Utrolig naivitet

Vi har produsert en utrolig mengde ekstremt naive lederemner i dette landet. Dette er en alvorlig problemstilling som våre utdanningsinstitusjoner muligens må ta ansvar for. En gang var universitetenes oppgave å lære mennesker fornuft og logikk. Mennesket som rasjonellt vesen var verdsatt og ønsket. Men det er lenge siden. Nå er systemlydighet på dagsorden.

Men å tenke overflatisk gir en alvorlig fare for å begå dumheter og alvorlige feil, og slike mennesker ønsker vi jo ikke i ledende posisjoner?

Jo vi gjør tydeligvis det. Fordi vårt samfunn er basert på at ansvarlighet defineres som evnen til å tilpasse seg systemet som det er. Suksess defineres ut i fra lydighet og underkastelse. Skal man lede Oljeindustriens landsforening for eksempel, må man si at det er på grunn av barna at vi må utvinne mer olje og gass. Spesiellt når man tidligere har jobbet i Redd Barna. Slik Gro Brækken vrir hjernen sin for å kunne si. Å tro på slikt tøv fordrer grenseløs naivitet. Mennesket har en enestående evne til å fornekte egen dumhet. Og dette gjør seg spesiellt gjeldende på områder med så overveldende konsekvenser som en global klimakrise.

Ord - som regel tomme for innhold - er billige, men de riktige ordene gir alltid god avkastning. Det er ved tanketomhet at man kommer seg opp og frem. Og det er vel ikke til å unngå. For Oljeindustriens landsforening ville jo aldri funnet på å ansette noen som leder som påpekte at vitenskapen idag sier at vi nettopp ødelegger barnas fremtid ved å fortsette utvinning av fossilenergi.

Nei, de vil ha noen som sier at fossilenergi er en del av løsningen. Og de vil ha noen som klarer det kunststykket å overbevise seg selv om nettopp det.

– Hvis vi unnlater å peke på olje og gass som en løsning, så tror jeg vi gjør dagens unge en bjørnetjeneste.

– Mange har fått en oppfatning av olje og gass som noe forferdelig. Jeg ser ikke slik på det. Som voksne er vi nødt til å ta ansvar og vise hva som er mulig å få til. Klimautfordringen er mulig å løse, men det tar kanskje noe mer tid enn de mest utålmodige ønsker.

Gro Brækken mener vi som voksne må ta ansvar og si at mer olje og gass er løsningen på at fossilenergi spyr ut klimagasser og giftstoffer! Dette er løsningen på klimakrisen! Og det er tydeligvis barna som skal rydde opp i vårt rot! Heldige de.

Makan til ansvarsfraskrivelse og liksomlogikk skal man lete lenge etter.

Men slik er det, og slik blir det. Alle systemer er selvforsterkende. Norge har rett og slett for store verdier investert i oljeindustrien, og mer blir det. Det er derfor helt utenkelig at annet enn liksomansvarlighet får komme i posisjon.

God Jul!

God Jul til alle! Lesere av Kompromissløse meninger, kommentatorer - selvsagt også de kritiske - God Jul. Ha fred i sinnet.

Vi feirer Jul ikke bare fordi det er Jesus' fødselsdag, men også fordi mennesket i årtusener har feiret midtvintersdagen - solhverv. Dette er feiringer som oppstod i mange kulturer uavhengig av hverandre, og har hatt en betydning for mennesker. En stor betydning. Vinter var tiden da vi hadde tid til annet enn det sedvanlige. Vinteren var en tid som kunne nytes forutsatt gode forberedelser, en lakmustest på samfunnets og individets skaperkraft. Vinteren var også tiden å hylle solen, som vi nok en gang hadde tiltro til at skulle snu og vekke verden ut av vinterdvalen. Nok en gang bringe sommer, nyskapning, nytt liv, ny innhøsting - en ny sykel. Verden var spennende, livstreet vokste, fikk nye ringer hvert år, nye generasjoner. Og vi var alle en del av det endeløse livshjulet.

To Everything (Turn, Turn, Turn)
There is a season (Turn, Turn, Turn)
And a time to every purpose, under Heaven

A time to be born, a time to die
A time to plant, a time to reap
A time to kill, a time to heal
A time to laugh, a time to weep

A time to build up,a time to break down
A time to dance, a time to mourn
A time to cast away stones, a time to gather stones together

A time of love, a time of hate
A time of war, a time of peace
A time you may embrace, a time to refrain from embracing

A time to gain, a time to lose
A time to rend, a time to sew
A time for love, a time for hate
A time for peace, I swear it's not too late

(Bibelen, Pete Seeger)

Og enda så sterk disse tradisjonene var, så er de nærmest tapt idag. Vi lever i en overflod som ingen generasjon før har sett. Vi lever også i en tid da vi stuer våre eldre inn på gamlehjem og ikke tar oss råd til å la de leve et verdig liv til slutten. Livshjulet er brutt.

Før tok hver familie vare på sine. Noen sikkert bedre enn andre. Men det var våre egne. Og det var en del av livshjulet. Vi tar vare på våre barn - på hverandre. "He ain't heavy - he's my brother" - kunne like gjerne vært "She ain't heavy - she's my mother". Og vi visste alle at vi var hjelpeløse i perioder i livet. Slik er det, styrken og kraften kunne nok tilbes, men den var gjensidig avhengig av barnet, og den gamle. Og alt var del av livshjulet.

Denne virkeligheten er utvannet idag. Samspillet i storfamilien er redusert, det meste byråkratisert. Tatt vare på av andre. Og med det mister vi mye. Men det er viktigere idag at vi alle yter for samfunnet så mye vi kan, enn at samfunnet skal tilpasse seg den menneskelige situasjon. Kanskje det er derfor vi "må" gjemme ting i institusjoner fremfor å vise mennesket i alle situasjoner stolt frem for verden. Uansett er resultatet at alt blir målt i kroner og øre. Og penger har ingen sjel.

Mennesket har sjel. Og vi skal være stolte over å komme fra en tradisjon der selv den minste av oss kunne tale sin sak for Tinget uten redsel for represalier. Et ting som idag kanskje ikke er så lydhør for de små, med alle de bekymringer og viktige saker som har prioritet i den ansvarlige og viktige verden.

Men det er Jul. En kristen jul kapret av handelsstand og materialisme. Burde vi så hylle Kristus idag? Ikke hvis det går på bekostning av en virkelig bevissthet. Og selv om vi alle har en egen bevissthet om hva Jul burde eller skal være, så må vel noe av det viktige uansett være å være oppmerksom på hjulet som snur. På familie. På noe større enn bare oss selv. For det har vi godt av å huske innimellom.

Jesus Kristus var en rebell. Han snakket presteskapet midt imot. Han kastet pengevekslerne fra tempelet. Han tok parti med de svake. Han ba den uten skyld kaste den første sten. Han var en stor mann.

Fra den hemmelige kunnskap nedtegnet av Didymus Judas Thomas:

Those who seek should not stop seeking until they find. When they find, they will be disturbed. When they are disturbed, they will marvel, and will reign over all.

The person old in days won't hesitate to ask a little child seven days old about the place of life, and that person will live.

Know what is in front of your face, and what is hidden from you will be disclosed to you.

I am not your teacher. Because you have drunk, you have become intoxicated from the bubbling spring that I have tended.

Why have you come out to the countryside? To see a reed shaken by the wind? And to see a person dressed in soft clothes, [like your] rulers and your powerful ones? They are dressed in soft clothes, and they cannot understand truth.

Split a piece of wood; I am there. Lift up the stone, and you will find me there.

(Jesus Kristus)

Og så mange andre kan minnes idag, symbolisert ved store personligheter som Platon - for å hevde at etikk var viktigere enn makt og at både kvinner og menn burde få utnytte sitt potensial. Thomas Jefferson - "Et fritt folk hevder sine rettigheter som avledet fra naturlover, og ikke som en gave fra øverste rettsinstans". Oskar Schindler for sin utrettelige kamp for å redde medmennesker. Mahatma Gandhi for sin ikkevoldsfilosofi. Martin Luther King for sin kamp for likeverd. Nelson Mandela for sin kamp mot apartheid og forsoningslinje. Men de fleste helter er navnløse i historien. Hverdagshelter. Gode menn og kvinner. Som deltar i livshjulet uten ønske om å erobre eller kontrollere andre.

Blessed are the meek for they shall inherit.
Blessed is the lamb whose blood flows.
Blessed are the sat upon, Spat upon, Ratted on,
O Lord, Why have you forsaken me?
I got no place to go,
I've walked around Soho for the last night or so.
Ah, but it doesn't matter, no.

Blessed is the land and the kingdom.
Blessed is the man whose soul belongs to.
Blessed are the meth drinkers, Pot sellers, Illusion dwellers.
O Lord, Why have you forsaken me?
My words trickle down, like a wound
That I have no intention to heal.

