Rolf Terje Klungland(AP) vil ha moms på aviser. At arbeiderpartiet ønsker mer skatt er ikke uvanlig. Det er bærebjelken i deres politiske system, som forutsetter at mest mulig penger skal innom statens hender for så å redistribueres etter eget forgodtbefinnende. Hva som er verdige formål blir et politisk valg, og således bygges det opp stadig mer politisk makt.
Formålet med momsfritak på aviser var opprinnelig å stimulere norsk språk og kultur gjennom avislesning. Aviser har tydeligvis ikke lenger Arbeiderpartiets gunst. Eller - det vil si, det gjelder bare de store avisene - en ønsker å øke pressestøtten slik at nye lokalaviser som per idag ikke har livets rett økonomisk kan stables på beina. Om det er et formål i seg selv er uklart. Klart er det ihvertfall at sosialistisk teori går ut på å lage skjeve rammevilkår slik at ressurser kan forbrukes slik staten ønsker - ikke slik markedet - presumativt deg og meg - ønsker. Det har de i stor grad lykkes med.
Om aviser kan makte å konkurrere med nye medier i det hele tatt med økt pris, er en sak som ikke bekymrer Arbeiderpartiet. Presumptivt fordi de alltids kan bruke mer av felleskapets penger til videre subsidiering ved behov.
Lik moms kan forsåvidt sies å være rettferdig. Men når pengene brukes konkurransevridende er også det momentet kortsluttet. Jeg konstaterer uansett at mens satsingen mot fattigdom nærmest ble en flau bris, så planlegges stadig nye tiltak for å gjøre kostnadene i samfunnet større. Det var kanske noe slikt en mente med kampen mot fattigdom. En kamp mot de fattigste. Nå skal vi alle betale kollektivt for flere aviser uavhengig av om en ønsker dem eller ikke. Valgfrihet er en uting. Arbeiderpartiets politikk blir derfor nådeløst avslørt av dem selv. Til tross for all retorikk er altså hovedtyngden i politikken stadig innrettet mot mer statlig økonomisk kontroll basert på skattlegging av andres arbeid. Det er enkelt. Det bygger opp statens makt. Men det ødelegger vår økonomi og gjør oss til slaver av arbeids- og vekstsamfunnet.
Og selv med alle de avgifter vi har fra før har vi ikke penger til skoler, sykehus eller veier. Jotakk, systemet fungerer! Sikkert. En gang. Hvis vi bare øker avgiftene litt mer.
At mennesker som får aviser med mere dekket, og som tross relativt høye lønninger får sosiale ytelser langt over en gjennomsnitts sosialklient ikke ser problemstillingen av økte kostnader for menigmann er forsåvidt forståelig. At vi bruker så mye ressurser på å tenke ut hvordan vi skal øke samfunnets kostnader i en tid da slikt burde dempes er mindre forståelig. At så mange i dette landet ønsker en slik politikk er uforståelig.
Den ofte gjentatte påstand at avgiftskroner som IKKE tas inn er et tap for samfunnet er dessuten selvsagt feilaktig. Arbeiderpartiet ser det slik at alle penger i utgangspunktet tilhører staten og derfor er sine, men slik tankegang burde være avslørt som feilaktig for lenge siden. Staten, gjennom regjering og storting, er gitt et mandat til å representere. De eier ikke alt per definisjon. At vi fortsetter å gi dem slik makt er en annen ting.
Personlig ser jeg frem til at Arbeiderpartiet legger moms på stortingskantina. For å være rettferdige liksom. Pengene de tar inn kan de jo bruke til stortingets julebord istedet. Eller noe slikt.
Formålet med momsfritak på aviser var opprinnelig å stimulere norsk språk og kultur gjennom avislesning. Aviser har tydeligvis ikke lenger Arbeiderpartiets gunst. Eller - det vil si, det gjelder bare de store avisene - en ønsker å øke pressestøtten slik at nye lokalaviser som per idag ikke har livets rett økonomisk kan stables på beina. Om det er et formål i seg selv er uklart. Klart er det ihvertfall at sosialistisk teori går ut på å lage skjeve rammevilkår slik at ressurser kan forbrukes slik staten ønsker - ikke slik markedet - presumativt deg og meg - ønsker. Det har de i stor grad lykkes med.
Om aviser kan makte å konkurrere med nye medier i det hele tatt med økt pris, er en sak som ikke bekymrer Arbeiderpartiet. Presumptivt fordi de alltids kan bruke mer av felleskapets penger til videre subsidiering ved behov.
Lik moms kan forsåvidt sies å være rettferdig. Men når pengene brukes konkurransevridende er også det momentet kortsluttet. Jeg konstaterer uansett at mens satsingen mot fattigdom nærmest ble en flau bris, så planlegges stadig nye tiltak for å gjøre kostnadene i samfunnet større. Det var kanske noe slikt en mente med kampen mot fattigdom. En kamp mot de fattigste. Nå skal vi alle betale kollektivt for flere aviser uavhengig av om en ønsker dem eller ikke. Valgfrihet er en uting. Arbeiderpartiets politikk blir derfor nådeløst avslørt av dem selv. Til tross for all retorikk er altså hovedtyngden i politikken stadig innrettet mot mer statlig økonomisk kontroll basert på skattlegging av andres arbeid. Det er enkelt. Det bygger opp statens makt. Men det ødelegger vår økonomi og gjør oss til slaver av arbeids- og vekstsamfunnet.
Og selv med alle de avgifter vi har fra før har vi ikke penger til skoler, sykehus eller veier. Jotakk, systemet fungerer! Sikkert. En gang. Hvis vi bare øker avgiftene litt mer.
At mennesker som får aviser med mere dekket, og som tross relativt høye lønninger får sosiale ytelser langt over en gjennomsnitts sosialklient ikke ser problemstillingen av økte kostnader for menigmann er forsåvidt forståelig. At vi bruker så mye ressurser på å tenke ut hvordan vi skal øke samfunnets kostnader i en tid da slikt burde dempes er mindre forståelig. At så mange i dette landet ønsker en slik politikk er uforståelig.
Den ofte gjentatte påstand at avgiftskroner som IKKE tas inn er et tap for samfunnet er dessuten selvsagt feilaktig. Arbeiderpartiet ser det slik at alle penger i utgangspunktet tilhører staten og derfor er sine, men slik tankegang burde være avslørt som feilaktig for lenge siden. Staten, gjennom regjering og storting, er gitt et mandat til å representere. De eier ikke alt per definisjon. At vi fortsetter å gi dem slik makt er en annen ting.
Personlig ser jeg frem til at Arbeiderpartiet legger moms på stortingskantina. For å være rettferdige liksom. Pengene de tar inn kan de jo bruke til stortingets julebord istedet. Eller noe slikt.
6 kommentarer:
At vi bruker så mye ressurser på å tenke ut hvordan vi skal øke samfunnets kostnader i en tid da slikt burde dempes er mindre forståelig. At så mange i dette landet ønsker en slik politikk er uforståelig.
Ja, det siste er komplett uforståelig. Men av en eller annen grunn har de mange tilhengere.
Jeg synes forresten det er på høy tid å innføre en avgift for lån av bøker på biblioteket, også. Til nå har det vært gratis, men slik kan det jo ikke fortsette. Der taper Staten en masse penger :-/
Nei og atter nei! Ikke flere avgifter. I den grad en skal ta betalt for å låne på biblioteket må det være en reell kostnadbasert betaling. Det finnes mer enn nok av diffuse avgifter.
Forutsetningen er imidlertid at vi får beholde mer av pengene våre slik at vi faktisk kan betale for aviser og slikt når vi vil. Og om vi vil. Uten at staten skal finne på 1000 gode formål som de tror vi ønsker å ha "gratis" og derfor må betale for (for det er jo realiteten) enten en vil eller ei.
Interessant nok er den mest subsidierte aktiviteten snart et operabesøk - neppe noe hvermansen ønsker å subsidiere!
Nei og atter nei! Ikke flere avgifter.
Nei da, jeg forsøkte bare å være ironisk. Det sagt, så skal det ikke forundre meg om de en dag vil innføre en kostnad eller avgift på lån av bibliotekbøker også. Enn så lenge er det et gratistilbud, men med dagens gjeldende politikk er det vel bare et tidsspørsmål...
Ja, jeg hadde en mistanke om at det var ironisk :) Men biblioteket er jo faktisk ikke gratis. Vi betaler for det gjennom skatten.
Noen slike ordninger er greit nok, og bibliotek er ikke det verste i så henseende. Men for mange "gratistilbud" vil før eller senere ruinere økonomien. For å sette det på spissen - hvis valget er mellom å holde kostnadsnivået i samfunnet på et slikt nivå at også lavtlønnede har råd til å leve - eller å subsidiere boklånere, operaelskere eller hva det nå er - hva blir valget?
Sosialistenes valg er å betale for nær sagt alt. Slik at vi "slipper" å betale. Utenom gjennom skatter og avgifter da! Som vi som regel ikke kan velge bort.
Sosialistenes retorikk går også på at så lenge mest mulig er "gratis", så er alt bra - også for fattige.
Problemet er bare at når skattenivået og det generelle kostnadsnivået dermed går opp, så blir pengene mindre verdt. Også for de fattige. Og fattig er svært relativt. Vi har jo et boligmarked som snart eksluderer store grupper.
Og shantytowns er forbudt med lov. Er ikke slikt da en politikk som skaper fattigdom samtidig som den fratar mennesker muligheten til å ta ansvar for eget liv.
Ok. Dette var langt ut over det du kommenterte. Men jeg må bare fastslå at det ikke finnes noen gratis lunsj - og heller ikke virkelige gratistilbud :)
Pressen er under stort press i utgangspunktet, uten at det ser ut til å bekymre Klungland. Men mest presset er arbeiderpressen, og det er nok til bekymring for AP. Bedre da å ta inn skatt på borgerpressen, for så å fordele det ut igjen som pressestøtte til a-pressen. Eller?
Ja, det er et godt poeng. Alternativene til papiraviser vil sannsynligvis også spise mer av markedet i fremtiden.
Og ved å kunne dreie støtten i politisk retning kan en derfor holde kunstig liv i noen... la oss si utvalgte aviser. Slikt har jo blitt gjort før. Det er god gammel sosialistisk politikk.
Ved å ha moms på papiraviser får en uansett argumenter for å også kreve mer av nettaviser også. Og kanskje blogger? Jeg har hørt et sted uttrykket "alle medier som formidler et meningsinnhold bør behandles likt". La oss si det slik: Det er uansett svært lite sannsynlig at Kompromissløse meninger noensinne får pressestøtte!
Det eneste riktige - hvis en først skal gi støtte - er å gi lettelse i økonomiske rammevilkår som gjelder for alle. Men det gir jo ingen kontroll. Og sosialistisk politikk betyr kontroll. Kontroll på for eksempel hvilke musikkfestivaler som skal få støtte, kontroll på hvilke aviser som skal få støtte, osv. Det betyr at istedet for å lage rammene dikterer en istedet hvem som skal være vinnere og hvem som skal være tapere.
Det er litt rart og selvmotsigende at selskaper som StatoilHydro, Statkraft og så videre skal få full autonom kontroll basert på markedskreftene, mens en i størst mulig grad skal ta fra borgernes rettigheter til å delta med sin markedsmakt.
Legg inn en kommentar