søndag, desember 13, 2009

Narrespillet

Thorbjørn Jagland betaler ikke skatt i sin nye jobb som generalsekretær i Europarådet. Ikke betaler han skatt av sine frynsegoder som fritt hus og bil, tjenere, etc heller. Dette synes han er helt rimelig.

Og det er vel det endelige beviset på at noen er likere enn andre, og at sosialdemokratene i praksis ikke er bedre enn føydalherrer fra middelalderen. Slik har det alltid vært, og slik vil det nok alltid være. Det morsomme er at dette aksepteres av stemmekveget som er med på "spleiselaget" i den tro at de er annet enn arbeidsbier.

Det som ikke er fullt så morsomt er den nyadel som nå etableres i EU maskineriet, der politikere får toppstillinger som takk for innsatsen i arbeid for systemet, og som lever i herskapshus med tjenere og alt betalt - Solkongen er blitt til Solkongene. Og det er ikke lenge før noen ber folket spise kake.

5 kommentarer:

kurt sa...

Meget godt observert. Historien går i sykluser, og de som har mulighet til det grafser til seg det de kan.

Litt skummelt å tenke på at det sist endte i revolusjon.

Fred Rune Rahm sa...

Du kan vel stille spørsmål ved systemet, og kanskje også Jaglands holdninger. Men det er egentlig tilfeldig at det er Jagland som nå vil nyte godt av det.

Det du sier om EU-systemet vil kunne blir, ikke solkongenes fall, men muligens en trussel mot EU som system. De kritiske røstene lar seg jo høre også i EU-land, sist når det dreide seg om Lisboa-traktaten.

Nemo sa...

Kurt,

Alt er vel ved det samme, tenker jeg.

Fred Rune,

Jagland er ikke viktig som person, annet enn at han som en sosialdemokrat som har representert et system som snakker om skattemoral og spleiselag viser sitt sanne jeg. Prinsippene gjelder bare andre, og han er meget villig til å snakke om prinsipper en dag og bryte de selv en annen.

Men dette er jo ikke noe spesiellt ved EU systemet, det finnes jo også et A og et B lag i Norge også når det gjelder at det almenne regelverket ikke alltid gjelder for eliten.

Lisboa-traktaten handlet vel mer om de enkelte landenes innflytelse, og endret lite på den personlige maktstruktur for eliten innen systemet.

Av prinsipp kan jeg ikke støtte noe system som lager regelverk med forskjell mellom innbyggere i en stat basert på posisjon. Dette handler ikke om lønn eller misunnelse, men om prinsippet om upartisket for loven.

Justitia har sverd (håndhevelse), vekt (den dømmende virksomhet), og bind for øynene (upartiskhet).

Enhver stat basert på et rettsystem som ikke er upartisk er per definisjon ikke en rettstat. Dog vil nok dagens politikere ønske å definere det annerledes.

Fra wikipedia: "En rettsstat er en stat som både er bundet og begrenset av rettsregler; en rettsstat kan ikke handle slik den selv finner for godt eller på alle områder den synes den kunne handle."

Om EU som institusjon føler at det bør gis skattefritak for enkelte stillinger som ikke skal gjelde alment er totalt uvesentlig som argument. Dette er ikke forenlig med en rettstat.

Det er meget viktig å legge begrensninger på folkevalgtes muligheter til å skape annet enn almenne regler.

kurt sa...

Jeg forstår det slik at du er redd for at politikere og beslutningstakere skal fjerne seg for mye fra folket (kake-referansen). Jeg er redd dette allerede har skjedd.

Nemo sa...

Kurt,

Ja, dette har allerede skjedd. Og Jagland i slottet sitt er bare et lite eksempel.