torsdag, april 10, 2008

Den kyniske stat - en folkefiende


Verden er et kaotisk sted. Uro, demonstrasjoner og maktovergrep hører til dagsorden. Heldigvis lever vi i et stille hjørne, i en velferdsstat som passer på oss og gir oss garanterte menneskerettigheter. Vi kan være trygge for vilkårlig trakassering. Vi har et velfungerende system. Riktig?

Feil.

Vårt system er langt ifra velfungerende. Daglig faller mennesker mellom stolene, og daglig overkjører den allmektige stats byråkrati enkeltmennesker. Vi hører det bare så sjelden. For vi har det jo så godt de fleste av oss. Og enhver har alltid vært seg selv nærmest. Staten Norge - det perfekte flertallsdiktatur og partivelde - har glemt sin primærfunskjson. Staten eksisterer for folket, ikke omvendt. Denne glemsel gir seg av og til utslag der byråkratiet begår grove overtramp som i andre sammenhenger ville kvalifisert til fengselstraff. Men systemet beskytter seg selv. Og folket har ingen direkte kontroll på systemet.

Hva ville du si om skattemyndighetene feilaktig fremsatte et krav på 196 000 et år du ikke tjente mer en 30 000? At skattemyndighetene ødela din personlige økonomi, drev deg fra hus og hjem ved å trekke deg over 400 000 i en tidsperiode på 13 år? At du kjempet imot myndighetene i all denne tiden, og endelig fikk gjennomslag? At myndighetene endelig innrømmer å ha begått en feil. Men du får ikke penger tilbake, eller oppreisning. Skattekravet er nemlig foreldet. Hva ville du si?

Umulig?

Dette skjedde med Per Gunnar Waagen. Skattemyndighetene innrømmer feil, og sletter resterende gjeld, men innrømmer ingen feil.

Les mer her.

Og se video her.

Innrømmer feil, men innrømmer ingen feil? Beskyttet av staten har skattemyndighetene langt på vei ødelagt en manns liv. Ved å begå en feil. Men ingen feil innrømmes. Hvordan kan slikt være mulig? Svaret ligger i det monster vi har skapt som heter byråkrati. Byråkratiet er et system som lever sitt eget liv. I dagligtale snakker vi om byråkrati som om det er når Ting Tar Tid, når skjemaveldet tar overhånd, når vi stanger hodet i veggen av lover og regler.

Og selv om byråkratiet er alt dette, så er det så mye mer. Det er en hierarkisk organisering av beslutningstaking der enkeltsaker behandles av saksbehandlere med avgrenset beslutningsmyndighet etter et felles sett regler. Det finnes ingen menneskelighet i byråkratiet. Faller en utenom skjemaet - finnes det ingen rubrikk å hake ved - da er systemet licensed to kill. Det er ikke rom for menneskelighet. Det er ikke rom for å tolke loven etter dens intensjon.

Derfor har skattekontoret begått feil, men ikke begått feil. De har fulgt sine instrukser til punkt og prikke.

Hvor lenge skal vi finne oss i slikt? Tydeligvis lenge. For det rammer jo ikke flertallet. Men godtar vi at systemet overkjører selv en enkelt person uten å si ifra, så er dette et moralsk forfall på lik linje med dem som ikke sa fra når Gestapo hentet naboen som var jøde. Det rammer ikke oss. Vi sover. Eller later som om vi sover. Andre forsvinner i Nacht und Nebel. Men vi vil ikke vite det.

Ingenting står i veien for at saksbehandlere skal kunne stå frem i systemet og ta opp saken. Gå videre opp i hierakiet og si med modig og klar stemme at
-Vi har et problem. Det må løses! Men feigheten i slike saker er alltid over grensen til det moralsk kriminelle. Er en så redd? Er systemet Gestapo?

Selvsagt bør skatteetaten betale tilbake pengene. Men like selvsagt bør en også i slike tilfeller tilkjenne billighetserstatning. Her har staten stått ansvarlig for ren terror mot et enkeltmenneske. Den lidelse som er påført kan aldri rettes opp. Men et plaster på såret kan i det minste vise at en ikke aksepterer urett og tar ansvar for feil. En billighetserstatning er per definisjon en dyp beklagelse fra det offentlige til dem som har vært utsatt for urett. En billighetserstatning bør tilkjennes nærmest automatisk i slike saker. Rent bortsett fra at staten faktisk ikke beklager i denne saken. Ansvaret er smuldret opp i byråkratiet.

