tirsdag, desember 15, 2009

Prioritet nummer en


Mens det i København diskuteres kvoter og andre strategier som skal påvirke hvem som skal ha råd til å bruke fossilenergi, glemmes et av de viktigste tiltakene. Det burde allerede eksistere en prioritet nummer en - ikke fordi det løser klimaproblemene i seg selv, men fordi det er et logisk første skritt.

Per idag subsidieres fossilenergi mer enn fornybar energi. Fossilenergi - selve problemet - subsidieres med over 300 milliarder dollar per år. Dette skjer i stort sett alle land, inkludert Norge. Som regel gis dette som skattekutt. I mange land subsidieres også bensin eller diesel direkte.
Begge deler er selvsagt sterkt konkurransevridende i forhold til alternative energikilder. Utgangspunktet er at verdens ledere ønsker å stimulere til økt fossilenergiproduksjon og økonomisk vekst.

Så mens politikere samles i København så diskuterer man altså konsekvensene av en energipolitisk strategi som man selv ikke bare har ønsket, men som man bevisst har drevet frem.

Å kutte disse skattesubsidiene for fossilenergi og istedet gi pengene til en utbygging av alternative energikilder ville langt på vei stake ut en kurs mot et samfunn uten fossilenergi.

G20 landene ble tidligere i år enige om å "gradvis kutte i subsidiene til fossilenergi-industrien". President Obama var en av pådriverne i denne saken, og dette kan være hans viktigste enkeltsak til nå. Imidlertid ble man ikke enige om en tidshorisont, annet enn det vage uttrykket "middels tidshorisont". Dette kan bety alt fra 10 til 50 år eller lengre. De fleste land, inkludert USA, vil uansett ha store problemer med å gjennomføre denne politikken på grunn av sterk lobbyvirksomhet og politisk makt nettopp hos fossilenergiselskapene. Her står det om milliarder av dollar i inntekter og beskyttelse av investerte penger.

Så den absurde situasjonen er at globalt idag så subsidierer hvermansen ikke bare de fete lønningene i oljeindustrien, og storkapitalens avkastninger - men systemet står også i veien for lønnsomheten til alternativ energi.

Det må forventes at klimaforhandlingene denne gang ikke vil kunne komme frem til tiltak som kan oppveie for denne begredelige situasjonen. Absurditetens teater ruller videre på verdensscenen.

All the world's a stage,
And all the men and women merely players.


(William Shakespeare)

Og The Bard of Avon kunne ha lagt til at kulissene som alltid er illusjoner.

I mange land har man pålagt forbrukere av energi avgifter. Legg merke til at dette har en generell prisdrivende effekt, legger press på lønnsnivået, og virker usosialt. Det slike tiltak ikke gjør, er å endre den ubalansen som virker i favør av fossilenergi. Og det er derfor vi for eksempel i Norge ikke ser en vesentlig endring i forbruksmønster, selv om vi skattlegger forbruk og maser om hvor gode vi skal bli på miljøvern.

Subsidieringen av fossilenergi har også andre negative effekter. Det foregår for eksempel en storstilt smugling av olje internasjonalt fra land med subsidier til land uten subsidier. I Russland har systemet tidvis ført til at det fokuseres mer på å eksportere energi enn å levere til hjemmemarkedet, noe som fører til energikriser. Generellt subsidieres også de rikeste fremfor de fattigste, fordi rike befolkningsgrupper forbruker mer energi enn fattige. Et eksempel kan være India, der subsidiert bensin nesten ikke forbrukes av de 50% fattigste. Malaysia bruker mer penger på å subsidiere fossilenergi enn på velferd, helse og skole.

Living is easy with eyes closed, misunderstanding all you see.
It's getting hard to be someone but it all works out.
It doesn't matter much to me.

(John Lennon)

Illusjonen er vanskelig å se fordi den er gjemt rett foran øynene våre. Kapitalisme og frie markeder eksisterer i all hovedsak ikke - bare de kontrollerte økonomiske systemer som gagner de få på bekostning av de mange.

6 kommentarer:

kurt sa...

Og dette er det ikke større fokus på? Utrolig hvor lettlurte vi mennesker er.

Kjempeinnlegg!

Fred Rune Rahm sa...

Logisk, ja. Men det rokker ved maktstrukturer som ingen tør å rokke ved. Og derfor blir ingenting gjort.

En annen ting er om disse sammenhengene er kjent av politikerne i det hele tatt, for det krever jo både forståelse, og vilje til innsikt. Og kanskje også en pedagog som Helge Samuelsen.

Dette med tidshorisonten: Vi har jo nådd peak oil, slik at det vel bare er å vente med å trekke støtten tilbake til det meste er brent opp uansett. Illusjonen om handling er ofte nok til gjenvalg.

Nemo sa...

Kurt,

Lite fokus på dette, det som er sikkert er at det er "noen" som er glad for dette.

Fred Rune,

Jeg tror du er inne på noe vesentlig her, jeg tror ikke de fleste politikere har sett sammenhengen her. Samfunnet er komplisert og det finnes utallige særordninger - det skal mye til for å holde seg orientert om virkningene av alle slike ordninger. Vi hører jo titt og ofte at konsekvensene av vedtak ikke var godt nok gjennomtenkt.

Har noen fullstendig oversikt eller forståelse? sannsynligvis ikke.

Jeg tror vi ofte overvurderer politikerne i så måte.

Men det som er sikkert er at industrien selv har meget stor forståelse av økonomien av å pushe slike forhold. Det er ikke for ingenting at det finnes flere lobbyister enn politikere i washington DC for eksempel. det lønner seg rett og slett.

Peak oil er her, og faren er nettopp at vi utnytter ressursene til siste slutt. Den største faren er imidlertid kullkraft, som vi vil ha i flere hundre år fremover, og hvis vi brenner opp alt dette fører dette garantert til absolutt worst-case scenario.

Anonym sa...

Dette er desidert norges beste blogg. Mens mange andre konkurrerer i å bli populære og vinne navlebeskuende konkurranser, er du konsekvent ærlig og klar i dine avsløirnger. Den ubestikkelige =)

Nemo sa...

Det var store ord, jeg får vel si takk for det.

Men det er selvsagt også mange andre meget gode blogger. jeg gjør min ting og tenker ikke så mye på noe annet. Kanskje det er en god ting?

:)

Nemo sa...

Dette var forøvrig mitt innlegg nummer 666. Forhåpentligvis uten at det har noen relevans :)