Og slik går no dagan...

Nå skal vanskeligstilte, slik som de som kommer ut fra fengsel eller har avsluttet rusmisbruk og innvandrere, få økt boligtilskuddet fra 20 til 40 prosent. Prisverdig, men hva med alle de som sliter for å komme inn på boligmarkedet, sliter som gjeldsslave eller rett og slett på grunn av elendige trygder ved sykdom?

Staten skal nok en gang blande seg inn i markedet - som per definisjon nødvendigvis skaper forskjellsbehandling.

Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa sier:

–Bo-oppfølging vil være et nødvendig krav. Det vil si at det ikke bare er snakk om enkeltpersoner som trenger en bolig, men personer som har behov for et visst hjelpeapparat i tillegg.

Rådet til vanskeligstilte blir igjen å ha en intermediær kriminell karriere. Så stiller sosionomene opp. Å være snill og grei gir deg bare helvete i kontakt med hjelpetiltak. Da er du ussel, og kan bare skylde på deg selv. Ubyråkratiske tiltak som garantert borgerlønn og liknende tiltak er utelukket. Politikerne må få lov til å forfordele og drive sitt spill. Da kan utallige sosionomer holdes i arbeid, og makta sikres. Tror de...

Slik jeg tolker det legger dette spillet alt opp i hendene på Fremskrittspartiet.

I flere land blir det nå demonstrert mot avgifter på drivstoff. Franskmennene er jo ofte tidlig ute med å brenne bildekk og liknende fritidssysler. Et annet eksempel er noe mer sedate Storbritannia, der Labour med rette sliter med et image som skatteparti, og får sterke protester mot å øke drivstoffavgiftene i en situasjon der oljeprisen er stadig økende.

Slikt kjenner vi også fra hjemlige trakter. Klassesamfunnet øker, inflasjonen går i taket for lavtlønnede, og staten har overhodet ingen plan for hvordan en skal løse grunnleggende problemer med infrastrukturen, som per idag er svært avhengig av bil og forurensende energibruk. Tvert imot, alle statlige planer ser ut til å innebære videre rovdrift på naturen for å hente opp mer olje og fete opp statens oljefond, mens folk flest får høre hvor jævlig de forurenser og hvor mye avgifter de bør betale.

Sannheten er selvsagt at svært mange får slike utgifter dekket ved lønnstillegg, og at ingen reell forandring skjer i forbruksmønster utenom en tilspissing av sosiale forskjeller og en generell mistro og resignasjon overfor systemet.

Igjen - jeg kan ikke konkludere med annet enn at en legger alt opp i hendene på Fremskrittspartiet.

Demokratiet kan uansett ikke løse problemer ved avgifter uten samtidig å komme med alternativer. Uten alternativer er resultatet kun ren inflasjon.

Og i praksis - når strikken er strukket langt nok - er resultatet revolusjon.

Og det er ofte en bra ting.

Åpne skattelister fører til mobbing

I sin iver etter å "henge ut" de superrike, lar vanen tro Arbeiderpartiet de svakeste ta støyten. Det er blitt sport blant ungene å sjekke foreldrenes inntekt. Mobbing av lavtlønnede er en realitet i "verdens beste land".

Argumentasjonen er at det skal være åpenhet omkring hva en betaler i skatt, slik at en skal stole på skattesystemet. Argumentasjonen må i beste fall oppleves som latterlig all den tid det stort sett kommer frem i dagen uansett at de aller rikeste ofte er nullskatteytere. I min verden gir dette mindre tiltro til skattesystemet, ikke mer.

En må anta at tilgang til data basert på en enkel søknad kan gi for eksempel media tilgang til slike data uansett. Men ryggmargsrefleksen til Ap er ennå at det er bedre å henge ut alle for å "ta" de rike - på samme måte som "alle" skal flås for å "ta" de rike.

Sannheten er uansett at kikkermentaliteten i samfunnet nok er slik at folk flest er mer interesserte i hva naboen tjener enn hva de "doktorerte" tallene til de rikeste er. Dette skaper et usunnt samfunn der penger og prestisje blir viktigere enn det meste. I bakvendtlandet akkurat det en kan forvente av fokus fra et "arbeiderparti".

Brød og sirkus - vi er jammen ikke vanskelige - vi borgere av mobben.

So Dark The Con of Man

Blessed are the meek for they shall inherit.
Blessed is the lamb whose blood flows.
Blessed are the sat upon, spat upon, ratted on,
O lord, why have you forsaken me?

Mennesket er under hverandres åk. Sjelden er dette mer synlig enn gjennom den kampen alle mot alle som skjer ved hvert lønnsoppgjør. De fattigste taper alltid, de sterkeste sikrer seg ennå større del av kaka. Preik om solidaritet er blendverk, speil og røyk for å få massene med på flertallsdiktaturet.

Og toppene har alltid fordelen av dette. Splitt og hersk. Men fremfor alt - la det økonomiske spillet gå for å styrke makten. La kortene bli delt ut av falskspillere. Staten vinner uansett. Og maktgrunnlaget for vår politiske adel - de etablerte partiene og deres herser - blir ikke bare styrket - men sementert. Mens flertallet holdes fornøyd uten å se annet enn sin egen nesetipp, forsterkes forhold som har blitt utnyttet til alle tider. Vår evolusjon er ikke kommet lenger enn til at mennesket er til for sivilisasjonen, og ikke omvendt. Jobb for din tue.

La oss anta at statens rolle skal være en nøytral entitet som beskytter alles rettigheter. La oss anta det. Men slik er det ikke. Og slik har det sjelden vært.

I en tid da for høyt privat forbruk er en del av problemet, forskjellene øker, og antallet fattige skyter i været, blir noen stadig rikere og det totale forbruket blir stadig høyere. Mens andres forbruk blir kunstig redusert. Og kortene deles ut slik at det skal være slik. Til tross for satsing på miljø og fattigdomsbekjempelse, er staten partisk, en pådriver for forbruk, og en naturlig venn av klassesamfunnet.

So Dark The Con of Man

Det er et mål at veksten i konsumprisene skal være 2,5 prosent. Nå kan årsakene være så mange, og teoriene være både kompliserte og uforståelige for folk flest. Forholdet er uansett slik at inflasjonen i Norge er, i likhet med i USA sterkt underrapportert. Videre er inflasjonen i vesentlig disfavør av de økonomisk svake.

Kampen mot fattigdom?

Vi importerer svært mye av våre forbruksartikler i Norge. Mye av dette er svært billig import (sett opp imot vårt høykost-system) som trekker de gjennomsnittlige inflasjonstallene ned. Hvem har høyest forbruk? Ikke sosialklienter ihvertfall, for å gi et tips. Det reelle inflasjonstrykket for de med minst å rutte med er derfor vesentlig høyere enn for gjennomsnittet. Mat, bolig, energi - det som er basisbehov - stiger mest. De lavest lønnede henger ikke med.

Dette er en ønsket politikk. Subsidiært er våre stortingspolitikere dillettanter og inkompetente fjols uten virkelighetskontakt. Take a pick.

So Dark The Con of Man

Systemet skattlegger deg gjennom ønsket inflasjon. Inflasjon spiser sparepenger, og favoriserer forbruk og lån fremfor nøkternhet og sparing. Boligbobler og det som verre er er et resultat av politikk, ikke folks dumhet. Lån og forbruk stimuleres. Inflasjon vanner ut pengene. Dermed blir de fattiges penger stjålet, og de med mest fra før (som selvsagt kompenseres gjennom lønnstillegg) løper fra. Klassesamfunn. Basert på forfordeling.

Inflasjon er den gamle, hemmelige skatt. Ingen diskusjon - helt usynlig. Men meget følbar. Og sammen med gode gamle regressive skatter veien til klassesamfunnet og diktaturet. Staten kan alltid introdusere mer penger i systemet (for eksempel ved å trykke opp mer penger, eller introdusere oljepenger). Dermed øker statens likviditet, samtidig som statens lån desimeres over tid - på bekostning av din økonomi. Og er du fattig, får du altså svi mer enn andre.

Staten kan dele ut nye penger på en rettferdig måte. For eksempel lik sum til alle. Eller en kan kompensere de svakeste i rettferdighetens navn. Dette skjer selvsagt aldri. Staten ønsker den makten det er å kunne forfordele. Hvorfor tror dere en gikk bort fra gull-standarden for lenge siden? Pengeverdien må være diffus.

Når noen får mer, får ikke bare de som ikke får noe null - deres eksisterende penger blir i tillegg utvannet.

So Dark The Con of Man

"The ideas of economists and political philosophers, both when they are right and when they are wrong, are more powerful than is commonly understood. Indeed the world is ruled by little else. Practical men, who believe themselves to be quite exempt from any intellectual influences, are usually the slaves of some defunct economist." - John Maynard Keynes

Slik er det. Og Keynes syntes det var en god ting.

My words trickle down, like a wound That I have no intention to heal.

Hanssen fortjener stryk

Ja, nå klager vi igjen. Har vi ikke annet å skrive om? Har vi en personlig vendetta på gang mot Bjarne Håkon Hanssen? Er det et poeng å trekke ham frem i tide og utide?

Ja, det er det. Fordi kritikken går ikke på ham som person, men på hans utilstrekkelighet som statsråd og hans arketypiske yrkespolitiker-inkompetanse. Han symboliserer på en glimrende måte alt som er feil med dagens arbeiderparti og den generelle lavpannethet og idioti som gjennomsyrer overbetalte udugelige politikere uten visjoner eller handlekraft. Han symboliserer alt som skaper politikerforakt - og det er en viktig debatt.

Legg merke til at jeg ikke sier at Hanssen er lavpannet eller idiot. Kanskje er han det, kanskje er han bare fanget i et politisk spill der Peters' prinsipp står sterkt og der liksomløsninger og symbolpolitikk er viktigst på dagsagendaen. Hva vet vel jeg.

Jeg vil uansett analysere noen av Hanssens utspill angående asylpolitikken.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen tegner og forklarer regjeringens ståsted mellom Venstre og Fremskrittspartiet:

–Hvis jeg står her, midt på. Også står Trine Skei Grande til venstre og Per Willy Amundsen til høyre. Også går jeg litt mot høyre. Da mener Amundsen at jeg går i riktig retning. Men jeg står fortsatt nærmest Skei Grande.