Blessed are the stained glass, window pane glass.
Blessed is the church service makes me nervous
Blessed are the penny rookers, Cheap hookers, Groovy lookers.
O Lord, Why have you forsaken me?
I have tended my own garden
Much too long.

(Paul Simon)

ABC Nyheter hyller oljå

Redaksjonen hos ABC Nyheter og NTB er lydige mot oljestaten, og hyller oljeindustrien uhemmet. Det er jo viktig nå etter misnøye med biodieselsaken og mislykket klimamøte, å dempe inntrykket av at oljå kanskje ikke lenger er til hvermansens beste.

Når oljen en gang tar slutt om kanskje 30-40 år, skal gassen i havområdene utenfor den langstrakte kysten fortsatt finansiere velferdssamfunnet i det mange kaller verdens rikeste land.

Og lenge etter det lever nok Ola og Kari Nordmann fortsatt lykkelige i sine dager – på pengene de har spinket og spart i det store norske oljefondet.

Videre,

Nå har vi trolig passert oljetoppen, det som på fagspråket skalles «peak oil». Hvis det ikke gjøres nye funn vil de norske oljereservene stadig reduseres. Når oljen en gang tar slutt om kanskje 30-40 år, skal gassen i havområdene utenfor den langstrakte kysten fortsatt finansiere velferdssamfunnet i det mange kaller verdens rikeste land.

For det første forutsettes det altså at verden om 30 - 40 år fremdeles skal være fossilenergibasert. Noe som forsåvidt er sannsynlig, men som garanterer sivilisasjonens kollaps og worst case scenario i forhold til klimaforandringer. Sosialdemokratiets samvittighet er imidlertid reddet ved å skattlegge folk for jævelskapen.

For det andre forutsettes det at vi skal leve av oljefondet i fremtiden - noe som selvsagt blir nødvendig, fordi vi da vil ha ofret det meste av annen verdiskapning på oljeøkonomiens alter og halve befolkningen fremdeles jobber i det offentlige.

For det tredje forutsettes det at når oljeforekomstene reduseres på verdensbasis, så er det bra for oss alle at Staten Norge AS ^TM får større inntekter når prisene nødvendigvis stiger på grunn av ubalanse mellom tilbud og etterspørsel. Sannheten er at selv om staten får anledning til å trykke opp masse penger, så må alle betale vesentlig mer for alt som krever energi. Og det er det meste.

Å tro at vi skal leve av monopolpenger når verdiskapningen er gått i stå er selvsagt ren fantasi. Vi ser det allerede idet monopolpengene våre ikke rekker til hverken veibygging, vedlikehold, eldreomsorg eller pensjoner. Og mer skattepenger inn i statskassen er ikke det samme som større verdiskapning. Den Norske Syke er allerede her. Planen er kanskje at vi ikke har behov for virkelige ressurser i fremtiden uansett? Vi er en generasjon som ikke bare trekker opp stigen etter oss, men som gir blaffen i yngre generasjoner og uten nåde sparker dem i trynet.

Les mer her, og litt til her.

Flere løgner

Regjeringen påstår å ha tapt 3,8 milliarder kroner på at folk kjøper mer miljøvennlige biler. Og som i biodieselsaken viser det seg at regjeringen ønsker at alle avgifter skal være provenynøytrale uansett (bortsett fra når de økes - samlede bilrelaterte avgifter er doblet siden 2000) - ikke en krone skal tapes på miljøsatsing.

Problemet er bare at de lyver. Privatpersoner som lyver like mye som denne regjeringen ville ikke hatt troverdighet igjen. Det interessante er at det ennå er mennesker som ønsker å stemme på denne gjengen.

Det viser seg at regjeringens psy-op for å legge grunnlaget for en ny omdreining av avgiftsskruen er basert på reduserte bilkjøp på grunn av finanskrisen. Tapet på grunn av lavutslippbiler er bare på 265 millioner kroner. Med andre ord lommerusk, men tydelig mer enn regjeringen er villig til å satse på miljø.

I tillegg vurderer man DDR-liknende tilstander ved å ha GPS-overvåking av hver bil. Avgift per kilometer må være en våt drøm for Avgiftspartiet. Overvåking av alle er en bonus. Legg merke til den sedvanlige strategien ved å la et offentlig organ - i dette tilfellet det "uavhengige", men Stortingsopprettede Teknologirådet, foreslå ordninger.

Det er overtydelig at avgiftsregimet er viktigere enn miljø.

Løgner, overvåking - hva blir det neste? Kanskje forskjellsbehandling? Finanskomiteleder Torgeir Michalsen (Ap) mener at GPS-overvåkning er ok i Oslo, men ikke for eksempel i Numedal(?) Tja. Med dagens økonomiske politikk må man stadig ha inn mer penger, og den Norske Syke er kommet for å bli. Miljø har vi ikke råd til.

Tenk også på alle tilleggsmuligheter til å automatisk bøtelegge fartsovertredelser, feilparkeringer, og avsløre "uønsket bruk av bilen". Hvordan man nå måtte velge å definere dette. Selv Stasi hadde aldri slike muligheter.

Det interessante er at strategien forutsetter at vi alle er idioter. Og det verste er at slik strategi normalt fungerer greit nok.

Les mer

Jens bløffer

Jens Stoltenberg har lenge hatt en plan. Norge skal kutte i utslipp ved å redde regnskog.

Problemet med denne logikken er at det å redde regnskog ikke kutter i CO2 utslipp overhodet. Regnskog som allerede står binder opp mye karbon. Men ved å redde denne skogen fra hugst reduserer man bare NYE POTENSIELLE utslipp fra akkurat denne skogen. Norges direkte utslipp forblir selvsagt de samme, verre - Norges utslipp fra fossilenergi bringer også mer karbon inn i karbonsykelen. Dette ønsker selvsagt ikke Olje-Jens at noen skal forstå.

Å redde skog betyr IKKE egentlige kutt i utslipp. Å hugge skog betyr mindre biomasse til å binde karbon. Og dermed får vi dette karbonet fritt i tillegg til andre utslipp. Å ØKE mengden skog vil absorbere mer karbon. Så å kjøpe opp områder som IKKE har skog for så å beplante områdene vil ha en effekt. Imidlertid er effekten liten og forbigående så lenge vi pumper mer karbon ut til karbonsykelen. Det er som å sette en bøtte under en rennende vannkran. Før eller siden renner det over uansett.

Det Stoltenberg sier er dermed at han vil slippe ut som før, men han ønsker at vi ikke i TILLEGG til disse utslippene også skal la andre kutte ned noen regnskogområder og redusere jordens biomasse.

At mange i det hele tatt er skeptiske til at tiltakene vil ha noen effekt i forhold til regnskogen er en annen sak. At regjeringens klimaklovn, Erik Solheim, tar kutt i hugst på grunn av mindre aktivitet under finanskrisen til inntekt for Norges innsats, illustrerer at prosjektet har null styring. Og dessuten - om noen områder blir fredet, og andre istedet blir hugget ned, så går prosjektet i null. Bortsett fra at vi har kastet bort noen tonn penger.

At ingen har avslørt bløffen ennå betyr at ingen ønsker å konfrontere Jens med virkeligheten?

Hva venter Jens på?

Stoltenberg uttalte under klimamøtet i København:

- En utfordring er at industrilandene må påta seg større forpliktelser. Det har de ikke vært villige til så langt.

Nå er det jo slik at Norge har økt sine utslipp til tross for at vi har snakket om å overoppfylle Kyoto forpliktelsene. Sannheten er jo at Norge er den største sinken av alle. Nå er tiden inne for unilaterale tiltak.

Det vil si, det hadde vært tiden for slike tiltak hvis Ap hadde ment et ord av det de har lovet.

Det gjør de jo ikke. Det er ganske så tydelig.

Og det er det tragiske. Løgn og bedrag er agendaen på Stortinget. Politikerforakten burde - for å speile faktiske forhold - være universell og absolutt.

Men så lenge flertallet håper på mer særfordeler drysset fra sekken av felles midler, er det vel ikke så nøye. Demokratiet er degenerert til et samfunn basert på og avhengig av statlig gunst. Og det garanterer absolutt katastrofal samfunnsøkonomi og feilaktig allokering av ressurser. En økonomi allerede langt over kanten av stupet.

1 grad

2 grader

3 grader

4 grader

5 grader

6 grader

Sannsynlig scenario

Klimaforhandlingene kollapset, og nesten skyter ingen mann av hesten, som det en gang het.

Sannheten er jo at vi ikke er i nærheten av nesten. Så hva er resultatet av denne miseren? Det er vanskelig å si, fordi det ennå er mulighet for at mange land, deriblant USA, kan iverksette unilaterale tiltak. Kraftige utslippskutt i enkelte land kan imidlertid lett (les mest sannsynlig) bli oppspist av høyere utslipp fra andre land. Og skal vi klare togradersmålet kreves det tøffe globale kutt. Sannsynligheten er med andre ord stor for at vi kan begynne å ta frem de scenarier som er basert på små eller ingen utslippkutt.

