For innbyggere i Strand er dette gammelt nytt. Jeg er treig. Jeg leser ikke nødvendigvis lokalavisen samme dag den havner i postkassen. Nei, den får godgjøre seg - modne seg litt. Slik at den kan leses når jeg har tid til å slappe av. I god tid etter at jeg har fortrengt endel av det heseblesende nyhetsbilde som finnes på nettaviser, på blogger, på debattfora der jeg deltar - men sikkert burde holdt meg unna.
Lokalavisen tilhører det hjemlige. Det nære. Det som ikke bør forbindes med stress eller jag. Det trygge. Ja, det er sikkert ikke "tøfft" å si idag at man har behov for trygghet. En ankerplass. Shelter from the storm. Men slik er det enten man vil eller ikke. Slik er de menneskelige behov som man burde anerkjenne i fullt monn.
Avvik. Sjokkert over avvik. Det lyser mot meg fra Strandbuen. Eldrerådet (nei, jeg er for ung til å være med i det, ifall noen lurte) var nylig på befaring ved omsorgsentrene i Strand og fikk rosenrøde tilbakemeldinger. Nå foreligger en rapport fra Rogaland Revisjon som påpeker endel "avvik" fra liksomvirkeligheten flertallet har trodd på.
- Enkelte beboere får dusje kun en gang i måneden
- Enkelte beboere kan ligge hele dagen uten å få hjelp til å stå opp
Svak kommuneøkonomi er utpekt som årsak, tilspisset av at det har vært vanskelig å få tak i vikarer.
Både eldreråd og kommune er sjokkerte. Strandbuen skriver: "Det som har vært under overflaten har åpenbart vært skjult for de fleste".
Slik er Norge idag. Slik er det når håndtering av mennesker blir systematisert uten romslighet for individuell behandling. Slik fungerer planøkonomi. Slik behandler vi våre slitere mens byråkratiet stort sett produserer rapporter med rosenrøde brilleglass på. Slik blir vi med jevne mellomrom vekket opp av en og annen rapport om "avvik".
Før vi sover igjen.
Lokalavisen tilhører det hjemlige. Det nære. Det som ikke bør forbindes med stress eller jag. Det trygge. Ja, det er sikkert ikke "tøfft" å si idag at man har behov for trygghet. En ankerplass. Shelter from the storm. Men slik er det enten man vil eller ikke. Slik er de menneskelige behov som man burde anerkjenne i fullt monn.
Avvik. Sjokkert over avvik. Det lyser mot meg fra Strandbuen. Eldrerådet (nei, jeg er for ung til å være med i det, ifall noen lurte) var nylig på befaring ved omsorgsentrene i Strand og fikk rosenrøde tilbakemeldinger. Nå foreligger en rapport fra Rogaland Revisjon som påpeker endel "avvik" fra liksomvirkeligheten flertallet har trodd på.
- Enkelte beboere får dusje kun en gang i måneden
- Enkelte beboere kan ligge hele dagen uten å få hjelp til å stå opp
Svak kommuneøkonomi er utpekt som årsak, tilspisset av at det har vært vanskelig å få tak i vikarer.
Både eldreråd og kommune er sjokkerte. Strandbuen skriver: "Det som har vært under overflaten har åpenbart vært skjult for de fleste".
Slik er Norge idag. Slik er det når håndtering av mennesker blir systematisert uten romslighet for individuell behandling. Slik fungerer planøkonomi. Slik behandler vi våre slitere mens byråkratiet stort sett produserer rapporter med rosenrøde brilleglass på. Slik blir vi med jevne mellomrom vekket opp av en og annen rapport om "avvik".
Før vi sover igjen.
2 kommentarer:
Planøkonomi. Budsjetter. Ja.
Menneskelighet. Nei.
Dessverre er det nok slik. Jeg tror nok at personalet har menneskelighet, men de er styrt av et system som ikke tillater at den brukes.
Legg inn en kommentar