Valgsakene begynner nå å ta form. SV's forslag om obligatorisk skolegang for femåringer er et godt eksempel i så måte. (Skolegangen skal foregå i barnehagen, og har også den bivirkning at barnehage i seg selv nødvendigvis blir obligatorisk - tvangssamfunnet er i vekst) Igjen kommer reformene før forrige reform er innkjørt og skikkelig evaluert. Igjen føres det symbolpolitikk snarere enn resultatsbasert politikk. Å begynne tidligere må gi bedre resultater, right? Ja, i inkompetansens og middelmådighetens høyborg, Kongeriket Norge, er nok slike tanker de eneste som får grobunn. Overforenkling er alltid letteste løsning.
Finsk skole er milevis foran den norske. Lærer vi av dem? Selvsagt ikke. Fordi vår særnorske tankegang forteller oss at vi er best - vi gjør bare ikke nok av det vi gjør. For det virker. Det må virke. Selv om resultatene uteblir. Mythbusters Adam Savage sitt ordspråk kunne vært stortingets motto; "I reject reality and substitute my own". Vi er best, selv når vi feiler.
Men det er vi selvsagt ikke. Finsk skole er "gammeldags" - men fungerer. Finske skolebarn på alle alderstrinn har langt mer faglig kompetanse enn norske. Og de har bedre disiplin. Kanskje på grunn av mindre klasser og mer faste rammer. Og kanskje på grunn av at finske lærere faktisk kan pedagogikk. Mens Norge øker antall elever i grupper til et nivå der lærerne skal være nærmest supermennesker for å følge med, reduserer finnene klassene. I tillegg legger de vekt på at lærerne skal være fleksible og at det finnes mange veier til målet. I Norge legger vi vekt på politisk overstyring. For vi vet best. Det har vi lært på skolen. Norge er verdens beste land.
I Norge behøver ikke barn få lov til å være barn i femårsalderen. Det er viktigere at en på rent følelsesmessig grunnlag deklamerer at skole må til. For å begrense skadene av et ikke-fungerende sosialistisk skolesystem.
I Norge blir barn brukt som saker i valgkampen. Istedet for å bygge robuste og velfungerende systemer, går vi fra krise til krise. Fra reform til reform. I håp om at det skal se ut som om politikerne har handlekraft. Inkompetanse og feilsatsing er snart en forutsetning for å sikre gode valgsaker.
Dette er saksdemokratiets store svakhet. Vi er blitt gisler av reformer og saker. Vi har ingen stabilitet, intet rom for kompetansebygging. Alt er overpolitisert og synsing styrer agendaen mer enn resultater. Vi har ennå ikke løst problemet med mangel på førskolelærere, vi har ennå ikke løst problemet med etterutdanning av lærere, vi har ennå ikke løst problemet med dårlig inneklima på skolene. På tide å suse videre før problemene må løses!
Når skal det gå opp for folk flest at skolefolk styrer skolen bedre enn stemmekåte politikere? Når skal det gå opp for folk flest at vi er på en karusell som løp løpsk for lenge, lenge siden?
Tillegg: Ett av de sterkeste minnene jeg har fra barneskolen var at jeg konsekvent gjorde oppgaver ferdig på halve tiden i forhold til resten. Belønningen var mer slavearbeid - mer av det samme, ikke mer utfordringer. Konsekvensen av dette var selvsagt at jeg gjorde det jeg skulle, og smugleste for eksempel vitenskapelige tidsskrift innimellom. Som selvsagt var svært galt når det ble oppdaget. Damned if you do, and damned if you dont. Lærdommen var at dette samfunnet ikke ønsker ekstra innsats. Middelmådighet er gull verdt. Når jeg skrev stiler som var noen år forut for "middels" modenhet i forhold til alderstrinn, ble jeg anklaget for plagiat. Selv om en aldri kunne finne "originalen".
På en måte var alt dette positivt for min personlige utvikling. Jeg lærte å leve livet for min egen del, og ikke for samfunnet. Faktisk var dette begynnelsen på min livslange overbevisning om at det norske samfunnet ikke har gjort seg fortjent til noens beste innsats. Lev livet for deg selv, er mitt motto. Staten Norge gir jeg ikke fem øre for. Veldedighetsarbeid og annet for de rette formål, ja, se det er noe annet.
