Kompromissløse meninger mente nylig at vi blir akterutseil. Dette temaet kan uheldigvis bli en evig føljetong. For ikke bare blir vi akterutseilt, vi blir grundig akterutseilt.
England alene har snart bygget ut mer vindkraft enn Norge har vannkraft.
Og det er våre egne Statkraft og Statoil som er noen av hovedaktørene.
Mens Norge ble reist som industrinasjon på ryggen av vannkraften, bygger vi oss nå selv ned på ryggen av oljeindustrien, og lar investeringene skje i mer fremtidsrettede økonomier.
Imens legger vi planer og reiser på studieturer. Handling er ikke lenger verdsatt her på berget. Vår psykologi går på at vi er best, vi har mest penger - så hvorfor bekymre oss for fremtiden?
Men det er selvsagt akkurat når slike tanker er rådende, at grunnlaget for undergangen legges. Norgessyken er at vi begår samme feil som andre har gjort før, samtidig som vi gnir oss i hendene over egen fortreffelighet.
England alene har snart bygget ut mer vindkraft enn Norge har vannkraft.
Og det er våre egne Statkraft og Statoil som er noen av hovedaktørene.
Mens Norge ble reist som industrinasjon på ryggen av vannkraften, bygger vi oss nå selv ned på ryggen av oljeindustrien, og lar investeringene skje i mer fremtidsrettede økonomier.
Imens legger vi planer og reiser på studieturer. Handling er ikke lenger verdsatt her på berget. Vår psykologi går på at vi er best, vi har mest penger - så hvorfor bekymre oss for fremtiden?
Men det er selvsagt akkurat når slike tanker er rådende, at grunnlaget for undergangen legges. Norgessyken er at vi begår samme feil som andre har gjort før, samtidig som vi gnir oss i hendene over egen fortreffelighet.
4 kommentarer:
Og jeg tror det siste er det verste: troen på vår egen fortreffelighet.For når den er sterk blir jo enhver motforestilling automatisk stemplet som noe upassende, ofte bakstreversk.
Det blir nesten et lite landssvik ikke å synge i hyllingskoret. Og det skal vi synge til toget har gått fra oss.
Ja, det er nok riktig, Fred Rune.
Det har nok sin bakgrunn i nasjonalisme - men også den positivisme som går igjen i mange samfunn og bedrifter idag. Å påpeke problemstillinger er ikke populært.
Bøker er skrevet om dette emnet - stort sett for å hylle hvor positivt det er å tenke positivt.
Utdrag: "If you have many negative thoughts and fears, this is because you have a problem, not because you should really have them."
Så problem skal ikke lenger skape negative føleser.
Videre: "The explanation for this phenomenon is that when you are full of negative thoughts and you don't believe in goodness, you don't deserve to receive it."
No kidding. Dette er fra en tekst av Christina Sponias, og er kanskje et ekstremt eksempel, men dog et eksempel på "positivisme-industrien".
I mildere former brukes slik tanketeknikk både i bedrifter og i offentlige organer, ofte mer eller mindre i ubevisst form. Mange tror denne type tenkning var sterkt medvirkende til finanskrisen, fordi selv store institusjoner ikke maktet å se problemstillingene, men insisterte på "at det går nok bra" - helt til det gikk dårlig.
En "positiv" effekt av slike tanker er at det blir meget vanskelig å kritisere ledelsens ideer. Da er man nettopp bakstreversk.
Negativisme er delvsagt heller ikke "bra": men en positiv eller negativ instilling til en sak burde vel - ihvertfall ideelt sett - vurderes så objektivt som mulig?
Det er derfor jeg er så negativ til så mye som skjer idag.
:)
Hva skal vi skryte av nå, hvis England får mer fornybar kraft enn Norge?
Åh - strategien er at vi sikkert ikke legger merke til det ;)
Legg inn en kommentar