Mitt spørsmål: Er det slik at asylpolitikken baseres på andres meninger, eller har Hanssen og Arbeiderpartiet en egen politikk basert på en gjennomtenkt PLAN? Jeg spør, fordi etter min erfaring er det slik at når en må forklare eget standpunkt ved å henvise til andres standpunkt, så er det et typisk tegn på at en egentlig ikke skjønner bæret. Er Hanssens politikk basert på gjennomtenkte prinsipp, eller bare en politisk posisjonering?

Saken er den at Norge får for mange asylsøkere. Nå kan en være vanskelig og si at dette sannsynligvis skyldes en tidligere dumsnillistisk holdning, og at en nå høster fruktene av tidligere tiders feilslåtte politikk. Men jeg nevner bare dette en passant. For det er ikke poenget. Poenget er om en i det hele tatt har kontroll. Intet tyder på det. Heller ikke det faktum at oljerike Norge ikke kan spikre sammen en brakkeby engang, men skal opp med teltleire for å ta imot asylsøkere. Dette blir for dårlig! Teltleire i kalde Norge? Hvordan går dette til vinteren? Og hvordan vil vi fremstå for omverdenen?

Nettopp. Som de kjipe overpriviligerte egoister vi er. Jo, vi er det. Med all tydelighet. Men dette er ikke hovedpoenget mitt. Å plassere asysløkere i flyktningeleire - opptil 300 mennesker per telt, er siste sort - men det er verre enn som så. Fordi man er ikke engang ærlig. Og i min verden er ærlighet viktig.

Hanssen understreker at forslaget om å la asylsøkere bo i teltleirer er noe han jobber på spreng for å unngå.

– Jeg ønsker like lite som alle andre en teltleir, men hvis det ikke er noe annet alternativ, så er det til å leve med.

Ikke noe annet alternativ? Her snakker en statsråd fra en flertallsregjering. Hvis han IKKE ønsker teltleire, men ikke finner andre alternativ, må en anta at hele regjeringen enten er inkompetent inntil det kriminelle, eller har vond vilje. Eller er handlingslammede, slik de er i andre saker som for eksempel i miljøspørsmålet. Det er vel derfor vi til tross for store ord ligger langt etter Kyoto forpliktelsene - fordi det ikke er noe annet alternativ i regjeringens meget begrensede arsenal.

Men for pokker - hvis en ikke finner alternativer, så får en si det da! Å snakke med fine ord og legge grandiose planer som en ikke aner hvordan en skal omsette i praksis er et hån mot demokratiet. Å si at en ønsker noe annet enn det en faktisk gjør er for billig! Uavhengig av faktisk asylpolitikk eller annet, så avslører dagens regjering en manglende evne til handling som er skremmende.

La oss for all del håpe ikke BHH blir satt til å jobbe på spreng for andre saker. For teltleiren som han vil ha, men egentlig er sterkt imot, er på vei. Godt jobba, Bjarne!

Jens har løsningen på klimaspørsmålet

Mens Kompromissløse meninger vrir hjernen for å finne teknisk gjennomførbare og praktiske løsninger som kan begrense CO2 utslippene våre med minst 90% uten nevneverdige problemstillinger (geotermisk/ hydrogen), har tydeligvis Jens Stoltenberg også brukt de små grå.

Olabiler er løsningen! Genialt og enkelt. Ganske enkelt genialt. Ap må bare først få summe seg til å vedta at det bare skal finnes nedoverbakker.

Mens regjeringen leker miljøvern, økte norske utslipp av CO2 med 1,5 millioner tonn CO2 ekvivalenter i 2007. Melkøya alene stod for 1,6 millioner tonn ren CO2. Med andre ord, vi lå an til en meget beskjeden reduksjon, men jammen så får oljå lov til å ødelegge det. Totalt økte utslippene til den klimabevisste regjeringen med 3% ifjor - som gjør at vi tross alt ikke ligger mer enn 11% totalt over Kyoto målsetningen. SV-Halvorsen tror imidlertid at vi ligger i rute med litt mer selvplaging i form av noen øre mer avgift på drivstoff. Goodie! Og mange synes nok at symbolpolitikken er blank og fin, nyvaska og gild. Selv om det selvsagt er mer av samme mølet. Hvor er alternativene? Hvor er visjonene?

Jens har forstått det. Nordberg Grand Prix, olabilløpet som sparte miljøet for 900 kg CO2, kan altså levere kvoter for oljå. Genialt enkelt. Vi må ha mer olabilløp! 1 800 000 olabilløp vil faktisk spise opp utslippene på Melkøya med god margin. Genialt. (tips: påbudte olabilløp i skolen og barnehagen vil være en begynnelse)

Og dette oppsummerer logikken i kvotepolitikken meget godt. Hvis noen sparer miljøet, kan andre drepe miljøet. Logikken er klar som en norsk fjellbekk i snøsmeltinga. Hold regnskap folkens! Hver gang dere IKKE slipper ut CO2, opparbeider dere kvoter! Personlig sov jeg hele natta, og sparte miljøet for over 100 kg CO2 i forhold til en (eller annen) alternativ aktivitet. Så da burner jeg likegodt hele dagen idag med god samvittighet. Hvis logikken er god nok for landets elite, så er den god nok for meg. God samvittighet!

(Denne enkeltsaken, og tusen like tussete saker, får meg til å bli mer og mer overbevist om at menneskeheten lider av kollektiv galskap. Ikke fordi Jens bruker en PR-mulighet til å spre toskeskap - det synes å være politikeres jobb - men fordi noen nødvendigvis faktisk stemmer på mannen)

Uten sosial kompetanse?

Frp har ikke kompetanse i sosialpolitikken. Og det synes. Kenneth Svendsen går ut med den gledelige nyheten at Frp vil tidsbegrense sosialstønad, men kommer samtidig med den avslørende uttalelsen: – Vi vil tvinge sosialklientene til å stå opp om morgenen for å gjøre en jobb. Da vil barna se at det ikke vil lønne seg å gå på sosialen, de kan like gjerne gå på jobb.

Å begrense sosialstønad er både klokt og nødvendig. Ap-regimet synes å være helt på villspor så lenge en anser sosialstønad å være et brukbart langtidstilbud. Det var aldri ment å være det. Og denne fattigdoms-politikken skaper mer sykdom, mer nød og elendighet og har i praksis ikke vist seg å løse noe som helst.

Selvsagt bør sosialhjelpen tidsbegrenses. Kudos til Fremskrittspartiet for å forstå det. Er en for syk til å jobbe skal man ha annen trygd, behøver en tilpasset arbeid, så må slikt skaffes. NAV må gjøre jobben sin, og klarer man ikke det, må man legge press på systemet, ikke brukeren. Det ER faktisk slik at det er mange som faller utenfor arbeidslivet av den ene eller andre grunn. Og det er aldeles ikke slik at vond vilje eller latskap er hovedårsak.

Sigruns blogg tar opp et slikt tilfelle på en glimrende måte. Og slik er det. Selv om hverken Bjarne Håkon Hanssen eller Kenneth Svendsen er klar over det i sitt elfenbenstårn. Eller er det heller slik at politisk taktikk går foran fornuft og menneskelighet?

Det som jeg lurer aller mest på er dette: Hvorfor er det nødvendig å sparke dem som ligger nede fra toppene våre? Er stemmene verdt det? Er vi blitt så kyniske i dette landet at slikt faktisk gir politisk gevinst? Eller er dette bare utslag av uvitenhet og inkompetanse? Og gir det istedet i virkeligheten økt politikerforakt?

Frp er jo godt på vei til å løse denne floken med fattigdomsfellen sosialhjelp. Hvorfor ødelegge det med uttalelser som viser at en i virkeligheten ikke ønsker å skape et sosialt sikkerhetsnett som fungerer, men istedet ønsker å spille på fordommer for å sanke stemmer? At målet er å få alle i arbeid er greit nok som målsetting, selv om det i praksis aldri vil la seg gjennomføre 100%. Men en får INGEN i arbeid ved først å bryte dem ned, sparke dem, spytte på dem. Det burde en ha oppdaget for lenge siden. Forutsatt at en virkelig ønsker et system som fungerer optimalt.

Istedet slår altså ryggmargsrefleksen inn. Latskap er hovedproblemet. En skal ha dårlig samvittighet overfor sine barn. Vi er tilbake til middelaldersk tenkning.

Slikt avslører bare en ting. En total mangel på kompetanse. Hvis dette er det beste vi kan oppdrive i Norge anno 2008, er vi sannelig ille ute!

I want a revolution...

Asylpolitikk?

Bjarne Håkon Hanssen vil plassere asylsøkere i teltleir for å begrense asylstrømmen til Norge. Andre tiltak vurderes.

Jeg gnir meg i øynene. Er vi nå kommet så langt at vi skal bruke dårlige forhold som en slags tortur for å begrense asylsøkere? Hva blir det neste? Arbeidsleire? Leire med oransje drakter, bur og fysisk avstraffelse? Ukonvensjonelle avhør? Vanntortur? Umenneskeligheten og galskapen til dette regimet når stadig nye høyder.

Men Krekar lever i beste velstand. That figures...

Politisk gjennombrudd?

Kompromissløse meninger er indirekte ansvarlig for at Frp tar opp geotermisk varme på fylkesnivå i Rogaland. Kurt Wegner Simonsen tok på eget initiativ opp spørsmålet med Frp lokalt i Gjesdal bevæpnet med argumentasjon fra undertegnede, og de tente på ideen med utsagn som "hvorfor har ingen tenkt på dette før", osv.

Dette ser jeg på som meget interessant, og vil applaudere Frp for å høre på grasrota og for å ha evne til å tenke utenfor boksen. Vi er i den noe psykedeliske situasjon at noe som virkelig kan monne i forhold til klimatiltak faktisk kan komme fra partiet som av mange er sett på som miljøsinke.

