Norsk(?) Hydro skal bygge et gigantisk vannkraftverk og aluminiumsverk. I Angola. Energikostnadene ble for store i Norge. Dette er gode nyheter. Mens vi driver selv-destruerende politikk her hjemme, søker stadig nye deler av det norske næringslivet et liv uten skyhøye kostnader, dyr arbeidskraft og avgifter bare en snur seg.
Dette er dårlige nyheter for Norge, som, stikk i strid med OECD's råd, stadig ensretter sitt næringsliv opp mot den destruktive og kortlivede petroleumsindustrien. Men det er kjempenyheter for utviklingsland. Angola vil sannsynligvis ha bedre nytte av Hydros investeringer på nærmere 30 milliarder kroner, enn det tilsvarende i utviklingshjelp.
Vannkraftverket har en kapasitet på mer enn fire ganger det gasskraftverket som vi bygger på Kårstø. Slike prosjekter trenger Angola. De er idag ennå et fattig land, men har den raskest voksende økonomien i verden.
Samtidig hører vi at et indisk selskap er interessert i å kjøpe opp Hydros aluminiumsvirksomheter. India er ikke lenger fattig, og er den nest raskest voksende økonomien i verden.
Og hvorfor skulle vi ikke selge arvesølvet? Det er jo ikke lenger vårt eget lenger uansett! Dette er global konkurranse på sitt beste. Og det viser hvor neste generasjons suksess vil ligge. Ihvertfall ikke hos oss. Til det vansteller vi oss for mye. Forhåpentligvis vil andre nasjoner være villige til å gi oss hjelp når vi trenger det. Om ca en generasjon eller to.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar