mandag, april 28, 2008

Kriminelle beskyttes fremdeles av loven

Og det skal de jo - spørsmålet er hvor langt. En skjønnsbasert avveining av hvor mye makt en kan bruke kombinert med en snillistisk stat fører til at man i praksis ikke kan skremme den kriminelle, eller legge ham/henne i bakken (se forrige post). Slikt utløser bøter i en størrelsesorden som må anses som utenomrettslig straff. Imidlertid er det ikke slik at alle samfunnsgrupper nyter god av den snillistiske stat.

Psykisk syke er tydelig pariakaste. Politiet - selve maktens håndhevere, har her fått fullt spillerom til å trakkasere og forbryte seg korporlig. Vårt apartheidsystem opererer da også med klare skillelinjer mellom samfunnets kaster. Slik har det alltid vært, men det har aldri vært bedre skjult enn idag. Skjult av samfunnets selvdefinerte omsorg og såkalte velferd.

Tvangsinnleggelse der den syke blir båret ut skrikende av uniformert politi er et av mange eksempler på hvordan samfunnet mengler kompetanse på å takle situasjoner med annet enn makt. Dette til tross for at en ikke behøver være utdannet psykolog for å forstå at et slikt scenario er både nedverdigende og skadelig for pasienten.

Utilisiktede skadevirkninger og traumer knyttet til slike opplevelser er farlige. Så farlige at de kan ødelegge mennesker for godt eller endog lede dem inn i en negativ spiral mot selvmord. Det finnes ingen bevis for at bruk av tvang innen psykiatrien gjør at færre går under. Hvorfor skal slikt ignoreres? Hvorfor skal den sterke part alltid definere sin "kur" som god?

Har man i det hele tatt tid eller ressurser til å samtale med pasienten og forsøke frivillighet? Eller anser man syke mennesker som umulige å håndtere i utgangspunktet? Uheldigvis er det ofte slik.

De siste 150 år har psykiatere fått makt til å frata mennesker friheten på ubestemt tid, makt til å definere andre menneskers tanker og meninger som "realitetsbrist", eller "manglende sykdomsinnsikt", makt til å anvende irreversible metoder, makt til å skrive ut medikasjon, mot pasientens vilje. Er dette fremskritt? Hvor finnes menneskeligheten i dette byråkratiske system? Eller - la meg snu spørsmålet på hodet - var det noensinne meningen at det skulle finnes menneskelighet i systemet?

Ekstreme tilfeller, som drapet på psykisk syke Robert Mikael Achoncha-Kohn, under en arrestasjon der politiet bruker luftett hette(!) i flere minutter, lar ham ligge med ansiktet ned i bilsetet - alt uten å engang sjekke puls eller pust - er heldigvis de mest ekstreme tilfellene. Men det avslører nådeløst holdningene. Inkludert systemets evne til å skjerme seg og sine.

De kriminelle beskyttes av loven - uansett om de har uniform eller ikke. Var det slik det skulle bli? Hvor er lobbyistene for de aller svakeste? Finnes de ikke, sier du? Det er ikke helt korrekt. Det finnes noen økonomisk svake interesseorganisasjoner som arbeider i kulissene. Men de profesjonelle lobbyistene sitter i godt betalte jobber. De er en del av systemet. Og de tar vare på systemet.

Slik går det når politikk er bestemt av pressgrupper og alle mot alle scenarier. Slik er virkeligheten når både den herskende elite og folket glemmer sitt mandat: Å skape et godt samfunn.

2 kommentarer:

Arve sa...

Stadig oftere ser vi i dagens Norge at byråkrater og elitepolitikere som er totalt blottet for empati! At det i tillegg begås lovbrudd og overgrep av noen maktmennekser som skal forvalte Norges Lover er enda verre! Folk reagerer ikke så lenge dette oftest gjelder mennesker med små økonomiske ressurser! De få organisasjonene som skulle hjelep er blitt kjøpt inn i de rødgrønnes regjerings sine utvalg! Jeg ser at noen av disse frivillige hjelperne som sier de skal hjlpe de "svake " også tar kredittkort før du får noen hjelp? Flere av disse hjelperne ser på sosialistene som guder, bare de får være med i et eller annet saktearbeidende utvalg ! vi ser nå hva en flertallsregjering er laget av! de har egnetlig ubegresnset makt til å hjelpe men vil ikke så lenge dette koster penger på kort sikt! langsiktige regninger driter alle i så lenge de kan skylde på neste regjering når regninga ligger på bordet! I dag godtar de vellykede så inderlig vel all urett som ikke rammer dem selv!

Helge Samuelsen sa...

Riktig, Arve.

Her tenkte jeg først og fremst på de mest alvorlig syke, men systemet skaper jo også utålelige situasjoner for svært mange andre. Og ingen spør hvorfor det må være slik.

Men det holder systemet igang. Og av og til ser det ut som om det er eneste hensikt.