Dette bekrefter nok en gang min "bakvendtland-teori". Og eksponerer samtidig nådeløst og uten blygsel manglende evne til reelle miljøtiltak hos de såkalte "rødgrønne".

I tillegg, og like viktig, kan dette også bety begynnelsen på en ny energifremtid for Norge etter Oljå.

Vi suser avgårde alle mann!

Valgsakene begynner nå å ta form. SV's forslag om obligatorisk skolegang for femåringer er et godt eksempel i så måte. (Skolegangen skal foregå i barnehagen, og har også den bivirkning at barnehage i seg selv nødvendigvis blir obligatorisk - tvangssamfunnet er i vekst) Igjen kommer reformene før forrige reform er innkjørt og skikkelig evaluert. Igjen føres det symbolpolitikk snarere enn resultatsbasert politikk. Å begynne tidligere må gi bedre resultater, right? Ja, i inkompetansens og middelmådighetens høyborg, Kongeriket Norge, er nok slike tanker de eneste som får grobunn. Overforenkling er alltid letteste løsning.

Finsk skole er milevis foran den norske. Lærer vi av dem? Selvsagt ikke. Fordi vår særnorske tankegang forteller oss at vi er best - vi gjør bare ikke nok av det vi gjør. For det virker. Det må virke. Selv om resultatene uteblir. Mythbusters Adam Savage sitt ordspråk kunne vært stortingets motto; "I reject reality and substitute my own". Vi er best, selv når vi feiler.

Men det er vi selvsagt ikke. Finsk skole er "gammeldags" - men fungerer. Finske skolebarn på alle alderstrinn har langt mer faglig kompetanse enn norske. Og de har bedre disiplin. Kanskje på grunn av mindre klasser og mer faste rammer. Og kanskje på grunn av at finske lærere faktisk kan pedagogikk. Mens Norge øker antall elever i grupper til et nivå der lærerne skal være nærmest supermennesker for å følge med, reduserer finnene klassene. I tillegg legger de vekt på at lærerne skal være fleksible og at det finnes mange veier til målet. I Norge legger vi vekt på politisk overstyring. For vi vet best. Det har vi lært på skolen. Norge er verdens beste land.

I Norge behøver ikke barn få lov til å være barn i femårsalderen. Det er viktigere at en på rent følelsesmessig grunnlag deklamerer at skole må til. For å begrense skadene av et ikke-fungerende sosialistisk skolesystem.

I Norge blir barn brukt som saker i valgkampen. Istedet for å bygge robuste og velfungerende systemer, går vi fra krise til krise. Fra reform til reform. I håp om at det skal se ut som om politikerne har handlekraft. Inkompetanse og feilsatsing er snart en forutsetning for å sikre gode valgsaker.

Dette er saksdemokratiets store svakhet. Vi er blitt gisler av reformer og saker. Vi har ingen stabilitet, intet rom for kompetansebygging. Alt er overpolitisert og synsing styrer agendaen mer enn resultater. Vi har ennå ikke løst problemet med mangel på førskolelærere, vi har ennå ikke løst problemet med etterutdanning av lærere, vi har ennå ikke løst problemet med dårlig inneklima på skolene. På tide å suse videre før problemene må løses!

Når skal det gå opp for folk flest at skolefolk styrer skolen bedre enn stemmekåte politikere? Når skal det gå opp for folk flest at vi er på en karusell som løp løpsk for lenge, lenge siden?

Tillegg: Ett av de sterkeste minnene jeg har fra barneskolen var at jeg konsekvent gjorde oppgaver ferdig på halve tiden i forhold til resten. Belønningen var mer slavearbeid - mer av det samme, ikke mer utfordringer. Konsekvensen av dette var selvsagt at jeg gjorde det jeg skulle, og smugleste for eksempel vitenskapelige tidsskrift innimellom. Som selvsagt var svært galt når det ble oppdaget. Damned if you do, and damned if you dont. Lærdommen var at dette samfunnet ikke ønsker ekstra innsats. Middelmådighet er gull verdt. Når jeg skrev stiler som var noen år forut for "middels" modenhet i forhold til alderstrinn, ble jeg anklaget for plagiat. Selv om en aldri kunne finne "originalen".

På en måte var alt dette positivt for min personlige utvikling. Jeg lærte å leve livet for min egen del, og ikke for samfunnet. Faktisk var dette begynnelsen på min livslange overbevisning om at det norske samfunnet ikke har gjort seg fortjent til noens beste innsats. Lev livet for deg selv, er mitt motto. Staten Norge gir jeg ikke fem øre for. Veldedighetsarbeid og annet for de rette formål, ja, se det er noe annet.

Masochistisk Oljebløff

Norge er et rikt land. Ihvertfall så ønsker vi på fremstille oss slik. Selv om den gjennomsnittlige levestandarden faktisk ikke er større enn for andre sammenlignbare land. Selv om infrastrukturen vår blør. Selv om vi forsker mindre og dårligere. Selv om vi ikke har penger til fremtidige pensjonsutbetalinger. Selv om antallet fattige øker. Og så videre.

Norge er et rikt land. Det er mantraet. Vi har jo oljefondet, eller Statens pensjonsfond Utland, som det heter. Vi er jo sikret økonomisk på alle bauger og kanter, er vi ikke? Eller er vi bare dårlige i makroøkonomi? Er det heller slik at staten bruker oljeøkonomien for å sementere sin makt? For å ekspandere og kontrollere? Mye tyder på det.

En fornuftig ting å gjøre med null gjeld og penger på bok, er å styrke infrastruktur og å legge til rette for fremtidens næringer. Vi gjør ingen av delene. Istedet lar vi infrastruktur forfalle, og gjennom stadig økende grad av bompenger og avgifter lar vi infrastrukturen bli stadig dyrere i bruk. Istedet for å kutte skatter og redusere lønnsvekst, har vi snart priset oss ut av verdensmarkedet. Vi er blitt livredde for at skattekutt og investeringer skal gi inflasjon - samtidig som høyt skattetrykk og dyr infrastruktur faktisk gir oss høyere prisstigning - som bidrar til pris-spiralen.

Og pensjonene? "Pensjonsfondet" redder nok dem? Ikke? Vel, å ta inn penger inn i den norske økonomien fra oljefondet, som er i utenlandsk valuta, er det samme som å trykke mer penger. Mer penger i forhold til tilgjengelige varer og tjenester, er per definisjon det samme som inflasjon. Vi har den situasjonen at varer og tjenester stadig blir dyrere, samtidig som vi kan se frem til at kronen blir mindre verd. Har vi kontroll? Ja, foreløpig. Så lenge vi fortsetter å begrense nyvinninger og øke skattene. Så lenge vi presser stadig mer arbeidskraft over i det offentlige og bort fra næringslivet. Så lenge vi bedriver vår masochistiske oljebløff kan vi holde det gående. En stund.

Fallet blir imidlertid stort den dagen vi finner ut at oljen er slutt og at vi egentlig er blitt et u-land.

Norge har per idag tre muligheter til å bruke oljepengene.

1) Vi kan investere i infrastruktur og nye næringer

2) Vi kan bruke pengene til forbruk

3) Vi kan fortsette å investere i utenlandske aksjer og obligasjoner

Alternativ nummer en gir oss muligheter til å overleve økonomisk i fremtiden uten en total økonomisk kollaps for folk flest. Alternativ to gir i ytterste konsekvens en kjøpefest som vil favorisere de rikeste kapitalmiljøer, men som vil gi oss en total kollaps av nasjonens økonomi på sikt. Alternativ tre gir oss bare en utsettelse i forhold til når vi skal iverksette de to første alternativene. Det er et sikkert valg - vi lever godt idag på bekostning av å utarme landet for fremtiden.

Alternativ to er imidlertid en del av alternativ en. Ved å innføre mindre skatter kan en stimulere til nettopp ny investering i infrasruktur og nye næringer og samtidig dempe lønnspress og pris-spiralen. Så har vi kanskje råd til både pensjoner og trygder. Per idag bruker vi istedet oljepengene til å presse opp lønninger og priser og til å finansiere høye lån, slik at vi får dyrere boliger, veier og næringsbygg og mindre nybygg.

Legg merke til at alternativ tre er det som øker statens makt over alle enkeltindivider og enkeltnæringer mest. Det er med andre ord ikke overraskende at dette er sosialistenes valg. Forholdet mellom oljefondets vekst og mangel på bruk av disse ressursene viser klart misforholdet mellom økonomiske ressurser og intellektuell evne til faktisk å bruke disse ressursene på en fornuftig måte. Vi er fanget i en oljeøkonomi der eneste incentiv ser ut til å være å spa mer penger inn i pengebingen.

Selv om en nasjons pengeverdi i stor grad er uten mening:

"It is possible to determine in terms of money prices the sum of the income or the wealth of a number of people. But it is nonsensical to reckon national income or national wealth. As soon as we embark upon considerations foreign to the reasoning of a man operating within the pale of a market society, we are no longer helped by monetary calculation methods. The attempts to determine in money the wealth of a nation or of the whole of mankind are as childish as the mystic efforts to solve the riddles of the universe by worrying about the dimensions of the pyramid of Cheops. If a business calculation values a supply of potatoes at $100, the idea is that it will be possible to sell it or to replace it against this sum. If a whole entrepreneurial unit is estimated $1,000,000, it means that one expects to sell it for this amount. But what is the meaning of the items in a statement of a nation's total wealth? What is the meaning of the computation's final result? What must be entered into it and what is to be left outside? Is it correct or not to enclose the "value" of the country's climate and the people's innate abilities and acquired skill? The businessman can convert his property into money, but a nation cannot."

Sitat Ludwig von Mises, The sphere of economic calculation.

Dagens situasjon i oljenorge er blitt sett på som en analogi til mannen i gata som vinner i Lotto, men som ikke klarer overgangen fra fattig til rik (Dr. Michael Hudson, tale til rederiforbundet august 2000) Snarere vil jeg si at det er historien om sosialiststaten som med petrodollar i øynene ser muligheten til å binde stadig mer av nasjonens verdiskapning inn under statens kontroll. Alt i den beste mening, selvsagt. Resultatet er imidlertid større forskjell mellom fattig og rik enn noensinne før, en svekkelse av infrastruktur, en svekkelse av landets evne til å overleve økonomisk etter oljå, en svekkelse av bønder og mellomstore næringer, en svekkelse av generellt kompetansenivå - alt dette er prisen for en opphopning av makt og kapital under politisk kontroll.