Hva betyr dette? Allerede i 1998 ble det gjort en slik simulering med superdatamaskinene ved Hadley Center for Climate Change, og denne ble presentert på klimakonferansen i Buenos Aires (COP10) i 2004. Slike simuleringer er selvsagt veiledende, og ikke hundre prosent nøyaktige. Klimamodellene er imidlertid testet ved å plotte inn data fra tidligere perioder, og så ser man om modellen gjengir virkeligheten slik den var. Treffsikkerheten er meget god.

Dessverre, får man si, fordi i stikkordsform er dette resultatet av en simulering uten vesentlige utslippskutt:

Flere hundre millioner mennesker utsatt for hungersnød, mangel på drikkevann og oversvømmelser.

6 grader høyere temperatur innen de neste hundre år.

Store deler av Afrika for varmt og tørt for landbruk.

USA's prærieland (som idag er dyrket mark) for varmt og tørt for å opprettholde dagens produksjon.

Malaria vanlig i Europa på grunn av økt temperatur.

Mer ekstremvær, mer regn, mer snø enkelte steder.

Andre steder blir det ørken. Blant annet i Amazonas (bye bye regnskog og Norges klimainnsats der).

Havet vil stige med 21 centimeter innen 2050, opptil tre - fire meter i 2100. Etter det akselererer havstigningen nesten eksponensiellt.

Forsuring av havet vil drastisk redusere volumet av sjømat tilgjengelig for mennesket.

Utallige arter vil gå til grunne.

Men det som burde bekymre oss langt mer enn alt dette - mer enn alle tidligere katastrofer og kriger tilsammen, mer enn våre verste mareritt - er at beregningene viser at runaway greenhouse effect - point of no return - tiden da de naturlige feedbackeffektene tar over, og menneskelig påvirkning for å snu trenden er umulig selv med 100% kutt i utslipp av drivhusgasser - dette skjer allerede i 2050.

2050. Smak på det årstallet. Og hva om klimamodellene er feil og dette ikke skjer før i 2060? Eller forsåvidt i 2070? Betyr det så mye? Selvsagt ikke.

Poenget er at vi med all sannsynlighet har dømt oss selv til sivilisasjonens undergang før århundret er omme.

Mitt råd til regjeringen er å slutte å prate om de nye byggeforskriftene, nye tog og karbonfangst som om dette virkelig betyr noe i den store sammenhengen. Fiaskoen i Køben blir ikke glattet over med slike PR stunt. Ikke nå lenger. De "ansvarlige" bør heller be folk begynne å flytte fra kystbyene allerede nå. All satsing på infrastruktur der må anses som tapt i det lange løp.

Kjøp et småbruk i innlandet. Kjøp hagle. Lær å dyrke poteter.

Obama leder an

- Hvis USA leder an i utviklingen av ren energi, vil vi oppleve økonomisk vekst og få folk i arbeid igjen, og vi vil overlate en sterkere og tryggere økonomi til våre barn.

Sa Obama. Og det er jo poenget. Energikrisen kommer jo før eller senere uansett hva som skjer med klimaet, og de land som står rustet til å møte den situasjonen vil grisebanke alle andre land økonomisk når fossilenergi når skyhøye priser en gang i en ikke altfor fjern fremtid. Norge risikerer jo å bli grisebanket uansett i det øyeblikk vi enten er tomme for olje og gass, eller at ingen ønsker eller kan betale for seg.

Som et testamente til vår arts manglende evne til å tenke langsiktig og handle fornuftsbasert vil det nok være langt mer sannsynlig at tanker om å møte økonomiske kriser mer effektivt vil spore an til handling enn en klimakrise med potensiale til å drepe millioner. Noe som er en indikator på hvem som i virkeligheten styrer samfunnet - de med pengene. Uheldigvis tror jeg vi må anta at klimaproblemene vil komme med full tyngde uansett, fordi togradersmålet nå er rene feberfantasier fra politikere som rett og slett lever i en alternativ virkelighet. Du vet den vireligheten som man bruker når man forteller hva man tror velgerne vil høre, ikke hva man skal gjøre. Sannsynligheten for at vår sivilisasjon og vårt økonomiske system vil overleve på sikt er derfor minimal.

Men det er kanskje like godt.

PS: Klimaskeptikernes viktigste argument - at hele problemstillingen skyldes at verdens ledere ønsker å bruke klima som et argument for å presse igjennom en ny verdensorden har nå falt i grus. Ingen konspirasjon fantes - for ingen enighet fantes.

På den annen side vil nok dette nå i kjent stil inkorporeres i konspirasjonen...

Sykelønn

Indregard.no har et særdeles glimrende innlegg om sykelønna og Ap's maktstrategi.

Jeg har lite å tilføre, annet enn at det må være bevist en gang for alle at staten IKKE forvalter den forsikringen som et sosialt sikkerhetsnett skal være på en god måte. Hovedfokus vil alltid være på å spare penger om mulig. Selv om det er våre penger det er snakk om. Mer nøytrale løsninger, skjermet fra politisk kontroll, er nødvendig.

(Og for den som påpeker at jeg er noe sen å kommentere dette - ja, jeg vet det)

Havari!

Fred Rune Rahm har en god kommentar til det totale havari vi er vitne til på klimamøtet.

Lederne har sviktet, og makter ikke å lede. Jeg mener at mye av skylden må tas av folket. Borgerne i verden. Politikere har altfor lenge fått tro at middelmådighet, tafatthet og mangel på visjoner er bra nok.

We can't just wait for the old guard to die,
Before we can make a new start
Bring on the revolution
Keep the pressure on
I wanna die for something
Bring on the revolution
I don't wanna die for nothing

(Chrissie Hynde)

Men kollapsen var ingen skuffelse, det var som forventet. Det positive er at politikerne er avslørt som de svake og handlingslammede kannestøpere som de er. Mot alle odds kan dette kanskje vekke folket? Og styrken der er større enn i noe klimamøte.

We marched in Berlin, and the wall fell
We marched in South Africa, and apartheid fell
We marched in Copenhagen - and we WILL get a real deal

(Desmond Tutu)

Folkeaksjon for klimaresultater II

En sit-in på klimakonferansen går ut på at hver enkelt navn som har skrevet seg på en petisjon (se forrige innlegg) blir lest opp. Slik ser det ut:



Og slik ser det altså også ut når maktapparatet ikke liker at deres oppdragsgivere (folket) gir uttrykk for sine meninger på en ikke-voldelig måte.

Les mer

Folkeaksjon for klimaresultater

I skrivende stund har 11 millioner mennesker signert et opprop om å kreve resultater fra klimakonferansen i København. Dette skulle vel en gang for alle vise at folk ønsker løsninger. Og det burde være et alvorlig varsko til de politikere som tror de kan surfe gjennom dette på autopilot og tro at de sitter trygt som representanter uten å faktisk høre på folkekravet.

Prioritet nummer en

Mens det i København diskuteres kvoter og andre strategier som skal påvirke hvem som skal ha råd til å bruke fossilenergi, glemmes et av de viktigste tiltakene. Det burde allerede eksistere en prioritet nummer en - ikke fordi det løser klimaproblemene i seg selv, men fordi det er et logisk første skritt.

Per idag subsidieres fossilenergi mer enn fornybar energi. Fossilenergi - selve problemet - subsidieres med over 300 milliarder dollar per år. Dette skjer i stort sett alle land, inkludert Norge. Som regel gis dette som skattekutt. I mange land subsidieres også bensin eller diesel direkte. Begge deler er selvsagt sterkt konkurransevridende i forhold til alternative energikilder. Utgangspunktet er at verdens ledere ønsker å stimulere til økt fossilenergiproduksjon og økonomisk vekst.

Så mens politikere samles i København så diskuterer man altså konsekvensene av en energipolitisk strategi som man selv ikke bare har ønsket, men som man bevisst har drevet frem.

Å kutte disse skattesubsidiene for fossilenergi og istedet gi pengene til en utbygging av alternative energikilder ville langt på vei stake ut en kurs mot et samfunn uten fossilenergi.

G20 landene ble tidligere i år enige om å "gradvis kutte i subsidiene til fossilenergi-industrien". President Obama var en av pådriverne i denne saken, og dette kan være hans viktigste enkeltsak til nå. Imidlertid ble man ikke enige om en tidshorisont, annet enn det vage uttrykket "middels tidshorisont". Dette kan bety alt fra 10 til 50 år eller lengre. De fleste land, inkludert USA, vil uansett ha store problemer med å gjennomføre denne politikken på grunn av sterk lobbyvirksomhet og politisk makt nettopp hos fossilenergiselskapene. Her står det om milliarder av dollar i inntekter og beskyttelse av investerte penger.

Så den absurde situasjonen er at globalt idag så subsidierer hvermansen ikke bare de fete lønningene i oljeindustrien, og storkapitalens avkastninger - men systemet står også i veien for lønnsomheten til alternativ energi.