Finsk skole er milevis foran den norske. Lærer vi av dem? Selvsagt ikke. Fordi vår særnorske tankegang forteller oss at vi er best - vi gjør bare ikke nok av det vi gjør. For det virker. Det må virke. Selv om resultatene uteblir. Mythbusters Adam Savage sitt ordspråk kunne vært stortingets motto; "I reject reality and substitute my own". Vi er best, selv når vi feiler.
Men det er vi selvsagt ikke. Finsk skole er "gammeldags" - men fungerer. Finske skolebarn på alle alderstrinn har langt mer faglig kompetanse enn norske. Og de har bedre disiplin. Kanskje på grunn av mindre klasser og mer faste rammer. Og kanskje på grunn av at finske lærere faktisk kan pedagogikk. Mens Norge øker antall elever i grupper til et nivå der lærerne skal være nærmest supermennesker for å følge med, reduserer finnene klassene. I tillegg legger de vekt på at lærerne skal være fleksible og at det finnes mange veier til målet. I Norge legger vi vekt på politisk overstyring. For vi vet best. Det har vi lært på skolen. Norge er verdens beste land.
I Norge behøver ikke barn få lov til å være barn i femårsalderen. Det er viktigere at en på rent følelsesmessig grunnlag deklamerer at skole må til. For å begrense skadene av et ikke-fungerende sosialistisk skolesystem.
I Norge blir barn brukt som saker i valgkampen. Istedet for å bygge robuste og velfungerende systemer, går vi fra krise til krise. Fra reform til reform. I håp om at det skal se ut som om politikerne har handlekraft. Inkompetanse og feilsatsing er snart en forutsetning for å sikre gode valgsaker.
Dette er saksdemokratiets store svakhet. Vi er blitt gisler av reformer og saker. Vi har ingen stabilitet, intet rom for kompetansebygging. Alt er overpolitisert og synsing styrer agendaen mer enn resultater. Vi har ennå ikke løst problemet med mangel på førskolelærere, vi har ennå ikke løst problemet med etterutdanning av lærere, vi har ennå ikke løst problemet med dårlig inneklima på skolene. På tide å suse videre før problemene må løses!
Når skal det gå opp for folk flest at skolefolk styrer skolen bedre enn stemmekåte politikere? Når skal det gå opp for folk flest at vi er på en karusell som løp løpsk for lenge, lenge siden?
Tillegg: Ett av de sterkeste minnene jeg har fra barneskolen var at jeg konsekvent gjorde oppgaver ferdig på halve tiden i forhold til resten. Belønningen var mer slavearbeid - mer av det samme, ikke mer utfordringer. Konsekvensen av dette var selvsagt at jeg gjorde det jeg skulle, og smugleste for eksempel vitenskapelige tidsskrift innimellom. Som selvsagt var svært galt når det ble oppdaget. Damned if you do, and damned if you dont. Lærdommen var at dette samfunnet ikke ønsker ekstra innsats. Middelmådighet er gull verdt. Når jeg skrev stiler som var noen år forut for "middels" modenhet i forhold til alderstrinn, ble jeg anklaget for plagiat. Selv om en aldri kunne finne "originalen".
På en måte var alt dette positivt for min personlige utvikling. Jeg lærte å leve livet for min egen del, og ikke for samfunnet. Faktisk var dette begynnelsen på min livslange overbevisning om at det norske samfunnet ikke har gjort seg fortjent til noens beste innsats. Lev livet for deg selv, er mitt motto. Staten Norge gir jeg ikke fem øre for. Veldedighetsarbeid og annet for de rette formål, ja, se det er noe annet.
10 kommentarer:
Jeg har den samme erfaringen fra tidlige skoleår som deg. Det var like utfordrende som en våt klut. Jeg innså dog etterhvert at det hele var fullstendig meningsløst, at skole aldri kan bli utfordrende, fordi selve konseptet, skole i alle inkarnasjoner er designet til å skape gode roboter, enten det er «sosialisme» eller den såkalte kunnskapsskolen som idioter som kristin clemet og høyre snakker om.
Jeg er såvisst imot SVs forslag.
Men hele skoledebatten er latterlig. De er alle helt på jordet.
Jeg slutter meg helt og fullt til Roger Waters (the wall) her.
Både ja og nei. Skolen får alt for mye pepper, jeg har nesten bare vært borte i lærere som gjør en god jobb. Men det som hele tiden har slått meg, er at lærerne har fått ansvaret for mye av det foreldrene skulle gjort.
