Governator for President!

Arnold Schwartzenegger er selvsagt ikke aktuell som presidentkandidat i USA i denne omgang. For det første er han ikke med i racet, for det andre er han ikke opprinnelig amerikansk statsborger og dermed ikke kvalifisert.

Men det siste hinderet har han tro på at vil forsvinne hvis sukseen hans som Guvernør i California fortsetter. Hva er så denne sukseen i stor grad tuftet på? Tro det eller ei, Governatoren satser på miljøvern. Det stilles selvsagt spørsmålstegn om motivene til Schwartzenegger i den forbindelse. Og demokratene mener selvsagt han har stjålet deres ideer. Strengt tatt kan vel ingen påberope seg copyright på miljøvern! Slik jeg ser det er det viktigste at han virkelig GJØR noe.

I motsetning til for eksempel norske politikere. Som er rævvediltere av EU, og "selvsagt" skal være like gode som dem. Uten å ha noen helhetlig strategi. Uten å ville ta kostnader med det. Som heller vil tjene på det, og som mener veien ut av uføret er å bygge gasskraftverk med gassrensing til astronomiske beløp, samt å skatte seg bort fra det. Med andre ord. Du betaler.

Virkelighetens verden fungerer ikke slik. Look to California!

Ikke bare har California under Schwartzenegger påtatt seg å følge Kyoto-protokollen, noe Norge ikke er i nærheten av å kunne oppnå med det første...California BYGGER seg ut av problemene. De satser på nye teknologier. Deres satsing på hydrogendrevne biler viser i PRAKSIS veien å gå. Her i Norge skryter vi på oss at vi er opptatt av å gjøre noe. Men har overhodet ingen effektiv strategi. Hvor mange kan tanke miljødiesel eller hydrogen i Norge idag? Hvor er tankstasjonene? Hvor er satsingen?

Satsingen i Norge er tiltenkt privatpersoner. Betal ut av hvitøyet. Bli tvunget til å gjøre noe. Så kommer infrastrukturen etter når det blir lønnsomt for staten.

Psykologisk sett er dette det pureste idioti. Slikt skaper aversjon mot miljøvern snarere enn entusiasme. Tvang er forbundet med ufrihet og negativitet. Dugnadsånd er det vi trenger, men det forutsetter en mer positiv instilling fra alle parter. Avgifter uten at de er parret med reelle alternativer (uten avgifter) virker mot sin hensikt. Tilrettelegging og evne fra myndighetenes side til å satse gir grunnlag for en positiv trend og skaper entusiasme.

For mye forlangt å forstå her oppe i skatte-flaggellasjonens høyborg?

Effekten har mye til felles med teorien om sosial kapital. Mens frukten av våre anstrengelser er at vi legger om til forurensende dieselbiler for å få ned CO2 utslippene, er det i California blitt trendy å satse på null-utslipps hydrogenbiler.

Trendy! Smak på den Helen Bjørnøy og Co.

Bytt ut lederskapet! Arnold som president i Norge!

Frp driter på draget (igjen)

Av og til må man bare ta av seg hatten for dumhet. På Ørsta nektet ordføreren først å flagge for samene. Det er selvsagt smålig å ikke kunne markere denne nasjonaldagen.

For det er det det er. En nasjonaldag. Og norske samer er riktignok en mindretallsgruppe i samfunnet, men like fullt å betrakte som en del av Norge. Deres kultur og avstamning bør derfor respekteres som en selvfølge.

Men dette er ingen selvfølge for Frp. Frp er seg selv nærmest. De er representanter for en total egoistisk oss og dem kultur som selvsagt er både anakronistisk og farlig.

La oss se på argumentasjonen.

- Vi flagger jo ikke når Uganda har nasjonaldag heller

What? Que? Was? Uganda har da heller ingen offisiell flaggdag eller nasjonaldag i Norge? Ikke sist jeg sjekket kalenderen! Denne sammenlikningen er direkte morsom! På en avslørende måte.

Samtidig bommer leder i plenumsstaben ved Sametinget også hårfint med uttalelsen:

- Det vitner om uvitenhet om en nasjonal flaggdag for Norges urbefolkning (parafraset)

Det er riktig at samene er EN av norges urbefolkninger. Men vi stammer jo ALLE fra urbefolkninger som slo seg ned omtrent samtidig. Dette blir alikevel som en forsnakkelse å regne satt opp imot den totale dumhet i Frp. Saken går mye dypere enn flagging, må vite. I Finnmark er en redd for selve begrepet samisk nasjonaldag. I et skriv på dårlig norsk forsøker Frp seg på definisjonen: "En nasjonaldag er en dag som feires av et lands befolkning hvert år til minne om en spesiell begivenhet, og har i de aller fleste tilfeller noe med landets selvstendighet – eller frigjøring – fra et annet land å gjøre". Frp stiller altså spørsmålstegn ved hele feiringen. Fordi samene ikke har frigjort seg fra Norge?

Per-Willy Amundsen, samepolitisk talsmann i Frp uttaler:

- Det finnes ingen samisk stat. Derfor synes jeg det er unaturlig at det flagges på denne dagen. At det er en offisiell flaggdag er med på å nøre opp under konflikter mellom samer og ikke-samer

Og det gjør ikke Frp's holdninger?

Jeg sier: LOL!

Tillegg: Nasjon brukes i denne sammenhengen om "en gruppe mennesker med felles kulturell og sosial identitet". Og har således ingenting med samisk statsdannelse å gjøre. Jevnfør gjerne for eksempel "Cherokee Nation", som brukes om Cherokee stammen i USA. Som heller selvsagt ikke har noen egen stat. "Indian nation" var før fellesbetegnelsen på indianer-befolkningen i USA, idag mer politisk korrekt omtalt som Native Americans, men ennå faktisk brukt av mange indianer nasjoner.

U-hjelp som nytter!

Norsk(?) Hydro skal bygge et gigantisk vannkraftverk og aluminiumsverk. I Angola. Energikostnadene ble for store i Norge. Dette er gode nyheter. Mens vi driver selv-destruerende politikk her hjemme, søker stadig nye deler av det norske næringslivet et liv uten skyhøye kostnader, dyr arbeidskraft og avgifter bare en snur seg.

Dette er dårlige nyheter for Norge, som, stikk i strid med OECD's råd, stadig ensretter sitt næringsliv opp mot den destruktive og kortlivede petroleumsindustrien. Men det er kjempenyheter for utviklingsland. Angola vil sannsynligvis ha bedre nytte av Hydros investeringer på nærmere 30 milliarder kroner, enn det tilsvarende i utviklingshjelp.

Vannkraftverket har en kapasitet på mer enn fire ganger det gasskraftverket som vi bygger på Kårstø. Slike prosjekter trenger Angola. De er idag ennå et fattig land, men har den raskest voksende økonomien i verden.

Samtidig hører vi at et indisk selskap er interessert i å kjøpe opp Hydros aluminiumsvirksomheter. India er ikke lenger fattig, og er den nest raskest voksende økonomien i verden.

Og hvorfor skulle vi ikke selge arvesølvet? Det er jo ikke lenger vårt eget lenger uansett! Dette er global konkurranse på sitt beste. Og det viser hvor neste generasjons suksess vil ligge. Ihvertfall ikke hos oss. Til det vansteller vi oss for mye. Forhåpentligvis vil andre nasjoner være villige til å gi oss hjelp når vi trenger det. Om ca en generasjon eller to.

Norges energifremtid - Geotermisk varme?

FNs klimarapport er nettopp lagt frem, og det er ikke lystelig lesing. Klimaforandringene vil på en dramatisk måte forme fremtiden vår, uavhengig av om vi slutter å bruke fossilt drivstoff over natten. Tidsperspektivet er slik at effekten av dagens CO2 nivå i atmosfæren vil gjøre seg gjeldende lenge før jorden kan regulere dette overskuddet bort.

Dette er de harde fakta. Det er ingenting vi kan gjøre med det.

Alikevel er det ingenting som tyder på at vi tar inn over oss hva som må gjøres. Vi flikker og lager avgiftssystemer og kvotesystemer og later som om problemet er at folk har transportbehov eller oppvarmingsbehov. Det er ikke det. Det er det faktum at vi benytter oss i stor grad av fossile energikilder som er problemet. Og det problemet forsvinner ikke før vi implementerer annen type teknologi. Eller gir opp teknologi og går over til steinalderen igjen...

Dette er også harde fakta, selv om vi ikke liker å høre det.

90% av Norges energiproduksjon er fra fossile kilder. Nesten alt blir eksportert. Vi er nummer 7 på listen over oljeeksporterende land. Vi er altså et av de land som bidrar til elendigheten. Selv om vi ennå ser på Oljeeventyret som noe positivt. Selv om vi ennå gnir oss i hendene over all rikdom det sorte gull skaffer oss. Men prisen blir tilslutt dyr.

Dette er også harde fakta, selv om vi ennå ikke har tatt det inn over oss.

Det finnes muligheter. Forutsatt at vi kan produsere nok elektrisk strøm gjennom utslippsfrie metoder (vannkraft og vindkraft for eksempel), kan vi løse oppvarmingsproblemet, og fremdeles ha det levelig her i nord. Forutsatt at vi samtidig produserer nok overskuddsenergi fra slike kilder kan vi også produsere energi som kan lagres i energibærere som for eksempel hydrogen eller batterier. Slik kan vi også løse transportbehovet med minimal forurensing. Vær klar over at også biodiesel krever mer energi å produsere enn det en får ut, slik at alle slike løsninger krever et forråd av ren energi å ta av i utgangspunktet. Vær også klar over at andre biologiske varmekilder (ved, pellets) ikke er CO2 nøytrale uten at forbruket er mindre eller lik tilveksten. Under den industrielle revolusjon i England hugde en ned mesteparten av skogene som et eksempel. Idag bruker vi enda mer energi enn dengang, slike energikilder kan altså aldri være hovedkilder.

Til tross for at alt høres vanskelig ut, er det ikke slik. Vi kan løse denne situasjonen i løpet av et tiår eller to ved å:

1: Fase ut olje og gassproduksjon så snart som mulig

2: Bygge ut alternative, utslippsnøytrale energikilder

Vannkraft og vindkraft vil ikke være nok. Derfor må andre kilder vurderes. Og tilfeldigvis har vi en uutømmelig energikilde rett under bena våre. Geotermisk varme. Kort (og forenklet) forklart er dette systemer som pumper vann (sjøvann går bra, og det har vi nok av) ned i borehull, vannet tas senere opp som varmtvann eller damp, og driver generatorer eller brukes til fjernvarme.