Vi ser derfor klart at Norges problemer ikke er å finne i økonomi - men i ideologi og sosiale vrangforestillinger.

Geotermisk hydrogen er fremtiden

Verden står overfor flere store utfordringer som på mange måter vil bestemme menneskets fremtid.

Vi er på god vei til å skape en antropomorfisk global oppvarming som over de neste hundreår på en dramatisk måte vil påvirke vår infrastruktur og arealbruk. I seg selv en potensiell krise som etter alt å dømme vil koste oss mer enn alle tidligere naturkatastrofer og kriger til sammen. Vi står også overfor en energikrise fordi nettopp de energikilder som påvirker den globale oppvarmingen hovedsaklig gjennom utslipp av CO2, fossil energi, er en begrenset ressurs som med absolutt sikkerhet engang vil ta slutt.

Mye tyder på at vi allerede har passert Peak Oil, og prisen på olje er i dag i seg selv en begrensende faktor som har effekt på nesten alle samfunnsområder. Vår sivilisasjon er i ferd med å nå sin absolutte topp, og forutsatt at alternative energikilder ikke kan finnes, står vi overfor den største utfordring menneskeheten noensinne har møtt. En sak er å stadig vokse og ekspandere, en helt annen er å bli påtvunget en drastisk reduksjon over kort tid. Vi står overfor en situasjon der millioner - om ikke milliarder kan dø, der politisk stabilitet vil bli nesten umulig å opprettholde, og der vi blir avhengig av en nesten pre-industriell økonomi.

Alt dette mens vår egen generasjon diskuterer antall prosent avgifter på utslipp, og mens vi fremdeles investerer både menneskelig og økonomisk kapital i den dødsdømte fossilenergibransjen. Og prater mer enn vi handler. Vi har med andre ord ikke engang tatt inn over oss de utfordringer som ligger foran oss. Selv om fremtiden kommer mot oss med ekspressfart.

Hverken rasjonering av fossilenergi eller biodrivstoff er redningen. Rasjonering, enten frivillig eller påtvunget ved hjelp av avgifter, utsetter problemet, men bare i kort tid. Verdens forbruk øker mer enn vi sparer, mye på grunn av økende vekst i Kina og andre land. Vi har allerede sett en voldsom økning i oljepris, og det er lite som tyder på at trenden vil snu. I tillegg er rasjonering og spareblussøkonomien, selv om den faktisk skulle gi mindre forbruk, en løsning for mindre innovasjon, mindre mulighet til omstilling, og er en meget farlig vei å gå. For å omstille oss må vi ha energi og økonomi tilgjengelig og under kontroll. Kommer vi over et visst vippepunkt av energimangel vil kaos bli uungåelig og rasjonell omstilling umulig.

Bioenergi kan gi tilskudd til vårt energibehov, men det er ingen løsning. Selv om 100% av USAs kornproduksjon skulle gå til biodiesel ville det bare dekke 12% av landets bensin- og dieselforbruk. Det setter ting i perspektiv. En tank med biodiesel representerer like mye "bio-kalorier" som et menneske forbruker på et år. Bioenergi er derfor også en vesentlig fare for jordens matproduksjon, bidrar i tillegg til økt prisstigning, og fungerer derfor svært usosialt. Til alt overmål er dessuten bioenergi lite effektivt tatt i betraktning av at den energi som forbrukes under selve produskjonen er meget stor. I beste fall er om lag 20% av energien fra biodrivstoff "ny".

Det burde derfor være klart for de fleste at vi per idag ikke bare bruker våre ressurser på en lite effektiv måte, vi er egentlig ikke engang i startgropen når det kommer til å omstille oss. Til tross for meget sterke varseltegn. Og til tross for at gevinsten ved omstilling er enorm.

Hvilke energikilder er reelle kandidater som vår redningsplanke? Vind, sol, og bølgeenergi kan bidra, men selv optimistiske analyser viser at slike kilder bare kan erstatte en del av vårt energiforbruk. Atomkraft er dyr, og ineffektiv. Store ressurser må brukes for å utvinne brensel, med store miljøkonsekvenser. Og erfaring har vist at utslipp er umulig å unngå. Muligheten for store katastrofer lik den i Tsjernobyl burde skremme oss fra å satse på slik teknologi. Atomkraft er i virkeligheten heller ikke mulig uten den subsidiering som bare en fossilenergibasert økonomi kan bære.

Vannkraft gir oss en gylden mulighet til å bruke elektrisk strøm i Norge nesten uten miljøutslipp. Vannkraft er imidlertid ikke tilgjengelig over hele verden, og kan heller aldri bygges ut nok til å erstatte fossilenergi. Vannkraft gir også vesentlige naturinngrep.

Vi sitter igjen med begrensede muligheter. En potensiell løsning er imidlertid geotermisk varme. Ved å bore dypt nok kan en tappe energien fra jordens naturlige kjernekraftverk fra mantelen. Dette er en teknologi som ikke må forveksles med de geotermiske varmekraftverk som tapper varmelommer i lithosfæren. Mantelvarmen vil i praksis gi oss ubegrenset energi. Kostnadene ved å bygge selve kraftverkene basert på velkjent turbinteknologi og/eller fjernvarme er små. Borekostnadene er derimot større, men nytteverdien av et slikt borehull kan fordeles over hundrevis, kanskje tusenvis av år. Teknologien blir derfor alikevel lett økonomisk sammenliknbar med for eksempel vannkraft. Norge besitter som en ekstra bonus akkurat den kompetanse som skal til for å utnytte slike ressurser - boreteknologi fra oljeindustrien.

Geotermiske varmeanlegg vil potensiellt gi uendelige muligheter for å tappe energi, både elektrisk og i form av fjernvarme - begrenset bare av de ressurser vi bruker for å bygge ut. Selve kraftverket opptar mindre plass og gir mindre naturinngrep enn alle andre teknologier, og gir i prinsippet ingen utslipp.

I dagens fossilbaserte økonomi gir selvsagt alle foretak relativt store klimautslipp, men i en økonomi basert på fornybare og utslippsfrie energikilder vil også utslippene fra byggevirksomhet, transport og så videre, være drastisk redusert. Giftige utslipp og partikkelforurensing fra oljebaserte produkter vil også forsvinne. Løsningen på menneskehetens største utfordring ligger derfor i å bygge ut geotermisk varme supplert med andre fornybare og forurensningsfrie energikilder. Det er en vinn-vinn situasjon.

Elektrisitet bør favoriseres på alle bruksområder der det er naturlig å bruke som energibærer. Imidlertid er elektrisitet lite egnet til å brukes i transportsektoren (eksludert tog). Batterier er en kilde for forurensing i seg selv, og har begrenset levetid, store kostnader, og lang oppladingstid. Tenk deg eksempelvis en tur fra Oslo til Kristiansand med innlagte oppladingspauser à 6 timer. Lite praktisk.

Det en behøver er et drivstoff som kan fylles på tanken med samme brukervennlighet som bensin og diesel. Om en må stoppe noe oftere enn idag er ikke viktig, når opptanking tar noen minutter istedet for timer. Samme tur fra Oslo til Kristiansand kan igjen brukes som eksempel. Idag kan turen gjøres uten påfyll med dagens teknologi. Men en stopp på halvveien på noen minutter kan ikke sies å være begrensende i særlig grad.

Drivstoffet som oppfyller et slikt kriterium, samtidig som det gir null-utslipp, eksisterer - er i bruk idag, og heter hydrogen.

* Hydrogen er en energibærer som produsert med fornybare og utslippsfrie energikilder gir utslipp kun av vanndamp.

* Hydrogen kan utnyttes enten i brenselceller som produserer elektrisitet for elektriske biler, eller som brensel for eksplosjonsmotorer. Bensinmotorer kan ombygges for å gå på hydrogen. Dedikerte hydrogenmotorer vil selvsagt være mer effektive.

* Hydrogen er sikrere som drivstoff enn bensin. Hydrogen unnslipper raskt i atmosfæren, og væter ikke klær eller bakke ved kontakt. Potensialet for personskade ved uhell er derfor vesentlig mindre enn for oljebaserte drivstoff.

* Hydrogen vil koste mer å produsere enn dagens bensin, men mindre enn dagens pumpepriser inkludert avgifter. Hydrogen er derfor allerede økonomisk - forutsatt at en fra politisk hold holder avgiftsfingrene borte. Morgendagens bensin vil uansett ubønnhørlig bli dyrere på grunn av reduserte forekomster og dyrere produksjonskostnader, hydrogen vil bare bli billigere med økt masseproduksjon og forbedrede teknikker. Hydrogenproduksjon er også mindre utsatt for monopolisering.

* Det er ingen grunn til at en hydrogenbil basert på eksplosjonsmotor skal være dyrere enn en bensinbil. Fjernes miljøavgiftene på biler kan hydrogenbiler bli vesentlig billigere enn dagens forurensende biler.

* Det er allerede utviklet og godkjent tanker for hydrogen på 10 000 PSI. Utviklingen går i retning av at hydrogenbiler en dag vil ha samme rekkevidde som bensinbiler.

* Hydrogen kan allerede idag brukes som drivstoff til skipsfarten, som er en vesentlig uttslippskilde for CO2, partikler og giftige stoffer. Videre utvikling kan gi muligheter også for luftfarten. Hydrogen gir faktisk mer energi per vektenhet enn flybensin.

* Gjennombrudd som kan åpne for kommersiell elektrolyse av sjøvann vil i fremtiden gi vesentlig reduserte kostnader ved hydrogenproduksjon som per idag må foregå med ferskvann.

Hva er ulempene med hydrogen?

* Hydrogen behøver større drivstofftanker enn bensin, men i stor grad oppveies dette av mindre vekt per energienhet.

