tirsdag, desember 08, 2009

Karbonkretsløpet

En artikkel på ABC nyheter, fikk meg til å innse at jeg har hatt rett når jeg lenge har hevdet at fornektelse av klimaproblematikken skyldes psykologiske fenomener. Fornektelse er som kjent en almenn overlevelsesmekanisme som gjør at man kan takle store farer uten å få panikk.

Ulempen er selvsagt at denne mekanismen slår begge veier, i verste fall klarer man ikke å forholde seg til farer, og møter dem uforberedt.

Naturen og naturlige instinkter bryr seg ikke nødvendigvis så mye om individuell overlevelse, men mer om overlevelse av arten. Survival of the fittest. Individuell overlevelse er i større grad knyttet til egen forstand. Fortolkning av spesifikke situasjoner.

Men enkelte situasjoner er selvsagt vanskeligere å forholde seg til enn andre. Det kan være at trusselen er skjult, at den går over et langt tidsrom, eller at den rett og slett er utenfor de flestes referanseramme. Klimatrusselen er nettop en slik trussel. Den skjer gradvis, nesten umerkelig år for år. Den trigger dermed ingen av våre naturlige overlevelsesinstinkter. Den er avhengig av en intellektuell fortolkning. Intellektuelle fortolkninger er sjelden nødvendige for vår direkte overlevelse. De trigger sjelden redsel.

For å forstå klimatrusselen, må man ha forstått karbonkretsløpet på jorden. Intet mindre. Et kretsløp de færreste tenker på i det daglige. Et kretsløp som også sjelden har pirret menneskets filosofiske evner.

Karbonkretsløpet består av alt karbon som er fritt til å bli omdannet av kjemiske eller fysiske prosesser. Karbon som er låst ned i berget er ikke med i dette kretsløpet. Det ligger der urørt. Til vi fortyrrer det.

Karbon finnes i alt liv. Vi er karbonbasert, planter som dyr. Karbon finnes som kjemiske stabile elementer også i atmosfæren, stort sett som karbondioksid, CO2. Det er fordi de kjemiske bindingskreftene mellom karbon og oksygen er så - la oss kalle det kompatible - at disse to elementene er basis for livsprosesser og mange andre kjemiske prosesser på jorden.

Mengden karbon som er tilgjengelig for dette kjemisk/fysiske kretsløpet er endelig. Det finnes med andre ord en gitt mengde totale karbonforbindelser på jorden. Mye av dette er idag forbindelser med hydrogen - en annen kompatibel kjemisk binding. Mesteparten av dette karbon/hydrogen stoffet kaller vi fossilenergi. Og ved å nyttigjøre oss energien som er lagret i disse stoffene, slipper vi ved forbrenning mer karbon tilbake til karbonsykelen.

Utslipp av CO2 i seg selv er dermed ikke skadelig for den naturlige balanse i verden idag. Utslipp av CO2 fra forbruk av fossilenergi er derimot skadelig, fordi det øker mengden karbon tilgjengelig i karbonsykelen.

Et typisk fornektelsesargument er at menneskelige utslipp av CO2 bare er fire prosent av de naturlige. Problemet er at disse menneskelige utslippene er kumulative. Vi tapper karbon som naturen har tatt ut av kretsløpet, og slipper det løs igjen Det betyr fire prosent mer karbon inn i karbonskretsløpet hvert år. Det er mye.

Dette er kjernen i problemstillingen.

Å hugge skog, eller verne skog som et eksempel, er kun et spørsmål om balansen i det tilgjengelige karbonet. Hvor stor prosentandel karbon som skal lagres i skog fremfor å være fritt i atmosfæren, oppløst i havet, eller for den saks skyld, bundet opp av organisk materiale. Utslipp av CO2 fra fossile kilder er derimot det som forandrer den totale mengde karbon i karbonsykelen. Skogvekst kan derfor aldri redusere denne mengden til det det var før de menneskelige utslippene fra fossilenergi begynte, med mindre vi lar det vokse mer skog enn det som er naturlig for Jorden uten menneskelig påvirkning.

Det er vanskelig å få til.

Problemet løses derfor bare ved å kutte i bruken av fossilenergi. At mange ikke innser problemstillingen på grunn av psykologiske sperrer er en sak. At mange ikke innser hva som er løsningen på grunn av manglende fysisk forståelse er på en måte verre. For det får oss til å tenke ut liksomløsninger som skogvern og karbonfangst. Skogvern utsetter problemet. Det samme gjør karbonfangst.

Det vi trenger er en løsning. Den stirrer oss i hvitøyet, men er for ubehagelig. Vi velger foreløpig fornektelse fordi vår eksistens ikke direkte er truet. Ikke ennå.

5 kommentarer:

Jassmonsteret sa...

el at man ikke gidder å bruke energi på å frykte RETT oG SLETT fordi det ikke nytter å kutte ut fossilenergi PLUSS at skremselen er overdrevet for de fleste som leser denne bloggen.

Fred Rune Rahm sa...

Du argumenterer godt og riktig, egentlig helt basic om man vil se det.Men det er det ikke alle som vil:
http://tinyurl.com/y8c86al

Helge Samuelsen sa...

Jassmonsteret,

Tvert imot så er det jo slik at de som ikke aksepterer problemstillingen nettopp har lite kunnskaper. Nettopp derfor forstår de heller ikke alvoret.

Fossilenergi er meget lett å kutte ut. Det må vi om 10 - 20 år uansett, fordi den blir for dyr pga lavere utvinning.

Fred Rune,

Morsomt at man fremdeles mener det er rom for å være kritisk til klimaendringer. Snarere tvert imot er det jo pressens oppgave å rapportere fakta så godt det lar seg gjøre, ikke løpe konspirasjonsteoretikeres ærend.

Men dette å tro at "verden er imot oss" er jo også et av kjennetegnene på konspirasjonsteorier.

Morsomt nok har flere land allerede satset endel på fornybare energikilder, og vil være langt bedre rustet til å møte fremtiden enn andre. Så kritikken som går på at det "ikke lar seg gjøre" er ihvertfall tomt prat.

Men, den rasjonelle tanke biter per definisjon ikke på fornektelse. ;)

kurt sa...

Det er bent ut morsomt å se på de bortforklaringer og latterlige teorier som skeptikerne nå benytter seg av.

Alt fra nye teorier uten hold i virkeligheten til ren tom retorikk om konspirasjoner. Jaja det er nok slik at fornektelsen har satt inn med full styrke. den blir desverre bare kraftigere desto mindre fornuft det er i argumentene.

Helge Samuelsen sa...

Kurt,

Ja, dette er jo de viktigste tegnene ved konspirasjonsteori.