Norge ønsker å påføre oss alle en risiko verd åtte oljefond ved å lagre CO2 fra Europa.
Den norske interessen for karbonfangst er først og fremst knyttet til den økonomiske gevinsten ved å selge lagringsplass for CO2. 4000 milliarder kroner skal oljeindustrien vår tjene ved å lagre klimagass fra Europa. Risikoen blir, ifølge et nytt EU direktiv, imidlertid på nesten 22 000 milliarder.
Det er knyttet stor usikkerhet til lagring av CO2 i nordsjøen, til tross for Statoil og den norske regjeringens utstrakte bruk av rosemaling og eventyrbriller. For det første må gassen lagres under såpass høyt trykk, at sprekker kan oppstå i fjellformasjonene, for det andre kan jordskjelv skape sprekker, spesiellt når gasslommene allerede står under trykk og det er spenning i formasjonene.
For at fangsten skal være vellykket må i prinsippet gassen forbli fanget i hundrevis, kanskje tusenvis av år. Og i hele denne perioden vil Norge stå ansvarlig for eventuelle lekkasjer.
Risikoen er liten, ihvertfall på kort sikt, men vi risikerer at selv en liten lekkasje vil gi Norge enorme utgifter i form av påtvungne CO2 kvoter. Den ansvarlige vil være deg og meg, og våre skattepenger vil bli utsatt for en risiko som teoretisk vil kunne drive oss alle konkurs.
Denne utviklingen får gå 100% uten debatt her i Norge. Og det er ikke så rart, for viktige saker er sjelden oppe til debatt uansett, og vi er jo stort sett opptatt med å kikke på vår egen navle.
Den norske interessen for karbonfangst er først og fremst knyttet til den økonomiske gevinsten ved å selge lagringsplass for CO2. 4000 milliarder kroner skal oljeindustrien vår tjene ved å lagre klimagass fra Europa. Risikoen blir, ifølge et nytt EU direktiv, imidlertid på nesten 22 000 milliarder.
Det er knyttet stor usikkerhet til lagring av CO2 i nordsjøen, til tross for Statoil og den norske regjeringens utstrakte bruk av rosemaling og eventyrbriller. For det første må gassen lagres under såpass høyt trykk, at sprekker kan oppstå i fjellformasjonene, for det andre kan jordskjelv skape sprekker, spesiellt når gasslommene allerede står under trykk og det er spenning i formasjonene.
For at fangsten skal være vellykket må i prinsippet gassen forbli fanget i hundrevis, kanskje tusenvis av år. Og i hele denne perioden vil Norge stå ansvarlig for eventuelle lekkasjer.
Risikoen er liten, ihvertfall på kort sikt, men vi risikerer at selv en liten lekkasje vil gi Norge enorme utgifter i form av påtvungne CO2 kvoter. Den ansvarlige vil være deg og meg, og våre skattepenger vil bli utsatt for en risiko som teoretisk vil kunne drive oss alle konkurs.
Denne utviklingen får gå 100% uten debatt her i Norge. Og det er ikke så rart, for viktige saker er sjelden oppe til debatt uansett, og vi er jo stort sett opptatt med å kikke på vår egen navle.
Tillegg: uforutsette lekkasjer er ikke umulige, Statoil har erfaring med at borekaks pumpet under trykk kan skape sprekker. "Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at regjeringen ikke har regnet ut de økonomiske konsekvensene knyttet til CO2-lekkasjer av lagrene." Nei - hovedfokus er nok på å skaffe Statoil flere oppdrag - folket er som vanlig deres assurandører.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar