Dette faktaarket fra Naturvernforbundet oppsummerer greit hvor stor klimautfordringen er, og hvorfor bare en massiv innsats fra alle verdens land kan stanse den globale oppvarmingen.
"Ifølge FNs klimapanel må de globale klimagassutslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050 dersom oppvarmingen skal stoppes like over to grader. Skal man være sikker på å holde seg i underkant, må man velge en utslippsreduksjon i den øvre enden av denne skalaen, altså opp mot 85 prosent kutt."
Åttifem prosent kutt. Med andre ord må verden forbruke 85 prosent mindre fossilenergi - muligens 75 prosent forutsatt en massiv satsing på karbonfangst. Det er beregnet at karbonfangst maksimalt kan redusere utslippene med 10 prosent.
La oss si at vi skal forbruke 75 prosent mindre fossilenergi. Det vil uansett bety at den relativt kostbare oljeutvinningen i nordsjøen, i nordområdene og prosjekter som tjæresand ikke vil være lønnsomme. Det vil da ikke kunne eksistere marked for denne dyre oljen.
Skal Norge ønske at togradersmålet skal oppfylles må vi altså ofre oljeindustrien. Ingenting tyder på at vi vil det.
Dermed er det tomme ord våre folkevalgte bruker i København.
Hva er så poenget? Vi blir forsøkt solgt illusjoner som ikke er mulige selv med eventyrbriller på. Man kan lure på om delegatene går på extacy eller lykkepiller. Alternativet er at de faire bonne mine à mauvais jeu, gjør gode miner til slett spill. Og det slette spillet er altså deres eget. Er det så viktig å skjule at de ikke kan, at vår fremtid kastes inn i potten?
Er folket så lettlurte at de ikke straffer dette? Er det bare så uendelig lettere å tenke at etter oss kommer syndfloden?
Eller er det rett og slett slik at vi stoler for mye på våre folkevalgte, at vi er som barn som stoler på at mamma og pappa ordner opp?
"De fleste industrilandene har sluttet seg til målet om å begrense temperaturstigningen til to grader. Likevel har mange av landene satt seg utslippsmål som ligger langt unna de kuttene FNs klimapanel sier er nødvendig for å nå togradersmålet."
Eller er vi bare dumme?
Tillegg: De som protesterer mot galskapen blir kalt bråkmakere, og arrestert. Er det en gang i menneskehetens historie at sivil ulydighet er på sin plass, er det nå.
"Ifølge FNs klimapanel må de globale klimagassutslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050 dersom oppvarmingen skal stoppes like over to grader. Skal man være sikker på å holde seg i underkant, må man velge en utslippsreduksjon i den øvre enden av denne skalaen, altså opp mot 85 prosent kutt."
Åttifem prosent kutt. Med andre ord må verden forbruke 85 prosent mindre fossilenergi - muligens 75 prosent forutsatt en massiv satsing på karbonfangst. Det er beregnet at karbonfangst maksimalt kan redusere utslippene med 10 prosent.
La oss si at vi skal forbruke 75 prosent mindre fossilenergi. Det vil uansett bety at den relativt kostbare oljeutvinningen i nordsjøen, i nordområdene og prosjekter som tjæresand ikke vil være lønnsomme. Det vil da ikke kunne eksistere marked for denne dyre oljen.
Skal Norge ønske at togradersmålet skal oppfylles må vi altså ofre oljeindustrien. Ingenting tyder på at vi vil det.
Dermed er det tomme ord våre folkevalgte bruker i København.
Hva er så poenget? Vi blir forsøkt solgt illusjoner som ikke er mulige selv med eventyrbriller på. Man kan lure på om delegatene går på extacy eller lykkepiller. Alternativet er at de faire bonne mine à mauvais jeu, gjør gode miner til slett spill. Og det slette spillet er altså deres eget. Er det så viktig å skjule at de ikke kan, at vår fremtid kastes inn i potten?
Er folket så lettlurte at de ikke straffer dette? Er det bare så uendelig lettere å tenke at etter oss kommer syndfloden?
Eller er det rett og slett slik at vi stoler for mye på våre folkevalgte, at vi er som barn som stoler på at mamma og pappa ordner opp?
"De fleste industrilandene har sluttet seg til målet om å begrense temperaturstigningen til to grader. Likevel har mange av landene satt seg utslippsmål som ligger langt unna de kuttene FNs klimapanel sier er nødvendig for å nå togradersmålet."
Eller er vi bare dumme?
