Violent Dreams tok nylig opp et viktig tema, kvaliteten på maten vi spiser, med et kritisk blikk spesielt på oppdrettsnæringen. Uten Grenser hang seg på. Jeg tillater meg også å gi mitt bidrag til temaet. Det moderne samfunnet har mange feil og mangler, men ingen steder kommer dette bedre til uttrykk enn når det gjelder vår lempfeldige holdning til maten vi spiser.
Det er som om vi lever i en drøm, det er som om vi sover som barn, med tro på at mamma og pappa ennå passer på oss. Og at verden har kollektivt vett nok til at vi kan være trygge. Ingenting kunne være lenger fra sannheten. Det er på tide å våkne opp å se ting som de er. Verden er et farlig sted. Og det er vi selv som bidrar til at den er det. Vi er degradert til forbrukere i samfunnet. Men selv den makten som dette tross alt gir oss bruker vi ikke. Vi degraderer oss selv dermed til tilskuere.
Sannheten er jo at vi ved våre valg har støttet politikk som skader oss. Ved våre valg har vi støttet industri som produserer skadelig mat.
Hvordan ville du reagert hvis kelneren på en restaurant spurte:
- Skal det være litt dioksiner idag?
Hvordan reagerer vi når dioksinene og giften allerede ligger der, ferdig innpakket i kjøledisken?
WHO og Norges Naturvernforbund advarer mot miljøgifter i laks og annen sjømat. Allerede i 2004 ble det advart spesifikt mot miljøgifter i norsk laks.
Sitat: De amerikanske forskerne som stod bak undersøkelsen mente at oppdrettslaks ikke burde spises oftere enn én gang i måneden. kilde
En slik advarsel burde vi kanskje takke for, og se nøye på problemet. Norge var imidlertid ikke imponert.
Sitat: [Rapporten fra Vitenskapskomiteen for mattrygghet] konkluderer med at fordelene oppveier ulempene, og råder folk til å spise mer fisk. Det er heller ingen grunn til å slutte å spise oppdrettslaks. Men med dagens nivåer av dioksiner og PCB, vil mer enn to måltider fet fisk i uken hos voksne kunne medføre en moderat overskridelse av tolerabelt inntak for dioksiner og dioksinliknende PCB. Dette er spesielt viktig å ta hensyn til for kvinner i fertil alder. Barn mellom to og fire år som både spiser fisk og tar tran, kan også overskride de tolerable inntaksverdiene når det samlete kostholdet legges til grunn. kilde
Det er altså slik at folk blir rådet til å spise mer fisk, selv om mer enn to måltider fet fisk i uken hos voksne medfører overskridelse av tolererbart inntak. En antar at barna får spise pølser i stedet da. Siden barns toleranse selvsagt er lavere enn voksnes. Og så får en hoppe over tranen. Og annen sjømat. Og unge kvinner bør altså "ta hensyn".
Hvordan kan en slik sak bli tolket så forskjellig? Det offisielle norske rådet er tilsynelatende at oppdrettslaks er ufarlig. Men Norge blander også kortene. Mens stridens kjerne opprinnelig stod om oppdrettslaks, snakker vi om fet fisk på generelt grunnlag. Og selv om WHO presiserte at de også tok hensyn til andre giftkilder i sitt råd, så forutsetter Norge at en ikke spiser annen gift. Greit nok som utgangspunkt, men det er viktig å klargjøre forskjellen. Altså. Hvis du vet at du IKKE får i deg giftstoffer fra andre kilder, så kan du (men ikke barn eller kvinner i fertil alder) spise fet fisk to ganger i uken. Spiser du mer overskrider du grenseverdiene moderat. Så ikke spis for store porsjoner, med andre ord.
Lyder dette betryggende? Ikke det nei...
En kan videre bare anta at formuleringen om fet fisk generellt er valgt for å skjule oppdrettslaksen statistisk blant annen, mindre forurenset fisk. Sannhetsgehalten er relativ. En spiser sjelden laks to ganger i uken, så da er jo alt greit! Men det var ikke det rapporten fra Vitenskapskomiteen sa. Der snakket en om fet fisk. Lett å gå seg vill her. Og det var kanskje også meningen? Det er all grunn til å tro at WHO har rett. En bør ikke spise norsk oppdrettslaks mer enn en gang i måneden. Og noe som er såpass giftig bør en selvsagt ikke spise i det hele tatt for å være på den sikre siden!
Det sinnsyke i denne situasjonen er at mesteparten av giften i oppdrettslaks kommer fra fiskeforet. I Danmark renser en fiskeforet. I Norge er oppdrettsnæringen tydelig så mektig at de føler de ikke behøver det. Det er nærmest politisk vedtatt at næringen skal overta som Norges hovednæring etter oljen.
Det er ikke bare foret som gjør laksen giftig. Rester av forskjellige medisiner er også et stort problem. En prosjekt rapport fra NFI (Nasjonal Forskningsinformasjon) sier for eksempel:
Det brukes ca 10 tonn antiparasittmidler i akvakultur for å bekjempe lakselus. De to midlene som brukes idag, Neguvon og Nuvan, gir fosterskade når de gis til drektige marsvin i mengder som bare gir små eller ingen tydelige forgiftningssymptomer. kilde
- Skal det være litt Neguvon idag...
Ikke det, nei.
11 kommentarer:
Takk for skummel informasjon.
Sommerens fiskebåt er allerede booka. Her foretrekker vi nemlig minst mulig gift på matbordet.
;O)
Det er heldigvis ennå mulig å spise fisk fra de fleste steder langs kysten. Men hold dere borte fra elveutløp og industriområder! Mye skummelt der.