Staten er kynisk. Selv der erstatning gis, er den latterlig lav. Argumentet er at vårt velferdssystem er så godt at systemet fanger opp slike saker. Men det er jo nettopp det som ikke skjer. Systemet knuser alle som faller mellom to stoler. Staten er i tillegg kynisk i sin tolkning av loven. Staten har tidligere behandlet for eksempel romanifolket på en umoralsk og brutal måte. Som et eksempel kan nevnes at flere romanifolk fikk avslått billighetserstatning på grunn av forholdene ved interneringsleirene (Svanviksaken) fordi "de ikke hadde hatt det verre enn romanifolk flest". Flere tatere ble internert, lobotomert, fratatt barna sine, og tvangssterilisert. I Norge. Staten var oppdragsgiver og pådriver. Som kjent har også samene vært utsatt for rene overgrep - at de i det hele vedkjenner seg den norske stat er et tegn på deres storsinn.

I dag er det vanskelig å terrorisere grupper. En er vel kanskje redd for å bli kalt rasist eller det som verre er. Og det ville jo vært politisk ukorrekt. Enkeltmennesker kan en alikevel terrorisere uten tegn til samvittighet. Hvordan kan vi tillate slikt? Hvordan kan vi tillate den kriminelle stat? En folkefiende.

13 kommentarer:

Anonym sa...

Hei Helge!
Dette var et flott innnlegg som trykker på såre ting i vårt samfunn og fra vår historie.Staten Norge vil så gjerne fremstå som perfekt og med ordninger som inkluderer de fleste.. Men - oftere og oftere ser man at slik er det i hvertfall IKKE!Lurer på hva som hadde skjedd om det var en mer offentlig person som var blitt feil-lignet så til de grader...Responsen fra byråkratiet hadde nok vært en helt annen da..Og - for ikke å snakke om konsekvensene dersom en skattebetaler er så "syndig" å gjør en feil i sin meldingsprosess.. Da kommer straffeligningen skrevet med gaffel..!!
Men at et "vanntett" system, (slik staten gjerne vil at vårt lignings - og skattesystem skal fremstå), kan til de grader ødelegge et helt liv for et menneske for deretter å ikke ta noe ansvar for sine feil og handlinger..Det er horribelt og krenkende. Dette må ikke få gå upåaktet hen! Og for en mann å kjempe mot dette systemet alene ser man jo ikke nytter. Her trengs mobilisering!! Hvem av oss andre i dette fantastiske landet kan risikere å bli den neste som blir utsatt for udugelige og inkompetente byråkrater. Se det gjenstår jo bare å se. For at det vil kunne skje igjen er helt sikkert, spørsmålet er bare når og hvem som blir rammet.
"Javi"

Helge Samuelsen sa...

Hei, Javi!

Du påpeker en viktig sak - byråkratiet har en tendens til å håndtere saker med offentlige personer annerledes. Så rom for personlig skjønn er tydeligvis tilstede når det passer dem...

Her trengs jammen mobilisering! Vi må si ifra ved hver enkelt sak. Vi må ikke la slikt hvile! Vi må poengtere at systemet kan bli så mye mer menneskelig enn det er. Millimeterpresisjonen en søker gir ikke rettferdighet okkesom.

Ja, hvem blir den neste? En kan ikke føle seg for trygg.

Anonym sa...

Staten er aldri fienden! Staten og byråkratene kjemper for at de vellykkede ikke skal bli belemret med en berme som kan virke støtende på dem! Slik ser de ihert fall på seg selv! Det virker visst støtende på de vellykede at en person som har gått personlig konkurs går ut i pressen å forteller sin historie! Da er du egnetlig ferdig! De vellykede orker ikke å se all smerten til den enkelte som har gått falitt! Det er de frafallendes egen skyld at de går konkurs er tonen! De vellykede skal spares fra sånne som oss! Jeg er blitt presset til taushet av namsfogden i Ålesund! Jeg kan ikke lenger kjempe en ensom kamp mot systemet lenger! Jeg får aldri svar fra poltikere eller byråkrater lenger! Jeg skal ties ihjel fordi jeg virker støtende på betalingsmoralen! Jeg gikk som du vet personlig konkurs i 1993 på grunn av lammelse i høyre fot! Denne sykdomen førte til at jeg måtte legge inn årene! Jeg leverte inn slutt melding og avhendet firmaet etter alle kunstens regler! likevel ble jeg dømt for å ha drevet firmaet et år etter oppbud selv om jeg gikk på sosialstønad og levde på grensen til selvmord! Dette medførte skjønnsligning på mange hundre tusen! Du får ikke lov å ha med deg advokat engang i slike saker! Byråkratene kan gjøre som de vil! Nå er det gått snart 17 år siden jeg sendte sluttmelding til skattefogden i fylket! Nå har de knekt både meg og kona for godt! Nå fikk jeg besjed om at alt jeg foretar meg virker støtende på de vellykede! Derfor skal jeg nå holde meg i ro! De har tatt fra meg all verdighet! Nå tok de støtten jeg hadde til transport og støtte jeg hadde til medisin! Nå ønsker de å ta fra oss depositum på leid leilighet! Vi har snart ikke noe annet valg en å komme oss vekk for godt! Lufta er tappet helt ut nå! Nå skal jeg snart ikke støte flere! Det er støtende at vi er ufør også selv om sykdomsbildet stadig forverrer seg! De rødgrønne har gitt byråkratene beskjed om å føre en hardere linje mot de som virker støtende! RYDDEGJENGEN HAR JOBBET PÅ SPRENG I 3 ÅR NÅ! Nå er de snart i mål! Ikke gi opp sier familien! Ja de kan få sagt det!
Arve:-

Helge Samuelsen sa...

