mandag, april 14, 2008

Velferden + gjeldsslaver = ikke sant!


Arve Olaf Otlo, mannen bak bloggen Arve Olafs blogg, er et bekjentskap som de fleste bør innom for å forstå det som rører seg i Norge på velferdsfronten. Det finnes få som har turt å stå frem som Arve i kampen mot det iskalde og kyniske samfunnet.

Ja, det er riktig. Den delen av samfunnet som vi helst ikke vil tenke på. Den verden som Norge helst vil slippe å innrømme.


Utrettelig gjennom avisinlegg, brev til politikere og byråkrater, har Arve gjennom mange lange og tunge år kjempet for å gjøre denne problematikken kjent. Og kjent er den nok etterhvert. Spørsmålet er heller om noen ønsker å gjøre noe med det!


Arves historie finner du her. Og det er en historie vi alle kunne ha opplevd under gitte forutsetninger. Det er en historie til Norges skam. Og det er selvsagt bare en av mange slike historier. Og denne skammen følger samtlige regjeringer i moderne norsk historie. En gang gjeldsslave alltid gjeldsslave. Sikkerhetsnettet gir ingen verdig hjelp. Snarere produserer det psykisk syke mennesker på løpende bånd. Systemet er en sykdom i seg selv, som koster samfunnet enorme summer hvert år. Er muligheten til å reise seg ikke tilstede er jo systemet per definisjon en fattigfelle.

I "skumle" kapitalistiske USA slettes gjelden når en har solgt alle eiendeler, og en kan begynne med nye ark og fargestifter tel. I sosialistiske Norge forfølges en av gjeld til døden. Og i enkelte tilfeller lenger. At det i Norge også er mulig å arve gjeld - noe som har ført til flere tragedier - sier litt om vår tenkemåte. Vi står visst alle lagelig til for hogg i vårt lille utopia.

Og fattigfella koster, både samfunnsøkonomisk, men først og fremst menneskelig.
Jeg ønsker å tro at årsaken til at vi som borgere av dette landet ikke reagerer kraftigere, er at flertallet ikke har kjennskap til hvordan slikt fungerer. Men slike unnskyldninger begynner å bli svake all den tid vi hører om stadig flere tilfeller i media. Vi hører om ofre for systemet: Gjeldsoffer, psykriatripasienter på glattcelle, syke og handicappede som tvinges ut i fattigdom, vi hører om at høyrisikoyrker for slitasjesykdommer ikke blir innvilget arbeidsskade-erstatning, etc, etc.

Vi liker å tro vi er greie og snille, men er et folkeslag like hardt som vårt grunnfjell.
Hvor er velferden for dem som trenger den mest? Fordelingen i velferdssamfunnet er tydeligvis feil. Eksperimentet er feilslått. Ingen regjering, uansett farge, ønsker et sosialt sikkerhetsnett. En ønsker et forhandlingskort om velferd for middelklassen med tanke på neste valg. En kjøper seg stemmer uten moralske skrupler.

Borgerlønn er eneste løsning for å unngå at staten forfordeler enkelte grupper. Det ser vi empiriske bevis for daglig. En borgerlønn fastspikret mot stortingets lønnsnivå for å sikre oppjustering opp mot inflasjon og prisoppgang.
Men å gi bort forhandlingskortet om velferdsmilliardene er det nok ingen politiker som ønsker! Så ventetiden for et verdig liv for de utstøtte kan bli lang. I mellomtiden kan jeg ikke annet enn å påpeke at det finnes mange skjebner der ute. En av dem er Arve Olaf. En hedersmann. Les hans historie.

Illustrasjon: Debt, Luc Melanson

16 kommentarer:

Arve sa...

