onsdag, desember 09, 2009

Bjørn Lomborg har skjønt det

Tidligere klimafornekter Bjørn Lomborg har faktisk skjønt det. Han har skjønt at skepsis er sundt, men at det også går en grense for hvor lenge man kan være skeptisk.

Så sent som til i august i år mente Lomborg at den målte globale oppvarmingen skyldtes naturlige variasjoner. Dataene som kommer inn har imidlertid svekket denne hypotesen år for år, og Lomborg har nå uttalt at den globale oppvarmingen statistisk sett nå må kunne anses som sikkert å skyldes menneskelige utslipp av klimagasser.

Det står respekt av å kunne forandre mening. Samtidig understreker dette en av kliaskeptikernes største svakheter, de underkjenner normalt alle bevis som ikke trekker i deres retning, og legger seg heller på villt spekulative hypoteser og klamrer seg til konspirasjonsteorier. Men altså ikke Lomberg. Som tidligere klimaskeptiker Richard Lindzen aksepterer han fakta, og holder seg til den vitenskapelige metode.

Skepsis basert på slike kriterier er faktisk nødvendig for vitenskapelig utvikling. Men samtidig så er slik skepsis selvsagt avhengig av å følge visse spilleregler for å kunne kalles seriøs. Når man ikke justerer sine oppfatninger etter terrenget, men tviholder på et gammelt og tydelig misvisende kart, glir alt lett over i fornektelse.

Lomborg har justert sin virkelighetsoppfatning etter virkeligheten, ikke politisk baserte ønsketanker.

Lomborg har også skjønt det Kompromissløse meninger har ment en god stund, at å ønske utslippskutt basert på avgifter i en verden basert på fossilenergi ikke kan fungere. Alternativene må på plass, og de må være så gode at folk flest ønsker å bytte ut sitt miljøfiendtlige og forurensende energibruk.

Mange har forstått dette allerede. At de rødgrønne fortsetter å demonstrere at alternativer ikke ønskes, og at de i fall de eksisterer skal skattlegges til døde er sannsynligvis en hovedårsak til at spesiellt Arbeiderpartiet er i fritt fall. Problemet er at de politiske alternativene selvsagt ikke finnes. Ingen er vel så blåøyde at de for eksempel tror FrP's kritikk av biodieselavgift kommer fordi de egentlig ønsker å være miljøvennlige? Det politiske spillet er ennå viktigere enn å stake ut en ny fremtid.

Målet må være å legge press på de politiske partier slik at de forstår at alvoret gjelder. At de forstår at politiske maktspill ikke lenger tolereres, men at handling kreves.

Skylapper har vi tradisjon for å ha på Løvebakken. Da ryktene flommet over landet 8. april om at Tyskland hadde iverksatt et angrep mot Norge, ble disse avvist av norske myndigheter. Da Royal Navy kom i kontakt med tyske flåteenheter på vei mot Norge reagerte vi ikke. Selv da tyske overlevende etter kamper mot Royal Navy svømte iland i Norge og innrømmet å være del av en invasjonsstyrke sov den norske regjering. Da angrepet kom 9. april var det for sent å gjøre annet enn å bli overrumplet.

Slik har vi ikke råd til å te oss. Alvoret må gå opp for den "ansvarlige" elite denne gang. Kanskje frykten for å miste sitt priviligerte liv i politikken er det som skal til for å vekke dem opp? Faren er nemlig stor for at de tror på sin egen fortreffelighet i den grad at skylappene forblir på, og at man nok en gang forveksler ord med handling.

4 kommentarer:

Fred Rune Rahm sa...

Jeg kan vel bare gjenta noe fra AllVoices som jeg siterte på egen blogg:

Most scientists believe that a healthy dose of skepticism makes their findings more robust. Caspar Ammann, a paleoclimatologist at the National Center of Atmospheric Research in Colorado, divides skeptics into two categories: scientific skeptics "who constructively want to advance our knowledge and poke and test hypotheses," and hard-core deniers who purposely "distribute false information."

Det fines altså to typer klimaskeptikere: De som er skeptikere, og de som ikke er skeptiske i det hele tatt, men som bare er ukritisk avvisende.

Den norske regjeringen: Mye store ord, smurt med oljepenger, men egentlig liten substans. De snakker om mål, men jeg tror kanskje de ikke engang har intensjon om å nå dem. Og om det skjer, skal det skje ved hjelp av kvotekjøp, en håpløs tankegang.

Nemo sa...

"Vitenskapelige skeptikere". God definisjon. "Fornektere", også en god definisjon.

Det er interessant å se nettopp hvor lite skeptiske de organisere "Klimarealistene" er her i Norge. De har i det siste lansert den ene hjemmesnekrede teori etter den andre for å unngå å akseptere AGW. Selvkritisk sans eksisterer ikke, selv når de åpenlyst overser velkjente fysiske fakta. Fornektelsen er så kraftig at den kritiske sans er koplet ut.

Regjeringen - avslørt. Så enkelt kan det vel sies. Og man må lure på om ikke de fleste politiske målsettinger har like lite substans som klimamålsettingene.

"Best i klassen" hevdes det når vi i virkeligheten er blant de verste. Jeg tror det er snakk om fornektelse også her. Og det burde gjøre oss noe redde. På den annen side kjenner jeg at jeg egentlig ikke forventer noe som helst lenger.

Anonym sa...

Konspiratørene, for det er det de er blitt redusert til, har mistet den siste av sine vitenskapelige støttespillere.

Igjen har man tullinger som Anthony Watts og for eksempel de glade amatørene i Klimarealistene her i Norge. Felles for dem alle er at de ikke forstår vitenskap, at de ikke er skeptiske til egne vurderinger, og at de ikke har ett eneste argument igjen annet enn å kaste skitt og lyve.

Nemo sa...

anonym,

Det du sa :)