torsdag, desember 17, 2009

Havari!

Fred Rune Rahm har en god kommentar til det totale havari vi er vitne til på klimamøtet.

Lederne har sviktet, og makter ikke å lede. Jeg mener at mye av skylden må tas av folket. Borgerne i verden. Politikere har altfor lenge fått tro at middelmådighet, tafatthet og mangel på visjoner er bra nok.

We can't just wait for the old guard to die,
Before we can make a new start
Bring on the revolution
Keep the pressure on
I wanna die for something
Bring on the revolution
I don't wanna die for nothing

(Chrissie Hynde)

Men kollapsen var ingen skuffelse, det var som forventet. Det positive er at politikerne er avslørt som de svake og handlingslammede kannestøpere som de er. Mot alle odds kan dette kanskje vekke folket? Og styrken der er større enn i noe klimamøte.

We marched in Berlin, and the wall fell
We marched in South Africa, and apartheid fell
We marched in Copenhagen - and we WILL get a real deal

(Desmond Tutu)

7 kommentarer:

Fred Rune Rahm sa...

Takk for henvisning. Og jeg er litt enig med deg: Nettopp det at klimakonferansen ender som et gedigent mageplask håper jeg at kan lede til et politisk og folkelig engasjement som tvinger fram noe bedre i neste omgang.

Men det vi skal være på vakt overfor er når politikerne etter København prøver å selge det lille som kommer ut av det som både viktig og tilstrekkelig. For slik er politikkens verden.

Helge Samuelsen sa...

Fred Rune,

Ja, den store faren er jo at alt går tilbake til business as usual. Nettopp derfor er en total kollaps å foretrekke fremfor en avtale som kan dysse oss ned i troen på at politikerne har kontroll.

kurt sa...

Hvis folket begynner å kreve istedet for å bli ledet som sauer, har vi kanskje en sjanse. Men det haster!

Jorunn sa...

Men hva kan vi gjøre med Kina,den største forurenseren? Vi så på TV i kveld at demonstranter bures inne uten lov og dom og utsettes for tortur.
Det er ikke så lett å være USA. Landet er allerede i lomma til Kina økonomis,og trenger mer penger derfra siden det fører to kriger på krita.
Jeg ser ingen annen mulighet enn at Kina må presses økonomisk ved at befolkningen i mange land går sammen om å boikotte kinesiske varer inntil landet tar ansvar.

Helge Samuelsen sa...

Kurt,

Jeg er forsåvidt relativt sikker på at vi er for sent ute allerede, fordi tiltak vil ta tid før de virker, og fordi ingenting tyder på at effektive tiltak vil komme med det første.

Men ja, hvis det blir et VESENTLI politisk krav og de partiene som ikke leverer får føle det på meningsmålinger og valg - så kanskje.

Mmen jeg liten tiltro til at noen alvorlig reakajon kommer, for å være ærlig.

Jorunn,

Helt enig. Problemet er at dette i så fall er storpolitikk, og ingen tør gjøre noe med Kina, fordi Kina har ikke bare USA, men hele verden i sin lomme. Kina kan skape en finanskrise som får den vi nylig hadde til å se ut som en krangel om vekslepenger.

Hvis Kinas befolkning reagerer, så kanskje. Men befolkningen der er som vi jo vet ikke akkurat frie til å reagere.

Dog - vi reagerer knapt her i landet heller. Det burde jo vært massedemonstrasjon mot regjering og Storting! Vi er for svake.

Jorunn sa...

Jeg er enig med deg i at storpolitikk ikke nytter. Myndighetene ligner sjelfene på Titanic.Det er spill og dans om bord fordi de egentlig ikke tror at skipet kan synke--selv når havvannet skyller rundt føttene på noen av passasjerne.

Vi må se bort fra myndighetene og satse på befolkningen selv.I disse datatider er det jo mulig å lage storaksjoner på tverts av landegrensene av oss "vanlige folk" helt uavhengig av myndighetene.

Helge Samuelsen sa...

Jorunn,

Ja, folkebevegelser er svaret. Dessverre er samfunnet slik innrettet at virkelige forandringer blir vanskelige å oppnå. For hundre år siden ville løsningen vært lettere - å la samfunnet med jobb og mas være, og heller basere seg på en bærekraftig tilværelse. Idag går dette imidlertid ikke. Vi er for mange.

Jeg tror jeg blir pessimistisk. Virkelig pessimistisk.