Det må forventes at klimaforhandlingene denne gang ikke vil kunne komme frem til tiltak som kan oppveie for denne begredelige situasjonen. Absurditetens teater ruller videre på verdensscenen.

All the world's a stage,
And all the men and women merely players.

(William Shakespeare)

Og The Bard of Avon kunne ha lagt til at kulissene som alltid er illusjoner.

I mange land har man pålagt forbrukere av energi avgifter. Legg merke til at dette har en generell prisdrivende effekt, legger press på lønnsnivået, og virker usosialt. Det slike tiltak ikke gjør, er å endre den ubalansen som virker i favør av fossilenergi. Og det er derfor vi for eksempel i Norge ikke ser en vesentlig endring i forbruksmønster, selv om vi skattlegger forbruk og maser om hvor gode vi skal bli på miljøvern.

Subsidieringen av fossilenergi har også andre negative effekter. Det foregår for eksempel en storstilt smugling av olje internasjonalt fra land med subsidier til land uten subsidier. I Russland har systemet tidvis ført til at det fokuseres mer på å eksportere energi enn å levere til hjemmemarkedet, noe som fører til energikriser. Generellt subsidieres også de rikeste fremfor de fattigste, fordi rike befolkningsgrupper forbruker mer energi enn fattige. Et eksempel kan være India, der subsidiert bensin nesten ikke forbrukes av de 50% fattigste. Malaysia bruker mer penger på å subsidiere fossilenergi enn på velferd, helse og skole.

Living is easy with eyes closed, misunderstanding all you see.
It's getting hard to be someone but it all works out.
It doesn't matter much to me.

(John Lennon)

Illusjonen er vanskelig å se fordi den er gjemt rett foran øynene våre. Kapitalisme og frie markeder eksisterer i all hovedsak ikke - bare de kontrollerte økonomiske systemer som gagner de få på bekostning av de mange.

Likhet for loven? Demokrati?

Likhet for loven - et prinsipp de fleste rettstater påstår å anerkjenne - betyr at det eksisterer en lov, og at alle er likeverdig underlagt denne. Et eksempel på et system som ikke gir likhet for loven er føydalismen, som er basert på særrettigheter og privilegier. En mer moderne retning av føydalismen er fascismen.

Norge er et land som ikke har likhet for loven. Dette er ikke noe spesiellt for Norge, da selv demokratiske land som en regel snarere enn et unntak har politikere som faller for fristelsen, ikke bare til å gi seg selv særrettigheter, men også til å auksjonere bort særrettigheter som valgløfter. Fordelingsnøkkelen i samfunnet er en ting, hvordan rettsystemet fungerer er en annen. Og et rettssystem som opererer med et klasseskille følger ikke demokratiske spilleregler.

Prinsippet om likhet for loven som del av demokratiet går tilbake til begynnelsen på den vestlige sivilisasjon. Athens leder Perikles nevnte begrepet i en tale holdt i 450 f.Kr. (oversettelse Rex Warner):

Our form of government does not enter into rivalry with the institutions of others. Our government does not copy our neighbors', but is an example to them. It is true that we are called a democracy, for the administration is in the hands of the many and not of the few. But while there exists equal justice to all and alike in their private disputes, the claim of excellence is also recognized; and when a citizen is in any way distinguished, he is preferred to the public service, not as a matter of privilege, but as the reward of merit. Neither is poverty an obstacle, but a man may benefit his country whatever the obscurity of his condition.

Norge innførte likhet for loven, maktfordelings-prinsippet og prinsippet om at folk har rett til å betraktes som uskyldige inntil det motsatte er bevist i grunnloven av 1814, sterkt inspirert av den amerikanske grunnloven som var tuftet på at alle mennesker er født som likemenn.

Maktfordelingsprinsippet ble avskaffet i Norge allerede i 1884, da parlamentarismen og prinsippet om "all makt i denne sal" ble innført. Fra det øyeblikk kunne Stortinget gi særrettigheter til hvem de ville uten å tenke på konsekvensene. Maktfordelings-prinsippet ble utformet av den franske filosofen Montesquieu, som en tenkt motvekt til korrupsjonen blant konge og adel i Frankrike. En korrupsjon som senere ledet til den franske revolusjon. Prinsippet var viktig både under dannelsen av den franske og amerikanske republikk.

Uttrykket "All makt korrumperer, absolutt makt korrumperer absolutt", har vi fra Montesquieu. Og det ser vi i praksis nok eksempler på, for de fleste politikere ønsker ikke i lengden å begrense egen makt.

Mange irriterer seg over at det for eksempel ikke er moms på mat i Stortingets kantine. Dette er en fillesak, men bare toppen av isberget. Problemet stikker dypere enn som så, problemet er at Stortinget og regjering ikke bare kan, men vil, gi både seg selv og andre fritak fra det generelle lovverk etter eget forgodtbefinnende.

Rettsstaten som ble innført på Eidsvoll den 17. mai 1814 er med andre ord selv uten rettsikkerhet. Den kan bli tilsidesatt etter behov.

Føydalstaten er med andre ord gjeninnsatt, bare begrenset av at den styrende elite må stå til rette for sine handlinger gjennom valg. Valg som i mange tilfeller nettopp handler om å gi særrettigheter. Valg som sjelden eller aldri handler om de prinsipielle eller viktige sakene.

- Som for eksempel likhet for loven.

Et virkelig demokrati har likhet for loven - og gir alle individer stort spillerom i forhold til hvordan de skal leve sitt eget liv. Et virkelig demokrati behøver ikke en stat som gjennom maktbruk lar flertallet støtte en elite som ønsker å innsnevre snarere enn å øke individets frihet. Et virkelig demokrati skaper ikke en elite som kan styre over andre. All makt må aldri samles i en sal.

Og Perikles forstod det vi har brukt lang tid på å avlære oss: At demokratiet ikke handler om at flertallet skal gi en elite myndighet til å kontrollere andre. Demokratiet handler om at administrasjonen styres av de mange, ikke av de få.

Narrespillet

Thorbjørn Jagland betaler ikke skatt i sin nye jobb som generalsekretær i Europarådet. Ikke betaler han skatt av sine frynsegoder som fritt hus og bil, tjenere, etc heller. Dette synes han er helt rimelig.

Og det er vel det endelige beviset på at noen er likere enn andre, og at sosialdemokratene i praksis ikke er bedre enn føydalherrer fra middelalderen. Slik har det alltid vært, og slik vil det nok alltid være. Det morsomme er at dette aksepteres av stemmekveget som er med på "spleiselaget" i den tro at de er annet enn arbeidsbier.

Det som ikke er fullt så morsomt er den nyadel som nå etableres i EU maskineriet, der politikere får toppstillinger som takk for innsatsen i arbeid for systemet, og som lever i herskapshus med tjenere og alt betalt - Solkongen er blitt til Solkongene. Og det er ikke lenge før noen ber folket spise kake.

Kompromissløse meninger krever UP-sjefens avgang

UP-sjef Steven Hasseldal (UP05) mener det er bra at en ung mann nylig ble fradømt førerkortet på grunn av "manglende edruelighet".

Personen som fikk fradømt førerkortet hadde ingen trafikkforseelser.

Politistaten er dermed et faktum, og politiet jubler selvsagt. Uønsket oppførsel kan nå straffes med beslagleggelse av førerkort. Å etterforske virkelig kriminalitet derimot...

- Man vet jo at det er en sammenheng mellom manglende edruelighet og kjøring i ruspåvirket tilstand. Det er ingen folkerett å ha førerkort.

Det er en sammenheng mellom det at staten pålegger straff som en form for sosial kontroll og en politistat også, så skal man følge denne logikken så bør UP-sjefen av almennpreventive hensyn umiddelbart bures inne eller eventuellt utvises til Bjørnøya med brev og besøksforbud. Det er ingen folkerett - spesiellt ingen politirett - å nedlegge rettstaten.

Politistat:stat hvor politiet kan gripe inn mot borgere uten bestemt lovhjemmel. Mots. rettsstat." Manglende edruelighet" er svært vagt formulert, og gir politiet stort spillerom. Når blir liknende tiltak iverksatt mot annen aktivitet som er uønsket av regimet? Vent å se.

Tillegg: Det heter i vegtrafikkloven at en sjåfør skal være "edruelig". Tradisjonellt er dette ikke tolket som at man skal være edruelig når man IKKE bruker bilen. Og det er neppe den nåværende tolkningen som var utgangspunktet for denne regelen.

Hvor mye må vi kutte?

Dette faktaarket fra Naturvernforbundet oppsummerer greit hvor stor klimautfordringen er, og hvorfor bare en massiv innsats fra alle verdens land kan stanse den globale oppvarmingen.

"Ifølge FNs klimapanel må de globale klimagassutslippene reduseres med 50-85 prosent innen 2050 dersom oppvarmingen skal stoppes like over to grader. Skal man være sikker på å holde seg i underkant, må man velge en utslippsreduksjon i den øvre enden av denne skalaen, altså opp mot 85 prosent kutt."