Mellom 20 og 70 kilometer under bena våre ender jordens lithosfære, det vil si jordens ytre skall av fjell. Under dette begynner øvre mantel. Her er det allerede svært varmt, omtrent 900 grader Celsius. Så dypt behøver vi ikke å bore. Det finnes allerede geotermiske anlegg som benytter seg av temperaturer under kokepunktet, og som produserer elektrisitet eller fjernvarme.

Tilgangen på geotermisk varme er allerede kartlagt blant annet i Australia. En finner at det sjelden er mindre enn 100 grader på dybder på 5 kilometer. Flere steder er temperaturen så høy som 360 grader på samme dybde. Australia har tilgjengelig mer enn 23 millioner petajoules innen 5 kilometers dyp, tilsvarende 7500 års forbruk. Borer en dypere ligger et i praksis uendelig reservoar av varmeenergi nærmere mantelen.

Svært forenklet kan en si at en sjelden behøver bore mer enn 6 - 7 kilometer for å kunne tappe denne energikilden effektivt. Her er noen grunner til at vi bør gjøre det:

* Geotermisk varme er i likhet med vannkraft i praksis evigvarende

* Ingen utslipp av CO2 eller andre drivhusgasser

* Tilnærmet null utslipp av andre forurensende stoffer

* Selv om det tekniske utstyret selvsagt må vedlikeholdes, er selve borebrønnen(e) en engangsinvestering

* Alle land kan bruke denne teknologien, uavhengig av geologi, selv om boredybden selvsagt varierer

* Investeringer i geotermisk varme er investeringer i fremtiden, en fremtid med nesten ubegrenset, ren, energi

* Prinsippene involvert er relativt "low-tech" i forhold til mange andre løsninger

* Vi har allerede boreteknologien fra tunnelprosjekter og oljeindustrien

* Vi må gjøre det nå, før oljen tar slutt og verdensøkonomien kollapser (enda verre, i framtiden har vi kanskje ikke nok energi tilgjengelig til slike prosjekter)

Ting som taler imot geotermisk varme:

* Investeringene er initiellt store (men ikke større enn oljerelaterte investeringer på sokkelen)

* Det politiske system er avhengig av oljen i budsjettsammenheng og det er en vanskeligere jobb å leve av et levedyktig næringsliv istedet for å surfe på eksport av olje (vi har med andre ord malt oss inn i et hjørne)

* På kort sikt virker det mer lokkende å drive ikke-bærekraftig avgiftsavlat (tanken om at penger kan brukes uavhengig av tilgjengelige ressurser er fremdeles sterk hos den dillettantiske politiske elite)

Her er uansett en mulig løsning presentert. Jeg har ingen tro på at vi virkelig lar være å pumpe opp hver siste dråpe av nordsjøen. Det finnes ingen egentlig vilje til miljøvern på stortinget, bare tåkeprat.

Til slutt vil jeg kommentere at løsningen skissert her er basert på "dry-rock" type geotermisk varme. Enkelte steder finnes enklere løsninger, der geotermiske lommer, ofte i sammenheng med vannkilder, finnes nærmere overflaten. Dette er for eksempel tilfelle på Island. Det finnes imidlertid hundrevis av geotermiske kraftverk av forskjellig type allerede i drift forskjellige steder i verden.

Helen Bjørnøy i hardt vær

Helen Oddveig Bjørnøy har hørt så mye på offisiell miljøvernpropaganda at hun virkelig trodde Norge ønsket å være bedre enn EU i miljøvern. Uansett. Det endte med kjeft, fordi i politikk-land bør en vite bedre enn å tallfeste noe som helst. Men alt dette er selvsagt ubetydelig i den store sammenhengen. La nå politikerene krangle om hvem som sa hva, hvem som irettesatte, eller ikke irettesatte, osv. Det betyr overhodet ingenting.

Det som betyr noe er at politikerene spiller med falske kort. Det høres ut som om vi nå skal bli miljøvennlige, og det høres ut som om regjeringen er med på dette. Det er de overhodet ikke.

Til nå er alle tiltak omkring miljøvern lagt på innbyggerene i dette landet, som krav, avgifter eller lovendringer. Uten at miljøvennlige alternativer er lagt til rette for. Dette gjør ikke bare hverdagen økonomisk vanskeligere for mange, det er også kostnadsdrivende, og det ødelegger i stadig større grad muligheten til å drive næringsvirksomhet i Norge. Vi gjør oss avhengige av oljevirksomheten, som er selve problemet i utgangspunktet!

De VIRKELIGE prognosene finner vi her.

For å sitere: "Fram mot 2010 forventes en stor økning i utslippene fra blant annet petroleumsvirksomheten. En generell økning i utslippene fra fyring og transport forventes også på grunn av den økonomiske veksten".

Og politikerne snakker som om økte avgifter og dieselbiler vil løse problemet...

OECD mener norge sliter blant annet med for høyt pengeforbruk (så derfor satser vi på å gjøre det ennå dyrere for oss selv), for liten investering i privat sektor, (så derfor ødelegger vi mest mulig for innovasjon og nyskapning) og desto større forbruk i offentlig sektor. Vi bør snarest mulig få flere ben å stå på (så derfor ensretter vi næringene våre stadig mer). Økonomien vår henger ikke lenger på greip. Riktignok har vi store penger på bok, men som de pottitbønder vi egentlig er (Unnskyld alle bønder!) ser vi ikke faren ved å lage dyrtid, samtidig som den reelle verdiskapende produksjonen viker i stadig større grad for oljesektoren. En sektor som ikke varer lenger enn inn i neste generasjon.

Oljefondet er ikke engang stort nok til at Norge kan betale sine pensjonsforpliktelser! Flaut, siden vi i fattigere, men nøysommere tider, faktisk klarte det.

Norge har brukt opp sin tidligere formue (blant annet pensjonsfond) til å bygge ut oljeeventyret. Avkastningen har vært stor, men prisen vi betaler er en dyrtid uten like. Som vanlig er det de minst lønnede som sliter mens andre skummer fløten.

Joda, jeg sutrer. Men pipa får en annen låt når økonomien krasjer i fjellveggen! Og at den gjør det er like sikkert som at vi er midt oppe i klimaforandringer.

Nå skal vi altså også ta støyten for at Norge skal være miljøvennlig. Implementerer vi mer miljøvennlig teknologi? Nei. Faktisk øker vi bruken av forurensende teknologi. Og oljesektoren går i spissen. Faktisk er oljesektoren den største miljøsynderen i Norge, og bidrar med ca 30% av totale CO2 utslipp. Det er som tidligere nevnt ventet at dette øker.

Hvordan kan det ha seg at vi har så evneveike politikere at vi sitter i denne saksa?

Ikke vet jeg, men kanskje hele verden er gal. Se på dette regnestykket: Norge skal bruke 10 milliarder på å rense CO2 fra Mongstad. Dette betyr i praksis at Norge kjøper mindre CO2 kvoter. Disse kvotene kan altså andre kjøpe opp, og slippe ut tilsvarende CO2. Utslippene med kvotesystemet er KONSTANT! I tillegg vil Norge bruke den oppsamlede CO2 gassen til å presse mer olje ut av reservoarene, med det resultat at det totale CO2 utslippet over tid i virkeligheten øker!

Og alikevel synes vi dette er bra saker? Vel, stortingsrepresentantene våre sier det sikkert ikke, men de burde det: There is a sucker born every day!

Til tross for fagre ord, her er forventet utslipp av CO2 i Norge:














Skal vi som forbrukere kompensere for dette må vi:

Slutte å bruke bil totalt med den effekt at norge stanser opp

Bruke i størst mulig grad elektrisk strøm til oppvarming

Legge ned mesteparten av industrien

Subsidiært kan vi istedet:

Legge ned oljeindustrien

I virkeligheten vil vi nok heller kjøpe noen kvoter og lage noen nye avgifter på toppen av de gamle, og gjøre som strutsen.

Nye byggeforskrifter

Nye byggeforskrifter er i boks, og krever tettere hus, alternativ oppvarming og peis i alle nye boliger.

Som alltid velger vi å lovpålegge oss bort i fra problemer. Morsomt på en måte, i og med at det samtidig indikerer at andre virkemidler faktisk ikke virker. Så neste gang en fra regjeringen hevder at økte strømpriser sikrer strømsparing og andre "miljøtiltak", kan en altså være sikker på at de ikke har tro på det selv.

De fleste lover og regler har en god intensjon. Så også denne. Men tydeligvis har en overhodet ikke tro på at fri konkurranse og fri vilje styrer menneskers valg i markedet.

Er så disse forskriftene feil? Isolert sett ikke, i og med at de totale omkostninger for en bolig i dens levetid sannsynligvis går ned. Imidlertid vil det selvsagt med disse reglene ihvertfall ikke bli BILLIGERE å etablere seg i utgangspunktet. Kostnadsøkninger opp mot ti prosent har blitt nevnt. Og det på toppen av et allerede skyhøyt prisnivå. En tvinger her blant annet lavtlønnede i Norge til å bruke enda mer på bolig (og sutrer i ettertid om at folk "sparer" mer i bolig). Vi har nå så stort klasseskille mellom fattig og rik i Norge at det bør vurderes å SETTE NED kravene for en rekke inntektsgrupper. Eller kan vi forvente en økning av minstelønn og/eller økning i bostøtte?

Norge kjører som alltid på papiret på første klasse, problemstillingen er at allerede idag er det ikke alle som henger med i svingene. Nåja, det problemet er på et annet budsjett. Hovedpoenget er at dette er den største miljøsatsing i Norges historie, og det er du og jeg som betaler gildet.

Hva med miljøgevinsten? Selvsagt slipper Norge med slike tiltak å investere i infratruktur til sine innbyggere, under dekke av å være miljøvennlig (dritten kan vi jo sende utenlands), men her gjør vi en gedigen bommert. Norge er allerede et av de verste landene i verden på innemiljø, og nå blir det sannsynligvis verre.