Takker og bukker Helge! Det er bra at du tør! Problemet med meg er vel at jeg aldri har skammet meg over at alt gikk til helvete! I vårt velferdsssamfunn er det vel en forutsetning at hvis du blir syk og går falitt så skal du holde kjeft og skamme deg! Det bygger hele sosialsystemet vårt på! All retorikken til hjelperne som både er politikere og byråkrater krever at du skal skamme deg og holde kjeft! Mange nok må løfte hodet å tørre å si ifra før det skjer noen endring! Våre myndigheter opererer med et antall gjeldsoffer som er tatt helt ut av virkeligheten! De snakker om et antall på 150 000 men vi får aldri vite tallet! For det første har de inge eksakte tall fordi de gidder ikke se all smerten! For det andre glemmer de at veldig mange har kone og barn som også går med i dragsuget! Mange foreldre klarer faktisk å skjerme barna! Problemet er at når man skal dekke over hele tiden så går mange i den fellen at de blir tause og anonyme! Uansett hvordan du er kommet i en så jævlig situasjon så er vi bare mennesker uten rett til å feile eller bli syk! Mange har sikkert mye skyld i problemene de har kommet opp i selv! Uansett så skal det være mulig å gjøre feil uten at du skal bli straffet så hardt! Morderne sitter i andre enden av rangstigen mens taperne blir behandlet som mordere og det som verre er om mulig! Et lite eksempel! Kristin Halvorsen skriver til meg at hvis vi fikk gjeldsslette så vil alle slutte å betale regningene sine? Vil alle som eier hus og flotte biler og har gode jobber utelate å betale regningene sine? Vil de virkelig miste alt? Altså så sitter sosialistene å sier rett opp i nasiktet mitt at grunnen til at folk ikke betaler er at de ikke har vilje til å ordne opp for seg! Jeg har hatt en dialog over flere år med de fleste sosialpolitikere på ting og i regjering uten at de vil forstå! Hvorfor lar de enkelte mennesker ta denne regningen! Hvorfor får ikke et menneske en reel mulighe til å reise seg? Fordi Norge har råd til å knuse noen familier og enkeltpersoner? Fordi de liker å se at noen lider? Jeg fortår ingen ting! Hvis jeg fikk reel hjelp den gangen så har jeg garantert vært i arbeid i dag! Hvordan kan politikere sitte å se på at hele familier går til helvete er for meg en gåte! Vi har holdt i hop men det er enestående sier fagfolk! Problemet mde de som holder i hop for å verne barna er at begge ektefellenes drar hverandre ned i dritten! Slik fungere systemet! Alle i familien blir preget for resten av livet når man skal leve slik i flere tiår! Jeg hadde ingen privat gjeld uten om lån på leiligheten når jeg gikk konkurs! All gjelden som kom de neste 16 åra er det staten som har hjulpet oss til å skaffe! Staten driter jevnt i hve du har igjen å leve av hvis du får problemer med skatt og moms! Da begynner privatgjelda å balle på seg! Problemet i dag er at den sittende regjering har gitt tilatelse til å trekke uprioriterte krav fra pensjoner og uføretrygder! Det rundskivet har jeg fått lese i fjor høst! Slike krav kommer etter at staten har tat sitt! Jeg betalte ned nesten 500 000 i lissomgjeld (Skjønnslignet) på 4 år! Da var jeg ferdig etter å ha levd på 6 000 i måneden i like mange år! Med en slik inntekt så kommer smellen og alle regningene du ikke har klart å betale! Dette kan ikke disse politikerne forstå! Jeg forstår ingenting lenger! Hva er vitsen med å presse mennnesker så mye? Den største feilen min er nok at jeg var et ja menneske! I dag er jeg vel like dum å sier ja til det meste! Men en ting er sikkert at jeg kommer aldri mer til å stole på en politikere eller en annen offentlig hjelper! De vil oss ikke noe godt! Det eneste som skjer er at til mer du spiller med til større problemer får du! Slik er det blitt i 2008!
Arve:

Amos Keppler sa...

Borgerlønn ville ha tatt hånd om veldig mye, men det ville ha satt borgerne i mindre avhengighetsforhold til Makten, så det går jo ikke.