Ah, verden er ikke den samme som før!
Pussig at du skulle blogge akkurat dette nå. En svensk blogg, kulturbloggen.se, tok akkurat opp det som de mener er legenes uvettige bruk av antibiotika i forhold til resistensutvikling på bakterier. Der kommenterte jeg bl.a.:
"Legene må ta sin del av ansvaret. Men det som sjelden kommer frem i debatten, er den ukritiske bruken av antibiotika i kjøttproduksjonen. Når vi i dag spiser kjøtt, er det stor sansynlighet for at vi også får i oss antibiotika, men da i konsentrasjoner som ikke er store nok til å drepe baktereier, men store nok til at bakterier utvikler resistens. Når leger bruker antibiotika, skjer det vanligvis i konsentrasjoner som er kraftige nok til å drepe bakterier, sjansen for resistensutvikling er betydelig mindre.
Så blikket bør rettes i hovedsak andre steder, noe heller ikke leger egentlig er klar over, men som veterinærmyndighetene er klar over."
Og dette går jo rett inn i ditt budskap. Slik matproduksjonen i dag foregår, representerer den på mabge måter en helserisiko.
Genese,
Godt poeng. Store deler av vår matproduksjon lider under alvorlige feil, og det er selvsagt ikke begrenset til fisk.
Som du sier, bruken av antibiotika er et potensiellt enormt problem. Og det er jo først og fremst den industrielle (les: effektive) matproduksjonen som gjør det nødvendig med utstrakt bruk av medisiner. Dyrene lever rett og slett så tett og unaturlig at de ikke overlever ellers.
Personlig tror jeg vi må ofre effektivitet for naturlighet på et eller annet tidspunkt. Matproduksjonen er på mange måter skviset til bristepunktet, og det har gått ut over absolutt alt, sikkerhet, smak, næringsinnhold, osv.
Jeg forstår egentlig ikke at vi moderne mennesker finner oss i det. Jakten på tekniske forbedringer, bedre mobiltelefoner, bedre tv skjermer, etc gis prioritet, mens vi faktisk skjelden tenker over kvaliteten på det som betyr mest, livskvalitet og helse. Og herunder spiller selvsagt mat en enorm rolle!
Dette er så fullstendig vanvittig at jeg knapt har uttrykk for mine inntrykk. Faktum er jo at vi får i oss giftstoffer og nedbrytende stoffer fra vugge til grav, og de hevder det er godt for oss.
Det er ikke bare maten. Uansett hvor vi beveger oss kommer vi i kontakt med små eller større mengder gift. Det finnes overalt. Vi kan ikke spise, ikke bade og ikke puste uten å bli sakte men sikkert forgiftet.
Lucid Glow,
Det er skremmende. Og samfunnet prøver å fortelle oss at alt er ok. Miljøgifter er i virkeligheten overalt.
Ta et annet eksempel. Radioaktivitet. 90 millioner mennesker ble utsatt for doser langt over grensen til å være farlig ved Tsjernobyl. Tusenvis døde. Over en milliard Curies ble sluppet ut over hele jorden. Tilsvarende 37 milliarder bequerels.
En bequerel ødelegger en atomstruktur - per sekund.
"Tsjernobyl var overdrevet", prøver en å fortelle oss nå. Sannheten er at den ene ulykken DOBLET bakgrunnsstrålingen på jorden.
Løgner er overalt. "Keep walking the Shadows".
Jeg vil alltid gjøre det.
Ja, det menneskeskapte tillegget til radioaktiviteten er det aller verste som finnes, og nå vil de bruke det til å motvirker den globale oppvarmingen. Kjernekraftlobbien er utrolig mektig. De dytter og dytter og dytter, og motstanderne faller som kjegler.
Lucid Glow,
Det er pengene som er makten idag. Selv om det finnes bedre løsninger, er pengene plassert andre steder, og profittmaksimering er vår verste fiende.
Kjernekraft er dyrt, og får som regel statsstøtte, dvs subsidier. Det er det som lokker. Subsidier betyr en fot innenfor det politiske systemet. En "kjøper" seg politisk innflytelse ved å la det politiske systemet kaste penger etter en...!!! (investerte penger gir staten incentiver til å støtte en industri) Det samme gjelder selvsagt oljeindustrien.
Den totale dobbeltmoral er at en ønsker privatpersoner skal bli miljøvennlige, samtidig som systemet pøser tusen ganger mer gift ut enn forbrukere tilsammen.
Thanks for bringing the risk, which is lacking in VKM's risk-benefit analysis for farmed salmon. Currently Norway, through Nifes and Mattilsynet, only publishes positive findings that supports the industry--that supports the research. Only now, this last year in Norway can university researchers dare to publish negative findings. Those at Nifes, and other state institutions run by industry cannot. So Norge has only one side of the facts, thank goodness for blogs!!!
Oh, and don't forget the handful of folks leading VKM assessment of 2006 are the same folks that work at Nifes, and also work on EU committees to make sure Norsk laks stay on the market and consumption goes up...no matter how contaminated or how little it would actually cost the industry to clean up the feed. Being a small country is not an excuse for in habil research and recommendations for food safety and consumption.
anonymous,
Thanks for the comment, and you certainly point to a major problem in small Norway - research. Most research is dependent on government funds. Hence the reluctance for political bravery. Insolency among scientists are punished by simple disregard - no funding.
Or even public ridicule.
Of course one might think we are utterly stupid for NOT cleaning up the feed - my personal opinion is that to do that would be to recognize there is a problem - which obviously is not an official point of view ;O)
Legg inn en kommentar