Åttifem prosent kutt. Med andre ord må verden forbruke 85 prosent mindre fossilenergi - muligens 75 prosent forutsatt en massiv satsing på karbonfangst. Det er beregnet at karbonfangst maksimalt kan redusere utslippene med 10 prosent.

La oss si at vi skal forbruke 75 prosent mindre fossilenergi. Det vil uansett bety at den relativt kostbare oljeutvinningen i nordsjøen, i nordområdene og prosjekter som tjæresand ikke vil være lønnsomme. Det vil da ikke kunne eksistere marked for denne dyre oljen.

Skal Norge ønske at togradersmålet skal oppfylles må vi altså ofre oljeindustrien. Ingenting tyder på at vi vil det.

Dermed er det tomme ord våre folkevalgte bruker i København.

Hva er så poenget? Vi blir forsøkt solgt illusjoner som ikke er mulige selv med eventyrbriller på. Man kan lure på om delegatene går på extacy eller lykkepiller. Alternativet er at de faire bonne mine à mauvais jeu, gjør gode miner til slett spill. Og det slette spillet er altså deres eget. Er det så viktig å skjule at de ikke kan, at vår fremtid kastes inn i potten?

Er folket så lettlurte at de ikke straffer dette? Er det bare så uendelig lettere å tenke at etter oss kommer syndfloden?

Eller er det rett og slett slik at vi stoler for mye på våre folkevalgte, at vi er som barn som stoler på at mamma og pappa ordner opp?

"De fleste industrilandene har sluttet seg til målet om å begrense temperaturstigningen til to grader. Likevel har mange av landene satt seg utslippsmål som ligger langt unna de kuttene FNs klimapanel sier er nødvendig for å nå togradersmålet."

Eller er vi bare dumme?

Tillegg: De som protesterer mot galskapen blir kalt bråkmakere, og arrestert. Er det en gang i menneskehetens historie at sivil ulydighet er på sin plass, er det nå.

COP15 - tomprat

Klimaforhandlingene viser med all tydelighet at visse problemstillinger idag rett og slett ikke har politiske løsninger. Økonomisk/politisk posisjonering er ikke egnet til å løse alvorlige problemer i virkelighetens verden. Politiske løsninger kan i praksis stake ut kurser i generell retning, men har rett og slett ikke kraft nok til å løse klimakrisen. Kompromisser og gruppearbeid løser rett og slett ikke akutte kriser.

Bare sterke personer som tar ledelsen kan ta ansvar nok til å skape rom for løsning i kriser. Dagens politiske system er for institusjonalisert, for byråkratisert, for preget av parti-politikere uten ryggrad. Vi har ingen Churchill, bare en haug med Chamberlainer.

For svak, for svak, er kongens bue.

Avstanden mellom nødvendige mål og politikernes "tilbud" er så store at et minste felles multiplum garantert ikke gir verden de nødvendige tiltak. Klimakrisen vil dermed ikke løses i denne omgang. Og tiltak på overtid vil være nødvendige. Problemet er at vi strengt tatt er på overtid allerede.

Problemet er også at forhandlerne har feil fokus. Fokus bør alltid være på kjernen i en problemstilling, men man går som den proverbiale katten rundt grøten, og bruker tid og krefter på det man fremstiller som viktige ting, men som i virkeligheten er irrelevante uvesentligheter.

Kjernen i problemstillingen er forbrenning av fossilenergi. Det må begrenses. Punktum. Istedet for å krangle om hvem som skal få lov å forbrenne mest, eller hvem som skal betale hvem for å få lov til å forbrenne, bør fokus være på hvordan alle, inkludert de rike landene, skal redusere sin forbrenning av fossilenergi og dermed redusere sine utslipp av nytt karbon til karbonkretsløpet.

Uvesentlighetene er hvordan vi skal trikse med kvotene - eller hva som er rettferdig.

Klimaproblemet er ikke rettferdig. De landene som har sluppet ut mest karbondioksid kan ikke gjøre noe annet enn å redusere sine utslipp i fremtiden ved å fase ut fossilenergi. Landene som ønsker høyere levestandard kan ikke gjøre dette på annen måte enn å satse på annen energi enn fossilenergi.

Å bytte forbruk av fossilenergi seg imellom har ingen effekt.

Det finnes ingen politisk løsning. Fordi politikere idag kun ser de uvesentlige liksomløsningene. Jeg er stygt redd for at man må trykke opp jakkemerker med både 3 og 4 graders mål til bruk i neste sirkusforestilling.

Tillegg: Mens norske utslipp øker dramatisk på grunn av avbrenning fra gasskraftverk og utslipp fra oljeindustrien generellt, satses det friskt på videre planer om oljeleting i nordområdene, tjæresand i Alaska, og oljeproduksjon i Irak. Vi har heller ikke tenkt å straffe våre politikere nevneverdig for en slik utvikling.

Så vi kan like godt kjøre på første klasse mot stupet. Mitt råd til neste generasjon er imidlertid å la samfunnet seile sin egen sjø, skaffe seg et småbruk i innlandet og gi faen i resten av verden. NB: Kjøp hagle.

Island og hydrogenøkonomi

Hydrogenmotorer funker

Biltrafikk står for 20% av de norske CO2 utslippene. Istedet for å satse på å avgiftsbelegge bilister mer for å finansiere den norske syke, kunne vi enkelt kuttet disse utslippene ved å fase inn hydrogenbiler ved naturlig utskifting av bilparken. Dyre brencelceller behøves ikke, forbrenningsmotorer er en velutviklet teknologi, og er såpass billig at hvermansen faktisk kan ha råd til skikkelige biler og fremdeles være miljøvennlig uten å måtte kjøre rundt i en plastkasse med to seter og batterier.

BMW utvikler en hydrogenmotor som er en hybrid mellom en bensin og dieselmotor, og som er like effektiv som en turbodiesel. Nye hydrogentanker som kan lagre ti kilo hydrogen og gi rekkevidde på om lag 500 kilometer er også på beddingen. General Electrics utviklet allerede i 2006 et billig elektrolyseapparat som kan produsere hydrogen fra vann til under 20 kroner kiloet. I prinsippet koster altså hydrogen 4 kroner per mil (før avgifter og distribusjonskostnader). Og dette for en relativt umoden teknologi. Hydrogenbiler har vi med andre ord råd til allerede idag.

Spørsmålet er om det er politisk vilje til å si farvel til fossilenergi, eller om planen er å tjene penger gjennom avgifter på fossildrevne kjøretøyer så lenge man kan.

Tillegg:

Hydrogen-slurry kan være morgendagens drivstoff. Ingen trykktank, påfylling som ved bensin, og bærermediet resirkuleres selvsagt.

Kompromissløse meninger har ikke detaljkunnskaper om denne teknologien, men antar den er magnesiumbasert, og produserer magnesiumhydroksid (Mg(OH)2). Dette er en ufarlig og helt giftfri væske som tidligere ble brukt til å kurere mageproblemer.

Norge gambler med fremtiden

Norge ønsker å påføre oss alle en risiko verd åtte oljefond ved å lagre CO2 fra Europa.

Den norske interessen for karbonfangst er først og fremst knyttet til den økonomiske gevinsten ved å selge lagringsplass for CO2. 4000 milliarder kroner skal oljeindustrien vår tjene ved å lagre klimagass fra Europa. Risikoen blir, ifølge et nytt EU direktiv, imidlertid på nesten 22 000 milliarder.

Det er knyttet stor usikkerhet til lagring av CO2 i nordsjøen, til tross for Statoil og den norske regjeringens utstrakte bruk av rosemaling og eventyrbriller. For det første må gassen lagres under såpass høyt trykk, at sprekker kan oppstå i fjellformasjonene, for det andre kan jordskjelv skape sprekker, spesiellt når gasslommene allerede står under trykk og det er spenning i formasjonene.

For at fangsten skal være vellykket må i prinsippet gassen forbli fanget i hundrevis, kanskje tusenvis av år. Og i hele denne perioden vil Norge stå ansvarlig for eventuelle lekkasjer.

Risikoen er liten, ihvertfall på kort sikt, men vi risikerer at selv en liten lekkasje vil gi Norge enorme utgifter i form av påtvungne CO2 kvoter. Den ansvarlige vil være deg og meg, og våre skattepenger vil bli utsatt for en risiko som teoretisk vil kunne drive oss alle konkurs.

Denne utviklingen får gå 100% uten debatt her i Norge. Og det er ikke så rart, for viktige saker er sjelden oppe til debatt uansett, og vi er jo stort sett opptatt med å kikke på vår egen navle.

Tillegg: uforutsette lekkasjer er ikke umulige, Statoil har erfaring med at borekaks pumpet under trykk kan skape sprekker. "Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) bekrefter overfor Teknisk Ukeblad at regjeringen ikke har regnet ut de økonomiske konsekvensene knyttet til CO2-lekkasjer av lagrene." Nei - hovedfokus er nok på å skaffe Statoil flere oppdrag - folket er som vanlig deres assurandører.

