torsdag, mai 31, 2007

Oljemafiaen herjer!


Så kom endelig beviset. Mange av oss har nok ant det lenge, men bare den mest hardbarkede olje-fanatiker kan nå fortsette å tro på Arbeiderpartiets såkalte miljøsatsing. Olje-lobbyen i Norge står sterkt. Så sterkt at de til tross for klare signaler om miljøkatastrofer - og til tross for utallige tegn på at oljeøkonomien vil komme til en bråstopp allerede for eksisterende generasjoner - til tross for dette tviholder de på systemet som gagner ingen andre enn dem selv.

Jeg kaller det oljemafiaen. Fordi de har kuppet landet. Stinne av penger vasser de i sin egen tilfredshet og bryr seg lite om fremtiden. For deres fremtid er allerede sikret. Er det noen som tror Jens Stoltenberg og Helge Lund og resten av kompisgjengen vil føle effekten av fremtidens potensielle økonomiske og miljømessige katastrofer i sin pensjonistilværelse?

Kanskje er det en mulighet til at folk flest endelig våkner og ser virkeligheten som den er. Stoltenbergs bevisste hemmelighold av en rapport fra SFT om muligheten for kutt på 2/3 av CO2 utslipp i Norge "som kan gjennomføres uten større samfunnsomlegginger eller endringer i livsstil" viser med all tydelighet hvilke motiver som ligger bak satsing på klimakvoter.

En skal "leke" miljøvern, mens strategien i virkeligheten går på å obstruere ethvert forsøk på gjennombrudd i klimaspørsmål. Logikken bak denne strategien er syk - men slik er det nå engang. Uansett motiver - det er denne syke logikken som styrer denne regjeringens politikk.

Jeg synes nesten synd på Helen Bjørnøy. Hennes miljøengasjement har blitt kritisert på denne bloggen tidligere, men jeg forstår nå hvilken overmakt hun kjemper imot. Det fritar imidlertid ikke for ansvaret om å klart og tydelig si ifra og kjempe imot oljemafiaen.

Mitt håp er at miljøvernorganisasjonene nå våkner opp og ser galskapen i dette, og slutter å støtte klimakvote-idiotien. De går med dette bare oljemafiaens ærend og legitimerer deres bløff.

Rapporten som hemmeligholdes er ikke høytflyvende synsing fra miljøfanatikere - ei heller vil tiltakene som foreslås innebære vesentlige endringer i samfunnet. Motivene for hemmeligholdelsen kan derfor bare være et ønske om å tviholde på utdatert og miljøfiendtlig politikk.

Fy skam, Jens! Selv jeg trodde ikke at du var så korrupt!

onsdag, mai 30, 2007

Sukkersjokk


Vi er for feite.

Og selvsagt er løsningen flere påbud, holdningskampanjer og styrking av statens makt over hvermannsens hverdag.

Duh.

Sannheten er at den effektive bedriften AS Norge er problemet. Vi lever for å jobbe, ikke for livet. Vi har lite fritid med overskudd til å bruke kroppen i hverdagen. At vi "alle" trekker på fjellet hver påske er ikke interessant i det store bildet. At kroppsarbeid er ut og papirflytting via data er in hjelper ikke. At matproduksjon kontrolleres av et oligarkisk marked med høyeste mål å ha best mulig inntjening til minst mulig kostnad hjelper ikke. At moderne pedagogikk tror på sin egen fortreffelighet ved å innføre en dag med tilrettelagt fysisk aktivitet i førskole hjelper heller ikke.

At regjeringen ser ut til å tro at "gratis" frukt på skolen løser alle problemer hjelper ihvertfall ikke (Selv om DEN ordningen har de først og fremst klart å innføre på sine egne overpriviligerte kontorer!)

Sannheten er at det er utformingen av samfunnet som er usunn. Punktum. Kaloriintaket er ikke vesentlig høyere idag enn det var for femti år siden.

At problemstillinger finnes i andre enden av skalaen også er en god indikator på det. Spisevegring er en annen sykdom skapt av det moderne samfunnet. Listen, som etterhvert begynner å bli lang, og også inkluderer oljeteknologibaserte og effektiviseringsbaserte sykdommer - blir etterhvert umulig å skjule. Alle helseindikatorer skriker at noe er galt.

Det er imidlertid selvsagt bare politisk opportunt å satse på "løsninger" som styrker det etablerte.

Duh.

lørdag, mai 26, 2007

Kyniske Norge



Norge er et kynisk land. Et land der en fråtser i økonomisk vekst - der oljemilliardene smører maskineriet og det store flertallet har det ganske så bra. Norge er et land der vi dyrker oss selv og vårt ego uten skam. Der vi tror vi er best i verden. Der vi tror vi også har verdens beste sosiale sikkerhetsnett, helsetjenester, skoler, idrettsfolk. Und so weiter und soforth. Det er som om vi er guds utvalgte, med oljen og fjolls til fjells hver påske og syttende mai som vi er så glad i og alt det der - og alle har noe å lære av oss. Fredselskende, snille og så...ja, bare så jævla gode - hva annet kan en si? Og best av alt - borte er beskjedenheten - nå tør vi også skryte av det. For gode ER vi jo, er vi ikke? Og glasuren på kaken smaker som kjent alltid søtt.

Alikevel er Norge et kynisk land. Så kynisk som bare velstand og statsmonopolisert turbokapitalisme kan bli. Vi har det så godt at vi ikke kan se andre verdier enn å jobbe for å øke pengebingen. Blir en syk eller skadd er en utenfor det gode selskap. Nå skal staten ta deg.

Det tok meg personlig seks år bare for å få en yrkesskade stadfestet som en yrkesskade. Joda, jeg og min fastlege hadde rett hele tiden. Systemet hører ikke på det øret. Prøver de å drepe folk? Eller håper de bare folk gir opp?

Svein Vidar Knutsen gav ikke opp. Han kjempet for seg og sine. Belønning? Delvis seier, og hele erstatningssummen pluss litt ekstra opp i rettslige utgifter. Norsk rettferdighet.

En kan ikke vinne. Slik er systemet. Systemet er livredd for rettferdighet. Rettferdighet betyr økte omkostninger for kapitalinteressene involvert. Både statlige og private. Så en bruker de ressurser som behøves for å demme opp for neste generasjon krav. Det er en krig den mest ressursterke alltid vinner på sikt. Det vet tallknuserne - og ler hele veien til banken.

Til dere som ikke tror det er slik: En må oppleve systemets kynisme og dobbeltmoral for å forstå det. Leger er livredde for å uttrykke seg i menigmanns favør. Det gir merarbeid og potensiellt ansvar. Få ønsker - tør - å stå imot forsikringsselskapenes eller rettens håndplukkede sakkyndige. For her skytes det med skarp ammunisjon. Og medisinsk integritet er ofte ikke verd et potensiellt tap mot overmakten - både prestisjemessig og ressursmessig.

Vel dokumenterte skader mistenkeligjøres. Enkeltindividet saumfares og er på tiltalebenken. Hver karakterbrist blottlegges som er du en samfunnsfiende. Kynismen og dobbeltmoralen råder. Og alt med politisk støtte. Tenk om det hellige felleskapet måtte ut med en ekstra milliard i året for å være rettferdig! Avast!

Da er det bedre å ofre den enkelte. Tenker den kollektive Leviathan.

Svein Vidar - jeg håper du bekjemper Goliath - Oddsene er imidlertid imot deg. Av og til må man imidlertid kaste terningen og krysse Rubicon. Om ikke annet så for å beholde sin selvrespekt.

Illustrasjon: Giuseppe Arcimboldo "The Lawyer"

tirsdag, mai 22, 2007

Eventyrbriller


Tjohei så det går. Verdens CO2 utslipp bare øker, samtidig som AS Noreg går med stadig større overskudd. Nettopp på grunn av våre bidrag til å pumpe opp fossil energi.

Og mens vi lever på prozac i form av placebomedisiner som Kyoto og kvotehandel, bruker vi forsvinnende lite av vårt overskudd til å utvikle eller implementere økologisk balanserte energikilder. Selv om de selvsagt finnes.

Miljøsatsingen har aldri vært større, ifølge miljøvernministeren.

Ihvertfall har skatteinngangen for miljøavlat aldri vært større.

Noen ser en ny vår for kjernekraftverk. Og tror at utgraving av halve fjellheimen i Norge for å utvinne giftig Thorium er både miljøvennlig og CO2 nøytralt.

Noen tror den eksplosive veksten i folketall og økt bruk av fossile energikilder ikke har noen effekt på jordens økosystem.

Noen tror at mindre bruk av elektrisk kraft i et land med vannkraft er miljøvennlig.

Og noen tror på julenissen.

En gang for lenge, lenge siden gikk det på barne TV et program om eventyrbriller.

-Så tar vi på oss eventyrbriller - eventyrbriller - og ser...

Det er tydelig at det er eventyrbrille generasjonen som sitter ved roret.

mandag, mai 21, 2007

Valla saken ruller og går


Valla saken ruller videre. Lenge etter at den burde vært lagt død av alle fornuftige parter.

Også Banjo Hanssen uttaler seg om saken:

- "Regelverket sier at dersom en person på eller etter sykemeldingstidspunktet begynner i et nytt arbeidsforhold, skal det medføre at sykepengene blir gradert eller stoppet. Og det spiller ingen rolle om det er et nytt arbeidsgiverforhold eller selvstendig næringsvirksomhet, sier Hanssen.

Han mener det er umulig å uttale seg om Vallas eventuelle bokskriving er selvstendig næringsvirksomhet eller ikke."

Hvis det er umulig å uttale seg om bokskrivingen er selvstendig næringsvirksomhet burde slikt kanskje være avklart før en uttaler seg. Poenget her er at bokskriving i seg selv ikke gir inntekt. Ihvertfall ikke før boken eventuellt gis ut. Nå er nok ikke dette en problemstilling i Vallas tilfelle, men en kan ikke bruke andre lover og regler på henne enn på andre.