Arve,

Jeg vet du er et godt eksempel på hvordan de turer frem. Ikke gi deg! Desto flere som står frem desto større sjanse for at noen ser galskapen. Ikke de som sitter ved makten idag, fordi de har bare skammen å vinne på å innrømme sannheten - men håpet må være at disse blir skiftet ut en gang med skikkelige mennesker.

Ja, jeg vet det håpet er lite! Men det er alt vi har!

Galskapen er satt i system, men du skal huske på at det er du som har den moralske retten på din side, uavhengig av hvordan de behandler syke mennesker her i landet. Liten trøst, og jeg skulle ønske jeg kunne sagt at alt ordner seg. Men det er langt frem.

Alle i ansvarlige posisjoner har null incentiv til å forandre noe som helst. Så lenge de hever lønna si, og ikke føler seg truet av flertallet, så er det tvert imot i deres interesse å ikke rokke båten.

Var det opp til meg fikk de en dobbel salve torpedoer midtskips!

Anonym sa...

I dag var jeg i et nytt møte med politiet! Det som de sa skremmer meg enda mer! de sa nemlig at om jeg ikke var blitt syk og hadde vært i en vanlig jobb med en helt vanlig inntekt så hadde de ikke rørt et øre av lønna mi! De hadde til og med gitt meg lov å beholde min 26 år gamle bil!? Men på grunn av at jeg er uføretrygdet og dermed varig ute av stand til å betjene lissomgjelda som har hopet seg opp de siste 17 år så føler de at jeg lever på samfunnets nåde! Derfor har jeg fått midlertidig tillatelse til å beholde min 26 år gamle bil etter at jeg har samlet legeattester så det monner! Men jeg fikk ikke medhold ennå til at de skal fjerne tvangstrekket som er pålydende 30% av trygda vår eller inndragning av stønaden til drift av bil og ekstrautgiftene til medisin! Dette kommer de kanksje til å ta stilling til i løpet av de neste 6 måneder hvis det ikke kommer inn nye krav på meg eller min kone! Vi har til sammen under 200 tusen brutto før tvangstrekk! Slik har de holdt på i 17 år! Nå får vi brev fra politiet istedet for namsmannen! Dette har de rødgrønne sørget for! Nå er vi blitt kriminalisert i tillegg! Vi kan like godt begynne som kriminelle! Jeg har stort sett gitt opp slik som de fleste i min situsjaon! Alle forsøk på å få til en ordning virker nok bare støtende på de vellykede og de høytlønnede sier de rett ut ved Sunmøre Politikammer! Akkurat nå sitter byråkratnene og betjenten i politiet å finregner på hvor lite vi kan klare oss med uten at vi dør? Jeg trodde jeg hadde opplevd det meste men nå tar storberget og halvorsen kaka! De har nemlig innskjerpet kampen mot uføretrygdede gjeldsoffer! Jeg fikk klar beskjed om at jeg ikke måtte finne på å begynne å arbeide så lenge de har tatt over økonomien vår? Til sykere jeg blir til mer blir jeg truet! Nå holder kona på å bikke over også! Så detta blir flott!
Arve:-

Helge Samuelsen sa...

Dette er uhygglig lesning, Arve. Men slettes ikke en uvanlig situasjon i det såkalte velferdssamfunnet! Jeg håper flere leser dette så de kan forstå hvor hardt galskapen rammer.

Det er jo helt selvsagt at slike forhold er uverdige. Dette bør jo regelrett være brudd på menneskerettighetene.

Anonym sa...

Jeg gråter når jeg leste dette. Er det mulig?

Helge Samuelsen sa...

Det er nok desverre mulig.

frr sa...

Jeg skal ikke kommentere denne ene saken spesielt. Men det er vel slik at mange betrakter offentlige etater som motparter i livet sitt, noe som må bekjempes, fordi de bekjemper deg selv. Og da er det jo noe fundamentalt galt. Offentlige etater skal jo smøre hverdagens liv for oss alle, slik at det glir mest mulig knirkefritt. Det er ille når det heller blir sand i maskineriet ut av det hele.

frr sa...