Innemiljøet er avhengig av at inneluften skiftes ut med ett gitt volum per time i forhold til totalvolumet UAVHENGIG av hvor godt isolert og tett huset er. Dårlig inneluft gir syke mennesker. Syke mennesker gir, bortsett fra dårlig livskvalitet for den enkelte, enorme kostnader for samfunnet. Igjen ser vi at "the Norwegian way" er å spare, koste hva det koste vil.

Mer om innemiljø kan du lese her.

Som om ikke dette er nok, er Norge, på grunn av at svært mange boliger er bygd på grunnfjell, et av de landene i verden som er mest utsatt for radongass. En forutsetning for å ikke være utsatt for denne potensiellt dødelige gassen mange steder er god utskifting av luft.

Uheldigvis for norske politikere betyr det varmetap i norske vintre. Termodynamikken lar seg ikke vedta bort. For at det skal bli levelige forhold i disse nye, tette husene, må det altså luftes som aldri før.

Radongass er forresten verdens nest største årsak til lungekreft, nest etter røyking.

Men det viktigste er å spare. Det er sikkert derfor det også blir hentet inn milliardbeløp i såkalt nettleie, mens nettet, istedet for å bli vedlikeholdt (hvor BRUKES disse pengene?) gradvis foreldes.

Vi er også så flinke på miljøvern at vi legger tilrette for sykdomsfremkallende dieselbiler. Enkle løsninger er visst det beste. Uavhengig av om det går ut over noen.

Mennesker betyr visstnok ingenting i Norge. Vi er et nødvendig onde. Og sparing er det viktigste. Bare en ikke sparer for mye i bolig... Det finnes da alternativer, gjør det ikke? Å bo i telt er både sunt og godt. Og inuittene klarer seg for eksempel bra i igloene sine. Bare så synd at slikt regner bort her på vestlandet. Så da må jeg nok fortsette å spare i boligen min.

Dæng! Og jeg som for en gangs skyld tenkte å være politisk korrekt!

Etikkens nytale - genetikkens dilemma

Ny teknologi gir nye muligheter, på godt og vondt. Mye tyder imidlertid på at vi har mistet kompassbæringen totalt når det gjelder å orientere oss i det etiske terrenget.

Mye er sagt om stamcelleforskning, og genetisk seleksjon. Helt klart er dette i grenseland av hva som kan kalles etisk forsvarlig. Ville vi for eksempel helst sett at ingen med Downs syndrom ble født? Er dette siste generasjon? Får vi endelig raserenhet?

Raserenhet brukt bevisst provokativt. Hva blir neste avvik som skal utslettes? Og hva gjør det med menneskeverdien til dem som allerede lever?

På mange måter verst i forbindelse med den totale etiske kortslutning er alikevel at det åpnes for donorbarn. I Dagbladet den 8. juni 06 under overskriften "Forvirret motstand" hevdet for eksempel professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Jens Saugstad, at argumenter mot endringer av bioteknologiloven "avslører en svak etisk forståelse". Er det slik filosofi som skal lede oss inn i fremtiden? Saugstad mener det er helt naturlig at et donorbarn blir plukket ut blant alternativer av befruktede egg (Pre implantation Genetic Diagnosis) i den hensikt å sikre en genetisk kompatibilitet for å ekstraktere organer til et annet sykt barn.

Et tenkt scenario; et barn trenger nyretransplantasjon, foreldrene bestemmer seg for å få et barn til for å gi en av dets nyrer til det første barnet. Dette redder et liv.

Hva er galt med det scenarioet? Og hva er galt med argumentasjonen for at dette scenarioet er etisk forsvarlig?

Det grovesteste overtrampet er faktisk i forhold til menneskerettighetene. Og det er ikke det at andre barn blir valgt bort på grunn av dårlig kompatibilitet som er basisproblemet. Ei heller at hvis prøverørsmetoden blir brukt for å sikre "genetisk kvalitet", så risikeres misdannelser i utgangspunktet på grunn av prosesssen. Ikke engang det at donorbarnet kan få helseplager i forbindelse med tapet av et organ er det viktigste. Problemet ligger fundamentalt i at ingen foreldre eier sine barn. Et barn er et selvstendig individ som eksisterer med egne rettigheter. Et barn er ikke foreldrenes eiendom!

Et barn kan ikke selges. Det kan heller ikke deles opp i sine enkelte komponenter og selges som reservedeler. I slike tilfeller ville foreldrene under normale omstendigheter umiddelbart blitt fratatt sine barn, og med rette vurdert av samfunnet som forbrytere.

Men hvis foreldrene allierer seg med en lege og planlegger å bruke "reservedeler" før barnet er født, er det greit?

Et argument er at en kan leve med en nyre. Donorbarnet fratas ikke sitt liv i dette scenarioet. Det forandrer imidlertid ikke på hovedpoenget. Hverken foreldrene eller legen eier donorbarnet. Slike beslutninger kan derfor ikke være etisk korrekte. Punktum.

Om få år kan nok barn fødes uten hjerne, som rene reservedelsmennesker. Er det slik vi vil ha det? Vil vi ta alle rettigheter fra det ufødte liv og i tillegg videreføre dette totale ranet etter fødsel? Mye tyder på at utviklingen går i slik retning.

-"Always recognize that human individuals are ends, and do not use them as means to your end". Immanuel Kant.

Tillegg:

Professor i Filosofi Jens Saugstad har i kommentarfeltet poengtert at han overhodet ikke går inn for muligheten til at donorbarn kan brukes til å donere organer som for eksempel nyrer. Den nye loven dreier seg om muligheten til å donere kun fornybart vev. Jeg lot meg altså rive med litt av medias omtale av saken. En takk til Saugstad for at han tok seg tid til å oppklare denne misforståelsen. Mea Culpa. Min prinsipielle holdning er imidlertid den samme også til donasjon av fornybart vev. Se kommentarfeltet for detaljer.

Norges vanære

Norge bidro i stor grad til at de allierte kunne vinne andre verdenskrig. Den tyske invasjon ble hindret lenge nok av norske militære styrker til at invasjonen feilet i hovedsak på to områder. Administrasjonen (regjering og Konge) ble ikke tatt til fange, og, som en konsekvens av dette, og langt viktigere, norsk shipping kom ikke under kontroll av tyskerne.

På mange måter var det siste et avgjørende moment i krigføringen under andre verdenskrig, da overlevelsesevnen til England i hovedsak var basert på å motstå Tysklands uinnskrenkede ubåtkrig. Den tyske Kriegsmarine hadde som formål å utarme England. En strategi som Admiral Dönitz' ubåvåpen nesten lykkes med. De 30 000 norske krigsseilere bidro blant annet til at England fikk bygget opp lagre av olje og ammunisjon, som igjen muliggjorde krigsoperasjoner, både i nord Afrika, samt bombetokter, senere invasjon på det europeiske fastland. Uten ressurser i England ville Tyskland langt på vei kunne kjempe en en-frontskrig. Med de små marginer som den sovjetiske invasjonen ble tapt med, kunne dette fått katastrofale følger for de allierte.

Begivenhetenes gang var på mange måter ikke hjulpet av norske myndigheter. I lang tid hadde norges forsvar vansmektet, materiellet var gammelt, og nok ammunisjon fantes ikke. Ikke før det var for sent reagerte den norske regjering med å innføre avgifter for å finansiere en militær satsing. Fordoblet omsetningsavgift, bensin-, tobakk-, øl-, tonnasjeavgift og en verneskatt. Heller ikke dengang kunne avgifter rette opp en i utgangspunktet umulig situasjon.

Avgiftsøkningene bidro sterkt (og avgjørende) til den etterfølgende "dyrtiden", som blant annet resulterte i krav om høyere lønninger. Funksjonærer fikk mellom 8 - 9 prosent lønnsøkning. De fattigste arbeidere fikk leve med dyrere levekostnader. Ingenting er nytt under solen.

Den 8 april 1940, ble et tysk transportskip, "Rio de Janeiro", torpedert av britene utenfor Lillesand. Overlevende tyske soldater meddelte at det hadde vært hester og kanoner ombord, på vei til Bergen, for å "hjelpe" Norge. Til tross for at regjeringen ble informert, ble ingenting foretatt. Ingen av de fem brigadene i sør-norge ble mobilisert. Kystfortene ble ikke satt i beredskap, og hadde uansett bare en fjerdedel av sine mannskaper på post. Marinen ble ikke samlet i noen operativ enhet.

Da regjeringen om morgenen 9. april endelig bestemte seg for å utstede alminnelig mobiliseringsordre (altså gjennom brev, ikke kringkasting), var det selvsagt for sent.

De fleste kjenner historien videre. Flere kystfort forsinket den tyske landgang, viktigst var Oscarsborg i Oslofjorden, som senket slagkrysseren Blucher. Følgen var at tyskernes landgang ikke ble som planlagt i Oslo havn. Konge, regjering, og gullreserver ble dermed reddet. Norske tropper forsinket med stor tapperhet videre tysk fremrykking til tross for store mangler i utstyr og ammunisjon, og den norske regjering kunne derfor evakueres til England. De væpnede landstyrkene kapitulerte i begynnelsen av mai. Stort sett på grunn av mangel på ammunisjon.

I England rekvirerte den norske eksil-regjering kontroll over alle norske skip, gjennom Nortraship. Nortraship var dengang verdens største handelsmarine, etterhvert med over 50 kontorer etablert over hele verden. Inntektene herifra var regjeringens hovedinntektskilde, og ble brukt til å finansiere egne utgifter samt den videre norske krigsinnsats. Også varer og tjenester under oppbyggingen av Norge etter krigen ble betalt i stor grad av disse inntektene. Kanskje mindre kjent er at Nortraship forhandlet frem en avtale med britene som reduserte norske sjømenns lønninger, og satte de sparte pengene inn på et hemmelig fond. Dette fondet ble det etter krigen en rettsak om, krigsseilerne mente de lovlig hadde råderett over dette. Høyesterett gav imidlertid den norske stat råderetten.

Først i 1969, altså 24 år(!) etter krigens slutt, gav den norske regjering krigsseilerne krigspensjon. Dette til tross for at tjenesten hadde vært hard, med store tap, og mange krigseilere hadde utviklet psykiske plager, seinplager, etter flere år i krigssoner. 4000 norske sjøfolk mistet livet under krigen, og 710 skip gikk ned.