Det som er tydelig er at privat initiert arbeid med dette raskt kan bli sett på som et arbeidsforhold. Uavhengig av om en får betalt eller ikke. Dette betyr vel slutten på mang en hobbyforfatter eller hobbygartner. For når går grensen for et arbeidsforhold? Og skal en skatte for potensial i arbeid? I så fall begrenses ikke bare den individuelle frihet, men det kommer med all tydelig klarhet frem at ens arbeidskapasitet i utgangspunktet TILHØRER STATEN.

Greit å få det avklart.

Så nå får politikerne finne ut hva de egentlig mener med dette. I mellomtiden får vi andre være forsiktige med hva vi gjør.

Valla burde snart få erstatning for offentlig uthengning. For selv om Hanssen er så feig at han ikke kommenterer enkeltsaker, er det vanskelig å forstå at hans kommentarer i media kan tolkes på en annen måte enn at det er nettopp det han gjør. Selv om han sier han ikke gjør det, altså.

PS. Hvis "arbeidsforhold" av rent "privat initiativ" noensinne defineres som legalt forpliktende arbeidsforhold, forlanger jeg å få skrive av mine totale utgifter til livsopphold på skatten. Mitt ikke-registrerte firma "blogg-i-vei" går gjennomgående med underskudd. Jeg vurderer i tillegg å registrere meg selv i Liberia og unngå norske skatter.

Tillegg: Vallas lege har lettet på sløret. Det viser seg altså at komplikasjonene er verre enn det som er fremkommet til nå. At Valla og hennes lege nærmest er blitt tvunget til å offentligjøre slik informasjon burde være et kraftig signal for både Erna Solberg og Hanssemann om at de har driti skikkelig på draget. Dårlig samvittighet er imidlertid en sjeldenhet i de kretsene - så det blir vel business as usual fra den kanten.

Nå kan de gå over til å hetse anonyme uføretrygdede igjen. Safere det liksom.

søndag, mai 20, 2007

Forsvar for Valla


Jeg er ikke blant de som synes mest synd på Valla. Men nok får være nok. Høyres leder Erna Solberg tramper kraftig i salaten når hun uttaler seg om Valla's sykemelding. En sykemelding er en sak mellom pasient og lege, og Solberg er overhodet ikke kompetent til å kommentere slikt. Uavhengig av hvem det gjelder.

For det første KAN hun ikke kjenne sakens detaljer. Disse er taushetsbelagt. For det andre har hun ingen kompetanse til å vurdere sakens detaljer, selv om hun (i så fall ulovlig) skulle være i besittelse av dem.

Slike uttalelser som Solberg kommer med er uansett symptomatiske for en rådende kultur i samfunnet - en legger til stadighet til grunn total uvitenhet for å kommentere andres sykdom. Det ser en igjen på holdningene til de trygdede for eksempel, de er late - de er egentlig ikke syke...ihvertfall ikke syke NOK - de er snyltere. Og alle slike ærekrenkende uttalelser får passere i det offentlige rom - fordi vi alle er blitt oss selv nok.

På overflaten er jeg enig i at noen som kan skrive en bok sikkert kunne vært i tilpasset arbeid. Men jeg kjenner ikke detaljene. Kanskje er det komplikasjoner. Kanskje er sykdomsbildet mer komplisert enn det fremstår i media. OG DET HAR VI IKKE NOE MED Å VITE! Kanskje er det slik at også LO har forstått at tilpasninger til yrkeshemmede tar tid og koster masse penger - og denne tilstanden til Valla - hun har nylig foretatt en akillesoperasjon - er ikke akkurat kronisk. Millioninvesteringer for å holde en person i arbeid er ikke nødvendigvis korrekt løsning i en slik situasjon.

Uansett er det morsomt å se at slike holdninger om "snylteri" også kan bli brukt mot samfunnstoppene for en gangs skyld - selv om alle selvsagt ser at motivet her er et forsøk på å score billige politiske poenger. Som det forsåvidt alltid er.

Erna tråkker med andre ord i salaten. Hun burde heller spise mer salat, fordi overvekt på sikt gir helseproblemer som i neste instans gir deg og meg økte utgifter.

Skrev jeg det? Mente det ikke, Erna. Som du ser er det lett å være stygg. Men vil vi egentlig ha det slik?

Oppdatering på blogg

Kompromissløse meninger har fått et nytt design. Adriana D. Itschner, min gode venninne fra New York, laget en ny stil basert på relevante historiske symboler. Adriana er profesjonell, og tar oppdrag fra hele verden. Hun kan kontaktes blant annet her. Hils fra meg, og du får garantert et godt tilbud.

Det var reklamen. ;O)

Alle fem faste lesere av Kompromissløse meninger har sikkert fått med seg at det har vært en pause i postene mine. Det skyldes sykdom, og jeg beklager det. Er snart på bena igjen, og vil fortsette i samme ironisk/sarkastiske stil som før med å påpeke samfunnets galskap!

mandag, april 30, 2007

Tsjernobyl - til ettertanke.


Da reaktor nummer fire i Tsjernobyl-komplekset eksploderte 26 april 1986 og spredte radioaktivt materiale tilsvarende 150 Hiroshima-bomber, fikk verden for første gang se farene ved atomkraft i fullt monn.

50 millioner Curies kom "på avveie" da den ene av totalt fire reaktorer i komplekset fikk en total nedsmeltning. Dødelig dose stråling måles i millicurie.

På grunn av overoppheting som følge av en eksperimentell prosedyre smeltet kjernen, og den etterfølgende eksplosjonen blåste toppen av reaktoren, slik at intenst radioaktive gasser strømmet ut. De farligste stoffene, jod-131, tellurium-132, zirconium-95, og cerium-141, var heldigvis kortlivede, men ennå ser vi virkningene av cesium-137, strontium-90, og plutonium-239. Disse stoffene ble spredd ut over hele europa.



Plutonium 239 har en halveringstid på ikke mindre enn 24 400 år. Halveringstid må ikke forveksles med tiden det tar et stoff å bli ufarlig. Det er den tiden det tar før halvparten er brutt ned - som regel til andre radioaktive stoffer.

I den siste tiden har jeg lest diverse artikler som undervurderer katastrofen i Tsjernobyl (Blant annet dette: Tsjernobyl ulykken har kostet få liv) . Er det atom-lobbyen som driver sin propaganda? For å gjøre det klinkende klart: Tsjernobyl var en katastrofe med få ekvivalenter. Kostnadene ved katastrofen var sterkt med på å knekke økonomien til Sovjetunionen, 800 000 militære og sivile ble satt inn i en desperat kamp for å stanse en ny eksplosjon i megatonnklassen, og for å forsegle og sikre restene av reaktoren. 336 000 mennesker ble tvangsflyttet. Landbruk i hele europa, inkludert Norge, ble rammet, da radioaktivitet i forskjellige matprodukter ble funnet. Over en halv million dekar ble for alltid tatt ut av matproduksjonen i Ukraina alene.

Den vanligste reaksjonen i europa (også i Norge) var simpelthen å heve hva som ble betraktet som akseptable verdier. På den ene siden er selvsagt dette forkastelig, på den annen side ville resultatet av å kaste halve matproduksjonen være akutt hungersnød.

Dødstallene er ennå ikke fullt ut kjent, i og med at ingen offisiell statistikk føres i Russland over "liquidatorene" som reddet oss alle fra en langt større katastrofe. Svært mange av disse er per idag uføretrygdet, en enorm menneskelig, såvel som økonomisk katastrofe. Trygdene er idag på eksistensminimum.

Data fra Kazakstan viser at av deres 32 000 "liquidatorer" - lever nå bare 6000. De er nå i førti og femtiårene. Skyldes denne dødeligheten naturlige årsaker? Og hvorfor skal slike senskader ikke tas med i statistikk?

Flere tusen tilbringer flere måneder i året på spesialsykehus for å overleve. Helsen er ødelagt. De er idag som nevnt i førti og femtiårene - men kroppen er nedslitt som åttiåringer. Hodepine og smerter en del av hverdagen.

Det verste er kanskje alikevel de mange tusen barn som er spontanaborterte eller lider av deformiteter eller kreft som en direkte følge av katastrofen.


15% av barna fra "Liquidatorene" er født med deformasjoner eller strålingsrelaterte sykdommer. Hvilken pris er det å betale å få sine egne barn ødelagt av dette menneskeskapte monster? Hvilket offer er krevet av disse menneskene! Og hvor kynisk kan det bli å glemme dette bare 21 år etter? Hvor stor troverdighet har våre forskere?

Tall fra hviterussland viser at antallet skjoldbruskkjertel-kreftilfeller har økt fra 0,3 per million i 1981 til 30 per million i 1994. Blodsykdommer har økt med over 800%.

Sovjetunionens tidligere president, Mikhail Gorbatsjov, estimerte kostnadene til 18 milliarder dollar. Sannsynligvis var de mye høyere. Hele byer ble evakuert. Flere steder er idag spøkelsesbyer.

Blant annet storbyene Kiev og Minsk var sterkt utsatt for følgende av de mest radioakive isotopene. Antallet krefttilfeller - også blant barn - har økt dramatisk i disse byene.

Offisiell statistikk er likevel:

Acute Radiation Sickness (ARS) dødsfall i 1986: 28
ARS pasienter som døde senere: 19
Døde i selve eksplosjonen: 2
"Noen dusin" drept under byggingen av sarkofagen omkring reaktoren.

Senskader sorterer selvsagt ikke under ARS syndromet, slik kan statistikk lyve. Slik at enkelte forledes til å tro at konsekvensene var akseptable.