Admiral_Gringo sa...

Borgerlønn ville ha tatt hånd om veldig mye, men det ville ha satt borgerne i mindre avhengighetsforhold til Makten, så det går jo ikke, og sånn *er* faktisk den enkle forklaringen på at borgerlønn blir motarbeidet av the establishment.

Amos Keppler sa...

Som sagt...

Helge Samuelsen sa...

Ja, Arve - det er samfunnet som vil at en skal stå med lua i hånden og føle skam. Det er det selvsagt ingen grunn til.

Jeg vet at det på rent medisinsk grunnlag er opplest og vedtatt at slik systemet fungerer, så ødelegger det mennesker. Dette er velkjent for psykologer. Systemet produserer i mange tilfeller mer sykdom enn det lindrer.

Det bør jo være et tankekors for de fleste. Også dem som bare er opphengt i økonomien. For det første er det slik at når de økonomiske rammene er slik at en bare blir trykket lenger og lenger ned, så kan en aldri reise seg. Det er et tap både økonomisk og i form av arbeidskraft for samfunnet.

Det er også slik at trygdede flest ØNSKER å arbeide. Ingen ønsker å være i trygdehelvete! Men når en blir kastet i en bunnløs grav av fattigdom og motgang, så kan det knekke selv den sterkeste. Det er ikke i noens interesse!

At folk slutter å betale regninger eller gjeld hvis en ettergir gjeld er pisspreik av Kristin Halvorsen og alle andre! Det er jo slik at en har slike ordninger i stort sett alle siviliserte land, inkludert våre naboland!

Forutsetningen for personlig konkurs er jo at en må selge alt en har før en blir gjeldfri. Det er jo INGEN som ønsker en slik situasjon. Da har en nådd rock bottom, og det er vel ingen grunn til å spekulere i dette?! Tvert imot er det en forutsetning for å komme seg videre at en kan bli gjeldfri i en slik situasjon.

Det er sosialistisk pisspreik at staten må holde oss i ørene, ellers blir vi konkursryttere alle som en. Et samfunn som ikke bæres av borgernes frivillige skaperevne og arbeidsinnsats er et samfunn i forråtnelse uansett.

Opptil flere ganger har jeg selv hatt muligheten til å skape både min egen og andres arbeidsplass. Jeg gjør det ikke. (Og har derfor holdt hodet over vannet) Bare de store kapital interessene kan leve fornøyd i dette samfunnet. Det vi taper av ressurser i en slik situasjon er enormt. Vi har et samfunn som idag råtner på rot, der nye ideer bare går til å kontinuere gamle næringer.

Det staten burde gjøre er å se på det konkursrytteri som foregår i de samfunnslag der det er store penger ute å går. Merkelig nok klarer gutteklubben grei seg bra etter både konkurser og annet!

Men småfolket skal blø. Sosialistene har overtatt de konservatives holdninger overfor arbeiderklassen. Forakt. Det skjedde kort tid etter at sosialistene selv kom til makten. Men det innrømmer de aldri.

Borgerlønn ville ha kuttet det avhengighetsforhold en har til velferdssamfunnet og det store partivelde som ønsker kontroll for enhver pris. Det er derfor uønsket.

Og som jeg sier, det ville også ha frigitt enormt med arbeidskraft innen byråkratiet. Det er ikke ønskelig fordi staten lever sitt eget liv, som en blodigle på borgerne - som en blodigle på økonomien. Og som enhver annen entitet med ubegrenset makt ønsker staten bare en ting: å vokse - å leve. På bekostning av alt annet.

Helge Samuelsen sa...

En liten ting for å illustrere den falske virkelighetsforståelse sosialistene har:

Forutsatt at en bank gir lån med sikkerhet, så vil de alltid få pengene igjen. Personlig konkurs rammer bare den som har tatt opp lånet.