Rederiene fikk sine skip tilbake etter krigen. Tap var selvsagt forsikret.

Den norske "handelsmarinen" var i virkeligheten en "krigsmarine" under krigen. Over 3000 kanoner, og nesten 4000 maskingevær ble montert på skipene. Flåten var aktiv under krigsoperasjoner som evakueringen fra Dunkirk, samt landgangen i Normandie. Skipenes hovedoppgave var selvsagt å frakte forsyninger i konvoier til England, og senere Sovjet via murmansk, men mindre skip som hvalskip og trålere ble for eksempel også brukt som minesveipere.

Den totale kompensasjonen for de overlevende sjømennene i 1969 var på 155 millioner kroner. Knapper og glansbilder.

Mange norske sjøfolk havnet også i krigsfangeskap. Blant annet i Tyskland, Japan, og Nord Afrika.

700 nordmenn ble umiddelbart internert i Vichy-franske fangeleirer i Nord Afrika da krigen brøt ut. Disse har ennå ikke blitt kompensert. Flertallet i en komité nedsatt av stortinget kom til at: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har stor forståelse og medfølelse for de lidelser som mange av krigsseilerne ble utsatt for under 2. verdenskrig. Flertallet mener imidlertid at det ikke er gitt at alle som ble berørt av vanskelige forhold under 2. verdenskrig, skal tilkjennes en rimelighetskompensasjon. Det vises til St.meld. nr. 44 (2003-2004), som Stortinget har sluttet seg til, der det er gitt en generell vurdering av hvordan fremtidige krav fra ulike grupper skal behandles. Det er uttalt at det i utgangspunktet bør være en høy terskel for å utvide billighetserstatningsordningen.

Forståelse og medfølelse koster som kjent ingenting. Høye terskler er jo også etterhvert sosialistenes modus operandi i velferdssamfunnet. Les hele komiteens merknader her.

Dette er en del av Norges skam. Kanskje vi snart bør ta denne saken opp på ny? De fleste det gjelder er jo allerede døde. Og betaler vi med knapper og glansbilder igjen, bør det vel finnes penger på et eller annet budsjett. Mitt forslag er at det samtidig arrangeres en æresfest med gratis mat og børst til stortingsrepresentantene fra AP og SV, samt arrangeres foto-opportunities, så får de også noe ut av det.

Posten sliter

At posten har hatt problemer i lengre tid er ikke en hemmelighet. Nye tiltak introduseres nå for å forbedre et frynsete rykte.

* ekstra flyavganger
* økt bemanning i Oslo, Stavanger og Bergen
* daglig oppfølging av kvalitetsbrist
* rekruttere flere postbud
* flere bilavganger
* overgang fra fly til flere biler i Sør-Norge
* pakker flyttes gradvis over fra SAS til West Air

Kilde

Enkelt sagt oppfyller ikke Posten lenger konsesjonskravene. Det til tross for at de er "modernisert" som det holder, og hadde et overskudd over milliarden i fjor.

* I lengre tid har Posten reorganisert, effektivisert og kuttet i antallet ansatte.

* I lengre tid har Posten antatt at postvolumet skulle gå ned på grunn av digitale media

* I lengre tid har fokus vært mer på å tjene penger enn å utføre jobben

* I lengre tid har Posten misbrukt sin monopolsituasjon til å maksimere profitt og minimere service

Mitt forslag er derfor at det eneste tiltaket som hjelper er å skifte ut ledelsen. De har konsekvent bommet i sine analyser, og de har tydeligvis ikke den kompetanse som kreves for å drive moderne postvirksomhet. Har jeg tro på at dette skjer? Selvsagt ikke. Istedet er det nok de ansatte som nok en gang skal under pisken for å være mer effektive og redde dagen.

Velstandens memer

Norge har aldri vært rikere. Vi har aldri konsumert mer. Vi har aldri vært så lite fornøyd. Vi har aldri levd på en større løgn.

Noen av de etablerte "sannheter" i den særnorske meme-verden:

* Norge har lite klasseskiller.

Feil. Forskjellene mellom fattige og rike
øker. Men det er IKKE problemet. Det var verre før. Men før var det to verdener. En for fattige og en for rike. I vår iver etter å gjøre alle like har vi etablert et samfunn der det ikke er rom for å være fattig. Og så leker vi at de fattige ikke finnes. Eller at de må stå opp om morran, så er alt ok. I virkeligheten er likhetsprinsippet en fiasko som sender mange over på trygd og/eller kommunale boliger. Lista er satt høyt for at fasaden skal være pen. Og når kostnadene øker, så klages det. Alternativet er selvsagt enda større kostnader i form av et inkluderende arbeidsliv subsidiært enda høyere kostnader ved sosiale konflikter. Historien burde ha lært oss det.

* Vi er rike.

Feil. Det vil si, noen er jo alltid rike. Alikevel er vi ikke rikere enn gjennomsnittseuropeeren. Riktignok har vi mye penger mellom hendene, men det trenger vi også i et avgiftsregime og i en oljeøkonomi som snart gjør at en standard bolig ligger utenfor lavtløntes rekkevidde, og en ny bil bare kan være en drøm for mange. Vi har til og med stelt oss slik at å ha det varmt om vinteren er en luksus. Joda, vi ER rike. Men denne rikdommen presser på mange måter en uoppnåelig verden ned over hodene på mange. Er det menneskelig rikdom? Uansett, ER vi virkelig rikere enn før, eller bare leker vi det?: Nedbetalingstiden på boliglån øker. Gjeldsbyrden øker. Vi har faktisk aldri hatt større gjeld i forhold til inntekter. Vi har problemer med å finne penger til vedlikehold av offentlige bygninger og veier. Sykehusene sliter økonomisk. Er vi virkelig så rike, eller lever samfunnet vårt egentlig over evne?

Og er ny mobiltelefon hvert år en målestokk på vellykkethet?

* Vi er miljøvennlige.

Feil. Vi pumper opp mer olje og gass per innbygger enn gjennomsnittet i verden. At vi bretter melkekartonger er som å pisse i havet. Vi forbruker tusen ganger mer ressurser enn de minst utviklede i verden. Vi hjelper mer til med å forsøple jorden enn å pleie den. Moderne norsk miljøvern går ikke ut på å redusere skadevirkninger på miljøet ved å innføre nye systemer og andre teknologier, istedet søker vi etter å tjene penger på å "parkere" klimagasser i nordsjøen, slik at vi også kan ta opp mer olje. Slike reduksjoner i klimagassutslipp er i virkelighetens verden nytteløse så lenge vi faktisk ØKER den totale prosentandel klimagasser i atmosfæren år for år.

Så lenge maktsystemet i Norge er styrt av Oljemafiaen, er også løsningene basert på oljeteknologi.

* Vi er snille og greie i dette paradislandet.

Ja, er vi ikke det da? Ikke har vi diktatorer, vi megler i konflikter, vi gir masser av penger i u-hjelp, vi har et sosialt sikkerhetsnett.

Feil. Vi har riktignok et demokrati, men det er ikke alltid folkeviljen blir tatt hensyn til. Det politiske spillet har ingenting med snillhet eller omtanke å gjøre, men mer med propagandatenkning til neste valg og politisk manøvrering. Det store SPILLET om makt og gode pensjonsordninger... Vi har Gerd Liv Valla og annen maktmafia. Våre meglingsforsøk har ennå ikke skapt fred i verden. Oslo-avtalen blir idag mer eller mindre betraktet som en bommert av begge parter, som et eksempel. Verdien av U-hjelp kan diskuteres. Ofte høres det ut som om våre politikere er mer interesserte i å diskutere hvor my vi gir (hvor snille vi er) enn reelle effekter av denne hjelpen. Vårt sosiale sikkerhetsnett skaper, samtidig som det riktignok gir en sikkerhet mot å sulte ihjel, tapere som blir avhengige av hjelp fordi arbeidsmarkedet skyr syke som pesten, og fordi helsevesenet vårt står maktesløst til å løse oppgavene det står overfor. Måten vi behandler mennesker på er i mange tilfeller skammelige. Og skammen tar visst ingen ende.

* Vi har gratis skole.

Feil. Egenandelene vokser, og for mange er for eksempel SFO kostnader på barnetrinnet en stor byrde. Studentene har ikke råd til å studere på
heltid. Fortsetter dette er vi på full vei tilbake til at videre utdanning blir forbeholdt de rike. Dessuten er hele konseptet om "gratis skole" feil. Skolen blir i virkeligheten betalt av hver enkelt gjennom skatteseddelen. På den måten er det slik at de som benytter seg mest av tilbudet er de som får mest igjen for pengene. Med andre ord er de høyest utdannede i Norge subsidierte av de som ikke tar høyere utdanning. Krav om høyere lønn for akademikere bør i en rettferdig verden derfor møtes med krav om høyere studielån.

En tannlege er for eksempel idag mer subsidiert enn en gjennomsnitts sosialklient. Det tenker vi sjelden på, fordi tannleger er vel mer verd enn en døgenikt? Joda, sosialrasismen lever i beste velgående sammen med annen rasisme i dette fagre landet. Vi tenker bare ikke over det, fordi alle land har sine memeplexer, samlinger av
memer, som sniker seg inn hos oss, enten vi liker det eller ei.

* Vi er gode på ski.

Nja, ikke så gode som vi engang var. Heldigvis så fører klimaforandringene til at vi innen denne generasjon ikke lenger har muligheter for vinteridrett, så kan vi ihvertfall slutte å skryte av det ;O)

Kartell-landet Norge

Kartell: (oftest) en ulovlig prisoverenskomst mellom leverandører på et marked. Ofte er leverandørene store og har et oligopol (monopollik tilstand med få aktører).

Norge er et land der karteller stortrives. På mange områder er næringslivet sterkt avhengige av lisenser, konsesjoner, eller bevillinger fra staten. Vi er også et lite land der det både er dyrt og vanskelig å drive småbedrifter i konkurranse mot de store. I tillegg er staten selv tungt inne med eierskap i store bedrifter. Få, og store aktører blir regelen.

