So Dark The Con of Man

Blessed are the meek for they shall inherit.
Blessed is the lamb whose blood flows.
Blessed are the sat upon, spat upon, ratted on,
O lord, why have you forsaken me?

Mennesket er under hverandres åk. Sjelden er dette mer synlig enn gjennom den kampen alle mot alle som skjer ved hvert lønnsoppgjør. De fattigste taper alltid, de sterkeste sikrer seg ennå større del av kaka. Preik om solidaritet er blendverk, speil og røyk for å få massene med på flertallsdiktaturet.

Og toppene har alltid fordelen av dette. Splitt og hersk. Men fremfor alt - la det økonomiske spillet gå for å styrke makten. La kortene bli delt ut av falskspillere. Staten vinner uansett. Og maktgrunnlaget for vår politiske adel - de etablerte partiene og deres herser - blir ikke bare styrket - men sementert. Mens flertallet holdes fornøyd uten å se annet enn sin egen nesetipp, forsterkes forhold som har blitt utnyttet til alle tider. Vår evolusjon er ikke kommet lenger enn til at mennesket er til for sivilisasjonen, og ikke omvendt. Jobb for din tue.

La oss anta at statens rolle skal være en nøytral entitet som beskytter alles rettigheter. La oss anta det. Men slik er det ikke. Og slik har det sjelden vært.

I en tid da for høyt privat forbruk er en del av problemet, forskjellene øker, og antallet fattige skyter i været, blir noen stadig rikere og det totale forbruket blir stadig høyere. Mens andres forbruk blir kunstig redusert. Og kortene deles ut slik at det skal være slik. Til tross for satsing på miljø og fattigdomsbekjempelse, er staten partisk, en pådriver for forbruk, og en naturlig venn av klassesamfunnet.

So Dark The Con of Man

Det er et mål at veksten i konsumprisene skal være 2,5 prosent. Nå kan årsakene være så mange, og teoriene være både kompliserte og uforståelige for folk flest. Forholdet er uansett slik at inflasjonen i Norge er, i likhet med i USA sterkt underrapportert. Videre er inflasjonen i vesentlig disfavør av de økonomisk svake.

Kampen mot fattigdom?

Vi importerer svært mye av våre forbruksartikler i Norge. Mye av dette er svært billig import (sett opp imot vårt høykost-system) som trekker de gjennomsnittlige inflasjonstallene ned. Hvem har høyest forbruk? Ikke sosialklienter ihvertfall, for å gi et tips. Det reelle inflasjonstrykket for de med minst å rutte med er derfor vesentlig høyere enn for gjennomsnittet. Mat, bolig, energi - det som er basisbehov - stiger mest. De lavest lønnede henger ikke med.

Dette er en ønsket politikk. Subsidiært er våre stortingspolitikere dillettanter og inkompetente fjols uten virkelighetskontakt. Take a pick.

So Dark The Con of Man

Systemet skattlegger deg gjennom ønsket inflasjon. Inflasjon spiser sparepenger, og favoriserer forbruk og lån fremfor nøkternhet og sparing. Boligbobler og det som verre er er et resultat av politikk, ikke folks dumhet. Lån og forbruk stimuleres. Inflasjon vanner ut pengene. Dermed blir de fattiges penger stjålet, og de med mest fra før (som selvsagt kompenseres gjennom lønnstillegg) løper fra. Klassesamfunn. Basert på forfordeling.

Inflasjon er den gamle, hemmelige skatt. Ingen diskusjon - helt usynlig. Men meget følbar. Og sammen med gode gamle regressive skatter veien til klassesamfunnet og diktaturet. Staten kan alltid introdusere mer penger i systemet (for eksempel ved å trykke opp mer penger, eller introdusere oljepenger). Dermed øker statens likviditet, samtidig som statens lån desimeres over tid - på bekostning av din økonomi. Og er du fattig, får du altså svi mer enn andre.

Staten kan dele ut nye penger på en rettferdig måte. For eksempel lik sum til alle. Eller en kan kompensere de svakeste i rettferdighetens navn. Dette skjer selvsagt aldri. Staten ønsker den makten det er å kunne forfordele. Hvorfor tror dere en gikk bort fra gull-standarden for lenge siden? Pengeverdien må være diffus.

Når noen får mer, får ikke bare de som ikke får noe null - deres eksisterende penger blir i tillegg utvannet.

So Dark The Con of Man

"The ideas of economists and political philosophers, both when they are right and when they are wrong, are more powerful than is commonly understood. Indeed the world is ruled by little else. Practical men, who believe themselves to be quite exempt from any intellectual influences, are usually the slaves of some defunct economist." - John Maynard Keynes

Slik er det. Og Keynes syntes det var en god ting.

My words trickle down, like a wound That I have no intention to heal.