vil jeg kommentere at løsningen skissert her er basert på "dry-rock" type geotermisk varme. Enkelte steder finnes enklere løsninger, der geotermiske lommer, ofte i sammenheng med vannkilder, finnes nærmere overflaten. Dette er for eksempel tilfelle på Island. Det finnes imidlertid hundrevis av geotermiske kraftverk av forskjellig type allerede i drift forskjellige steder i verden.