Eksempler på slik virksomhet er for eksempel oljesektoren, der Statoil/Hydro fusjonen understreker utviklingen mot oligarkiet på en glimrende måte. Et annet eksempel er flyselskaper, der vi hadde en fusjon av Braathens og SAS, som sammen ble en gigant som konkurrerer mot et relativt lite antall andre aktører. Kollektivtransport er som regel monopolistisk innenfor hver enkel by eller kommune, togtransport har statlig monopol. Vi har hatt skandaler med asfaltoligarkier og prissamarbeid, de store kraftprodusentene er relativt få, dominert av Statkraft, og driver (lovlig) prissamarbeid gjennom Nordpool, osv. Vi hadde nylig sammenslåingen av Prior og Gilde. Antallet distributører av matvarer i Norge er begredelig liten. Posten har monopol, og behøver derfor ikke bekymre seg om juleposten kommer frem eller ei. Listen kan sikkert gjøres lenger.

Siste grein på stammen, nesten bokstavelig talt, er at landbruksdepartementet vil legge forholdene til rette for større prissamarbeid og kartellvirksomhet innen skogbruket. Stikk i strid med for eksempel konkurranseloven.

I en kommentar skriver Konkurransetilsynet: "Det fremgår av konkurranseloven § 1 at lovens formål er å fremme konkurransen for derigjennom å bidra til effektiv bruk av samfunnets ressurser. Både kartellvirksomhet og misbruk av et foretaks dominerende stilling kan begrense effektiv bruk av samfunnets ressurser og lede til samfunnsøkonomisk tap. Det samfunnsøkonomiske tapet kan blant annet oppstå som følge av begrensninger i produksjon og innovasjon , mindre kostnadseffektive foretak, og høyere priser for forbrukerne."

Så det er vel det vi får anta regjeringen er ute etter da. Mindre effektivitet for de store selskapene, men bedre inntjeningsevne. På bekostning av forbrukerne. Lett å drive business når en dikterer prisene, vet du.

Landbruksdepartementet skal diskutere saken med Fornyingsdepartementet. Å forklare hva Fornyingsdepartementet egentlig gjør er mer enn en dåre kan spørre og ti vise kan svare.

Alt ligger til rette for mer sosialistisk turbokapitalisme, med andre ord.

Den som hadde hatt aksjer i Statskog...

Strømprisene videre opp

Har kraftbransjen troverdighet? Dette året har vi hørt om strømkrisen som ikke kom. Delvis på grunn av varmere klima, delvis på grunn av mye nedbør. Sannsynligvis delvis også på grunn av at regjeringen advarte bransjen mot å kjøre sitt eget løp uten tanke på samfunnets interesser.

Alikevel ler kraftbransjen hele veien til banken. Statistisk Sentralbyra melder: "Husholdningene betalte i gjennomsnitt 51,5 øre/kWh i 4. kvartal i år, eksklusive avgifter og nettleie. Det er 18,1 prosent høyere enn i 3. kvartal og 74,9 prosent høyere enn i 4. kvartal i fjor. Foreløpige tall viser at total strømpris medregnet avgifter og nettleie var 91,5 øre/kWh i fjor, en økning på 22,4 prosent fra 2005."

Så, til tross for mindre forbrukt elektrisk kraft (eller kanskje nettopp derfor?), har prisene steget. Strømsparing fungerer med andre ord ikke. Og miljøet tjener heller ikke, i og med at det ikke finnes mer naturvennlig kraft enn vannkraft. Mer pellets, mer ved, osv gir overhodet ingen miljøgevinst.

Uten at noen synes å reagere, er kraftprisen nå, om enn ikke så sakte, så ihvertfall sikkert, på vei opp mot rekordnivået i 2003.

Og propagandaen sier at vi må tåle høyere priser, fordi vi ennå har noe av den billigste el-kraften i europa! Nå vet ikke jeg hvordan en regner seg frem til dette, men standard matematikk kan det ikke være som er brukt.

Ifølge dette EU-dokumentet ligger Norge som nummer 5 av 30 europeiske land på kostnadstoppen (husholdninger). IKKE MEDREGNET NETTLEIE. Så kan en jo gjette seg til hvem som har høyest nettleie?

Poenget er at vi ligger langt over GJENNOMSNITTET i EU. Og det til tross for at vi har billig vannkraft og naturgitte forutsetninger som gir langt høyere oppvarmingskostnader enn de fleste EU land. I tillegg har Norge som nasjon aldri bygd ut annen infrastruktur for oppvarming enn for el. Noen skummer definitivt fløten av denne situasjonen!

Regjeringen leker miljøvern

Regjeringen får ros for klimasatsing. Norges naturvernforbund synes snakk og klimakvoter for regjeringens reisevirksomhet er "veldig positivt".

Jeg synes det er trist. Jeg synes det er kjempetrist at regjeringen synes det er miljøvern å bruke skattebetalernes penger til å kjøpe seg "god samvittighet" for utstrakt reising med fly. Kanskje finnes ingen alternativer til fly, men å fremstille det som miljøvennlig er bløff.

Det de egentlig sier er: Fortsett som før! Vi kjøper oss fri, og håper at ingen merker at utslippene er de samme. Finnes det miljøvennlige alternativer er disse tydeligvis så ubrukelige at regjeringen ikke kan bruke dem. Snakk om å gå foran med ett godt forbilde.

Skal de betale klimakvoter for SUV'ene og limoene også?

Betalingen for klimakvotene skal brukes til klimatiltak i fattige land. Som om det er de fattigste landene som behøver klimatiltak! Det er land som blant annet Norge som forurenser. Men det er altså fattige land som skal stå for miljøtiltakene. Logikken er Orwellsk.

Sannheten er at dette er nok et eksempel på nytale, der vår rike del av verden kjøper seg avlat til å FORTSETTE SOM FØR, mens vi kaster smuler til de fattige FORDI DE IKKE SKAL FÅ SAMME MULIGHETENE TIL Å FORURENSE LIKE MYE SOM OSS!

En rettferdig fordeling? Miljøvennlig? Sikkert i bakvendland!

Jeg lurer på om jeg skal kjøpe litt "klimakvote" hos Naturvernforbundet og brenne opp en ti - tolv bildekk i hagen. Bare for å være miljøvennlig, liksom.

Ineffektiv effektivitet

Norske leger er nå så effektive at det går på bekostning av blant annet opplæringen av legestudenter.

Vi som er kronisk syke har vært klar over denne problemstillingen lenge. Et legebesøk er ikke mer enn et kvarter langt, derav går ofte fem minutter eller mer med til å føre inn data i journalen. På denne måten blir pasientens møte med legen ofte svært fragmentert, og dette tydeligjøres spesiellt ved kroniske tilstander. Med et slikt "effektivt" tidsskjema blir det vanskelig for både pasient og lege å sette ting inn i sammenheng, fokus blir "akkurat nå".

Det hjelper heller ikke at de fleste leger utover dagen er både en halv og hel- time forsinket i forhold til "skjema". Selv den beste lege kan gi et noe uryddig inntrykk ved et så stort tidspress. Og mange pasienter vil være svært vare for det de kan oppfatte som å ikke bli tatt seriøst.

Problemstillingen gjøres ikke bedre av at svært mange leger benytter seg av det såkalte SOAP opplegget for pasientjournal. S: Subjective (pasientens egenvurdering), O: Objective (legens objektive funn), A: Assessment (testresultater, legens konklusjon og diagnoser), P: Plan (behandlingsplan, legemidler, behandlingsopplegg). Slike pasientjournaler er notorisk vanskelige å trekke ut informasjon fra. De fungerer svært bra "akkurat nå", men gir dårlig hjelp til å se en helhet.

Nå er det viktig å forstå at slikt er en systemfeil, og uavhengig av legens dyktighet eller ØNSKE om å ta seg godt av pasienten. Det blir, under et slikt regime, også lite givende for en pasient å ta kontakt med fastlege i forhold til kroniske lidelser. Lite skjer, lite tid blir viet de EGENTLIGE problemer ved kroniske lidelser, nettopp det at de ER kroniske. En forkjølelse er i seg selv en bagatell, en stadig gjentakende eller kronisk "forkjølelse" blir derimot et alvorlig helseproblem, som ikke kan løses av fastlege, men som må løses ved bruk av spesialist. Slikt kan ta pasient lang tid å forstå. Hvis ikke fastlegen umiddelbart reagerer med bruk av spesialist, risikerer en at kroniske plager initiellt blir sett på som en rekke mindre viktige plager fordelt over tid.

Nå ser en altså en utvikling der effektiviteten går på bekostning av nettopp legers utdannelse i det å være i kontakt med pasientene. Dette er en farlig utvikling. Det å bli møtt med respekt og forståelse hos legen er i seg selv helsebringende. Vi risikerer i stadig større grad et samfunn der helhetsbildet av pasientens helse ignoreres av mangel på tid og innsikt.

Dette er ikke effektivt. Det er så ineffektivt som det kan bli. Pasienter risikerer at det tar lengre tid før en får oversikt over helsesituasjonen, og det er diagnostisering og eventuell behandling av pasient som er det viktige for helsevesenets effektivitet, IKKE hvor liten tid en lege bruker på hvert enkelt pasientmøte.

I am the Walrus Goo Goo Goo Joob

Det blir ingenting av utjevningen av nettleiepris i Norge. Det er forsåvidt helt ok, fordi det må ha vært en utopi å i det hele tatt kunne tro at det kunne la seg gjøre. Enoksen selv kommer med gode motargumenter: Det er nærmest en naturgitt forutsetning. Noen områder er dyre å bygge ut, og vi har et mangfold av e-verk i hele landet. En måte å gjøre det på, er som med posten, å ha ett e-verk i hele landet, men det tror jeg ikke innbyggerne i norge er interessert i.

"Det er nærmest en naturgitt forutsetning". Med andre ord var de rødgrønne enten ruset av valgseieren eller på illegale substanser da de antok dette lot seg gjøre.

At Enoksen nå så kraftig kan argumentere MOT sine egne forslag, illustrerer ikke bare hvor godt politikere lyver. Det illustrerer hvor lite de er i kontakt med virkeligheten. Norge er styrt av en gjeng teoretikere som tror politisk styring kan implementeres ut i fra ønsker. Fakta er irrelevante. Virkelighetens verden banker ikke på døren deres før tiltak skal settes ut i livet.