Viktigere enn fredspris I

Det økonomiske spillet er viktigere enn fredspris. Følger du med på det som betyr noe? Hans Jørgen Lysglimt, Farmann TV:

Viktigere enn fredspris II

Bjørn Lomborg har skjønt det

Tidligere klimafornekter Bjørn Lomborg har faktisk skjønt det. Han har skjønt at skepsis er sundt, men at det også går en grense for hvor lenge man kan være skeptisk.

Så sent som til i august i år mente Lomborg at den målte globale oppvarmingen skyldtes naturlige variasjoner. Dataene som kommer inn har imidlertid svekket denne hypotesen år for år, og Lomborg har nå uttalt at den globale oppvarmingen statistisk sett nå må kunne anses som sikkert å skyldes menneskelige utslipp av klimagasser.

Det står respekt av å kunne forandre mening. Samtidig understreker dette en av kliaskeptikernes største svakheter, de underkjenner normalt alle bevis som ikke trekker i deres retning, og legger seg heller på villt spekulative hypoteser og klamrer seg til konspirasjonsteorier. Men altså ikke Lomberg. Som tidligere klimaskeptiker Richard Lindzen aksepterer han fakta, og holder seg til den vitenskapelige metode.

Skepsis basert på slike kriterier er faktisk nødvendig for vitenskapelig utvikling. Men samtidig så er slik skepsis selvsagt avhengig av å følge visse spilleregler for å kunne kalles seriøs. Når man ikke justerer sine oppfatninger etter terrenget, men tviholder på et gammelt og tydelig misvisende kart, glir alt lett over i fornektelse.

Lomborg har justert sin virkelighetsoppfatning etter virkeligheten, ikke politisk baserte ønsketanker.

Lomborg har også skjønt det Kompromissløse meninger har ment en god stund, at å ønske utslippskutt basert på avgifter i en verden basert på fossilenergi ikke kan fungere. Alternativene må på plass, og de må være så gode at folk flest ønsker å bytte ut sitt miljøfiendtlige og forurensende energibruk.

Mange har forstått dette allerede. At de rødgrønne fortsetter å demonstrere at alternativer ikke ønskes, og at de i fall de eksisterer skal skattlegges til døde er sannsynligvis en hovedårsak til at spesiellt Arbeiderpartiet er i fritt fall. Problemet er at de politiske alternativene selvsagt ikke finnes. Ingen er vel så blåøyde at de for eksempel tror FrP's kritikk av biodieselavgift kommer fordi de egentlig ønsker å være miljøvennlige? Det politiske spillet er ennå viktigere enn å stake ut en ny fremtid.

Målet må være å legge press på de politiske partier slik at de forstår at alvoret gjelder. At de forstår at politiske maktspill ikke lenger tolereres, men at handling kreves.

Skylapper har vi tradisjon for å ha på Løvebakken. Da ryktene flommet over landet 8. april om at Tyskland hadde iverksatt et angrep mot Norge, ble disse avvist av norske myndigheter. Da Royal Navy kom i kontakt med tyske flåteenheter på vei mot Norge reagerte vi ikke. Selv da tyske overlevende etter kamper mot Royal Navy svømte iland i Norge og innrømmet å være del av en invasjonsstyrke sov den norske regjering. Da angrepet kom 9. april var det for sent å gjøre annet enn å bli overrumplet.

Slik har vi ikke råd til å te oss. Alvoret må gå opp for den "ansvarlige" elite denne gang. Kanskje frykten for å miste sitt priviligerte liv i politikken er det som skal til for å vekke dem opp? Faren er nemlig stor for at de tror på sin egen fortreffelighet i den grad at skylappene forblir på, og at man nok en gang forveksler ord med handling.

Those Hacked Emails

Smacking the Hack Attack

The Big Swindle

Norge sakker akterut - den endeløse føljetong

The Mountaineer Powerplant i Newhaven, West Virginia, USA, har begynt med karbonfangst lenge før vi har fått ut fingeren her i Norge. Andre kullkraftverk i USA, Australia, Frankrike, Tyskland og i Kina forbereder eller har allerede implementert slik teknologi.

Riktignok er karbonfangst ikke løsningen på problemet, men som overgangsordning kan det selvsagt dempe utslippene. Forutsetningen er at det ikke bygges ut ny fossilbasert kraft, og at satsing på alternativ energi får hovedrollen i kampen mot klimagasser. At kullkraftverket i USA foreløpig bare fanger opp 2% av sine utslipp indikerer noe av problemstillingen, det er både dyrt og vanskelig å redusere utslipp ved karbonfangst. Alternative energikilder kan lett vise seg å være mer økonomiske, og karbonfangst er avhengig av subsidier eller statlige regelverk som pålegger kundene å betale for dyrere kraft. Karbonfangst kan derfor vise seg å være rene subsidier av fossilbransjen.

Mountaineer powerplant er i nærheten av gunstige geologiske formasjoner. Dette gjelder ikke alle kraftverk, og analyser har vist at i beste fall kan bare om lag 10% av utslippskuttene globalt komme ved karbonfangst.

Dette bør vi lære her i Norge, istedet for å skryte av hvor flinke vi skal bli. Sannheten er at de rødgrønne spiller med falske kort i denne saken. Problemet deres er at vi ikke lever avsondret fra virkeligheten ellers i verden, og at den billige retorikken om storsatsing fra norsk side lett kan avsløres. Vi er hverken først, best, eller størst som premissleverandør av løsninger. Og vi burde per dags dato være meget ydmyke i forhold til våre påstander under klimamøtet.

Kort sagt - vi sakker akterut. Og verden kan se det.

Karbonkretsløpet

En artikkel på ABC nyheter, fikk meg til å innse at jeg har hatt rett når jeg lenge har hevdet at fornektelse av klimaproblematikken skyldes psykologiske fenomener. Fornektelse er som kjent en almenn overlevelsesmekanisme som gjør at man kan takle store farer uten å få panikk.

Ulempen er selvsagt at denne mekanismen slår begge veier, i verste fall klarer man ikke å forholde seg til farer, og møter dem uforberedt.

Naturen og naturlige instinkter bryr seg ikke nødvendigvis så mye om individuell overlevelse, men mer om overlevelse av arten. Survival of the fittest. Individuell overlevelse er i større grad knyttet til egen forstand. Fortolkning av spesifikke situasjoner.

Men enkelte situasjoner er selvsagt vanskeligere å forholde seg til enn andre. Det kan være at trusselen er skjult, at den går over et langt tidsrom, eller at den rett og slett er utenfor de flestes referanseramme. Klimatrusselen er nettop en slik trussel. Den skjer gradvis, nesten umerkelig år for år. Den trigger dermed ingen av våre naturlige overlevelsesinstinkter. Den er avhengig av en intellektuell fortolkning. Intellektuelle fortolkninger er sjelden nødvendige for vår direkte overlevelse. De trigger sjelden redsel.

For å forstå klimatrusselen, må man ha forstått karbonkretsløpet på jorden. Intet mindre. Et kretsløp de færreste tenker på i det daglige. Et kretsløp som også sjelden har pirret menneskets filosofiske evner.

Karbonkretsløpet består av alt karbon som er fritt til å bli omdannet av kjemiske eller fysiske prosesser. Karbon som er låst ned i berget er ikke med i dette kretsløpet. Det ligger der urørt. Til vi fortyrrer det.

Karbon finnes i alt liv. Vi er karbonbasert, planter som dyr. Karbon finnes som kjemiske stabile elementer også i atmosfæren, stort sett som karbondioksid, CO2. Det er fordi de kjemiske bindingskreftene mellom karbon og oksygen er så - la oss kalle det kompatible - at disse to elementene er basis for livsprosesser og mange andre kjemiske prosesser på jorden.

Mengden karbon som er tilgjengelig for dette kjemisk/fysiske kretsløpet er endelig. Det finnes med andre ord en gitt mengde totale karbonforbindelser på jorden. Mye av dette er idag forbindelser med hydrogen - en annen kompatibel kjemisk binding. Mesteparten av dette karbon/hydrogen stoffet kaller vi fossilenergi. Og ved å nyttigjøre oss energien som er lagret i disse stoffene, slipper vi ved forbrenning mer karbon tilbake til karbonsykelen.

Utslipp av CO2 i seg selv er dermed ikke skadelig for den naturlige balanse i verden idag. Utslipp av CO2 fra forbruk av fossilenergi er derimot skadelig, fordi det øker mengden karbon tilgjengelig i karbonsykelen.

Et typisk fornektelsesargument er at menneskelige utslipp av CO2 bare er fire prosent av de naturlige. Problemet er at disse menneskelige utslippene er kumulative. Vi tapper karbon som naturen har tatt ut av kretsløpet, og slipper det løs igjen Det betyr fire prosent mer karbon inn i karbonskretsløpet hvert år. Det er mye.