Greenpeace opererer med tall opp mot 270 000 kreftilfeller på verdensbasis som en direkte følge av Tsjernobyl. International Physicians for Prevention of Nuclear Warfare (IPPNW), mener tallet ligger nærmere 10 000. Andre forskere peker på at uansett vil kreft bare være en av de sykdommer som eksponering for radioaktivitet kan føre til. Like mange vil uansett dø av andre sykdommer som en direkte følge av katastrofen. Selv om enkelte legger til-: "
mange av disse dødsfallene skjer så geografisk spredd at de ikke med sikkerhet statistisk kan tilskrives ulykken".

Ennå finnes tilsvarende reaktorer som Tsjernobyl i drift, selv om søster-reaktorene ble stengt i henholdsvis 1991, 1996, og 2000. Det finnes totalt 450 atomreaktorer i verden idag. 30 er under bygging. Den største satsingen foregår idag i India (7), Kina (5) og Russland (5). Av europeiske land er det bare Bulgaria (2), Romania (1) og Finland (1) som idag bygger. Frankrike er imidlertid det land i verden som er mest avhengig av atomkraft, med 78,5% av sin el-kraft fra atomreaktorer.

Frankrike, som eneste land, nekter fremdeles for at landet ble utsatt for atomskyen etter Tsjernobyl. Alle vet de lyver.

Atomkraft blir av mange sett på som løsningen mot global oppvarming. Atomkraft kan imidlertid aldri bli sikret 100% mot ulykker - tekniske eller i form av naturkatastrofer eller krig.

Verden spiller med andre ord fremdeles russisk rulett i mer enn en forstand.


Fakta om Tsjernobyl

fredag, april 27, 2007

Statoil peiser på!



Mens vi snakker så vent om miljøvern, peiser statens gullunge på med sitt svineri. Nye oppkjøp i Canada viser vei, ingenting er hellig i jakten på profitt og skitten energi.

For satsing på Oljesand er en skitten affære. Det er kun verdens avhengighet av oljebaserte produkter som gjør at slik satsing overhodet er regningsvarende. Det, og energibransjen som i sin semi-monopolistiske og skjermede tilværelse ikke har incentiver overhodet for å legge om til mer miljøvennlig teknologi.

Og ingen - INGEN - i styre og stell synes det er en god ide å avgiftsbelegge Statoil for sine økende utslipp av klimagasser og giftdumping. Kan det ha sammenheng med at det er statens bedrift?

Norge er en miljøsinke - og verre blir det med denne kyniske satsingen på energikrevende og forurensende teknologi. Energisparing og miljøtiltak for enkeltindividet blir som å pisse på et bensinbål - i motvind - i forhold til de økte utslippene den norske stat via Statoil nå står for.

Dobbeltmoralen siger som svart lungekreft-tjære utover Stortingets korridorer. Seige fottavtrykk brer seg utover hele landet, hele verden. Mens arrogansen og maktmisbruket ingen ende vil ta. Bare brenn din olje, du Jens. Det er småfolket som skal svi, er det ikke? Toppene gjør som de vil.

*Statoil - og dermed staten - bidrar nå med å ødelegge store boreale skoger i Canada. Skoger som har et ømfindtlig økosystem. Ikke det at det betyr noe, dagbrudd for å hente ut oljesand ødelegger alt i stor omkrets, ømfindtlig eller ikke.

*Utslipp av drivhusgasser fra produksjon av olje fra oljesand er tre ganger normalen.

*Produksjonen går blant annet ut på å pumpe kokende vann ned i sanden, for å frigjøre oljen. Prosessen er så energikrevende at den reelle nettogevinsten av energi er liten.

*Stor aktivitet av rørledninger, veier og annen infrastruktur i boreale strøk i forbindelse med slik drift ødelegger i større grad enn vanlig livsgrunnlaget for dyr og planteliv.

*Tidligere målinger har vist økning i partikkelforurensing i nærområdene for slik aktivitet, forgiftning av grunnvannet, og liten evne/ønske til å etterplante slike områder. Skal Statoil drive slikt med profitt, vil de sikkert oppføre seg som resten av oljeindustrien. Med andre ord, som svin.

Dette er Norges egentlige bidrag til miljøet. Miljøløftet er en vits. Et spill for galleriet. Et spill for å få deg til å betale mer avgifter, mens storkapitalen - som i dette tilfellet er AS Norge - ler hele veien til banken.

At konsernsjef i Statoil, Helge Lund sier:

- Vi vil bruke vår erfaring med å utvinne ressurser på en bærekraftig måte gjennom å anvende teknologiske løsninger som sikrer minimal miljøpåvirkning", er i beste fall ren ønsketenkning. Statoil har INGEN historie med å utvinne noe som helst på bærekraftig måte. Statoil er, selv i verdensmålestokk en av de største synderene og blant de som nettopp IKKE bruker best tenkelige teknologi for å sikre minimal miljøpåvirkning. Norsk sokkel er vår største miljøsynder.

Men Lund sov nok i den timen.

Videre sier han:

- Oppkjøpet er strategisk viktig, det støtter opp under vår globale vekststrategi og øker Statoils langsiktige reservegrunnlag.

Med dette avslører Helge Lund det som alle vet. Vi vil pumpe ut olje og gass til siste rest er tynet ut av moder jord. Alt snakk om miljøvern og reduksjon av forurensende energikilder fra oljelobbyen (inkludert AS Norge) er, som de fleste har forstått, et kynisk spill for galleriet. Tanken om at Norge skal bli CO2 nøytralt er ikke bare latterlig, men kriminell løgnaktighet.

En annen årsaksammenheng for denne desperate satsingen på forurensende energi er selvsagt at Norges ensidige satsing på oljeteknologi nå blir vår akilleshel. Produksjonen synker ubønnhørlig, med enorme konsekvenser om få år for vår økonomi. Maktmiljøene innser at deres kurs har brakt oss inn i en blindgate. Og istedet for å satse på fremtidens teknologi, maksimerer de som vanlig kortsiktig gevinst. De feite trygdene deres er jo allerede innen rekkevidde. Neste generasjon får seile sin egen sjø.

Hvis Helen Bjørnøy tar seg en tur til Canada kan hun rulle seg i oljesanden. Jeg skal ha med fjær.

fredag, april 20, 2007

Giske, licenced to kill




Licenced to kill!
(everyone who doesnt put up the nice and cuddly automats for norvegian tipping)

Løgn og bedrag, vas og tull!


Fra SV's web-sider:

Regjeringens vedtak om ambisiøse utslippsforpliktelser ble presentert av Statsminister Jens Stoltenberg i sin tale til Arbeiderpartiets landsmøte i dag. Regjeringen har besluttet at Norge vil ta på seg en forpliktelse om å kutte utslippene av klimagasser med 30 prosent fram til 2020.

Videre er det bred oppslutning i regjeringen om å overoppfylle Norges kyotoforpliktelser i 2012 med 10 prosent, og at Norge skal bli karbonnøytralt innen 2050. Det betyr at Norge skal ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 100 prosent av egne utslipp. Den formelle beslutningen om dette vil bli fattet i forbindelse med klimameldingen som skal fremmes for Stortinget.

- Dette er en gledens dag for alle som har jobbet for en offensiv norsk klimapolitikk. Ingen annen norsk regjering har tatt så kraftige grep i kampen mot klimaendringene. Dette er et stort steg for norsk miljøpolitikk, og det vil bli lagt merke til langt utover Norges grenser, sier miljøvernminister Helen Bjørnøy.


Dette er ikke bare politisk svada. Det er et forsøk på å føre deg bak lyset. Vi skal ta ansvar for å redusere de globale utslippene av klimagasser tilsvarende vår egne utslipp. Ved å betale for andres ubrukte(?) kvoter skal vi med andre ord fortsette mer eller mindre som før. Ved å trikse med tallene blir vi "karbonnøytrale".

Samtidig som vi bidrar stort til utslipp av nettopp klimagasser gjennom salg av olje og gass. Makan til dobbeltmoral skal en lete lenge etter. Norge kan, med dagens teknologi og energivalg aldri bli karbonnøytrale.

Å være karbonnøytral innebærer at menneskeskapte utslipp ikke overstiger naturlige utslipp. Det er i praksis ikke mulig å gjennomføre uten en total overgang til ØKOLOGISKE teknologier. Det vil si teknologier som gir et naturlig samspill mellom artene i biosfæren (I vårt tilfelle samspillet mellom mennesket og natur) Å kjøpe og selge imaginære kvoter just don't cut it. De som tror det er enten kriminellt inkompetente eller går på syre.

Statsminister Jens Stoltenberg mener Norge bør gjenerobre sin posisjon som miljønasjon. Som om Norge noensinne har vært en miljønasjon. Det må i så fall ha vært dengang vi var for fattige til å forurense i særlig grad. Miljøvern har aldri vært en politisk satsing i Norge, uavhengig av hvilke politiske eventyr og "Norge er best"-propaganda sosialistene fórer oss med.

Men ta det med ro. Snart må du betale for kvotene og kan bidra til galskapen. Coming to a theatre near YOU!

lørdag, april 14, 2007

Norge på konkursens rand?


Vi er snart alle oljemillionærer. "Vi er heldige i Norge, sammenlignet med andre land", sier finansminister Kristin Halvorsen. Men samtidig kommer beskjeden: - "Oljefondet er ikke i dag nok til å dekke våre fremtidige pensjonsforpliktelser".

Er vi da så heldige? Vi har penger på bok, men altså ikke nok til å betale fremtidige pensjonsforpliktelser! Betyr det at vi på et eller annet tidspunkt blir nødt til å åpne pengesekken og pøse milliardene inn i økonomien? I så fall blir pengene lite verd, i og med at inflasjonen dette medfører spiser opp store deler av verdien på SAMTLIGE norske kroner. Med andre ord - hele pengebeholdningen, inkludert pengene fra oljefondet, blir vesentlig mindre verdt. Pensjonsforpliktelsene blir da enda vanskeligere å dekke.