Heldigvis for sin egen samvittighet og sjelefred ser de overhodet ingen skam eller anger forbundet med å gå tilbake på løfter. Alt er en lek. Velgere er til før å holdes for narr. Det er lov å lyve når man er politiker. Det er faktisk så lov at en lett kan snu kappen og argumentere MOT det en før var FOR.

DET er problemet, ikke om nettleien blir forandret eller ei. Så lenge den styres av en monopolistisk mafia, er det kosmetiske uten betydning. Det store problemet er inkompetansen på toppen.

Kynisme til Jul

I Stavanger kommune var det engang et konditori. Et lite, koselig, privateid konditori. Drevet av Colette Gillibert på 53 år.

Colette er nå syk. Drevet ut i fattigdom, avhengig av sosialhjelp. I følge eget utsagn i Rogalands Avis ser hun ikke lenger noen lyspunkt i tilværelsen.

Colette gikk ikke konkurs, hun ble drevet inn i konkursen. Og hennes brøde var at hun ikke hadde ressurser, var ikke viktig nok, til å bli tatt på alvor av kommunen.

For kommunen har på grunn av gravearbeider ødelagt adkomsten til konditoriet. Og som kjent, en behøver fysisk adkomst til et konditori for å handle der. Kommunen har prioritert et leilighetsprosjekt på Holmen. Dette prosjektet i hundremillionersklassen er viktigere enn en enkeltskjebne. Hverken kommunen eller utbygger har sett det nødvendig å ta hensyn til Collettes bakeri. Hun er uviktig. Ingen konsekvensanalyse ble foretatt. Ingen erstatning er diskutert. Dette er verre enn ekspropriasjon. Dette er ren overkjøring. Et privat prosjekt har, med loven i hånd, fått overkjøre et annet. Kapitalkreftene og de kommunale pampene har drept en god persons levebrød, forvist en medborger til sosialen, og drevet henne ut i depresjoner og nød. Siden mai i år har konditoriet vært stengt, og ifølge kommunen vil gravearbeidene ta enda et år.

Ikke engang juletre er å finne hjemme hos Colette og hennes sønn i år.

Colette har forsøkt å få nytt arbeid, men ikke lykkes. Terskelen i Norge er satt høyt. 53 år er mer enn noen vil satse på i Norge. Effektivitetskravet er enormt.

Ordfører i Stavanger, Leif Johan Sevland (H) synes ikke situasjonen er hyggelig.

Ikke hyggelig!? Er mannen gal? Går han på stoff?

"Det er veldig vondt og trist å høre at hun er kommet i en så vanskelig situasjon", sier han. "Kommunen har "behandlet hennes sak" (hva nå det kan bety), men kan intet gjøre fordi byggingen er offentlig godkjent".

Og en offentlig godkjenning betyr som kjent at enkeltindivider er null verdt. Mindre enn null. Selv kriminelle har større rettigheter. Selv kriminelle får julemiddag og varme rom.

Slik er virkeligheten. Systemet overkjører deg hvis det får sjansen. Uten medlidenhet. Uten anger. Uten følelser. Og systemets lakeier har heller ingen medlidenhet. Ingen anger. Ingen følelser.

Gudbedre om ordføreren eller andre beslutningstakere måtte ta menneskelige hensyn! Hvor vanskelig ville det ikke da bli å styre? Gudbedre om de måtte slite med dårlig samvittighet! Spesiellt nå, i julen!

Så, gå tilbake til julemiddagen. Glem Colette og hennes bakeri. Fortsett å tro at "verdens beste land" faktisk respekterer både deg og meg. Glem at sosialklienter og trygdede har en forhistorie. Alle som en. Så kan vi alle stemme i "Deilig er Jorden" og gå i kirken og snakke om fred på jorden, medmenneskelighet og slikt og fortsette vårt hykleri. Og være så pene og pyntelige atte... Det er, tross alt, mest behagelig. Og man skal jo ha det behagelig til jul?

Bakvendtlandet og kynismen!

I bakvendtlandet Norge premieres de bedriftene som overhodet ikke tar ansvar. Selskaper som for eksempel ConocoPhillips, som i sine kommentarer til de sykdomsrammede oljearbeiderne presterer å si ting som "sykehusene må ta ansvar for de syke", får operere som de vil, uten at samfunnet reagerer. Løgn og bedrag og forfalskede måleresultater blir godtatt av systemet, helsepersonell som kritiserer blir oversett. Er det da rart at ting blir som de blir? Statoil har jo også absolutt sine svin på skogen, og en kan ikke annet enn å anta at dette farger Stortingets holdninger. En er svært opptatt av å kritisere trygdede, men snakker ALDRI om årsakene til at mange er trygdet i Norge.

Denne dobbeltmoralen blir ikke bedre av at systemet nå skal prøve å tvinge svært syke mennesker inn i arbeid. Ifølge Bjarne Håkon Hanssen er veien ut av fattigdom gjennom arbeid. En hul trøst for de som er så skadd av tidligere arbeid at de ikke har nok restarbeidsevne igjen. Alikevel skal de altså piskes ut i arbeid, eller akseptere samfunnets laveste satser for trygd. Nekter en å akseptere NAV's press om aktivitet, risikerer en regelrett å bli kastet over på sosialtrygd.

Dette altså istedet for å gjøre de ansvarlige ansvarlige!

Blant annet nordsjødykkere og oljearbeidere har lenge kjempet mot systemet. De fleste har endt opp på trygd. Med de økonomiske konsekvenser det medfører.

Min egen situasjon er at jeg gjennom tretten år kjørte sopemaskin, først for et privat selskap, deretter for Stavanger kommune. I begynnelsen var dette før en virkelig ble observant på Helse, Miljø og Sikkerhet. Før en ante omfanget av mulige skadevirkninger. Daglig eksponering av finstøv, hydraulikkdamp og dieseldamp gjorde meg etterhvert så syk at jeg ofte måtte spy under arbeid.

Svimmelhet, sviktende hukommelse, tretthet og hodepine ble etterhvert en del av arbeidsdagen. Manglende forståelse hos arbeidsgiver illustreres best ved at samtlige maskinførere hos kommunen ba om å få innstallert overtrykksvifte for friskluft i maskinene, men ble avfeid med at "dørene lekket i pakningene, så det var umulig å oppnå noe særlig overtrykk". Noe som illustrerer det dårlige nivået på materiellet, men også en faglig inkompetanse hos HMS personellet. Hele problemstillingen ligger jo i nettop slike lekkasjer, som selvfølgelig kan fikses.

Vi hadde en HMS gjennomgang av maskinene, og det ble konkludert med at maskinene behøvde et ekstra varsellys, fordi det eksisterende hadde en blindsone på noen få grader. Med andre ord en minutiøs oppfølging av ett sett regelverk, en total neglisjering av arbeidsmiljøet for de ansatte. En overtrykksvifte hadde kostet en fire-fem tusen per maskin...

Til slutt ble det for mye. Jeg måtte slutte. Det var enten det, eller å bukke under for helsa. Jeg hadde på det tidspunktet fått diagnosen KOLS. Tretthetsymptomer, osv, var det ingen lege som ville diskutere på det tidspunktet.

Jeg antok at jeg kunne få hjelp av Aetat til å orientere med i paragrafjungelen, men en forespørsel der endte i at saksbehandleren spurte om jeg kunne fylle ut meldekort. Da jeg svarte bekreftende, fikk jeg beskjeden "så får du gå hjem og fylle det ut".

!!!

På dette tidspunktet var jeg så syk at jeg ikke orket annet enn å gjøre nettopp det.

Etter en tid oppsøkte jeg igjen legen som hadde diagnostisert KOLS. Jeg håpet å kunne få en utvidet vurdering, da jeg jo hadde andre symptomer som ikke var diagnostisert. Svaret denne gang var at KOLS'en kanskje var medfødt, og at det sikkert ikke var så farlig!

Dengang, og idag, er jeg uhyre utsatt for forkjølelse. Det går nesten alltid over i noe på grensen til lungebetennelse. Jeg tåler ikke kjemikalier i luften, jeg sliter med slim i lungene, hodepine og generell tretthet. Av og til kaster jeg opp slim. Noen dager orker jeg knapt å stå opp. Uten en skikkelig diagnose fra eksperthold var det selvsagt dengang umulig å få hjelp videre. Nå skal det nevnes at min fastlege aldri har tvilt på min faktiske tilstand, og det er sannsynligvis årsaken til at jeg idag er i live. Det tok ikke lang tid i dette systemet før depresjoner gjorde seg gjeldende. Det er begrenset hvor lenge en kan stange hodet i veggen uten følgeskader....

Det har tatt syv år!!! å få presset igjennom en ny undersøkelse. Uttalelsen denne gang går på at jeg absolutt oppfyller kravene til en vurdering på arbeidsmedisinsk avdeling på Haukeland. Jeg har ennå ikke fått inkallelse, men ventetiden er visstnok opptil et halvt år.

Det skal nevnes at legen som i praksis blokkerte videre undersøkelser var samme lege som Stavanger kommune sendte meg til.

Det skal også nevnes at etter jeg sluttet, foretok Stavanger kommune målinger av innemiljøet i maskinene. Ifølge mine tidligere arbeidskamerater mens maskinen stod stille på ett sted, og en dag det regnet (mindre støv). Kort tid etter at jeg sluttet kjøpte Stavanger kommune også inn ny, og sterkt forbedret maskin, til tross for at de få måneder i forveien hevdet at de ikke så noen grunn til nettopp det, til tross for sjåførenes klager.

Så...I bakvendtlandet Norge er det altså mitt ansvar å gå runden med forsikringselskaper, advokater, leger, aetat og trygdekontor, mens det til nå har vært som å kjempe mot en fiende. En fiende tusen ganger sterkere enn meg selv. Og som har som sitt ytterste mål, ikke å gjøre meg frisk, men å sparke meg i rævva for ikke å være i arbeid.

God Jul! Ikke stol på systemet. Er du i en utsatt jobbsituasjon, ta kontakt med advokat FØR du kontakter lege! Det kan svare seg.

I bakvendtland.

Bakvendtland!