Dette er kjernen i problemstillingen.

Å hugge skog, eller verne skog som et eksempel, er kun et spørsmål om balansen i det tilgjengelige karbonet. Hvor stor prosentandel karbon som skal lagres i skog fremfor å være fritt i atmosfæren, oppløst i havet, eller for den saks skyld, bundet opp av organisk materiale. Utslipp av CO2 fra fossile kilder er derimot det som forandrer den totale mengde karbon i karbonsykelen. Skogvekst kan derfor aldri redusere denne mengden til det det var før de menneskelige utslippene fra fossilenergi begynte, med mindre vi lar det vokse mer skog enn det som er naturlig for Jorden uten menneskelig påvirkning.

Det er vanskelig å få til.

Problemet løses derfor bare ved å kutte i bruken av fossilenergi. At mange ikke innser problemstillingen på grunn av psykologiske sperrer er en sak. At mange ikke innser hva som er løsningen på grunn av manglende fysisk forståelse er på en måte verre. For det får oss til å tenke ut liksomløsninger som skogvern og karbonfangst. Skogvern utsetter problemet. Det samme gjør karbonfangst.

Det vi trenger er en løsning. Den stirrer oss i hvitøyet, men er for ubehagelig. Vi velger foreløpig fornektelse fordi vår eksistens ikke direkte er truet. Ikke ennå.

Ein bussjåfør ..ein bussjåfør..

...det e ein mann me godt humør.

Het det i sangen som var så populær før når vi barna var på skoleutflukt. Og bussjåføren var så absolutt en mann med godt humør.

Som voksen har jeg sjelden opplevd muntre bussjåfører. De har det så travelt at man som reisende nærmest er å betrakte som et uromoment. Spør man om noe, får man heller ikke alltid svar. Kanskje fordi bussjåførene ikke alltid snakker norsk engang.

Unntaket fra regelen er her på Strand. Vi har det ikke fullt så travelt her på bygda. Alikevel kommer folk frem i tide.

Men gang på gang viser det seg at det utformes krav i samfunnet som øker presset mot enkeltindivider eller hele næringer, og som skaper både økonomisk og menneskelig ubalanse. Et eksempel er transportsektoren.

Vi mangler nå 2500 bussjåfører i Norge. Det gjør det svært vanskelig å satse på kollektivtrafikk, slik man ofte snakker om i det alternative universet på Stortinget.

En av årsakene er at jobben flere steder er blitt meget stressende. Effektivitetskravene er så store at det ikke lenger finnes slakk i arbeidstiden. Alt er taima og tilrettelagt etter strenge kriterier. Alt er basert på stoppeklokke-effektivitet.

En annen, og kanskje viktigere årsak, er at utdanningskravene øker. Logisk nok er det vanskelig å stille spørsmålstegn ved om vi ønsker oss bedre sjåfører på veiene. Logisk sett er det selvsagt alltid rom for flere tiltak som gir bedre sikkerhet og kunnskaper hos sjåfører. Et resultat av dette er at det nå innføres en ny grunnutdanning som koster 70 000 kroner. Penger den vordende sjåføren må betale av egen lomme.

Man antar at yrket velges bort delvis på grunn av dette.

Og det er kanskje ikke så rart. La oss være ærlige - selv om det å være bussjåfør er et helt legitimt og verdifullt yrke, så er det vel ikke akkurat de fra de mest velsituerte hjemmene som tradisjonellt har valgt yrket?

Og det bringer inn en ny problemstilling. Før var det slik at man ved pågangsmot alltids kunne finne seg arbeid som ung, uerfaren og ny på arbeidsmarkedet. Det var alltid noen steder der effektivitetskravet ikke var slik at man måtte kreve fullt utdannede og erfarne arbeidere fra dag en. Man kunne gå til sjøs, man kunne for eksempel bli sjåfør. Men ikke lenger. Begge deler krever nå en lengre utdannelse og en økonomisk risiko.

Joda. Som sagt - det er vanskelig å argumentere mot bedre sikkerhet og kunnskaper. Men det er altså alikevel få steder man nå kan begynne på bånn og jobbe seg opp.

Så problemet er ikke bare at vi mangler bussjåfører. Problemet stikker dypere enn som så. Problemet er at vi snart ikke lenger har rom for arbeidere uten utdannelse. Samfunnet behøver dem ikke. Er det rart mange unge faller utenom?

Fra uvirkelighetens tårn (Løvebakken) stilles det spørsmålstegn ved så mangt. Blant annet ved hvorfor mange unge havner på uføretrygd. Svaret er at det ikke handler om å stå opp om morran - men at man må ha noe å stå opp til. Mennesker er ikke maskiner. Mennesker bukker under når de blir behandlet som maskiner.

Vi blir akterutseil II

Kompromissløse meninger mente nylig at vi blir akterutseil. Dette temaet kan uheldigvis bli en evig føljetong. For ikke bare blir vi akterutseilt, vi blir grundig akterutseilt.

England alene har snart bygget ut mer vindkraft enn Norge har vannkraft.

Og det er våre egne Statkraft og Statoil som er noen av hovedaktørene.

Mens Norge ble reist som industrinasjon på ryggen av vannkraften, bygger vi oss nå selv ned på ryggen av oljeindustrien, og lar investeringene skje i mer fremtidsrettede økonomier.

Imens legger vi planer og reiser på studieturer. Handling er ikke lenger verdsatt her på berget. Vår psykologi går på at vi er best, vi har mest penger - så hvorfor bekymre oss for fremtiden?

Men det er selvsagt akkurat når slike tanker er rådende, at grunnlaget for undergangen legges. Norgessyken er at vi begår samme feil som andre har gjort før, samtidig som vi gnir oss i hendene over egen fortreffelighet.

Ingen hvit jul i Moskva

La meg gjøre det helt klinkende klart - vær er ikke klima. Vær er kaotisk og en sesong eller en periode et gitt sted kan aldri si noe som helst om klimatiske trender. Alikevel rapporterer klimaskeptikere rutinemessig om at det er kaldere i egen bakhage og at global oppvarming derfor er en stor bløff.

Vel, det må jo da være lov å rapportere motsatte trender. En slik oppsiktsvekkende trend er at Moskva ikke nødvendigvis kan vente seg en hvit jul i år.

Fra ABC news:

The city's weather has been melting records, with a maximum temperature on Wednesday afternoon of 8.5 degrees Celsius. That's 1.4C higher than the previous record set in 1898.

And there may be more record highs on the way.

Alexey Lyakhov, the director of the city's weather bureau, has told the ABC the temperature could reach 9C on Thursday.

Usually at this time of the year, he says, the average is -6.1C.

Dette beviser i seg selv ikke en global trend. Langsiktige trender har imidlertid visse fingeravtrykk, som vi kan studere. Og disse er mer entydige. Jorden blir varmere.

Global cooling?

Have you heard that the world is now cooling instead of warming? You may have seen some news reports on the Internet or heard about it from a provocative new book.

Only one problem: It’s not true, according to an analysis of the numbers done by several independent statisticians for The Associated Press.

Les mer

I tillegg kan man studere denne energibalansen publisert av Murphy et al 2009, datasett fra havet er fra Domingues et al 2008.



Det skal mer til enn et forsøk på å fortolke stjålen epost for å forklare dette.

Eldreavvik

For innbyggere i Strand er dette gammelt nytt. Jeg er treig. Jeg leser ikke nødvendigvis lokalavisen samme dag den havner i postkassen. Nei, den får godgjøre seg - modne seg litt. Slik at den kan leses når jeg har tid til å slappe av. I god tid etter at jeg har fortrengt endel av det heseblesende nyhetsbilde som finnes på nettaviser, på blogger, på debattfora der jeg deltar - men sikkert burde holdt meg unna.

Lokalavisen tilhører det hjemlige. Det nære. Det som ikke bør forbindes med stress eller jag. Det trygge. Ja, det er sikkert ikke "tøfft" å si idag at man har behov for trygghet. En ankerplass. Shelter from the storm. Men slik er det enten man vil eller ikke. Slik er de menneskelige behov som man burde anerkjenne i fullt monn.

Avvik. Sjokkert over avvik. Det lyser mot meg fra Strandbuen. Eldrerådet (nei, jeg er for ung til å være med i det, ifall noen lurte) var nylig på befaring ved omsorgsentrene i Strand og fikk rosenrøde tilbakemeldinger. Nå foreligger en rapport fra Rogaland Revisjon som påpeker endel "avvik" fra liksomvirkeligheten flertallet har trodd på.

- Enkelte beboere får dusje kun en gang i måneden

- Enkelte beboere kan ligge hele dagen uten å få hjelp til å stå opp

Svak kommuneøkonomi er utpekt som årsak, tilspisset av at det har vært vanskelig å få tak i vikarer.

Både eldreråd og kommune er sjokkerte. Strandbuen skriver: "Det som har vært under overflaten har åpenbart vært skjult for de fleste".