* Produksjon av hydrogen er idag bare 75% effektiv. Det vil si at 25% av energien går tapt. Brukt i eksplosjonsmotorer går også mye energi tapt, men ikke mer enn i dagens bensinmotorer.

Geotermisk basert hydrogen ("geotermisk hydrogen") har imidlertid så mange fordeler at vi kan leve godt med ulempene. Hvordan kommer vi så til geotermisk/hydrogensamfunnet?

* Vi må kanalisere ressursene vi idag bruker på å utvinne fossilenergi (både økonomiske og kompetansemessige) over til utbygging av infrastruktur til geotermisk varme, eventuellt andre fornybare energikilder og hydrogen.

* Vi må innse at eneste vei fremover ligger i utvikling og innovasjon - men enda viktigere - i et intellektuellt paradigmeskifte der vi frigjør oss fra tanken om de små skritt og avgiftsregimer. Om våre folkevalgte ikke har mot eller evne til å ta det spranget, må vi fortelle dem at nok er nok, og at fremtiden er vår.

Anbefalt lesning:


Geothermal Energy Facts

Hydrogen Now!

Heading toward the hydrogen economy

Hydrogen economy

Despite Its Huge Flaws, Ethanol Is Political Holy Water

New nuclear power plants are unlikely to provide a significant fraction of future U.S. needs for low-carbon energy

Maktmisbruk og overgrep er ikke galt?

Strafferabatt for muslimer er helt ok, fordi de alikevel ikke respekterer menneskerettigheter i sin kultur. Voldtekt og incest er helt fint, og alle parter kan lære noe om det. Å holde mennesker innesperret mot sin vilje og bedrive seksuell utnyttelse er uttrykk for et ønske om å beskytte familien. Et verneinnstinkt.

Ifølge Tor Erling Staff.

Mange har tidligere ment at Staff er modig. At han taler imot det etablerte. Det er totalt misforstått. Staff er en forsvarer. Han skal forsvare. Det er hans jobb. Og i denne jobben har han tydeligvis blitt innfiltret i en moral som er så hinsides ethvert begrep om rettferdighet at hans synspunkter ikke lenger kan tas alvorlig. Overgripere, kriminelle, alle har menneskelige sider. Ifølge Staff.

Og på det punktet har han rett. En voldtekstforbryter, en massemorder, en psykopatisk voldsmann, en terrorist, en Hitler, en Pol Pot, en Jack the Ripper... Alle vil ha menneskelige trekk. Fordi Staff har rett når han sier vi alle har en mr. Hyde i oss. En skyggeside. Potensialet til overgrep og maktmisbruk ligger i alle mennesker. Men det er intet forsvar. Snarere tvert imot.

Hele debatten omkring dette eller hint omkring problemstillingen er som regel basert på misforståelser. Det finnes bare en rettesnor. Og det er prinsippet om den enkeltes integritet og rettsvern mot overgrep. Og overgrep må alltid defineres som å krenke et annet menneskes rettigheter. Og rettighetene må alltid defineres som å være basert på selvråderett over egen kropp og egne ressurser. End of discussion. Alt annet er staffasje. Alt annet kan diskuteres eller vurderes. Men å forkaste dette prinsipp er å forkaste alle prinsipper om menneskelige rettigheter, og er derfor det samme som å forkaste prinsippet om lov og rett.

Alternativet er enten et lovløst samfunn der en gjør som en vil (noe som, menneskets natur tatt i betraktning, aldri kan være vellykket i større grupper), og/eller ad hoc lynsjing uten basis i lov og rett (noe som alltid favoriserer de sterke og som aldri gir rettsikkerhet. Hekseprosessene i middelalderen var et resultat av slik tenkning. Den utstrakte bruk av lynsjing i blant annet USA i førkrigstiden likeså)

I begge disse alternativene er Staff som forsvarer unødvendig. Per definisjon har Staff med sine holdninger eksludert seg selv fra et rettsamfunn.

Illustrasjon: The Omaha Courthouse Lynching 1919

Matvarekrise

Prisen på mat i verden stiger rekordraskt. Og det er som vanlig de fattigste som sliter mest. Flere steder er det innført matkuponger og rasjonering - mens vi her i Norge hamstrer ris for å sikre vår egen tilgang.

Dette er ikke noe nytt. De rikeste landene har alltid sørget for å kjøpe opp det en behøver for videre luksusforbruk. Det som er nytt er at problemet kommer frem i media fra en annen vinkel. Det er ikke lenger bare tørkekatastrofer, krig eller annet som skaper problemer - det er frihandelen.

En misforstått frihandel.

Kapitalistene søker å gi inntrykk av at frihandel betyr den sterkestes rett. At enhver med nok penger skal ha rett til å kjøpe hva han vil til markedspris. Men kapitalistene seiler under falskt flagg. Dette er ikke kapitalistisk frihandel. Et viktig moment er utelatt - ønsket om å selge. Frihandel er et prinsipp basert på at kjøper og selger kommer til enighet om en frivillig avtale. Det eksisterer ingen rett til å kreve et salg. Slik perversitet kommer for eksempel til uttrykk for tanker om at boliger i vestlige land skal prises (skattlegges) slik at den med mest penger (eller den som er villig til å betale mest, som en ofte uttrykker det) overtar eiendommen. Dette gir best mulig økonomisk effektivitet.

Men effektivitet har ingenting med privat eiendomsrett eller fri handel å gjøre. Enhver entitet i et fritt marked kan være så inneffektiv han vil. Å tillegge dette en negativ effekt på markedet (kapitalistene), eller for statens effektivitet (sosialistene), har overhodet ingenting med en fri verden å gjøre, men er en totalitær tankegang. Og slike tanker er alltid favorisert av eliten. For de har alltid mest fra før.

Frihandel og globalisering ses på som løsningen på matvarekrisen av mange. Det er feil. Fri handel, derimot, gagner alle. Forskjellen er stor.

Hvis du hadde nøye utregnede rasjoner og ingen mulighet til å skaffe mer - ville du da ha solgt middagen din til høystbydende? Kanskje en gang. Kanskje to. Men ikke i lengden. Hva om systemet tvang deg til å selge? Det er slik globalisering fungerer. En nasjon, en provins, en by, eller en familie - alt er å betrakte som entiteter. Og enhver entitet bør vurdere enhver situasjon ut i fra sin egen situasjon. Salg av mat eller andre nødvendigheter bør enhver intelligent entitet nøye vurdere opp i mot eventuelle problemstillinger. Og der et salg ikke er gavnlig - uansett pris - bør en si nei. No sale. Og den som tvinger igjennom et salg er kriminell i følge prinsippet om fri handel.

Forsøk på å la det se ut som om vi - de rike - skal avhjelpe krisen ved å for eksempel å spise mindre kjøtt og redusere vårt forbruk er patetisk. En vet slikt ikke fungerer. Rammene for vårt forbruk vil uansett være overforbruk både idag og imorgen. Løsningen ligger ikke i at vi definerer hvordan vi kan hjelpe - men hvordan den fattigere verden selv kan få mulighet til å beskytte seg mot oss!

Vestlige land har hatt restriksjoner og tollbarrierer på all sin handel i hele sin historie. Å late som om fattigere land idag vil ha fordeler av å la våre penger styre sine valg, er i beste fall naivt. I verste fall gjør det oss medskyldige i massedrap.

Kriminelle beskyttes fremdeles av loven

Og det skal de jo - spørsmålet er hvor langt. En skjønnsbasert avveining av hvor mye makt en kan bruke kombinert med en snillistisk stat fører til at man i praksis ikke kan skremme den kriminelle, eller legge ham/henne i bakken (se forrige post). Slikt utløser bøter i en størrelsesorden som må anses som utenomrettslig straff. Imidlertid er det ikke slik at alle samfunnsgrupper nyter god av den snillistiske stat.

Psykisk syke er tydelig pariakaste. Politiet - selve maktens håndhevere, har her fått fullt spillerom til å trakkasere og forbryte seg korporlig. Vårt apartheidsystem opererer da også med klare skillelinjer mellom samfunnets kaster. Slik har det alltid vært, men det har aldri vært bedre skjult enn idag. Skjult av samfunnets selvdefinerte omsorg og såkalte velferd.

Tvangsinnleggelse der den syke blir båret ut skrikende av uniformert politi er et av mange eksempler på hvordan samfunnet mengler kompetanse på å takle situasjoner med annet enn makt. Dette til tross for at en ikke behøver være utdannet psykolog for å forstå at et slikt scenario er både nedverdigende og skadelig for pasienten.

Utilisiktede skadevirkninger og traumer knyttet til slike opplevelser er farlige. Så farlige at de kan ødelegge mennesker for godt eller endog lede dem inn i en negativ spiral mot selvmord. Det finnes ingen bevis for at bruk av tvang innen psykiatrien gjør at færre går under. Hvorfor skal slikt ignoreres? Hvorfor skal den sterke part alltid definere sin "kur" som god?

Har man i det hele tatt tid eller ressurser til å samtale med pasienten og forsøke frivillighet? Eller anser man syke mennesker som umulige å håndtere i utgangspunktet? Uheldigvis er det ofte slik.

De siste 150 år har psykiatere fått makt til å frata mennesker friheten på ubestemt tid, makt til å definere andre menneskers tanker og meninger som "realitetsbrist", eller "manglende sykdomsinnsikt", makt til å anvende irreversible metoder, makt til å skrive ut medikasjon, mot pasientens vilje. Er dette fremskritt? Hvor finnes menneskeligheten i dette byråkratiske system? Eller - la meg snu spørsmålet på hodet - var det noensinne meningen at det skulle finnes menneskelighet i systemet?

Ekstreme tilfeller, som drapet på psykisk syke Robert Mikael Achoncha-Kohn, under en arrestasjon der politiet bruker luftett hette(!) i flere minutter, lar ham ligge med ansiktet ned i bilsetet - alt uten å engang sjekke puls eller pust - er heldigvis de mest ekstreme tilfellene. Men det avslører nådeløst holdningene. Inkludert systemets evne til å skjerme seg og sine.