Tillegg: De som protesterer mot galskapen blir kalt bråkmakere, og arrestert. Er det en gang i menneskehetens historie at sivil ulydighet er på sin plass, er det nå.
7 kommentarer:
- At det sammenlagte utslippet fram til 2050 må ned med 85 %? For det hjelper liksom ikke med 85% nedagng i 2049
Og så er det forskere på UMB i Ås som forsker på hvordan man kan fore bort metan fra kuer.
Har du lest petro-mania av Simen Sætre? Handler om hvordan olja endrer menneskene...
Jassmonsteret,
Nei, som du ser fra innlegget er dette en målsetting for å være sikre. men om vi skulle oppnå 85% kutt i 2049 er jo målet overoppfyllt.
Men selvsagt så er dette mål, og behøver ikke oppfylles nøyaktig på prosenten akkurat i 2050. Hovedpoenget er at kuttene må være massive for å ha ønsket effekt, dvs den effekt som politikerne påstår de ønsker.
Å forske på kuer og metan ser jeg på som relativt unyttig. Å kutte der kan bare være et ønske om å kutte mindre i fossilindustri.
Jeg har ikke lest petro-mania, men jeg har fulgt med på et nettmøte engang. Jeg tror Sætre har rett når han beskriver oljestatenes gigantomani og tap av dømmekraft.
Folk er vel ikke hverken dumme, eller servile. Men de er bekvemme, og i liten stand til å tenke i lengre perspektiv. Og det ser vi over alt. Legg merke til hvor mye langtidsplaner/strategiplaner er verdt i et kommunestyre; de vedtas, legges bort, revideres hvert annet år, mens årsbudsjett vedtas uten skjeling til langtidsplaner i det hele tatt.
Å være i stand til å tenke langsiktig er vel nermest en forbannelse, tenker jeg.
Fordi at man da blir så frustrert når man ser hvilken vei det går, og likevel ikke er istand til å forhindre det.
Jeg tenker at om fire år heter statsministeren Siv Jensen.
Fred Rune,
Bekvemme - ja, enig. Men i idligere tider ville en slik bekvemmelighet ført til at man hadde mindre sjanser til å overleve, fordi verden egentlig er mer brutal enn det vi opplever til vanlig idag. Et dilemma at vi har laget en verden der vi tillater oss å være så bekvemme?
Gringo,
Jeg tror det har sammenheng med at vi egentlig ikke er med på å bestemme noe som helst. Annet enn hvem som skal styre.
Siv som statsminister? Kanskje. Jeg legger merke til at ikke det engang bekymrer meg.
Jeg skyter fra hoften her - jeg har ingen fasit.
Takler mennesket gruppearbeid i det hele tatt? Lurer vi oss selv når vi tror det virker?
Kom over en beskrivelse av gruppearbeid på universitetsnivå, og kjenner meg selv igjen fra egen erfaring:
"Teamwork, problemløsing, yrkesrelevant arbeidsmåte. Uansett hva du kaller det, så vil du en gang bli plassert i en gruppe med dine medstudenter eller kollegaer for å «skape» noe. Gruppearbeid fokuserer sjelden bare på faget og selve resultatet – prosessen for å komme i mål er like viktig. Vi skal lære å kommunisere og håndtere konflikter på en konstruktiv måte."
Hva menes med å håndtere konflikter på en konstruktiv måte? Å gjøre kompromisser selv når resultatet blir at man IKKE løser oppgaven (Det har jeg vært med på). Læres vi opp til å skape en ILLUSJON av at grupper løser oppgaven, selv når de ikke gjør det?
Et prosjekt het "Eksperter i Team" (der har vi den propagandaen om at vi er så gode igjen), og en student uttalte:
"– Den ene positive opplevelsen jeg hadde, var å lære å undertrykke frustrasjonen jeg følte for hele opplegget."
Fungerer alt gruppearbeid på denne måten i større eller mindre grad? Undertrykker vi da egen frustrasjon? Og hvis alle i gruppen gjør det, hvor blir det av motforestillinger?
NTNU sier:
"Læringsformen må tilpasses læringsmålene. Ofte er tradisjonell undervisning den mest effektive måten å lære på, da gruppearbeid ofte kan oppfattes som ineffektivt."
Oppfattes eller er...?
Det er et dilemma at hvis enkeltpersoner får for mye makt, så blir ting lett styrt som av småkonger, mens når en komite skal styre, så blir det ofte ingen styring?
Legg inn en kommentar