Slik er Norge idag. Slik er det når håndtering av mennesker blir systematisert uten romslighet for individuell behandling. Slik fungerer planøkonomi. Slik behandler vi våre slitere mens byråkratiet stort sett produserer rapporter med rosenrøde brilleglass på. Slik blir vi med jevne mellomrom vekket opp av en og annen rapport om "avvik".

Før vi sover igjen.

Klimamail

Siden epost fra EACRU kom på avveie og klimaskeptikere offentliggjør enhver setning som kan fortolkes som om klimaforskere er med i en verdensomspennende konspirasjon, tenkte jeg å offentliggjøre noen utdrag som kanskje tyder på det motsatte. 99% av dette materialet dokumenterer nemlig at klimaforskerne er normale mennesker som gjør en grundig og skikkelig jobb. Disse utdragene er kvasi-tilfeldige. Det vil si, jeg plukket ut mailer tilfeldig, men forkastet de deler som handlet om navn, adresser og privat info. Ja, og dette er bare utdrag. Tall og slikt er også renset bort (derav min bruk av begrepet kvasi-tilfeldig) - poenget var å få frem selve stemningen - konspirasjonstonen - eller egentlig mangelen på denne.

Dear contributors to Ch. 13,

Here are my comments on your chapter. I think you all know me well enough that you will not be offended by my occasional bluntness. The chapter needs a lot of work (not surprisingly), but it has at least touched most of the bases. It suffers from a lack of overview perspective, making the detail hard to wade through. I was disturbed by the lack of credit given to MAGICC/SCENGEN, since this software already addresses many of the key issues that arise in scenario development.

Ok? Ser ut som om kompisklubben med konspirasjon på agendaen faktisk er relativt kritiske overfor hverandre.

p12-15 Section 3 gets to read like a recipe. It is important, but it might be better as an Appendix. Also I guess the amount of detail depends on success of other submissions. I think the section needs reworking a bit as the style changes somewhat.

In the later tables I wasn't clear how raw and nofilt relate to each other. I guess all the Tables need longer captions with more explanation. I couldn't figure out what the () numbers referred to in the Tables.

Ville det være nødvendig å gjøre dette enklere å forstå hvis formålet var å villede? Og har man også med rådata? Det må være en glipp hvis formålet var å jukse (joda, jeg er ironisk)

I just don't have much luck with the Heikes of this world. Heike L. rejected our Nature paper on the analysis of changes in tropopause height and equivalent MSU temperatures in ERA-40. She took six weeks to make this decision, and didn't even send the paper out for review! Very disappointing.

Så man kontrollerer ennå ikke media. Konspirasjonen er altså ikke absolutt (fremdeles ironisk).

I think you really *should* do this if you possibly can. The panel is entirely legititimate, and the report was requested by Sherwood Boehlert, who as you probably know has been very supportive of us in the whole Barton affair. The assumption is that an honest review of the science will buttress us against any attempt for Barton to continue his attacks (there is some indication that he hasn't given up yet). Especially, with the new Science article by you and Tim I think its really important that one of you attend, if at all possible.

"Honest review"? De MÅ snakke i koder (fremdeles...ironisk)

I wanted to give a feel for where we are at although I want to tidy this substantially if we were to use it. To do this I've taken every single scrap of info I have in my possession that has a status of at least submitted to a journal. I have considered the common period of 1979-2004.

Every scrap of info? Jamenn, man må jo huske å bare bruke den infoen som er jukset med! (Gjett. Ironisk)

Tja - dette var bare en ørliten ekskursjon i tilfeldig uttak. Jukset ligger jo tjukt utenpå dette materialet. (Joda - fremdeles ironisk)

The Big Mist

"It's cold. So there's no Climate Change"

Danskerne og klima

Fred Rune Rahm lenket til denne danske artikkelen.

Forskernes anbefaling er ikke til at tage fejl af. Verden går mod op til syv graders temperaturstigning i 2100, hvis ikke der handles markant nu, fastslår de.

»De globale udledninger må toppe og derefter falde hastigt inden for de nærmeste 5-10 år, hvis verden skal have en rimelig chance for at undgå de allerværste følger af klimaforandringerne,« lyder den overordnede konklusion i rapporten The Copenhagen Diagnosis, resultatet af et års arbejde med at opdatere klimavidenskaben siden den seneste IPCC-rapport i 2007.
Nær nul

»For at stabilisere klimaet er det nødvendigt at nedbringe de globale udledninger af CO2 og andre drivhusgasser til nær nul i god tid inden århundredets afslutning,« hedder det.

Det står dårlig til, og vi som i årevis har advart mot katastrofe har uheldigvis rett.

Men det er ikke poenget mitt idag. Sjekk ut leserkommentarene. Sjekk ut hvor mer intelligente de er enn i en typisk norsk debatt der klimafornekterne dominerer med sine ville påstander og konspirasjonsteorier. Joda, en og annen fornekter slenger innom her også, men de står i grell kontrast til de reflekterte.

Synd Danmark er et av de landene som vil forsvinne under havet om noen hundreår. Når vi sitter på fjelltoppene våre kan vi fortelle historier om hvor deilig det var å være norsk i Danmark. Og hvor deilig det var å ha oljen.

Før syndfloden kom.

Langerud snubler

Klimarealistenes Per Jan Langerud serverer mer sprøyt. Han leser nemlig vitenskapelige rapporter(?), og har "avslørt" klimabløffen en gang for alle. Tror han.

Her tar han blant annet en rapport av Wolfgang Knorr ved University of Bristol til inntekt for sitt syn:

"Jeg henviste til en ny forskningsrapport av prof. Wolfgang Knorr ved University of Bristol om at forholdet mellom luftbåren og absorbert karbon har stått nesten stille siden 1850. Ref: (Geophys.Res.Lett, 2009) På tross av at karbondioksid utslippene har økt fra 2 mrd. tonn i 1850 til ca.35 mrd. tonn i dag. Dvs. at naturen ikke har noe problem med å absorbere menneskenes CO2 utslipp."

Vi er med andre ord lurt?

Vel, ikke helt. Hadde Langerud forstått hva rapporten egentlig går ut på, hadde han forstått at hans tolkning er ute på jordbæråkeren - og vel så det.

Dr. Wolgang Knorr skriver blant annet:

"My main areas of research are the global carbon cycle and the terrestrial biosphere, and how both interact and react to human activities. Human activities may alter them directly, by emitting CO2 from fossil fuel burning or deforestation or other forms of land-use change, or indirectly through man-made climate change. I am interested in understanding the causes of the current imbalances in the global carbon cycle, in forecasting its possible future, and in engaging in measures to mitigate climate change and the adverse effects of deforestation."

Hmmmm... Dette høres ikke ut som en mann som har "avslørt" global oppvarming som bløff, eller har påvist "at naturen ikke har noe problem med å absorbere menneskenes CO2 utslipp.." Og det er det da heller ikke. Knorr skriver i rapporten:

"This study re-examines the available atmospheric CO2 and emissions data including their uncertainties. It is shown that with those uncertainties, the trend in the airborne fraction since 1850 has been 0.7 ± 1.4% per decade, i.e. close to and not significantly different from zero."

Og dette tolker Langerud som om "...naturen ikke har noe problem med å absorbere menneskenes CO2 utslipp."

Men da har han jo misforstått totalt. Det Knorr skriver om er forholdet mellom mengde CO2 i atmosfæren og havet. Og dette er altså tilnærmet konstant. Konsentrasjonen er imidlertid økende begge steder. Dette går da klart frem av rapporten, selv for dem som bare kikker på bildene. Selv klimafornekternes forhatte "hockeystick" er med.

Så naturen klarer på ingen måte å kompensere for menneskelige utslipp.

En annen sak er at Langerud tror havet kan løse opp uendelige mengder CO2, uten å ha fått med seg at dette medfører forsuring av verdenshavene og medfølgende økologiske katastrofer - men det er en annen sak. Langerud mener at naturlovene virker, og mennesket ikke kan påvirke noe som helst - så da så!

Når man leser Knorrs konklusjon i rapporten, er det vanskelig å forestille seg at noen kan ta denne til inntekt for at naturen ordner opp og at CO2 ikke har noen effekt på klimaet. Knorr mener det motsatte. Noe som får meg til å lure på om Langerud gadd lese så langt som til konklusjonen. Eller om han har lest rapporten overhodet?

Rapporten er tilgjengelig her.

Og den handler om noe helt annet enn det Langerud tror. Rapporten legger frem data som tyder på at havet absorberer mer CO2 enn man hittil har antatt. Dette betyr ikke at mengden CO2 i atmosfæren er mindre enn man tror, eller at denne konsentrasjonen ikke øker (det er jo direkte målt), men at havet rett og slett absorberer mer enn vi trodde. Det er ingen god nyhet, fordi det betyr at vi har et større problem enn antatt, og at havet potensiellt vil bli surere (og mindre egnet for liv) enn før antatt.

Naturen klarer altså på ingen måte å kompensere for menneskelige utslipp!