Faktisk blir det vanskelig å ha penger nok til å dekke noe som helst - hvis kjøpekraften til både staten og folk flest reduseres. Eneste løsning er å heve lønninger, slik at folk fremdeles kan ha råd til å leve i landet, og å heve skatter og avgifter, slik at staten kan utbetale sine forpliktelser.

Og dette fører igjen til enda større inflasjon.

Med mindre noen kommer opp med en magisk måte å forhindre inflasjon.

At dagens økonomer har gått bort fra å kalle inflasjon "økning i pengevolum" (som nå heter "ekspansiv pengepolitikk"), og definerer det som: "en økning i kostnad på samme produkt (uten kvalitetsendring) fra et tidspunkt til et annet" - er ikke en slik magi.

Nå skal jeg ikke gå inn i detalj på begrepsdefinisjon. Annet enn å si at det på langt nær er generell konsensus blant økonomer om noe som helst. Sikkert er det ihvertfall at dagens Norge fører en politikk der en viss inflasjon er ØNSKELIG. Argumentene er i hovedsak:

* Visse priser (inkludert lønninger) har en tendens til å krype oppover, men aldri nedover. En mild inflasjon kan derfor "holde følge" med en slik utvikling, og relativt sett redusere effekten av økte priser.

Sa jeg argumentene i flertall? Mea Culpa. Jeg finner bare ett.

En passant kan jeg nevne at en slik politikk fører til en stadig lønnspiral - en må holde tritt med inflasjonen - slik at denne løsningen FORUTSETTER at priser (inkludert lønninger) kryper oppover. Som var problemet i utgangspunktet! Det sleipe her er imidlertid at DE MED HØYEST INNTEKT FRA FØR, alltid øker sin inntekt mest. Med andre ord, eliten ØNSKER inflasjon!

Tilfeldighet? Eller konspirasjon? Ingen av delene. Det kalles maktposisjonering.

Inflasjon har dog visse ulemper:

* Noen priser er lite elastiske oppover, og noen sektorer blir derfor ved inflasjon straffet økonomisk. Dette er sektorer som for eksempel er i sterk konkurranse. Et eksempel er landbruket, som VILLE vært utkonkurrert hadde det vært åpnet for fri konkurranse. Argumentasjonen om at landbruket snylter på felleskapet på grunn av subsidier er med andre ord å snu ting på hodet. Landbruket, i likhet med mange andre næringer, er i virkeligheten presset av en ØNSKET økonomisk politikk, der visse næringer blir skviset på bekostning av andre. At vi derfor må BETALE hvis vi ønsker å opprettholde slike næringer (for eksempel av økonomiske ønsker om å holde pengene i landet eller av sikkerhetsmessige grunner), er derfor selvsagt. Det finnes ingen fri lunsj.

At slike argumenter er for avanserte for norsk politikk, er en svakhet ved politikken, ikke argumentene.

* Inflasjon er en "risiko" som favoriserer kapitalinvestering. Dette er normalt sett på som en fordel. Jeg klassifiserer det som en ulempe. Sannheten er at ikke alle har muligheter eller midler til å investere. Dette favoriserer derfor bare en gruppe mennesker eller bedrifter - et alvorlig brudd på kapitalistiske prinsipper om fri konkurranse. Industri som for eksempel krever store investeringer i produksjonsmidler blir skadelidende i forhold til ren pengeflytting og tanken om kortsiktig gevinst. Statlig PLANLAGT inflasjon skaper med andre ord et skjevt marked. Argumentasjonen er i virkeligheten også et angrep på eiendomsrett, fordi en ønsker å stimulere til økt sirkulajon av ressursene, selv om ikke alle har ressurser som egner seg til å sirkulere!

Forutsetningen for et fritt marked er FRI ressursbruk, ikke STYRT ressursbruk. Det forutsetter også muligheten til å velge å IKKE å investere kapital eller ressurser. Investering av kapital vil uansett skje uten inflasjon som incentiv. Jeg har aldri hørt en kapitalist som ikke ønsker å tjener MER penger UAVHENGIG av inflasjonen. (Dessuten er det rart at når kapitaleierne tjener mer, og kjøper enda større hytter, er ikke det et problem, men når hvermannsen kjøper nøkterne hus som har steget i verdi utenfor deres kontroll, "investerer" de for mye i eget forbruk)

* Sentralbankene får ammunisjon til å drive rentepolitikk. Siden bankene låner penger til fastsatte minsterente, og å låne til negativ rente er lite "effektivt", ønskes en viss inflasjon for å gi sentralbanken "ammunisjon" til å stimulere økonomien. Igjen et argument som normalt er sett som en fordel, men som lett kan ses på som ruteknusepolitikk. En stimulerer noen på bekostning av andre.

Hvorfor ikke la renten avspeile de naturlige underliggende faktorer og istedet stimulere til bærekraftig utvikling? (Wicksell)

En nøytral stimulanse ved skattereduksjoner til alle i nedgangstider (ikke bare de rikeste) gir istedet økt kjøpekraft, som gir økt mulighet til investering på en rettferdig måte. Renten er idag i praksis styrt av internasjonal økonomi uansett.

* Inflasjon gir usikkerhet, som kan virke som et hinder mot investering (stikk i strid med et annet moment, som bare illustrerer at økonomi ennå er styrt mer av ønsketenkning enn forståelse.

* Inflasjon gir dårligere vilkår for eksport. Selvsagt et alvorlig problem som krever innsats og innovasjonevne istedet for å surfe på tilfeldige begrensede naturgitte ressurser som for eksempel olje og gass.

* Inflasjon favoriserer sterkt de som kan kompensere lønnsmessig gjennom sterke fagorganisasjoner og forfordeler for eksempel lavtlønnede og spesielt pensjonister og trygdede.

* Administrasjon av effekten av inflasjon er blant annet en kontinuerlig justering av priser, som betyr økt papirflytting og administrasjonskostnader. Dette stjeler store ressurser.

* Inflasjon er en "usynlig" skatt for staten, fordi dens gjeld (som også kan være for eksempel pensjonsforpliktelser) blir redusert. Det er også en fare for at staten misbruker denne skatten for å forbedre sin økonomi - med store " skjulte" samfunnsmessige konsekvenser. "Skjulte" - fordi effekten merkes, men ansvaret vanskelig kan plasseres i en økonomi med mange variabler.

Like viktig er det at inflasjon bringer stadig flere inn under høyere beskatningssatser, fordi lønninger ofte stiger i takt med inflasjonen. Dette gir staten større inntekter, men øker på ingen måte verdiskapningen i samfunnet. Snarere motsatt.

Staten er en aktør på dette markedet som ikke bare er bukken som passer havresekken, men som også er den aktør som tvinger KONSEKVENSENE av sine handlinger over på andre!

Så - med andre ord - det er ikke vanskelig å forstå at en stat uten korreksjon fra resten av samfunnet ønsker inflasjon. Ønsker vi den inflasjonen bruken av oljefondet gir? (Og hvis ikke, er oljefondet verdt noe i ren monetær verdi?) Kanskje viktigere: BLIR det inflasjon hvis vi bruker for mye oljepenger?

Svaret på det siste er ja. Økonomiske teorier setter idag opp tre hovedårsaker for inflasjon:

* Høy etterspørsel etter varer og tjenester og liten arbeidsledighet.

* Høy kostnadstigning på viktige varer, som for eksempel olje (dette forhøyer prisen på mange områder)

* Forventningsinflasjon på grunn av pris/lønnspiral. (som egentlig skyldes styrt inflasjon i utgangspunktet)

Alle tre kriterier er i større eller mindre grad tilstede i norsk økonomi. I tillegg kommer spesialtilfellet (som ikke er uvanlig, men som stater sjelden liker å snakke om), nemlig økning av pengevolumet. Det har skjedd at penger blir trykket opp for å løse en stats betalingsproblemer. Det fører ofte til hyperinflasjon. Å introdusere penger fra et fond som ikke tidligere har inngått i landets pengesirkulasjon har i praksis samme effekt. Antallet kroner i sirkulasjon øker. Hver krone synker dermed i verdi, fordi de tilgjengelige ressurser er de samme uavhengig av pengevolumet. I tillegg økes "betalingsviljen" når en har flere kroner å betale med.

Så - og her er endelig min konklusjon: Vi er kanskje snart alle millionærer, men det er totalt irrelevant. Spørsmålet er om vi overhodet økonomisk kan overleve den ubalanse og skjeve næringspolitikk som oljeøkonomien har tvunget på oss.

tirsdag, april 10, 2007

Norsk måneferd kansellert


Mens elitens behov for ytringer ofte avslører det en etterhvert skulle tro var et anakronistisk syn på maktstrukturen - der overklassen tilsynelatende har en gitt rett til å leve som de vil, mens formaninger om måtehold og nøkternhet spys ut mot det de åpenbart ser på som den gemene hop - vaser også den politiske ledelse i et ørkenlandskap der ens egen fortreffelighet gir rom for meninger uten fjerneste rot i virkeligheten, der målet er å holde på makt, snarere enn å styre samfunnet på en fornuftig måte.

Næringslivsledere med fire biler, hyttepalass i Norge, fritidsbolig i utlandet, med et utall reisedøgn med fly - miljøets verste fiender - ser det som sin oppgave i all sin overflod og fråtsing å påpeke at menigmann bør betale mer for sitt normale forbruk. For å redde verden. Politikere spyr ut den ene umulighet etter den andre i et forsøk på å late som om de faktisk har handlekraft.

Alt handler om å kontrollere pengeflommen og dermed konsolidere makten. Eldste trikset i boka.