Skolen skal formidle kunnskap og dannelse, men spiller den også foreldrerollen, og det foregår en umyndiggjøring av foreldre som både kveler lærerne og som passiviserer foreldre. Utslaget er at fokuset havner på alt annet enn kunnskapstilegnelse.
--
P.S. Har du skiftet bloggverktøy? Trodde du brukte Wordpress, men det må være en misforståelse.
Kjenner meg i stor grad igjen her jeg også.
Hele skolesystemet er skakkjørt. Formålet med dagens skole er ikke å utvikle og utfordre elevene. Formålet er å produsere flinke arbeidermaur med den nødvendige spisskompetansen som får denne kapitalistiske tua vi bor i til å gå rundt.
Amos,
Både enhetsskolen og kunnskapsskolen er slagord uten substans. En ideell skole kan knapt oppnås, men mye er vunnet ved å ta ungene på alvor istedet for å forme skolen etter politiske målsettinger.
geir,
Jeg har også vært borte i meget dyktige lærere. Dog trekker helhetsinntrykket ned. Jeg er imidlertid meget godt fornøyd med den interesse og det gode samarbeid som min datters lærere legger for dagen. Det KAN skyldes at Tau er et mindre sted, med vekt på mellommenneskelig kontakt snarere enn tørre planer.
Husker imidlertid fra min egen skolegang at foreldrene knapt var involvert overhodet. Og jeg tror nok det syndes mye der.
Poenget er vel at slikt, og andre problemstillinger, knapt er lærernes feil, men er heller en del av et politisk eksperiment. Jeg tror ingen lærer idag får den tid til å følge opp enkeltelever slik som ville vært naturlig og mest effektivt. Her er nok økonomisk effektivitet viktigere enn alt annet.
Har alltid bruk blogspot, synes det er enklest slik, med min begrensede web-kompetanse ;)
Henrik,
Ja, der fikk du satt ord på det. Amos var også inne på det - vi er "just another brick in the wall"!
Det er jo direkte menneskefiendlig.
Nå er det vel ikke bare i det offentlige forandringene skjer før resultater, eller evalueringer, av den foregående omorganiseringen er på plass. Jeg kjenner det hele fra næringslivet også. Det er slik direktører kommer seg fram i verden.
Det gjør faktisk fysisk vondt i sjela å se på hvordan det offentlige i sin alminnelighet, og skoleverket i særdeleshet, starter på den neste runden omorganisering før den forrige omstruktureringen er hverken gjennomført eller evaluert.
Tenk om vi i helsevesenet skulle ha byttet sårstellsprosedyre hver eneste dag?
Hvordan skulle vi da fått evaluert effekten av våre tiltak?
Hvorfor er det så vanskelig i Norge å bli hørt og sett, når alt man vil er bare å minne lederskapet på at 2+2 fortsatt (surprise surprise) blir 4?
Fred Rune,
Ja, det er et godt poeng. Denne type tenkning er så absolutt tilstede også i det private næringsliv.
Og som du antyder, den underliggende prosess er den samme, en kommer med løsninger for å vise handlekraft og gjøre karriere.
Dog er det farligere når slikt gjenomsyrer politikken. Fordi en da ofte gambler med hele årskull av fremtiden vår.
Uansett. Hvor er det blitt av respekten for godt håndtverk fremfor ren handling? Det er det jeg lurer mest på...
gringo,
Jeg har en vag idê om at det nettopp er for å forvirre oss med at 2 + 2 ikke nødvendigvis er 4 som er årsaken til slike hyppige omorganiseringer. For hvis ingen analyse kan foretas, må heller ingen stå til rette for forrige reform, og galeien kan fortsette som den reneste stol-lek. Der alle har sin egen taburett og ikke risikerer en ting.
Kan ikke kreve at 5 åringene skal gå i førskole for hvem skal ta seg av den. Det mangler jo flere tusen førskolelærere.
Nei, det er et godt poeng, Sindre.
En har ennå ikke stabilisert situasjonen innen barnehagene, før en gyver løs på neste opplegg.
En annen sak er om skolegang faktisk bør bli obligatorisk allerede i barnehagen? Avhengig av nivå kan jo dette likegodt bidra til tidligere skoletrøtthet. Er det i utgangspunktet nok personale til å skille ut femåringene i "klasser" i barnehagen (uansett om det skulle bli nok førskolelærere)? Og hvor mye skal dette koste? En har jo allerede signalisert at en må ha mer skatter for å opprettholde dagens nivå. Skal barnehage virkelig være tvang?
Spørsmålene står i kø :)
Legg inn en kommentar