De kriminelle beskyttes av loven - uansett om de har uniform eller ikke. Var det slik det skulle bli? Hvor er lobbyistene for de aller svakeste? Finnes de ikke, sier du? Det er ikke helt korrekt. Det finnes noen økonomisk svake interesseorganisasjoner som arbeider i kulissene. Men de profesjonelle lobbyistene sitter i godt betalte jobber. De er en del av systemet. Og de tar vare på systemet.

Slik går det når politikk er bestemt av pressgrupper og alle mot alle scenarier. Slik er virkeligheten når både den herskende elite og folket glemmer sitt mandat: Å skape et godt samfunn.

Kriminelle beskyttes av loven

Kriminelle beskyttes av loven. Ikke bare i forhold til å være beskyttet mot unødig maktbruk. Men også i forhold til å bli beskyttet for nødvendig maktbruk.

Hva er nødvendig maktbruk? For eksempel å forhindre et innbrudd, og etterfølgende borgerarrest. Lege Knut Sand Bakken fra Flekkefjord avverget et innbrudd på legekontoret ved å holde tilbake en av innbruddstyvene. Han kontaktet umiddelbart politiet, men politikontoret var ikke bemannet. Det tok 40 minutter før politiet kom. Bakken fikk 10 000 kroner i bot for unødig maktbruk.

Dette til tross for at borgerarrest er hjemlet i straffeprosessloven § 176.

En må etter dette fastslå at vanlige borgere (jeg har ikke 10 000 kroner å spandere på rettferdighet) faktisk bør være behjelpelige i kontakt med kriminelle. Helst servere kaffe og kaker, og for all del ikke ta kontakt med politiet. For politiet er ikke de kriminelles fiende, men de lovlydiges.

Men dette er ikke hele problemstillingen. Den ligger i at staten nok en gang øker sin makt til det allmektige. Staten ønsker også monopol på pågripelse av kriminelle. At staten har monopol på straffeutmåling er så sin sak, en ønsker jo ikke vigilanteordninger der borgere er jury og bøddel med rene lynsjinger. Men i det øyeblikk en er fratatt sin rett til å forsvare egen eiendom, liv og helse, er staten blitt en kriminell. En diktatorisk kriminell stat der privat eiendomsrett er en fiktiv størrelse.

At en ikke engang kan få politi på stedet der borgere hanskes med kriminelle innen rimelig tid er uansett en skandale, og her er det egentlig politiet som bør betale erstatning i hundretusenkroners- klassen for å statuere et eksempel. Men staten beskytter som alltid seg selv.

Statens manglende evne til å gi borgere rettigheter og beskyttelse nærmer seg uansett det uanstendige. Bedraget fortsetter.

Pervers velferd

Kompromissløse meninger har kommentert dette før, men gjør det gjerne igjen - det finnes mer hjelp for overgripere og kriminelle i Norge enn slitere og syke.

Mens en som offer, kronisk syk og gjeldsslave blir møtt med mistro og sparekniv i samfunnet, finner en stadig budsjetter for å hjelpe kriminelle.

Ikke misforstå - en må gjerne hjelpe kriminelle ut av den karusellen - men det får være måte på skjev fordeling av omsorgen. Her er ingen Bettong-Hanssen som tordner om at en skal stå opp om morran og følge krava eller få så en knapt kan overleve - her skal en istedet skaffe både skolegang, jobbavtale og bolig til alle løslatte fanger.

Den yngre generasjon som sliter på boligmarkedet får nå unike muligheter. (Spesiellt hvis en ønsker å ta noen fag opp igjen og står uten jobb). Det er usikkert hvor lenge en skal ha denne boligen - men i verste fall får en jo spe på med litt ny aktivitet sånn innimellom. Usikkert er det også om boligen skal være subsidiert, i så fall kan en fort spare store penger på slikt. Og da mener jeg store penger. Snylting på trygda blir jo rene barnematen i forhold.

Garantert kommer denne ordningen til å koste mer enn "storsatsingen" for å få sosialklienter i arbeid også. Med andre ord så har en en litt feil vinkling i valgflesket sitt. DA er det populært å hjelpe uforskyldte fattige - realiteten er en ganske annen.

Hver tredje fange er bostedløs når soningen starter heter det. Dette avslører ikke annet enn at velferdssamfunnet ikke klarer å skaffe alle mennesker bolig - kan det være en ende å begynne i også? Jeg har intet imot at forbrytere blir forsøkt rehabilitert - men skal det være nødvendig å gå gjennom fengselet for å få rettigheter?

Men hva menes egentlig med at løslatte skal skaffes bolig? Hvor lenge skal de disponere den? Skal den disponeres helt uten inntekt også, og være gratis? Eller skal en trekkes i eventuell sosialtrygd? (samma faen for den som fortsetter sin kriminelle løpebane - slikt er jo svarte penger uansett) Skal en betale markedspris? En slik ordning blir i så fall raskt mer enn for eksempel en lovlydig narkoman kan bære. Skal en påtvinges boliger en ikke har råd til? Blir standarden bedre enn de mini-leilighetene som mange unge er låst til idag? Spørsmålene er flere enn svarene foreløpig.

Et interessant spørsmål for taktisk kriminelle kan da også være: Får man mulighet for hjemmesoning i den nye leiligheten? Og spanderes det i så fall en Wii eller X-box? Eller katt? Kanskje en Boa Constrictor?

Ellers registreres at muligheten for gjeldssoning forsvinner. Å ha gjeld er med andre ord mindreverdig det å være kriminell. I en tid da bøtene etterhvert er blitt så store at økonomisk svake mennesker lett kan bli gjeldsslaver - finnes altså ikke lenger muligheten for å betale med soning. Interessant nok var jo en slik ordning frivillig - selv om en kaller det "gjeldsfengsel for de svakeste" - men er ikke hele poenget at hvis en ER økonomisk svak, så kan en ikke betale for seg uansett, og at det ofte var årsaken til å velge fengsel? Samfunnet tar nå uansett i sin visdom avgjørelsen for folk. Har du ikke råd til boten får du heller slite med gjelden. Fengselet er forbeholdt de som er verdige å sone.

Jurist-juks

Leder Christian Kartnes i Juridisk studentutvalg i Bergen mener jussstudenter som jukser bør få slippe unna med en advarsel, refererer Aftenposten.

Og det er jo klart. Våre fremtidige jurister bør jo raskest mulig lære at det er forskjell på baker og smed, eller skulle jeg si kong Salomo og Jørgen hattemaker... Advarsler er jo ellers mye brukt innen rettsvesenet. Eller ikke? Ikke?

- Utestengelse kan få store konsekvenser når man skal ut i arbeidslivet. Blir man utvist en periode, kan man få problemer med å forklare hva man gjorde det semesteret, sier Kartnes. Dette stiller jeg meg tvilende til. Å forklare at man var utestengt fra Universitetet på grunn av juks kan vel ikke være så vanskelig. Flaut - og kanskje med negative konsekvenser for den tiltenkte lysende karrieren - men ikke vanskelig. På den annen side kan man vel ta seg jobb på McDonalds og slippe hull på CVen. Men det passer seg vel ikke helt det. Nei, tenkte meg det.

Nivået på våre kommende jurister avsløres uansett nådeløst når en representant for standen opplyser på NRK nyhetene at kvaliteten på oppgavene uansett ikke blir så god, og at en har for dårlig tid til å gjøre jobben. Og at det egentlig ikke er så nøye.

Nei - og det er jo faktisk slik at juks og fanteri er bærebjelken i samfunnet etterhvert? Det og raske biler betalt av pappa.

Personlig synes jeg juksepaver innen jussen er like uønskede som pedofile i barnehagen.

Tillegg: Jotakk, jeg vet at det er høyt tempo og arbeidspress på studiet. Jeg vet at oppgavene sjelden leses av lærere. Jeg vet at dette skyldes nok en av idiot-reformene som i kjent sosialist-stil tror en kan vedta kvalitet og at en kan sette i verk tiltak uten å ha ressurser. Men heri ligger hovedproblemet med hele samfunnet. En godtar stilltiende det idiotiske - det rent komisk byråkratiske pjatt og jukser seg heller igjennom systemet isteden for å belyse idiotien. Den har størst suksess som aksepterer galskapen og lar den være i fred. Slik har det alltid vært.

At samfunnet bruker store ressurser på å utdanne mennesker "gratis" er uansett en tragedie. Fordi det gir den inkompetente stat makten over utdanningsinstitusjonene. Som alt annet basert på statlig innblanding blir det da inkompetanse i alle ledd.

Velferden + gjeldsslaver = ikke sant!

Arve Olaf Otlo, mannen bak bloggen Arve Olafs blogg, er et bekjentskap som de fleste bør innom for å forstå det som rører seg i Norge på velferdsfronten. Det finnes få som har turt å stå frem som Arve i kampen mot det iskalde og kyniske samfunnet.

Ja, det er riktig. Den delen av samfunnet som vi helst ikke vil tenke på. Den verden som Norge helst vil slippe å innrømme.

Utrettelig gjennom avisinlegg, brev til politikere og byråkrater, har Arve gjennom mange lange og tunge år kjempet for å gjøre denne problematikken kjent. Og kjent er den nok etterhvert. Spørsmålet er heller om noen ønsker å gjøre noe med det!

Arves historie finner du her. Og det er en historie vi alle kunne ha opplevd under gitte forutsetninger. Det er en historie til Norges skam. Og det er selvsagt bare en av mange slike historier. Og denne skammen følger samtlige regjeringer i moderne norsk historie. En gang gjeldsslave alltid gjeldsslave. Sikkerhetsnettet gir ingen verdig hjelp. Snarere produserer det psykisk syke mennesker på løpende bånd. Systemet er en sykdom i seg selv, som koster samfunnet enorme summer hvert år. Er muligheten til å reise seg ikke tilstede er jo systemet per definisjon en fattigfelle.

I "skumle" kapitalistiske USA slettes gjelden når en har solgt alle eiendeler, og en kan begynne med nye ark og fargestifter tel. I sosialistiske Norge forfølges en av gjeld til døden. Og i enkelte tilfeller lenger. At det i Norge også er mulig å arve gjeld - noe som har ført til flere tragedier - sier litt om vår tenkemåte. Vi står visst alle lagelig til for hogg i vårt lille utopia.