Politikere maner til miljøvennlighet. Og lanserer stadig nye avgifter for å kunne fortsette sine ørkenvandringer. En statsminister lover et "norsk måneprosjekt" i form av å håndtere CO2. Mens olje og gass - roten til behovet for CO2 rensing - fortsetter å strømme ut av Nordsjøen. Min gamle tese om at politikere som regel gjør det motsatte av det de offisiellt "ønsker" kan igjen se ut til å holde stikk. Selv det høyt profilerte renseprosjektet på Kårstø fossros det nå bort ifra. I og for seg fornuftig, fordi prosjektet ikke ville gjøre stort annet enn å pøse milliarder av skattekroner inn i allerede statsmonopoliserte og subsidierte industrimiljøer. Dette kan imidlertid knapt kalles formildende omstendigheter, fordi selve løftet om miljøsatsing så åpenbart er en løgn. Bare i den grad en kan argumentere for nye avgifter eller forpliktelser for dem som forurenser minst - du og jeg - er miljøvern et satsingsområde for regjeringen.

En regjering - som for eksempel også i sin statsmonopoliseringsiver truer kommuner som nekter statsmonopoliserte spilleautomater med å miste tilskudd. Statsautorisert mafiavirksomhet også på dette området - penger skal inn med alle midler. Staten skal kontrollere alt, fra frivillige organisasjoner til spilleavhengige. Tanken om å tilby enda flere av statens spill til de spilleavhengige gjennom de nye "spillterminalene", samtidig som Norsk Tipping får personlige data om hver enkelt spiller for å "tilrettelegge sin strategi" sier litt om hvor en vil hen i dette samfunnet. Norsk Tipping tar ikke bare over automatmarkedet, de vil gi oss enda flere terminaler for å lokke oss til å subsidiere kultur og idrett. Samtidig som de overvåker oss og tror at de kan passe på at vi bruker bare "akkurat nok" til ikke å spille oss fra hus og hjem. I Norsk Tippings kardemomme-vokabular finnes bare glad-tipping. Og hele Norge er blitt deres Kardemomme-by.

Andre spill - godt profilerte gjennom media - skal nå også inn på automatenes enemarker. Godt gjort Norsk Tipping! Dere har forstått det. Veien til suksess i Norge er å være del av staten, subsidiært kompis med staten.

Hadde det vært sosialt akseptabelt å tilby statsmonopoliserte rusmidler utover Vinmonopolets sortiment, hadde Norge vært heroin-langer også.

Middelalderens ide om å skattlegge menneskers eiendeler uavhengig av inntekt og betalingsevne griper også om seg. Mye vil ha mer. Konroll og "markeds-monopol" er saken. La intet menneske være fri.

Vi har snart ikke den bedrift i Norge som ikke overlever på en eller annen måte på statens nåde gjennom statlig eierskap, monopolistisk eller oligarkisk konsesjonsvilkår eller liknende. Noen vil si at næringslivet lever utelukkende på statens gunst - men det forutsetter velvilje - når sannheten er at incentivet er maktsamling.

Og vi har et politisk system som - selv om de i virkeligheten driver monopolisert virksomhet på sokkelen - med vitende og vilje har valgt å drive på verst tenkelig måte i forhold til miljøtiltak (Driften av olje- og gassvirksomheten slipper ut fem - 5 - ganger mer enn husholdningene). Men dette er ikke regjeringens feil. Selv om den gjør så godt den kan for å perpetuere systemet. Så godt som samtlige representanter i mange tiår, i tillegg til de fleste næringslivsledere, er ansvarlige for dagens samfunn. Og de burde skjemmes.

Ikke fordi de ikke forstår at de selv er problemet... Slik selvransakelse er vanskelig å ta inn over seg i et system der gjensidig anerkjennelse av selv de mest vannvittige ideer er en del av det selvforsterkende kompis-miljøet.

De burde skjemmes fordi den taktikk som velges, uavhengig av selvinnsikt, er så ulogisk at intelligente mennesker ikke har unnskyldning for å ikke se de store sammenhengene. Dichotomien i deres forestillingsverden burde derfor være selvavslørende.

Det blir nok ingen norsk måneferd. Og det skal vi være glad for. Vi burde alikevel innse at "måneprosjektet" - det store, vanskelige og viktige prosjektet - ikke består i å lappe på det eksisterende. Det store prosjektet blir i virkeligheten å bytte ut våre ledere og våre igjengrodde politiske systemer. Det er forsåvidt den store utfordringen hele verden står overfor.

onsdag, april 04, 2007

Klimakvoter billig til salgs!!!


Jeg selger klimakvoter. Som et ledd i en en plan om å utnytte kyniske spekulanter som gjerne vil stå frem i media som miljøvennlige selv om de kjører flatt over miljøet, samtidig som jeg ønsker å tjene noen lettjente penger selv, har jeg nå kastet meg over klimakvote idiotien.

For selvsagt er det ingen som tror det virker? Logikken er som følger: Betal en liten ekstraskatt (som i de fleste tilfeller lett kan overføres til kundene dine), og du kan slippe ut det du vil. Noen tror det hjelper miljøet. Noen vet det ikke hjelper miljøet, men følger med på trenden uansett.

Det er SÅ gøy å følge med på det som er trendy!

Nå har jeg ikke tenkt å holde meg til CO2 kvoter. Jeg er mer banebrytende enn som så. For en liten ekstra sum kan du nå slippe ut andre typer giftig forurensing. Asbest, no problem. PCB, no problem. PAH, bly, kvikksølv - no problem. For et større tillegg kan også andre gifter diskuteres. Liker du ikke å kildesortere? Det ordnes billig.

Ta kontakt, vi kan alltid komme til en enighet om prisen.

Ideen fikk jeg da Framtiden i Våre Hender, solgte klimakvoter omatt og omatt. Fiktive kvoter eller gjenbruk av kvoter gir uanede muligheter. Tenk om pengene våre også hadde vært slik? (Da hadde jeg ikke giddet selge klimakvoter!).

Et ineffektivt (og det er en understatement) system som allerede har hatt sine skandaler, skal liksom redde verden. For det første har de industrialiserte landene tildelt seg selv klimakvoter langt overskridende sitt eget utslipp. For det andre gir de gratis kvoter til de som forurenser mest. Og nå, gjenbruk av klimakvoter.

La oss håpe planeten Jorden ikke med det aller første blir kontaktet av andre sivilisasjoner. Førsteinntrykket per idag må jo være at det ikke finnes intelligent liv her.

Og ja, som et ekstra incentiv kan alle som legger igjen en kommentar under denne posten få kjøpt 1000 tonn CO-kvote for bare 10 øre. God samvittighet for en billig penge. Kom an, la oss redde verden, dere!

Illustrasjon: Air de Feu (Concours Pollution atmosphérique), Earendil Silmarils.

søndag, april 01, 2007

Snylteidrett.

Nå hadde jeg egentlig ikke tenkt å kommentere Tromsøs OL kanditatur, fordi det på mange måter ennå er en ikke-sak, all mediaomtale til tross. Det er et KANDITATUR for god's sake! At det her i Norge som sedvanlig får omtale som om det var utbruddet av fjerde verdenskrig (tredje er jo allerede igang), får så være. Brød og Sirkus har jo alltid vært kjennetegnet på Ola og Kari`s hovedinteresser.

Friske, rødkinnete nordmenn på ski er jo viktigere enn mye annet. Og egentlig er det greit. Jeg forventer ingenting annet etter å ha overlevd denne kulturen altfor lenge.

Alikevel er det prinsipper vi glemmer. Statens midler er våre midler. Ikke idrettens. At PR-kåte politikere ønsker å sole seg i glansen av andre, er velkjent. Det har jo vært prinsippet for utdeling av titler, osv til vellykkede enkeltindivider i hundrevis av år. Glans-soling. En egen elite sport...

Men hvorfor kan/bør vi bruke 15 milliarder på et OL og infrastruktur til idrett, når mange andre områder kunne hatt nytte av disse pengene? Hvor går grensen for fornuftig bruk av felleskapets midler? Når er det forsvarlig å forfordele annen infrastruktur i forhold til idrettens infrastruktur?

Min mening summeres opp i en kommentar jeg hadde hos indregard.no:

Nå er vel hovedproblemet med all slik offentlig støtte at et formål unektelig prioriteres fremfor andre.

Det finnes svært mange gode formål å bruke penger på, mange med bedre fornuft enn idrett. Jeg skal ikke nevne konkrete eksempler, bare i forbifarten nevne at annen infrastruktur som også kommer alle tilgode på en VIRKELIG økonomisk positiv måte også kunne hatt bruk for 15 milliarder, og mange av dine økonomiske argumenter for OL blir like gyldige.

Jeg har ingenting imot idrett annet enn at den er sponset med offentlige midler, får gratisreklame som det holder i media, samtidig som idretten aldeles ikke lenger er non-profit. Per definisjon er det derfor slik at idretten er en parasitt på samfunnet. Det gleder de som tjener penger på idretten, sikkert de som er glade i idrett også, men jeg tror alle er tjent med at idretten snart må lære å trekke sin egen vekt.

At en velger å bruke penger på idrett privat er fint. At idretten skal ha sugerør i statskassen er i beste fall ufint. Alle argumenter om samfunnsnyttighet, reklame for nasjonen, osv, er skinnargumenter som kan brukes på ethvert område som maktstrukturen og dens lobbyister finner for godt.

onsdag, mars 28, 2007

Klimasatsing the Norwegian way


Alle gode krefter må til i en dugnad for miljøet. Helen Bjørnøy har startet miljøløftet.

Men vil ikke selv gi et løfte om CO2 rens på Kårstø. Litt av en luring, hu der Bjørnøy vettu.

Men renseteknologi a la måneferd er tross alt bare pianøtter. Fordi mens vi overgår hverandre i den særnorske olympiske gren å tro at vi er best, skjer nemlig også helt andre ting.

Ormen Lange er klar før tiden. Gassfeltet vil produsere 30 milloner kubikkmeter hver dag, og dette økes til 50 millioner etter to år og 70 millioner etter tre år. Det går med andre ord så det griner med Norges bidrag til å forsøple verden.

I ett jafs er alle enøktiltak de siste fem år spist opp, og vel så det...samtidig som bare driften av anlegget spiser opp like mye kraft som en middels norsk by.

Godagmann...