Regjeringen, fullt i tråd med min bakvendtland hypotese, straffer arbeidsgivere og arbeidstakere som forsøker å oppfylle IA avtalen. At arbeidsgivere tar ansvar og betaler behandlingsopplegg, vil en ikke vite noe av i kommunistlandet Norge. Antakelig fordi en da tar snarveien utenfor statens kontroll. Det er for Stoltenberg og co bedre med utilstrekkelige og ineffektive offentlige systemer enn privat engasjement.

Ellers skulle en tro at all sutringen om sykdom og trygd skulle borge for at privat initiativ for å motvirke dette ble mottatt med åpne armer. Men ikke i bakvendtland. En skulle også tro at siden mye av sykdommen faktisk skyldes den moderne verdens hang til "umenneskelig" (i betydningen sykdomsfremkallende) arbeidsliv, så skulle initiativ til at nettopp skaperne av sykdommen tok ansvar applauderes.

Ikke i bakvendland!

Nei, her er det langt kjekkere å mobbe de syke. Jevnfør Bjarne Håkon Hanssens løsninger.

I bakvendtlandet er det din egen feil hvis du blir syk. Og nåde den bedrift som forsøker å ta ansvar! Nåde den bedrift og den arbeidstaker som vil løse sine spesifikke behov utenfor statens trangrodde systemer.

Staten Norge er så fattig at den tydeligvis må ha ekstraskatt av de syke.

Bakvendland.

Hvem som er mest syk vet ikke jeg, men regjeringen ligger godt an til å ta førsteprisen. Alt henger selvsagt sammen med en sykelig redsel for privat initiativ. Gå heller sykmeldt. Bli heller trygdet. Slik at Bjarne og NAV-kontorene kan få mer fòr til sine velferdsordninger. At Aetat og trygdekontor tidligere har hatt heller elendige resultater med å få mennesker tilbake i arbeid ser en bort fra. Systemet er langt viktigere enn enkeltindividet.

Slike holdninger ser en også i erstatningsakene omkring våre FN-veteraner. Krig er et helvete. Og en nasjon som sender sine soldater inn i krigssoner burde, i all anstendighet, ta økonomisk ansvar for ettervirkninger. Vi skal ta ansvar. Vi skal være med. Vi er best i verden.

Best i verden i hykleri.

Som tidligere arbeidsgiver for FN-soldatene, er den norske stat første kandidat til å være ansvarlig for skader, inkludert psykiske traumer. I likhet med for eksempel saken omkring nordsjøarbeidere og -dykkere, tar den norske stat imidlertid intet ansvar.

Kanskje det er derfor en er så redd for at private bedrifter skal være sitt ansvar bevisst? Kanskje en er redd for at større press da kan legges mot stat og kommune i forhold til arbeidsgiveransvar?

Frank Andersens sak endte nylig i forlik. I bytte for sine traumer etter en hard FN-tjeneste i Libanon, fikk Frank ingen erstatning overhodet. Men han slapp å betale motpartens, altså statens, saksomkostninger. Litt av et forlik!

Hele hovedpoenget her er som følger: Enkeltmennesker her i landet blir ødelagt av forskjellige arbeidssituasjoner. Staten legger opp til at ingen skal ta ansvar. Ikke bedriftene, og ihvertfall ikke staten. Hovedansvaret for å løse problemet legges på de allerede syke enkeltindividene.

Og en lurer på hvorfor ikke det virker?

Bakvendtland.

Norge fortjener hver eneste trygdede. Og de trygdede fortjener ro og fred og levelige kår i dette systemet som flertallet tydeligvis vil ha.

Alikevel aner jeg at ved neste korsvei er det igjen staten som skyter med skarpt. Og lurer på hvorfor noen faller.

Fred på Jorden og andre selvbedrag

"Josef dro da fra byen Nasaret i Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For de fant ikke husrom noe sted".

Joda, kjekk historie det, rent bortsett fra at den historisk sett er helt feil.

Riktignok var Josef av Davids ætt, og derfor av kongelig byrd. Men Maria var en "Almah", en ung kvinne. Det Hebraiske ord for jomfru er "betulah". Som hun altså ikke var. Josef var heller ingen snekker, riktignok var han en "naggar", men det betyr lærd eller lærer. Ordet brukt på Gresk er "ho tekton", som betyr mester.

Ikke var de fra Nazareth heller. De var "Nazarene", eller Nazrie ha-Brit, som betyr Paktens Voktere, noe som knytter dem til "Esseerne" fra Qumran.
Det var heller ikke noe manntall på den tiden, så hva to kongelige reisende gjorde i den lille husklyngen Bethlehem på den dagen, kan vi bare spekulere om.

To kongelige? Ja, vi vet med sikkerhet at Jesus må ha vært arveprins i den davidiske kongeætt, fordi Marias graviditet ble sanksjonert av Zadokeer prestene med titlene "Michael" og "Gabriel". En forteelse forbeholdt den gamle blodslinjen.

Ingen stall er nevnt i noe evangelium. Tvert om står det i Matteus at de ankom et hus. Et hus, ingen stall. Jesus kan derimot godt ha blitt lagt i en krybbe, fordi det var dårlig "topos" (plass) i "kataluma" (rommet). Det var ikke uvanlig at krybber ble brukt som senger for spebarn i perioden!

Jesus ble med andre ord født i et hus der også andre var tilstede. Og tatt i betraktning datidens kunnskaper blant kvinner generelt, var det sikkert ikke vanskelig å finne en som kunne fungere som jordmor.

I dagens Norge derimot, er det vanskelig å finne jordmødre. I det hele tatt er det vanskelig å føde under kontrollerte forhold for kvinner i distriktene. Så langt har altså fremskrittet brakt oss.

Enkelte snakker om fødekaos. Til og med i hovedstaden. Vi har konstruert en så effektiv verden at gamle kunnskaper ikke lenger finnes i befolkningen, men gjør oss avhengige av dyr ekspertise.

Samtidig har vi oppnådd en svært lav barnedødelighet. Det skulle da også mangle, all den tid helsepersonell idag er godt utdannede, og har tilgjengelig teknologiske hjelpemidler som en bare kunne drømme om for bare en generasjon siden.

Samfunnet, i sin stadige iver etter effektivitet, tar imidlertid ingen menneskelige hensyn. Klart en kan spare penger på å sentralisere sykehus. Klart en kan spare penger på å sentralisere fødeavdelinger. En trenger ikke nobelpris i økonomi for å spare penger. Legge ned, sentralisere, kutte i budsjetter...trente apekatter kan gjøre den jobben.

Argumentasjonen før var at profesjonelle tjenester var mest effektivt. Selv om jordmora i bygda kunne sine saker, var kontrollerte og "vitenskapelige" omgivelser nødvendige for å best mulig beskytte samfunnets største verdier. Barna.

Tydeligvis er nå samfunnets viktigste verdier pengene. Og slik må det også være i en oljesmurt økonomi med gallopperende utgifter. Legenes lønninger stiger. Driftskostnadene ved offentlige (og private) bygninger stiger. Etc.

Kanskje må vi tilbake til en mindre effektiv, men mer menneskelig verden?

Ikke hold pusten. Det koster samfunnet enda mer i tapte inntekter enn en kan spare på helsebudsjettet. Det vil derfor ikke tillates.

Mange vil skille stat og kirke. Den er jeg også med på. Men ikke tro at årsakene fra politisk hold er et ønske om å bedre kirkens kår. Mer sannsynlig er at en gradvis vil innkassere gevinsten ved å legge mer av driftskostnadene på brukerene, samtidig som en beholder skattenivået som før.

Nå er det jo en god regel at bruker skal betale, det er ikke det, og religiøse sekter, inkludert statskirken, har levd på andre lenge nok. DET er klart.

Staten har uansett også lenge beslaglagt innbetalte pensjoner, og krever mer jobbing, mer effektivitet, av alle. Det har vi jo råd til. I all rikdommen. Og er du ikke rik, eller har god helse, så passer du altså ikke inn her.

"Herre, nå lar du din tjener fare herfra i fred, slik som du har lovet". Yeah right!

Så kan vi atter pynte tre. Mange går nok i kirken som aldri ellers gjør det. Spiser juleribbe, pinnestek, glemmer de som lever på 20 kroner dagen. Drikker oss sanseløse på julebord. Handler som aldri før. Og feirer Jehoshua ben Yoseph, iblandet litt gammel nisseovertro. Og litt moderne nissetro. Du vet han med colaen.

Og er fornøyde fordi vi aldri har hatt større overflod. Og fordi de fleste av oss ikke føder i drosjen på vei til sentralsykehuset. Og fordi vi får lønnsforhøyelse neste år også. Ihvertfall de vellykkede av oss.

Fra Nazareth eller en Nazarene? Hvem bryr seg. Jomfrufødsel? Hvem bryr seg. Overforbruk av ressurser i velstandsrus? Hvem bryr seg. Boligboble på vei? Hvem bryr seg. Kronekursen til all time high? Hvem bryr seg.

Glade Jul
Hellige Jul
Engler daler ned i skjul...

Og jordmor Matja... Tja, om du ikke ser a lenger, ser du kanskje stjerna. Et annet sted...

Vindmøllerot

I tråd med min bakvendtlandteori skulle regjeringens tidligere utsagn om å være for mer fornybar energi borge for at de vil føre en politikk som legger alle hinder i veien for nettopp dette. Det kan synes å stemme. Vindmølleprosjektene møter veggen.

Vindmøller som teknologi er langt over 1000 år gammel. Industriellt ble de brukt spesielt i England allerede fra 1200 tallet. I Nederland ble de brukt til å pumpe vann i en evig kamp mot havet fra 1600 tallet. I USA var vindmøller en forutsetning for å pumpe opp vann fra brønner i det store prærielandskapet omkring 1800 tallet.

Norge trenger mer el-kraft. Vindmøller kan produsere el-kraft. Norge bygger nesten ikke vindmøller. Det er logisk i pottitlandet.

Ni av ti vindkraftprosjekter er lagt på is i Norge. Nasjonale løft for å sikre el-tilgang med vindmøller blir imidlertid gjort i vårt naboland Danmark. Nå har det vist seg at økt tilgang på elektrisitet fra vindmøller har senket strømregningen der. Selv om det altså ligger en "vindmølle" avgift (PSO-ordningen) på prisen av kraft, er nettoeffekten en gevinst, både for forbrukere og for nasjonen.