En annen ting: Jeg klarer på egen blogg å fange opp feeden på noen blogspot-blogger, men ikke alle. Din er en av dem jeg ikke klarer. Er det noe som kan gjøres på ditt sted? Bare lurer

Helge Samuelsen sa...

Fred Rune,

Jeg bruker Atom og Feedburner, se knapper på forsiden. Kanskje du kan bytte til en som fungerer?

Er ellers relativt analfabet på slike ting... ;)

"Offentlige etater skal jo smøre hverdagens liv for oss alle, slik at det glir mest mulig knirkefritt."

Ja, slik burde det være. Hvorfor tillater vi da at det ikke er sånn for alle? Jeg klarer ikke helt å frikjenne de som sitter i systemet. Det må da gå an å si fra? Ansvaret kan ikke legges på den som allerede er nede for telling.

Et perfekt system kan vi aldri få, kanskje nettopp derfor må enkeltsaker behandles mer som det de er, nemlig enkeltsaker. Det er mennesker vi snakker om, ikke kasus, eller case, som det heter så fint på moderne norsk.

Anonym sa...

Hva om ideen i velferdsstaten er feilslått?

Er det ikke litt slik at staten krever perner fra alle, og lover at den skal skaffe oss alle de stolene vi trenger, og så blir det bare ikke sånn. Det er alltid minst en en stol for lite når musikken stopper - eller du har bruk for en stol, om du vil - akkurat som i selskapsleken. Og som i selskapsleken, er det de små og svake som dyttes vekk, og ikke får noen stol.

Det er da jeg tenker at man jammen skal være bra svakelig for ikke å være bedre tjent med å stå alene. Kanskje kan du alene ikke kjøpe deg noen luksusstol, men du kan i alle fall få deg en krakk - som er bedre enn ingenting.

Eller du kan få deg en stol som er slik som du vil ha den, og ikke slik en eller annen virkelighetsfjern kontorist sier at den skal være.

veelferdsstaten hviler på for mange urealistiske forutsetninger. Den forutsetter f.eks. en viss uegennytte bak innsatsen til de ansatte. Den siden er det vanskelig å få øye på i lønnsoppgjørstider, eller når legeforeningen mener noe, eller når det skal skje innsparinger i systemet... Skal det kuttes, er det jo pasientenes interesser som kommer sist!

Det er stygt å si det, men man kunne fristes til å ønske seg Rotenon-behandling av store deler av offentlig sektor. (Det er jo det man gjør med parasittbefengte lakseelver. Man bruker kjemikalier som dreper alt liv).

Når dette er gjort, kan vi starte på en ny frisk - fortrinnsvis basert på private løsninger.

Helge Samuelsen sa...

Nettopp, velferdstaten er feilslått. En sak er at det har blitt en sak for valgkamper ikke for "virkeligheten", en annen sak er at en rett og slett ikke kan skape trygghet for enkeltindividet basert på rene byråkratiske metoder.

Dette betyr ikke at jeg ikke er for et sosialt sikkerhetsnett - men måten det organiseres på idag er feil. Staten er rett og slett ikke til å stole på. Den må knebles for å ikke mele sin egen kake. Tenk på alle de saksbehandlere som finnes. Tenk på alt det byråkrati og den subtile (og av og til ikke så subtile) makt staten har på alle samfunnsområder.

Borgerlønn er tingen. Null byråkrati, langt bedre sikkerhet. Og den er knyttet til enkeltindividet uavhengig av livsituasjon og uavhengig av politiske nykker. Det samme gjelder pensjoner. Idag er en avhengig av at staten og LO velger å tilgodese akkurat den gruppen en tilhører. Staten har for mye makt - altfor mye. Makten må tilbake til den enkelte borger. Og, uavhengig av sosialistenes skremselspropaganda, det betyr IKKE dårligere velferd, snarere tvert imot. Istedet for å ha en dinosaur som brenner penger fortere enn en kan trykke dem, vil et forenklet system frigjøre enorme ressurser som lett kan brukes til like gode, eller helst bedre ordninger enn det vi har idag.

Så kan en alltids ha systemer som hjelper syke og arbeidsledige tilbake i egnet arbeid. Gjerne private selskaper betalt av felleskassen. Det blir sikkert mer effektivt forutsatt at en blir avhengig av å tilfredstille brukeren, ikke staten!

Idag er det slik at økonomien svikter. En har inntrykk av at både helsevesen og trygdevesen er mer opptatt av å spare penger enn å gjøre jobben sin. Og sosialistene reagerer ved å kutte i trygder og gjøre livet ennå surere for de fattigste for å ha råd til å opprettholde støtteordningene for middelklassen.

Pengene ville uansett ha blitt spart ved å kunne få mer mennesker over i produktivt arbeid. Vårt byråkrati er jo faktisk en langt større byrde enn sosialklienter!