Økseskaft!

tirsdag, mars 27, 2007

Hvorfor vi IKKE bør bygge thoriumreaktorer


Thorium er et radioaktivt metall som finnes i relativt store mengder i jordens grunnfjell. Forekomstene er store i Australia, India, USA og Norge.

Thoriumkraftverk er ifølge enkelte morgendagens energiløsning. Primært fordi vi har store forekomster av thorium, men også fordi vi selvsagt MÅ finne andre energiløsninger når dagens hydrokarbonbaserte energikilder bokstavelig talt tørker opp.

Energibehovet vårt kan nemlig ikke erstattes med flere funn av olje og gass. Dessuten slipper verdens bruk av kull, olje og gass gifter ut i miljøet, i tillegg til at CO2 utslippene skaper klimaforandringer. God nok grunn til å se seg om etter alternativer og fase ut petroleumsindustrien vår uansett!

Norge er også i den situasjonen at vi etter tiår med tafatthet på utbyggingssiden har for lite el-kraft til eget forbruk. Når Europa i fremtiden (og forsåvidt resten av verden) også får problemer med å dekke sitt energibehov, kan vi ikke ta for gitt at vi kan importere energi. I alle tilfeller vil denne energien bli svært dyr.

Kjernekraft er for enkelte løsningen. Og enkelte miljøer har allerede begynt en lobbyvirksomhet for å bygge thoriumkraftverk i Norge. Det synes jeg ikke er en god ide. Her er noen gode grunner for IKKE å bygge thoriumkraftverk:

* Thoriumreaktorer lager mindre radioaktivt avfall enn andre typer kjernereaktorer, men det betyr ikke at avfallet er ufarlig. Mange hundre års lagringstid av avfallet er nødvendig, noe som skaper både økonomiske og økologiske problemer.

*Utvinning av thorium er ikke ufarlig. Allerede idag er områder med mye thorium helseskadelige. Sand og støvpartikler fra ulike steinsorter inneholdende thorium er både giftige og radioaktive. Selv små doser av inhalert radioaktivitet fra thorium er farlig. Arbeid som graving eller sprengning i slike områder krever beskyttelsesutstyr, selv om dette er lite kjent, og lite i bruk.

*Gruvedrift i områder med thorium er derfor risikabelt, og krever en stor grad av avansert verneutstyr. Innånding av støv produsert i slik gruvedrift er dødelig på sikt. Norge har liten troverdighet i forhold til helse- miljø- og sikkerhetsarbeid, jevnfør nordsjødykkere og oljearbeidere. Utvinning av thorium ikke bare kan, men vil, føre til lidelse og dødsfall.

*Støv fra gruvedrift vil drive med vinden, og forurense alle områder de kommer i kontakt med. Radioaktiviteten vil bli spredt til jordsmonn og vann. Selv om Thorium i slike konsentrasjoner ikke er like farlig som andre høyradioaktive stoffer, er det en alvorlig undervurdering av helserisikoen å ta lett på slik spredning.

*Thorium ble tidligere brukt til produksjon av optikk, gasslampe mantler og som helsedrikk(!). Helsedrikken Radithor ble solgt i USA i 1920 årene, da faren ved radioaktivitet ikke var kjent, eller ble ignorert. Folk døde. Millionæren Eben Byers er et kjent eksempel, han hadde alikevel tro på drikken, helt til "kjeven hans falt av".
Gasslampe mantler innsatt med thorium lyste bra, men var livsfarlige. De smuldret etterhvert opp, og støvet var sterkt radioaktivt. Undersøkelser i nærområdene til fabrikker som produserte slike mantler viste i USA at dødsraten på grunn av kreft var "foruroligende høy". Å rense opp fabrikkområdene er idag ansett som svært risikofyllt.
Poenget her er at vi som mennesker begår feil etter feil i vår tiltro til teknologi, vi undervurderer jevnt farene, og vi bør snart ha lært av disse feilene?

*Thorium reagerer sterkt med oksygen i luft, og danner thoriumoksid. Thoriumoksid er svært giftig. Bruk av thoriumoksid bør skje kun i lufttette beholdere under strengeste sikkerhetskontroll, ifølge sikkerhetskort. Innånding av støv kan føre til pustestopp. Langtidseffekter av innånding er lungekreft og/eller nyresvikt samt flere typer kreft. Direkte eksponering over tid ikke bare kan, men vil, føre til kreft. Thorium i alle former er et potent karsinogen, ingen eksponering, uansett mengde, er ufarlig.

*Thoriumreaktorer har allerede blitt bygget, men bare som forsøksreaktorer. Flere tekniske problemområder gjenstår. Bør vi bruke milliarder på å løse slike problemer? Og hvem skal pengene tas fra? Kjernekraft er dyrt, høyteknologisk, og krever enormt vedlikehold. Hvem vil gi denne bransjen sugerør inn i statskassen?

Selvsagt kan vi håndtere thorium, vi håndterer langt farligere materialer. Men til hvilken pris? Og til hvilke menneskelige kostnader?

Hvor mye mer intelligent er det ikke å se oss om etter andre løsninger? Geotermisk varmekraft har for eksempel ingen av de potensielle farene som utvinning og bruk av thorium har. Boreteknologien har vi fra nordsjøen. Katastrofal ødeleggelse av et geotermisk anlegg fører til utslipp av...vanndamp.

James Watt var i sin tid motstander av dampmaskiner med høyt trykk. Lavtrykk fungerte også, og var langt mindre farlig. Kanskje det er på tide vi også begynner å tenke slik. Hvorfor på død og liv satse på høyteknologi hvis vi kan gjøre samme jobben billigere og sikrere med mindre krevende metoder? Valget er mellom industrilobbyen som ønsker penger og kontroll og mellom intelligente løsninger som blir billigere og bedre for forbrukeren.

Tillegg: Tall innhentet fra landbasert oljeboring (som er vesentlig billigere enn offshore) fra USA viser at kostnadene ved et borehull tilsvarende det en kan bruke i forbindelse med Geotermiske anlegg kan være under 100 millioner kroner. Dette var overraskende lavt, jeg hadde opprinnelig sett for meg kostnader i milliardklassen. Dette burde tale enda mer i favør av geotermiske anlegg!

Landbasert boring krever liten spesiell infrastruktur i forhold til offshore, og anlegg kan, på grunn av liten eller ingen risiko, plasseres i nærheten av allerede eksisterende infrastruktur. Kostnadene ved geotermiske anlegg kan derfor vise seg fullt ut konkurransedyktig med for eksempel vannkraft.

fredag, mars 23, 2007

Sannheten om avgifts- og miljøpolitikken, episode X


Ja, her er det ingen falsk beskjedenhet. Jeg vet alt om hvordan et moderne samfunn skal bli mer miljøvennlig. Og det kommer kanskje ikke som en overraskelse at jeg går for en løsning diametralt motsatt av det bakvendtlandets politikere ønsker.

La meg bare kort oppsummere hva som er regjeringens miljøvernstrategi:


*Mer avgifter


*Enda mere avgifter


*Avgifter som svir


La meg kort oppsummere hvorfor dette ikke virker:


*Vi har noenlunde frie lønnsoppgjør her i landet, som stort sett kompenserer for økte leveomkostninger, bortsett fra for lavtlønnede og trygdede, som stadig sakker akterut. Avgiftsøkninger er derfor ineffektive, bortsett fra som et ledd i kampen med å ta livet av økonomisk svake.


*Altfor mange er så rike i dette landet at skal avgifter ha en effekt for dem, må de opp i femti - sekstitusenkronersklassen i året. Minst.


*Dette vil seriøst ødelegge økonomien for folk flest.
Mindre avgifter er bare et irritasjonsmoment, og har ingen effekt. Bortsett altså fra å gjøre livet vanskeligere for lavtlønnede og trygdede. For den som snur på hundrelappen hver måned er noen tusen ekstra i året i nye avgifter gift.

*Summen av avgifter bidrar uansett kraftig til inflasjon og prisstigning i landet, og ødelegger konkurranseevnen vår.


La meg minne på hvorfor "vi" ønsker høyere avgifter:


*Fordi det er så enkelt at selv trente apekatter kan finne på det, en slipper kompliserte politiske valg, og en kan istedet fokusere på hva en skal ha på seg på neste representasjon.


*Det gir penger i statskassen i en tid da vi vasser i penger, men på grunn av dyrtid (hovedsaklig skapt av avgifter og oljeøkonomi) har vi alikevel problemer med å få endene til å møtes. Altså trenger staten mer penger, enkleste løsning er avgifter.


*Fordi økt lønnsbeskatning betyr politisk motstand fra de økonomisk- og dermed politisk sterke, og det er kjekkere å tenke på hva en skal ha på seg på neste representasjon enn å ta kloke og rettferdige valg.


Min tolkning av situasjonen:


Enten er det terrorister som forsøker å ødelegge norsk økonomi ved å ha infiltrert Stortinget, eller så skyldes alt inkompetanse. Jeg setter penger på inkompetanse. Selv Al Qaida er ikke så sofistikerte i økonomisk terrorisme.


Min løsning:


Istedet for å legge avgifter på legitime transportbehov og energibruk må en innse at et moderne samfunn ikke fungerer uten transport og energibruk, følgende logiske konsekvens følger:


*Vi må erstatte mest mulig petroleumsbasert energibruk med energi produsert ved økologisk korrekte metoder (som eksluderer atomkraft); Vannkraft, Geotermisk kraft, Vindkraft eller Bølgekraft. Denne energien må være tilgjengelig og svært konkurransedyktig. Det oppnås bare hvis staten holder fingrene mest mulig fra fatet. Hydroelektrisk kraft koster 3 øre kilowatten å produsere, og problemet er IKKE at vi bruker slik forurensningsfri kraft, løsningen er at vi GJØR det!