Vil vi kunne etterligne dette i Norge? Overhodet ikke. Vi har allerede avgifter så det holder, men de brukes til alt annet enn å satse på alternative energikilder. Noen millioner til tapsprosjekter som for eksempel pelletsovner viser ikke engang igjen i totalregnskapet.

Så, la oss for all del fortsette dansen om gullkalven. Mens vi ennå kan. Våre politikere har en inkompetanse og mangel på visjoner som beklageligvis vil gjøre "bakvendlandprinsippet" gyldig i mange, mange år.

Avgiftsrot

Det er jammen ikke lett å være miljøvennlig. Ikke skal vi ha mer strøm, noe som på sikt betyr mer bruk av ved eller pellets, som gir utslipp av partikkelforurensing. Snart kommer vel parafinlampen til sin rett igjen, med de miljø og helsemessige problemer det medfører. Og snart må vi vel til med gasslamper til gatebelysning, slik vi hadde for hundre år siden.

Lys og varme må vi ha, okke som. Vi vil bare ikke bygge ut mer miljøvennlig kraft, og heller håpe på at problemene forsvinner av seg selv.

Miljøbevegelsen vil ikke ha gasskraftverk, men vil gjerne at vi skal kjøre elektriske biler. Opptrekksbiler a la tegneserie med stor nøkkel bak er mer realistisk, all den tid vi som kjent har for lite elkraft.

Regjeringen vil fortsette å pumpe opp olje og gass, men vil også tjene penger på at enkeltindivider bruker denne energien i eget land. Bare den norske gassen som går til bruk i Storbritannia alene slipper ut mer CO2 enn samtlige nordmenn tilsammen, men dagens overtro er ikke om nisser og troll, men at vi bidrar til miljøet ved å strupe eget bruk og å sende faenskapet ut til "de andre".

For "de andre" bor ikke i Norge, og Norge skal være nummer en på miljøvern.

Bare så synd ikke virkeligheten fungerer slik.

Når staten blander seg inn i markedet, kan ofte morsomme resultater oppstå. Vi kjenner jo til tilfeller av lysekroneproduksjon i tidligere sovjetunionen. Produksjonen ble knyttet opp mot antall tonn, med det resultat at fabrikantene ikke produserte flere lysekroner, men tyngre lysekroner.

Det skal ikke være lett.

Vi er ikke bedre her. Istedet for å ha billigere biler tilgjengelig på markedet, og la markedskreftene sørge for konkurranse også på miljøaspektet, finner vi opp egne regler.

Regel nummer en: Bilavgifter gir penger til en grisk stat.

Regel nummer to: Miljøavgifter gir enda mer penger til en grisk stat.

Regel nummer tre: CO2 avgifter høres greit ut, den kjøper nok folk flest.

Regel nummer fire: At totalavgiftene gjør at vi har en gammel og forurensende bilpark ser vi bort fra.

Regel nummer fem: At CO2 avgiftene favoriserer giftige utslipp ser vi bort fra.

Regel nummer seks: Så lenge vi fortsetter å tro på eventyr, er dette en god situasjon.

Vi er jo FOR mindre forurensende biler. Tanken teller. Vannari at avgiftsregimet fører til økt bruk av diesel. Vannari at dette fører til mer sykdom. Vannari at dette koster mer enn vi sparer på å kjøre dieselbiler. Vannari at vi lever i en fiksjon så lenge pengene strømmer inn til de som trenger pengene mest, regjering og storting.

Resten av europa har forstått det. Dieselbiler er farlige. CO2 ustlippene fra biler er ubetydelige i forhold til det totale CO2 utslipp fra oljevirksomheten. CO2 er heller ikke en giftig gass. Partikkelforurensing fra diesel er derimot like farlig som passiv røyking.

At sykefraværet skal ned er tydeligvis på et annet budsjett.

Dieselmotorer slipper ut mer enn 100 ganger så mye partikler som bensinbiler, blant disse mer enn 40 kjente carcinogener (kreftfremkallende stoffer), inkludert arsenikk, benzen og formaldehyder. I tillegg produserer dieselbiler partikler som er så små (under 10 micron) at de ved innånding går rett i blodomløpet. I USA regner man med at 125 000 tilfeller av kreft (i Norge ca 2000) per år kan direkte relateres til eksponering av dieselutslipp. I tillegg øker de samme utlippene vesentlig sjansene for å utvikle astma, bronkitt og emfysem.

Dette går hardest ut over barna, fordi de puster vesentlig mer (ca 50%)luft inn per kilo kroppsmasse i forhold til voksne.

De nye bilavgiftene kan med andre ord koste oss dyrt.

Men som sagt, det er på et annet budsjett.

Tillegg:

Ja, så fant altså Kristin på å øke årsavgiften for dieselbiler. Fornuftig. Men så blir det derfor i praksis INGEN billigere biler med det nye avgiftsystemet. Noe som kanskje burde vært forventet. La oss for all del skape nye klasseforskjeller, SV! La bare de rike ha råd til bil. La idiotene i distriktsnorge forstå at de er null verd før de flytter til byen.

For å ytterligere illustrere at hele avgiftspolitikken er et makkverk av dimensjoner, blir de eldste og mest forurensende dieselbilene BILLIGERE! Goddag mann økseskaft.

Demokratisk kakekasting

Så fikk kakekasteren John Waagaard 30 dagers fengsel. Hans kriminelle handling; å kaste bløtkake på finansminister Kristin Halvorsen.

La det være sagt med en gang. Alle skal være lovmessig beskyttet mot overgrep, inkludert politikere. I den grad de er i en mer utsatt posisjon enn andre, skal de ha beskyttelse. Men her må vi ha tungen bent i munnen når vi definerer hva de trenger beskyttelse mot.

Hadde kaken hatt fyll av syre eller inneholdt en bombe, kunne dette lett hatt enorme konsekvenser.

Istedet var altså kaken MED OVERLEGG ufarlig.

Konklusjon nummer en: John Waagaard hadde på ingen måte til hensikt å skade noen.

Stuntet skjedde i full offentlighet.

Konklusjon nummer to: John Waagaard hadde til hensikt å stå for den handling han utførte.

Som fører oss til konklusjon nummer tre: John Waagaard benyttet seg av et bevisst ufarlig publisitetsstunt for å få frem en politisk motivert holdning.

Slikt er viktig for demokratiet. Faktisk så viktig at et demokrati som knebler denne typen ytring risikerer å umerkelig gli over i en politisk overklasses despotisme basert på flertallstyrrani. Utøvelse av makt og tilhørende bruk av strafferett er en balansegang der en lett går seg vill. Hva er for eksempel viktigst å beskytte, et enkeltindivids rett til protest, eller statsmaktens rett til å undertrykke slike protester?

Domstolene i Norge ser ut til å mene at politikere er i en særklasse, og må beskyttes ved lov ikke bare mot skade, men også mot ubehageligheter. Jeg er uenig. Enhver ubehagelighet er ikke, og bør ikke, være straffbar. I særdeleshet bør ikke en overklasse beskyttes av andre lover enn det som gjelder universellt. Det er i så fall første skritt mot demokratiets fall. Konsekvensen av denne dommen er at legemsfornærmelser i form av for eksempel å tømme et glass øl over noens "utildekkede nakke og hode" gir 30 dagers fengsel. Eller vil sårende ord i noen tilfeller være nok?

Slike utslag er selvsagt ikke gjennomførbare. Og det er nok heller ikke meningen. Denne ekstrabeskyttelsen gjelder kun den politiske eliten. En annen paragraf er trukket inn. Straffelovens paragraf 99, som omhandler forsøk på å hindre en statsråd i gjøre sitt arbeide.

Nå var nok aldri kakekasting tenkt som et slikt hinder! Ei heller for eksempel kasting av råtne tomater. Hva med å vise rævva til en statsråd? Vil det, i den grad det ødelegger en nøye regissert offentlig opptreden "hindre en statsråd i å utføre arbeide"?

Et demokrati TRENGER dissens. I den grad slikt undertrykkes, er det statsmakten som forgriper seg mot individene, ikke omvendt. Sivil ulydighet er ofte en strek i regningen for politiske avgjørelser, men indikerer en genuin motstand i deler av befolkningen som best kommer til uttrykk nettopp gjennom åpne, ikke voldelige aksjoner, istedet for å gå under jorden eller undertrykkes. Slikt er ryggraden i demokratiet, uavhengig av hva våre politikere vil ha oss til å tro. Et levende demokrati må tåle debatt. Også i ytterste konsekvens som sivil ulydighet. Dette gir samfunnet en sikkerhetsventil mot et stadig mer egosentrert og selvforsterkende politisk partisystem som bare unntaksvis fører en politikk flertallet forstår eller enes om. At politiske valgprogram konsekvent fremhever positivt ladde flaggsaker, mens de viktigste sakene avtales i lukkede rom er for eksempel mer alvorlig enn at en og annen politiker får en bløtkake i ansiktet!

Wallace, Washington, Gandhi, Martin Luther King, Rosa Parks, Mandela, alle som i ETTERTID er anerkjent som frihetskjempere, ble først sett på som kriminelle. Nå er knapt unge herr Waagaard i en slik klasse, men prinsipper er til for å gjelde universellt.

Waldman, Storing og Rawls argumenterer for at sivil ulydighet faktisk stabiliserer samfunnet. Thoreau, Wasserstrøm og Muste ser faren i at det store flertallet faktisk er FOR eksemplariske i sin underdanighet for maktapparatet.

Anbefalt lesning:

Gandhi, Mohandas K. Satyagraha in South Africa. Trans. Valji Govindji Desai. Ahmedabad: Navajivan Publishing House, 1928.

Bedau, Hugo Adam (ed.). Civil Disobedience: Theory and Practice. New York: Macmillan, 1969.

Harris, Paul (ed.). Civil Disobedience. Lanham, Maryland: University Press of America, 1989.

King, Martin Luther, Jr. "Letter From Birmingham Jail." In his Why We Can't Wait. New York: New American Library, 1964, pp. 76-95.

Thoreau, Henry David. The Variorum Civil Disobedience. Ed. Walter Harding. New York: Twayne Publishers Inc., 1967