Og fattigfella koster, både samfunnsøkonomisk, men først og fremst menneskelig. Jeg ønsker å tro at årsaken til at vi som borgere av dette landet ikke reagerer kraftigere, er at flertallet ikke har kjennskap til hvordan slikt fungerer. Men slike unnskyldninger begynner å bli svake all den tid vi hører om stadig flere tilfeller i media. Vi hører om ofre for systemet: Gjeldsoffer, psykriatripasienter på glattcelle, syke og handicappede som tvinges ut i fattigdom, vi hører om at høyrisikoyrker for slitasjesykdommer ikke blir innvilget arbeidsskade-erstatning, etc, etc.

Vi liker å tro vi er greie og snille, men er et folkeslag like hardt som vårt grunnfjell. Hvor er velferden for dem som trenger den mest? Fordelingen i velferdssamfunnet er tydeligvis feil. Eksperimentet er feilslått. Ingen regjering, uansett farge, ønsker et sosialt sikkerhetsnett. En ønsker et forhandlingskort om velferd for middelklassen med tanke på neste valg. En kjøper seg stemmer uten moralske skrupler.

Borgerlønn er eneste løsning for å unngå at staten forfordeler enkelte grupper. Det ser vi empiriske bevis for daglig. En borgerlønn fastspikret mot stortingets lønnsnivå for å sikre oppjustering opp mot inflasjon og prisoppgang. Men å gi bort forhandlingskortet om velferdsmilliardene er det nok ingen politiker som ønsker! Så ventetiden for et verdig liv for de utstøtte kan bli lang. I mellomtiden kan jeg ikke annet enn å påpeke at det finnes mange skjebner der ute. En av dem er Arve Olaf. En hedersmann. Les hans historie.

Illustrasjon: Debt, Luc Melanson

Eurofighter tar Norge med buksa nede

Mens de rødgrønne leker at de ennå ikke har bestemt seg for hvilket jagerfly vi skal kjøpe, har Eurofighter selvsagt gjennomskuet oss fullstendig. De ønsker ikke bruke mer tid og krefter på oss. Det er sikkert smart.

Det er jo ingen hemmelighet at amerikanerne lover oss "konsekvenser" om vi ikke velger deres fly. Det overprisede og totalt uegnede jagerbombeflyet JSF. Spillet spilles og terningene rulles. Men terningene er selvsagt falske.

Kongsberg Defence & Aerospace lager allerede kompositt til Eurofighter. Men har blitt gitt statsgaranti for å bygge ny fabrikk for å produsere for JSF. Noe som er usikkert, fordi amerikanerne har krevd at vi fraviker kravet om gjenkjøpsavtale.

Skattepengene sitter imidlertid løst. Og en ser at anbudsprinsippet nok en gang tilsidesettes, og forvaltningen av skattebetalernes penger i denne, som i mange andre saker nærmer seg ren politisk korrupsjon. Den rene sløsingen i forbindelse med jagerflykjøpet er uansett større enn regjeringens såkalte fattigdomsløft. Rart at ikke dette var tema i valgkampen: "Vi skal underkaste oss amerikansk herredømme og bidra til deres krigsmaskin".

Eurofighter er foreløpig de eneste som tør ta Norge med buksene nede. Det står det respekt av. Fordi denne regjeringen snur seg etter vestavinden med buksene flagrende et sted nedpå knærne.

Den kyniske stat - en folkefiende

Verden er et kaotisk sted. Uro, demonstrasjoner og maktovergrep hører til dagsorden. Heldigvis lever vi i et stille hjørne, i en velferdsstat som passer på oss og gir oss garanterte menneskerettigheter. Vi kan være trygge for vilkårlig trakassering. Vi har et velfungerende system. Riktig?

Feil.

Vårt system er langt ifra velfungerende. Daglig faller mennesker mellom stolene, og daglig overkjører den allmektige stats byråkrati enkeltmennesker. Vi hører det bare så sjelden. For vi har det jo så godt de fleste av oss. Og enhver har alltid vært seg selv nærmest. Staten Norge - det perfekte flertallsdiktatur og partivelde - har glemt sin primærfunskjson. Staten eksisterer for folket, ikke omvendt. Denne glemsel gir seg av og til utslag der byråkratiet begår grove overtramp som i andre sammenhenger ville kvalifisert til fengselstraff. Men systemet beskytter seg selv. Og folket har ingen direkte kontroll på systemet.

Hva ville du si om skattemyndighetene feilaktig fremsatte et krav på 196 000 et år du ikke tjente mer en 30 000? At skattemyndighetene ødela din personlige økonomi, drev deg fra hus og hjem ved å trekke deg over 400 000 i en tidsperiode på 13 år? At du kjempet imot myndighetene i all denne tiden, og endelig fikk gjennomslag? At myndighetene endelig innrømmer å ha begått en feil. Men du får ikke penger tilbake, eller oppreisning. Skattekravet er nemlig foreldet. Hva ville du si?

Umulig?

Dette skjedde med Per Gunnar Waagen. Skattemyndighetene innrømmer feil, og sletter resterende gjeld, men innrømmer ingen feil.

Les mer her.

Og se video her.

Innrømmer feil, men innrømmer ingen feil? Beskyttet av staten har skattemyndighetene langt på vei ødelagt en manns liv. Ved å begå en feil. Men ingen feil innrømmes. Hvordan kan slikt være mulig? Svaret ligger i det monster vi har skapt som heter byråkrati. Byråkratiet er et system som lever sitt eget liv. I dagligtale snakker vi om byråkrati som om det er når Ting Tar Tid, når skjemaveldet tar overhånd, når vi stanger hodet i veggen av lover og regler.

Og selv om byråkratiet er alt dette, så er det så mye mer. Det er en hierarkisk organisering av beslutningstaking der enkeltsaker behandles av saksbehandlere med avgrenset beslutningsmyndighet etter et felles sett regler. Det finnes ingen menneskelighet i byråkratiet. Faller en utenom skjemaet - finnes det ingen rubrikk å hake ved - da er systemet licensed to kill. Det er ikke rom for menneskelighet. Det er ikke rom for å tolke loven etter dens intensjon.

Derfor har skattekontoret begått feil, men ikke begått feil. De har fulgt sine instrukser til punkt og prikke.

Hvor lenge skal vi finne oss i slikt? Tydeligvis lenge. For det rammer jo ikke flertallet. Men godtar vi at systemet overkjører selv en enkelt person uten å si ifra, så er dette et moralsk forfall på lik linje med dem som ikke sa fra når Gestapo hentet naboen som var jøde. Det rammer ikke oss. Vi sover. Eller later som om vi sover. Andre forsvinner i Nacht und Nebel. Men vi vil ikke vite det.

Ingenting står i veien for at saksbehandlere skal kunne stå frem i systemet og ta opp saken. Gå videre opp i hierakiet og si med modig og klar stemme at -Vi har et problem. Det må løses! Men feigheten i slike saker er alltid over grensen til det moralsk kriminelle. Er en så redd? Er systemet Gestapo?

Selvsagt bør skatteetaten betale tilbake pengene. Men like selvsagt bør en også i slike tilfeller tilkjenne billighetserstatning. Her har staten stått ansvarlig for ren terror mot et enkeltmenneske. Den lidelse som er påført kan aldri rettes opp. Men et plaster på såret kan i det minste vise at en ikke aksepterer urett og tar ansvar for feil. En billighetserstatning er per definisjon en dyp beklagelse fra det offentlige til dem som har vært utsatt for urett. En billighetserstatning bør tilkjennes nærmest automatisk i slike saker. Rent bortsett fra at staten faktisk ikke beklager i denne saken. Ansvaret er smuldret opp i byråkratiet.

Staten er kynisk. Selv der erstatning gis, er den latterlig lav. Argumentet er at vårt velferdssystem er så godt at systemet fanger opp slike saker. Men det er jo nettopp det som ikke skjer. Systemet knuser alle som faller mellom to stoler. Staten er i tillegg kynisk i sin tolkning av loven. Staten har tidligere behandlet for eksempel romanifolket på en umoralsk og brutal måte. Som et eksempel kan nevnes at flere romanifolk fikk avslått billighetserstatning på grunn av forholdene ved interneringsleirene (Svanviksaken) fordi "de ikke hadde hatt det verre enn romanifolk flest". Flere tatere ble internert, lobotomert, fratatt barna sine, og tvangssterilisert. I Norge. Staten var oppdragsgiver og pådriver. Som kjent har også samene vært utsatt for rene overgrep - at de i det hele vedkjenner seg den norske stat er et tegn på deres storsinn.

I dag er det vanskelig å terrorisere grupper. En er vel kanskje redd for å bli kalt rasist eller det som verre er. Og det ville jo vært politisk ukorrekt. Enkeltmennesker kan en alikevel terrorisere uten tegn til samvittighet. Hvordan kan vi tillate slikt? Hvordan kan vi tillate den kriminelle stat? En folkefiende.

Klimadebatt?

Frp snakker mye om miljø. Så mye at en faktisk aner at de ser muligheten for å score politiske poeng på å være skeptikere. Imidlertid avslører de bare at de baserer sin politikk på synsing og rene faktafeil. Et politisk parti som ikke tar hensyn til virkelighetens verden er en potensiell katastrofe. Partiet ville stått seg bedre på å finpusse retorikken sin og underbygge sine påstander før en bedriver høyttenkning.

Per Sandberg og Øyvind Korsberg bedriver istedet billig retorikk på partiets Miljø, klima- og energikonferanse. La meg sitere:

"Selv om Al Gore har fått fredsprisen er det ikke slik at debatten er over".

Nei, det er ikke slik at debatten slutter med Al Gores fredspris. Debatten begynner ikke en gang med Al Gore. Anerkjente vitenskapelige miljø mener vi er på villspor i våre klimautslipp, og at vi står overfor en potensiell verdensomspennende miljøkatastrofe initiert av menneskelige klimagassutslipp. Om Al Gore slutter seg til dette eller ei, eller om filmen hans inneholder feil er uvesentlig. Baserer Frp seg på at sine velgere og tilhengere er så grunne i sin virkelighetsoppfatning at de tror Al Gore er bakgrunnen for problemstillingen? Eller er det bare billig retorikk for å misbruke den skepsis som mange har til politikere og politiserte problemstillinger? I så fall kan det likne litt på å skyte seg selv i foten.