Forutsatt at banker gir lån uten sikkerhet, så sitter de selv med risikoen. Hvorfor skulle de ikke det? De har jo valgt å gi lån uten sikkerhet.

Å la bankene og lånekundene styre sitt forhold seg imellom fritt er en uting. Staten må, ifølge sosialistisk tankegang, inn i bildet for å kontrollere.

I virkeligheten ødelegger et slikt opplegg alt. Hvorfor tror du banker er så villige til å låne ut penger? Fordi det nettopp er slik at de også er fratatt ansvar av sosialismen.

Ansvaret må ligge på den enkelte entitet, enten det er en borger eller en bank. Bare da kan vi ha et sunt lånemarked. Bare da kan vi tillate folk å gå konkurs.

Men for å holde på sin kontroll, må edderkoppnettet spinnes, og den som henger fast, henger fast. På overflaten - på den glansede og strøkne overflaten - heter slikt velferd. Og vi skal være takknemlige for at staten passer på oss.

At den også knuser oss hvis vi kommer i klemme er en annen sak.

Lars Martin sa...

En kjapp kommentar angående borgerlønn, som foreslått av blant annet Rettferdighetspartiet for noen år tilbake. Med borgerlønn hadde mange av oss som går på trygd/attføring/rehabilitering og liknende kanskje fått noe av verdigheten vår tilbake. Dette hadde igjen redusert mengden sykdomstilfeller som følge av systemet. Jeg har hatt mye erfaring med blant annet sosialkontoret, som visstnok er der for å hjelpe deg...

Det kan fremstå som om sosialkontorets funksjon er der for å minne deg om hvor lavt nede du er, hvor lite ønsket du er.. og for et allerede sykt sinn gjør dette at man fort bare gir opp, lar regningene forbli uåpnet, selvangivelsen ikke levert, og man trekker seg tilbake, inn i seg selv og blir dårligere og dårligere..

...og en enda større utgiftpost for velferden.

Helge Samuelsen sa...

Meget god kommentar, Lars Martin!

Ja, det er svært viktig at en ikke mister verdigheten, og borgerlønn vil sikre at en ikke er avhengig av byråkrater på offentlige kontor.

Borgerlønn er faktisk en så god ide at den sannsynligvis aldri vil bli gjennomført. For hva skal da byråkratiet leve av ;)

Lars Martin sa...

Et annet viktig poeng med borgerlønn er jo akkurat det at bryåkratiet rundt det vil reduseres, noe som vil senke statens utgifter og derfor åpne muligheten for en noe høyere utbetaling til vedkommende som mottar den.

Jeg ser jo selvfølgelig at dette kan virke lite ønsket fra samfunnets side, da vi trygdede ikke fortjener å kunne leve noe som likner på et verdig liv.

Jeg kjenner faktisk til et tilfelle, hvor en nær venn var sosialklient. Han ønsket å kunne reise to uker på hytta om sommeren, for å finne roen hans helbred trengte. Dette ble ikke godt motatt, og han fikk beskjed om at hvis han dro på hytta mistet han sosialstøtten. Dog etter mye krangling og bråk, fikk han nå faktisk dra på hytta. Er det slik at sosialklienter ikke skal få lov til å ha ferie?

Jeg synes, etter å ha hørt om altfor mange slikt tilfeller, at det nesten blir perverst å kalle dette systemet for "velferd". Er ikke velferd et ord som egentlig fremstår som noe positivt, et gode, og ikke en ondskapsfull kontrollerende felle?

Helge Samuelsen sa...

Nettopp.

Byråkratiet koster nemlig såpass mye i seg selv at en kan bli matt av mindre. Det tilstrebes millimeterrettferdighet, uansett hva det koster, noe som selvsagt aldri er mulig uansett.

Satsene burde uansett blitt koblet opp mot stortinglønna. Da ville en vært sikret automatisk justering i overkant av generell prisutvuikling LOL!