*Vi må legge avgifter, hvis vi skal ha avgifter, på PRODUSENTENE av forurensende kraft. I Norge er det i første rekke STATEN som gjennom STATOILHYDRO står for et utslipp som er tusenvis av ganger større enn utslippet fra privatbiler. I tillegg ønsker de å opprette et marked for gasskraft. Skvis dem ut av markeded, slik at renere kraft kan få levedyktige kår! Opphev det statlige kraft/avgift-monopolet, eventuellt selg det til mafiaen.


*Legg gjerne avgifter på OVERFORBRUK, men la normalt ordinært forbruk i fred. Mennesker er enkle vesener...idet ny teknologi kommer på markedet, bruker vi den, uten større spørsmål. Sørg for at ny teknologi blir lagt til rette for UTEN å kvele mennesker økonomisk. Det kan tilogmed (muligens) avverge et totalt boligkrakk idet vanlige arbeidere snart går økonomisk konkurs på grunn av gallopperende leveomkostninger i oljealderens dyrtid.


*Økonomisk terror av egne statsborgere burde være tatt opp med menneskerettighets - domstolen. Norge driver terror mot lavtlønnede og trygdede. Det blir så mye kjekkere hvis dere lar være med det. Hører dere? (Ja, jeg snakker til deg, Navarsete)


Selv om jeg selvsagt forstår at det er kjekkere å lure på hva en skal ha på seg på neste representasjon, er det slik at vi bør forvente litt ærlig arbeid også av høytlønnede representanter. Sånn mellom slagene, altså.

PS: (Hvis mine forslag ikke blir tatt til etterretning anbefaler jeg at Norge igjen går i union med Danmark. Vi er tryggere da)

PPS: (
Hvis arbeiderpartiet har misforstått, og tror de får mer stemmer ved å skape fattige arbeidere igjen, tror jeg de tar feil. Bare et lite hint, Jens)

onsdag, mars 21, 2007

Stortinget på tur

Nåja, hele stortinget var det ikke, men prøv en overskrift som: Stortingets Transport og Kommunikasjonskomite på tur... Nok om det. Fra nå av er komiteen forkortet til STKK.

De var altså på Tur. Til Hjelmeland og Strand. To kommuner som i lang tid har levd under usedvanlige dårlige kår når det gjelder kommunikasjoner. Dårlige veier. Livsfarlige fjellskrenter og uren luren himmelturen nedforbi veiene som skremmer vettet av en middels tysk turist med bovogn.

Fergeforbindelsene består av gamle dampen fra første verdenskrig (føles det ut som) og EN hurtigferge som er moderne. Pendlere står ofte igjen på kaien fordi det ikke er nok kapasitet. Hvorfor turistene gidder å komme (for det gjør de, hvert år), er meg en gåte. På den annen side så er vel kontrasten fra Autobahn så stor at det blir nesten koselig å komme tilbake til forrige århundre og norske forhold.

Ikke har vi tog. Bussrutene er til å grine av, og penger har vi aldri.

Som sagt, uren, luren himmelturen. Hadde det ikke vært så flotte og blide mennesker her inne, fin natur, fjell og sjø, så hadde vel bygda minnet om tiden omkring svartedauden. Det er IKKE kommunikasjonene som holder liv i oss her inne, det er sikkert.

Stavanger politikerene prøver å prakke på oss en undersjøisk tunell som med dagens kalkyler vil koste en pendler 400 kroner dagen i utgifter - med rabatter - fordi de vil ha gratis tunell fra Hundvåg og inn til Stavanger. Strandafolket betaler gildet. Og det baller nok på seg med overskridelser etterhvert. Det er nok derfor vi har så dårlige båter...en vet å bruke press når en har kontakter langt inn i tåkeheimen.

Nok om det.

STKK var altså på tur. Busstur. Sikkert gildt det, selv om de hadde usedvanlig dårlig tid. Politikerene fra Hjelmeland og Strand ville benytte anledningen til å klage litt på forholdene. Og de gjorde de, ære være dem for det. MEN...det er et stort og rungende MEN! her. I en slik situasjon skulle en kanskje forvente at en viste STKK forholdene slik de var på sitt verste. At en ikke gjorde det til en kosetur. Ånei, slik var det ikke.

Sitat fra den eminente lokalavisen Strandbuen: "Mesta jobba på spreng for å fiksa humpar i riksvegen før politikarane i Stortinget sin Transport og Kommunikasjonskomitè køyrde gjennom Hjelmeland og Strand i full fart tysdag."

Wot? Var det kongelige som fór forbi? Har Mesta en egen pengepott for å reparere veier når STKK kommer forbi? Var det ikke et poeng at beslutningstakerene skulle få se stoda som ho var? Slikt forventer en fra Mao´s Kina:
"Brenn litt halm i ovnene der slik at det ser ut som om industrien går for fullt, luk vekk de fattige tiggerene der, slik at vi kan illudere velstand".

Videre sitat fra Strandbuen:
"På Tau blei den finaste ferga MS "Stavanger" heldt igjen i fem minutter slik at dei prominente stortingspolitikarane kunne få reisa på beste klasse over Hidlefjorden til Stavanger".

Ja, "Gamle Dampen" var vel ikke god nok, den.

Videre kan det bemerkes at STKK var opptatte av bompenger. Ikke uventet. Sett opp noen bommer her og der, så har dere til salt i maten.

Servilitet og rævveslikking hører ingedsteds hjemme i et demokrati. På den annen side er det jo lenge siden adelen tok tilbake makten. Neste gang STKK kommer på besøk bør bommene være på plass. For å holde dem ute.

tirsdag, mars 20, 2007

Karita vekkimellom


At en skal få dekket alle utgifter ved å ville dresse seg opp som politiker, er for drøyt. Karita vil ha debatt om statsrådenes utgifter til representasjon. Det skal hun få.

Politikere har ingen uniform. De er tenkt å være valgt inn på andre kriterier enn om de går kledd i dress og kjoler i hundretusenkronersklassen. Klart de vil se bra ut, hvem vil ikke det? Det er ikke like klart at skattebetalerne skal dekke slike behov og ønsker hos våre folkevalgte. Hva blir det neste? Stortinget på shoppingtur til Paris for å være in vogue?

Med den lønn som statsråder har burde de kunne dekke slikt selv.

Om de velger å bruke mye penger på klær er det en personlig sak, ingen lov tilsier at de må det.

Når de representerer kan de gå i olabukser for alt det jeg bryr meg bare politikken holder mål.

Velger de å gå finere kledd må de for all del gjøre det, men jeg gidder ikke betale.

At de har skapt et system med seg selv som den nye overklassen sier litt om deres såkalte altruisme.

At de har misforstått sin rolle som å være kongelige indikerer at de er feil mennesker i feil jobb.

At de synes de selv er vel verd slike frynsegoder, men flår Ola-ola og Kari Nordmann for tjenestemobiler og liknende vitner om en dobbeltmoral som ikke ligner grisen.

At de ikke har lært av tidligere saker som bilsaken og gratis flygel på "lån" mm. vitner om særdeles tette nevronbaner i hjernen. Psykologhjelp neste?

At det skal være kvinnesak at enkelte til tross for lønninger nær millionen skal få økonomisk krisehjelp for å dolle seg opp er et spytt i trynet til alle normale kvinner.

At politikken har utviklet seg til et skuespill der SE og HØR liknende tilstander, tant og fjas er viktigere enn politikken i seg selv, beviser at vi har med egosentriske, rimelig nær psykopatiske mennesker å gjøre.

Champagnepolitikk burde være bannlyst.

Det vil uansett være billigere å leie inn Chippendales og hyre noen bimboer for å gjøre representasjonsjobber. Resten kan trente apekatter ta seg av.

At jeg er provosert av slike uttalelser som Karita vekkimellom innimellom kommer med er tidenes understatement.

Ingrid Schulerud, derimot, er noen hakk smartere enn Karita. Hun blir på sett og vis tvunget til å representere, og burde hatt lønn for det!

søndag, mars 18, 2007

Slår Oddekalv ned i støvlene


Kurt Oddekalv er et miljøsvin. Nei, selvsagt er han ikke det! Men alikevel slår jeg ham ned i støvlene ifølge VG's klimatest. Oddekalv slipper ut 3730 kilo klimagasser per år, i følge testen.

Mitt utslipp er på 850 kilo.

Nå er ikke dette et forsøk på å briefe (ok, bare litt), men fakta er at en kan leve godt med under 1000 kilo i utslipp. Min største utslippskilde er bilen, og hadde det vært slik at jeg hadde hatt råd til å kjøpe ny bil, hadde jeg nok kunne kuttet inn endel ekstra. Istedet kjører jeg min gamle bil til den står i steiner i protest mot avgiftsregimet.

Når alt dette er sagt, så er selve klimatesten en bløff. Fordi den ikke tar hensyn til en rekke produksjonskostnader i form av utslipp på en rekke produkter. Dessuten tar den bare for seg gjennomsnittlig 40% av utslippskildene. Mitt totale utslipp er derfor nærmere 2000 kilo, mens Oddekalv ender opp over 9000 kilo. Gjennomsnittet er på omkring 11700 kilo.

Intelligent (sleip?) statistikkbruk får altså folk til å tro at utslippene er langt mindre enn de i virkeligheten er, samtidig som bilbruk blir fremhevet som en større synder enn det egentlig er. Svært politisk korrekt, med andre ord. Men svært feil.

Testen gir alikevel en pekepinn på hvor galt det er fatt med forbruket vårt!


Kutt ut klimakvoter, legg avgiftene på PRODUSENTENE av miljøfiendlig teknologi, og invester i ny infrastruktur. Bygg ut geotermiske varmeanlegg og legg tilrette for hydrogen som energibærer. Så slipper vi å ta teite tester.

lørdag, mars 17, 2007

Vi blir sykere i en syk verden


Mens vi her i Norge er redde for å bruke vår overflod på syke og stadig sutrer om det, er det andre som forsker. Og, tro det eller ei. Vi ER blitt sykere enn vi var før. Det er ikke velferdsystemene som produserer syke, slik enkelte i sin virkelighetsfjerne egotripp tror. Det er heller ikke slik at ny forskning finner stadig flere sykdommer, og gjør oss sykere. Vi er aldri syke fordi noen kaller oss det!