"Vi trenger mer forskning og mer kunnskap. Vi vet langt fra nok om klimaendringene."

Det er sant. Vi vet ikke nok. Og vi må gjerne forske mer. Men at vi behøver mer forskning betyr ikke at vi kan tilsidesette den forskning som allerede har foregått. Og det vitenskapelige miljø mener altså at det er overveldende sannsynlig at vi er inne i en ferd mot en ukontrollert oppvarming skapt av menneskelige utslipp. Hvis en ikke aksepterer forskningsresultater i utgangspunktet, er det lite poeng i å rope på mer forskning.

"Det er ikke nok å bruke været som bevis. Været endrer seg hele tiden, det er ikke dermed sagt at det er klimaendinger"

Her kommer populismen fram i all sin ekkelhet. Det er da ingen ansvarlig forsker som baserer seg på en slik "bevisførsel". Alikevel kan en vel ikke kalle en vesentlig svekkelse av jordens ismasser som "vær". Slikt er, uavhengig av årsak, definitivt basert på klimaendringer. Forsøk på å fremstille mangeårig forskning omkring problemstillingen som synsing omkring været blir for drøy. Det belyser bare det faktum at Frp ikke tar virkeligheten alvorlig.

"Satt på spissen vil jeg si at vi er vitne til et meningsdiktatur som ikke hører hjemme i et demokrati. Vi vil forsvare demokratiet"

Vitenskapelige data er ikke underlagt flertallet. Flertallet må gjerne "bestemme" at månen er en gul ost. Virkeligheten er upåvirket av slik menneskelig dårskap. Det står enhver forsker fritt å komme med alternative forklaringsmodeller. At det til dags dato ikke har kommet inn en ny banebrytende teori som ikke har blitt forkastet på vitenskapelig bakgrunn kan tyde på at en slik alternativ teori ikke finnes. Igjen viser Frp at de stoler på synsing. Ikke bare det - de stirrer virkeligheten i øynene - og forkaster den. Deres rett til å komme med alternativer er selvfølgelig. Men like selvfølgelig er det at hvis det dreier seg om tomt prat, vil tendensen være at seriøse miljøer ikke vil ta slikt alvorlig. Ingen grunn til å sutre over det, slikt er da helt naturlig. Verre er det at Frp tydeligvis antar at velgerne sine ikke er i kategorien "seriøse".

"De andre politiske partiene framstår som kunnskapsløse fordi man forholder seg til det som er kommet fram i klimadebatten som opplest og vedtatt"

Jotakk. En er kunnskapsløs når en aksepterer vitenskapelig underbyggede sannheter... En må anta at et Frp i regjering ikke lar seg stanse av fysiske kjennsgjerninger på noe område. Populismen skal gjøres til herre over virkeligheten. Skremmende.

Mitt personlige standpunkt i debatten burde være velkjent. Det forhindrer ikke at jeg er villig til å høre på seriøs argumentasjon. Jeg inviterer derfor til klimadebatt basert på faktisk tilgjengelig forskning snarere enn synsing. Hvorfor tror noen klimaproblemene ikke er menneskeskapte? Hva er datagrunnlaget? Jeg spurte selvbestaltet klimaforsker og klimaskeptiker Per Jan Langerud om datagrunnlaget for en uke siden. Ikke uventet fikk jeg ikke svar. Slikt er ikke holdbart. Påstander fremsatt i offentligheten må underbygges. Spesiellt når en påberoper seg kunnskap som tydeligvis har gått flertallet av menneskehetens forskere og forskningsmiljøer hus forbi.

Men kanskje sannheten er at noen liker seg i grenselandet mellom fantasi og virkelighet?

illustrasjon: Grønnlandsisen smelter. Bob Strong, utsnitt

Debatten tas først og fremst på iNorden

Siste dråpe olje skal opp

Åslaug Haga mener, ikke oppsiktsvekkende, at siste oljedråpe skal opp. Dette er Norges offisielle strategi. All olje og gass skal brukes. Mitt råd er at hvis folkemeningen er for miljøvern så får en straffe slik politikk hardt.

Men det er vel for mye forlangt. Fordi vi driter vel egentlig i miljøet, gjør vi ikke?

Vi lever i en drøm. En villfarelse. En psykopatisk griskhetsbasert fantasiverden der vi kan si en ting, men gjøre noe annet. Stort sett det motsatte av det vi sier. George Orwell hadde vel ikke engang i sine villeste fantasier trodd at befolkningen frivillig ville gi myndighetene klar bane for sin nytale. Vi behøver ingen krig, som i boken 1984, for å korrumperes. Det holder med grådighet.

Det har gått så langt at oljebransjen eier universitetene. Flott. Så kan vi se bort ifra at det utdannes noen med vett nok til å utvikle økologiske teknologier.

Men avgiftene vil de ha...

Avismoms

Rolf Terje Klungland(AP) vil ha moms på aviser. At arbeiderpartiet ønsker mer skatt er ikke uvanlig. Det er bærebjelken i deres politiske system, som forutsetter at mest mulig penger skal innom statens hender for så å redistribueres etter eget forgodtbefinnende. Hva som er verdige formål blir et politisk valg, og således bygges det opp stadig mer politisk makt.

Formålet med momsfritak på aviser var opprinnelig å stimulere norsk språk og kultur gjennom avislesning. Aviser har tydeligvis ikke lenger Arbeiderpartiets gunst. Eller - det vil si, det gjelder bare de store avisene - en ønsker å øke pressestøtten slik at nye lokalaviser som per idag ikke har livets rett økonomisk kan stables på beina. Om det er et formål i seg selv er uklart. Klart er det ihvertfall at sosialistisk teori går ut på å lage skjeve rammevilkår slik at ressurser kan forbrukes slik staten ønsker - ikke slik markedet - presumativt deg og meg - ønsker. Det har de i stor grad lykkes med.

Om aviser kan makte å konkurrere med nye medier i det hele tatt med økt pris, er en sak som ikke bekymrer Arbeiderpartiet. Presumptivt fordi de alltids kan bruke mer av felleskapets penger til videre subsidiering ved behov.

Lik moms kan forsåvidt sies å være rettferdig. Men når pengene brukes konkurransevridende er også det momentet kortsluttet. Jeg konstaterer uansett at mens satsingen mot fattigdom nærmest ble en flau bris, så planlegges stadig nye tiltak for å gjøre kostnadene i samfunnet større. Det var kanske noe slikt en mente med kampen mot fattigdom. En kamp mot de fattigste. Nå skal vi alle betale kollektivt for flere aviser uavhengig av om en ønsker dem eller ikke. Valgfrihet er en uting. Arbeiderpartiets politikk blir derfor nådeløst avslørt av dem selv. Til tross for all retorikk er altså hovedtyngden i politikken stadig innrettet mot mer statlig økonomisk kontroll basert på skattlegging av andres arbeid. Det er enkelt. Det bygger opp statens makt. Men det ødelegger vår økonomi og gjør oss til slaver av arbeids- og vekstsamfunnet.

Og selv med alle de avgifter vi har fra før har vi ikke penger til skoler, sykehus eller veier. Jotakk, systemet fungerer! Sikkert. En gang. Hvis vi bare øker avgiftene litt mer.

At mennesker som får aviser med mere dekket, og som tross relativt høye lønninger får sosiale ytelser langt over en gjennomsnitts sosialklient ikke ser problemstillingen av økte kostnader for menigmann er forsåvidt forståelig. At vi bruker så mye ressurser på å tenke ut hvordan vi skal øke samfunnets kostnader i en tid da slikt burde dempes er mindre forståelig. At så mange i dette landet ønsker en slik politikk er uforståelig.

Den ofte gjentatte påstand at avgiftskroner som IKKE tas inn er et tap for samfunnet er dessuten selvsagt feilaktig. Arbeiderpartiet ser det slik at alle penger i utgangspunktet tilhører staten og derfor er sine, men slik tankegang burde være avslørt som feilaktig for lenge siden. Staten, gjennom regjering og storting, er gitt et mandat til å representere. De eier ikke alt per definisjon. At vi fortsetter å gi dem slik makt er en annen ting.

Personlig ser jeg frem til at Arbeiderpartiet legger moms på stortingskantina. For å være rettferdige liksom. Pengene de tar inn kan de jo bruke til stortingets julebord istedet. Eller noe slikt.

Huset i forfall

Lønnsoppgjøret har foreløpig:

A) Sikret de mennesker som per idag sitter i forhandlingsposisjon på bekostning av de yngre som altså ikke har vært med på å bestemme

B) Sørget for at staten og LO sikrer sin makt over akkurat dine penger

C) Dermed bevist en gang for alle at vi lever i en skjult kommunist-stat basert på flertallsdiktatur

D) Sikret en videre inflasjon og degradering av nettopp dine penger som i fremtiden vil nødvendiggjøre økte skatter subsidiært dårligere offentlige tilbud, sannsynligvis begge deler

E) Sikret en større klasseforskjell mellom de som skal ha og de som ikke skal ha

La meg gjøre det klinkende klart. Vi har ikke problemer med at vi mangler penger i dette samfunnet. Vi har problemer med at pengeverdien raseres. Det er årsaken til at når vi år for år bevilger mer penger til offentlige tjenester, så går alikevel kjøpekraften på disse områder ned. Huset er i forfall. Følg med videre når satsing fortsetter å bli reduksjon. Følg med videre når byrden for systemet legges over på de som allerede har minst.

En ønsket utvikling bør være at pensjonspenger automatisk kobles til inntekt med privat råderett. Og fratas eliten som en del av spillet.

A walk on the wild side

Bush tror på fred

Aprilspøk

Kompromissløse meninger har ingen aprilspøk. Den har vi allerede på nasjonalt plan, og heter "de rødgrønne".

Den politiske stoda er imidlertid slik at enhver annen konstellasjon også ville være egnet som en spøk.