Stivbeinte regler er et problem i seg selv. Eksempelet du nevner er et prakteksempel på at det ikke er individets helbred som står øverst på dagsorden. Jeg har selv spurt (dengang det het) aetat om jeg virkelig skulle krysse av om jeg var bortreist en helg, og miste trygd. De svarte at nei, det gjorde en som regel ikke. Systemet oppfordrer med andre ord til bedrag.

Velferd er i ferd med å bli et fy-ord. At det går an er i seg selv godt gjort av the establishment!

Amos Keppler sa...

Jeg var inni systemet to vintre for noen år siden. Det var et vedvarende mareritt. Man blir så ivrig etter å komme ut av det at man er villig til å gjøre hva som helst, og jeg kom ut av det. Noen vil sikkert hevde at systemet da virker... men da vil jeg hevde at de har misforstått kapitalt.

Alt jeg hadde hørt om det på forhånd var sant, og mer til. Det føltes som om jeg hadde sluppet ut av fengselet da jeg endelig hadde sluppet unna klørne deres.

Jeg sultet, rett og slett, og kunne ikke gå utendørs på grunn av dårlig økonomi, og jeg hadde såvisst ikke råd til å reise til intervjuer og til byen for å søke arbeid.

Og jeg vil si at jeg var heldig. Jeg kjenner flere som har blitt rene beinrangler etter å ha vært på «velferd» en del år. Det finnes rett og slett ingen - ingen - fleksibilitet eller menneskelighet der.

Tragikomisk.

Helge Samuelsen sa...

Ja, jeg kjenner selv systemet intimt, på grunn av min yrkesskade. Og bare flytting gjorde at jeg beholdt et sted å bo - jeg måtte flytte fra høykostbyen Stavanger til Tau.

For så vidt det beste valget jeg noensinne har gjort, men det er en annen sak.

Både helsevesen og trygdevesen har sin lojalitet hos Staten. Og da vet en hvordan det går!

Anonym sa...

Til Lars Martin og dere andre! Jeg er litt sjokket forsi det ikke har kommet inn endel kommentarer om skyldfølelse og anklager mot meg! det har jeg sett og fått dlengt rett i trynet selv av enkelte høytsåend i min egen familie! Jeg liker litt negative kommentarer forsi de avslører sitt menneskesyn! De begynner å angripe personene og ikke saken! Sånn som ei her inn som prøvde å ta meg! Når de begynner å komme på glattisen så begynner de å ta meg på tegnfeil og komma feil! Så lavt kan enkelte falle! I mitt tilfelle så hadde jeg ikke fått 5 øre til å reise til noen hytte! Hus og hytte hadde blitt tvangssolgt uansett! Borgelønn kan være en løsning men i mitt tilfelle så hadde jeg ikke fått beholde så mye uansett! Jeg vil bare rope ut til alle! Samma hva trygden eller stønaden heter så gå med hevet hode både ut og inn av dørene i kontorene! De aller fleste av oss havner ikke inn på disse kontorene av fri vilje! Defor så er det fra i dag av forbudt å skamme seg uansett hvorfor eller hvordan man er kommet i en uønsket økonomisk elendig situasjon! De aller fleste av oss har betalt inn så det rekker før vi blir syk! Vi får ingen ting som ike tilhører oss! Er man født syk så skal man gå med hodet hevet like mye! Vårt samfunn har råd til å bruke opp menneskser! Da har de fan meg råd til å vise oss verdighet også etter at vi er blitt oppbrukt eller hva jeg skal kalle det! Jeg føler meg ikke oppbrukt selv om jeg ikke lenger får arbeide! Sosialstønaden skal du være sikker på at du må betale tilbake uansett hvis du bor i rette kommunen! Det er ok mener jeg selv om de 150 000 jeg fikk i etterbetaling kunne rette opp mye galt særlig for barna! Jeg kommer til i tiden fremover å kjøre min person ut offentlig i media og plage hver jævlig høytlønna politiker! Familien støtter meg! Jeg hater å se mitt eget navn på trykk fordi jeg får nerver hver eneste gang! Det får ikke hjelpe så lenge vi har en så alvorlig systemsvikt! Jeg er en meget beskjeden fyr som liker å være anonym men det går ikke mot media og politikere! Kunne jeg brukt psevdonym så hadde jeg brukt det! Defor blir jeg også misforstått av folk som kjenner meg! De tro jeg er tøff som fan og tåler alt mens jeg i realiteten må ha overvåkning fordi jeg i perioder faktisk er så langt ned at det er farlig! Det hjelper selvfølgelig å ha en kjærlig familie rundt seg men det er ikke alltid nok! Ok! Jeg skal gjøre alt som er i min makt for at folk skal se og forstå hva som skjer! De kan ikke ta meg mer lenger! De begynner nå å bli redd meg! Det er et sunnhetstegn etter noen har prøvd alt de kan for å stoppe meg! Så lenge de med makt er like redd som meg så skal jeg stå på! Jeg er fullt klar over at man trenger ikke å være gjeldsoffer for å få det jævlig når du blir syk i Norge men det er veldig lett å bli et gjeldsoffer etter du er blitt syk også ser jeg daglig!
Arve:)