Poenget er uansett at vi ER blitt sykere. Og, you better believe it, vi har alle et ansvar for dette.

Jeg skal illustrere dette med ett eksempel. Diabetes I har økt med 500 prosent i Europa de siste 20 år.

Fra The Scotsman: "The increase is too steep to be put down to genetic factors, so it must be due to changes in our environment. This could either mean that we are being exposed to something new, or that we now have reduced exposure to something that was previously controlling our immune responses." - Prof Polly Bingley

Forandringer i miljøet... Man spekulerer i et virus. I mange år har det blitt hevdet at diabetes er en livsstilsykdom, sannheten er at en ikke aner hva som forårsaker det. Det kan like godt være kjemisk påvirkning fra de tusenvis av forskjellige giftene vi omgir oss med i den moderne verden.

200 000 mennesker har diabetes i Norge. På verdensbasis er det 194 milioner. Antallet forventes å dobles innen 2025. Og diabetes er bare en av mange "nye" sykdommer som er på fremmarsj.

Astma er en annen folkesykdom i moderne tid. Og her er korrelasjonen til forurensing, først og fremst kjemikalier brukt i hjemmet, definitivt tilstede. Alikevel arbeides det i hovedsak IKKE med å redusere bruk av skadelige kjemikalier, istedet forskes det på vaksiner!

Sannheten er at den moderne verden er effektiv og ganske så bling-bling. Men den er ikke menneskevennlig. Noen som sa at vi hadde kontroll?

Her er poenget: Menneskekroppen er et holistisk system, som alle andre maskiner. En feil et sted forplanter seg gjennom hele systemet, og skaper symptomer som legevitenskapen kaller sykdommer. I virkeligheten skyldes sykdommer i de fleste tilfeller feil i cellenes kjemiske balanse. Slike feil kan ha mange årsaker, men ytre kjemisk påvirkning er definitivt en av de vanligste, ifølge Gary L. Tunsky.

Tunskys ideer er langtfra aksepterte av legevitenskapen. Hvorfor skulle de innrømme at de i virkeligheten er spesialiserte til å oppdage symptomer istedet for årsaker! Og hvorfor skulle den etablerte maktstrukturen innrømme at vi har kjørt oss inn i en situasjon der millioner av mennesker blir sakte forgiftet hver eneste dag? Selv lekfolk kan imidlertid forstå at visse kjemikalier er skadelige selv i små mengder. Det kreves ikke stor intelligens til å forstå at mange kjemikalier samlet opp i kroppen over tid har potensiale til å påvirke helsetilstanden. Samtidig finnes det faktisk forskning som viser at moderne mennesker sliter med nettopp dette problemet.

Sitat Randall Fitzgerald i intervju med News Target: "The U.S. Centers for Disease Control and Prevention, starting in 1999, began testing the blood of thousands of Americans to determine what synthetic chemicals are being carried in their blood, their body fat and their body organs. The results of these tests -- more than 10,000 people have been tested so far -- is that every single person tested was found to carry hundreds of these synthetic chemicals."

Hele intervjuet er verd å lese her. Fitzgerald tar for seg kjemiske tilsetninger i mat i hovedsak, koble dette til en verden der andre kjemikalier, alt fra industriutslipp til hydrokarbonbaserte brennprodukter slippes ut til miljøet vi alle lever i - og du har oppskriften på en menneskeskapt katastrofe av dimensjoner langt større enn global oppvarming.

MCS (multiple chemical sensitivities) er for eksempel en lite kjent sykdom som ikke ennå er anerkjent i det etablerte helsevesenet. Forskning får ikke penger fordi forståelsen av sykdommen er vag, forståelsen av sykdommen er vag fordi forskning på sykdommen ikke får penger. Catch-22.

Vi lever i en syk verden.

Tillegg:

Menn i kjemisk ubalanse

Les mer om hele problemstillingen her.


fredag, mars 16, 2007

Gi dem lillefingeren...

Administrasjon, styre og stell, Big Government. Regjering og Storting. Er det alltid til vårt beste? Parolen er at vi lever i et demokrati, og derfor er alle nye forordninger, alle nye lover og regler, all ny inngripen til alles beste. Eller ihvertfall flertallets beste.

Mon det?


Spør du mannen i gata vil han nok si at vi må satse mer på helse og skole, eldreomsorg og sånt...
Det samme sier gjennomsnittspolitikeren. Alikevel har Norge noen av de dårligste skolene resultatmessig i Europa. Alikevel er det til stadighet nedskjæringer i helsevesenet.

Det er en ting... At staten finner det naturlig å regulere hver minste detalj i menneskers liv "til felleskapets beste", er verre. At staten feiler på andre områder skulle strengt tatt ikke gi selvtillit nok til å eksperimentere med allmakt, men slik blir det.

Slik blir det, fordi alle maktsystemer er selvforsterkende. Og til en viss grad selvforherligende. Demokratiet er idag basert på at noen tror de vet best, og så er det opp til dem å overbevise stemmekveget om at de har rett.


Og alltid er det de "gode hensikter" som er motivet. Om det er forbud mot poker eller monopol på spilleautomater, om det er monopolisering av strømmarkedet eller bompengefinansierte veier, om det er overvåking av elektronisk post eller offentlige steder - så er det alltid til "ditt" beste, enten du vil det eller ei.


Vi har dessuten totalt gått bort ifra prinsippet om å bidra etter evne. Progressiv lønnsbeskatning er en bløff til å le høyt av. De økonomisk sterke lever fett på frynsegoder som tillegg i lønna, de økonomisk svake blir flådd av regressive skatter.
Alt fordi maktstrukturen ikke tør sette seg opp mot NHO og LO, som begge er imot økt lønnsbeskatning, selvsagt "for sine medlemmers beste".

Bedre å flå på en måte som ikke møter like stor motstand. Og en kan jo alltid ha et godt formål å vise til. Det være seg at vi må bygge veier, bygge ut kollektivtransporten (fremdeles på jumboplass i Europa - hvor blir pengene av!), betale miljøskatter, og så videre. Skattepolitikken skaper ikke bare økte sosiale forskjeller, den gir i tillegg staten inntekter som staten tydeligvis ikke har godt av å ha - den bruker dem til å konsolidere sin makt og inngripen i enkeltindividets liv.

Mennesker er idag låst til felleskapets A4 modeller. Istedet for at samfunnet respekterer menneskerettigheten å være seg selv, er s
amfunnet blitt en kamparena der ulike grupper kjemper om statens gunst. Noen får den. Noen får den ikke. Noen får drive sine lønninger i været, andre blir holdt nede "til felleskapets beste". Noen får fullmakt til å drive inn avgifter, andre konsesjoner for å unngå konkurranse. Staten deler ut kortene ut ifra maktsystemets behov, upåvirket av rettferdighet eller hensyn om likeverd.

Dette favoriserer total egoisme, favoriserer total klatrementalitet og maktarroganse. Til tross for påstanden om det motsatte. I nytalen er svart ofte hvit.


Denne faren ble forstått av store tenkere for lenge siden. Thomas Jefferson, og andre, forutså farene ved en for sterk stat, og la inn sterke begrensninger i Uavhengighetsærklæringen og det amerikanske politiske system. Selv dette var ikke nok til å stanse en utvikling som relativt tidlig ga Presidenten mer makt enn noensinne tiltenkt, og et system som idag ikke er i nærheten av å balansere menneskets individuelle frihet opp mot kapital/makt/politiske interesser.

Vi er ikke bedre i Norge.

Sover vi så godt?

Liberty is the possibility of doubting, of making a mistake,... of searching and experimenting,... of saying No to any authority - literary, artistic, philosophical, religious, social, and even political. ~Ignazio Silone, The God That Failed, 1950

Nations grown corrupt
Love bondage more than liberty;
Bondage with ease than strenuous liberty.
~John Milton

Liberty has never come from the government. Liberty has always come from the subjects of it. The history of liberty is a history of resistance. ~Woodrow Wilson

Illustrasjon: Liberty Head, (C) Peter Max

onsdag, mars 14, 2007

Neste mål - prostitusjon?


For dem som ikke har fått det med seg, overtar staten ved monopolbedriften Norsk Tipping all drift av spilleautomater.

Milliardomsetningen (22.9 milliarder i fjor) virker selvsagt lokkende. Og spillegalskap er som kjent akseptert i Norge bare en bruker statsmonopolet til å spille. Lotto, Joker, Tipping, Oddsen, etc... alle gode produkter som finansierer norsk idrett og andre gode formål. Slik at Norge sparer de pengene og kan bruke skattepengene til å sette opp bompengestasjoner og liknende. Gode kremmere, ja DET har vi på Løvebakken.

Det vil si, alle er jo gode kremmere hvis de har mulighet til å innvilge seg selv et monopol.

Så får vi se om Norsk Tipping etterhvert får reklamere for automatene på TV også, slik de får med andre spill for en billig penge? Blir det spillehaller med motto "gøy for hele familien" rundt omkring? Eller blir fristelsen til å promotere seg på ferger, butikker og liknende for stor? Norsk Tipping skal tross alt maksimere overskuddet. Til felleskapets beste.

Er neste mål å monopolisere andre laster...for eksempel prostitusjon?

Kanskje ikke det, men bordeller har mye for seg. Alt kommer liksom under bedre kontroll, og inntektene kunne kansje brukes til å finansiere Operaen eller liknende.

Noen frykter svart marked, a la forbudstiden i USA. Får vi automatmafia?

Jeg tror ikke det. Ikke så lenge det finnes nok av spill på internett å kaste bort pengene på. Og SÅ stor makt har heldigvis ikke stortinget ennå at de kan gi seg selv monopol på hele verden.