Lars Martin sa...

Hør hør!

Helge Samuelsen sa...

Arve,

Der ser du hva jeg mener med at du er tøffere enn meg. Jeg vet at det koster å stå frem, og jeg kan ikke si mer enn at her skal ingen eventuell kritikk av deg få stå uimotsagt!

Den erfaring du har er gull verdt. Selv om den er dyrekjøpt. Altfor dyrekjøpt.

Angående borgerlønn. Helt klart bør den kombineres med en reell sjanse til å kunne gå personlig konkurs og få begynne på nytt - uten at det skal kunne trekkes et rødt øre av borgerlønnen. Den skal være garantert inntekt, og kan derfor ikke avkortes.

Nå er jeg jo ikke særlig optimistisk i forhold til at våre politikere virkelig en gang vil innføre borgerlønn, men det får være slik at vi ihvertfall får foreslå det.

Det morsomme er at hver gang en diskuterer borgerlønn i politiske miljø, så ender man opp med å si at det blir for dyrt, og at de rike ikke trenger det.

Og det er vel bare politikere som kan finne på å gi borgerlønn til alle! Det er jo definitivt teit!

Borgerlønn bør være en minste inntekt. Tjener du mer enn denne summen får du ikke er øre. Tjener en mindre, får man differansen utbetalt. Så enkelt er det. Og skatteetaten holder allerede orden (?) på slikt (ihvertfall er det deres jobb), så noe mer arbeid er det ikke snakk om. Tvert imot kan hele systemet automatiseres og en trenger bare noen få saksbehandlere til å følge med på at alt fungerer.

Det koster nesten ingenting. Fordi en har jo allerede idag en minste inntekt - borgerlønnen bør være mer enn denne, men det er bare differansen her som koster. I tillegg sparer en altså store summer innen byråkratiet, så det vil sannsynligvis gå opp i opp.

Dessuten er det jo slik at hvis en kan jobbe så mye en kan uten å være redd for å miste livsgrunnlaget, så vil sikkert det store flertallet som idag er i trygdesystemet jobbe mer enn idag. En slipper å bekymre seg om en mister trygd. En slipper å være en del av byråratiet og gå inn og ut av mer eller mindre mislykkede tiltak.

I det hele tatt så holder en kontroll med sitt eget liv, og det er langt mer effektivt enn å ha "Storebror" til å bestemme.

Det er jeg sikker på at alle som har opplevd systemet over lengre tid vil være enig i. Men å gå derfra til å banke det inn i hodet på de priviligerte på løvebakken, ja DET kan være vanskelig!

:)

Anonym sa...

Leste om deg her, Arve. Det er mange som oss. Du tør å stå frem - det er så bra at jeg ikke har ord for det. Takk og ikke gi opp vi må stå ann av